En forventning om å være sosial på nattevakt, er det jeg som er sær?

[Anonym-bruker]

Jobber i en nattstilling på et sykehjem. Trives godt, og sover godt på dagen. 

Men her jeg jobber er det en forventing om at man skal være sosial store deler av natten. Hyggelig å snakke med kollegaer, jeg mener ikke annet. Men for min del føler jeg det holder med 2 timer. Så syns jeg det er godt å kunne sitte litt for meg selv, eller gjøre oppgaver på avd, ta alarmer osv.. 

Vi samles på ene avd, det hender jeg ikke kommer bort, eller jeg sitter med de først på natta, men velger å være på avd kl 03 når vi samles, til kl 05. 

Dere som jobber natt, er dette vanlig hos dere? Og jeg som er sær her? 🙈 

[AnonymBruker]

Her sitter vi spredt alle sammen nå, alle er dritt lei trynene på hverandre.  

Anonymkode: 8d0ce...89e

[AnonymBruker]

Snakker ofte begynnelsen av vakta/de første timene. Noen kan sikkert snakke hele vakta, men det gidder ikke jeg. Sitter for meg selv for det meste.

Anonymkode: 3e398...b7a

[tøydokka]

Jeg liker å sitte for meg selv det meste av natten. Snakker gjerne litt med kollega i begynnelsen, så setter vi oss i hver sin stue eller kontor. Jeg er betalt for en jobb, ikke for å underholde og være sosial.

[AnonymBruker]

Samme med meg. Jeg er introvert og det er litt av samme grunn til at jeg jobber natt. Mindre mennesker og sosiale forventinger. Har jobbet natt i veldig mange år og det har variert hvor sosiale kolleger er. Har likevel oftest vært ærlig fra start at jeg gjerne stikker innom og prater litt mellom arbeidsoppgavene, men at jeg er introvert og at jeg foretrekker å sitte for meg selv siste delen av vakten. Da helst fra kl 02.  Alltid noen innimellom som blir fornærmet for dette, men det er egentlig ikke mitt problem. Har de behov for mye sosialt så bør de kanskje ikke jobbe natt. I perioder har jeg jobbet med kolleger som alle foretrekker å sitte alene. Det er litt herlig syns jeg. Vi er glade og i øtekommende med hverandre fra vaktstart. Drøyer kanskje litt 15-20 min og så setter vi oss hver for oss. 

Anonymkode: ef193...76b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Samme med meg. Jeg er introvert og det er litt av samme grunn til at jeg jobber natt. Mindre mennesker og sosiale forventinger. Har jobbet natt i veldig mange år og det har variert hvor sosiale kolleger er. Har likevel oftest vært ærlig fra start at jeg gjerne stikker innom og prater litt mellom arbeidsoppgavene, men at jeg er introvert og at jeg foretrekker å sitte for meg selv siste delen av vakten. Da helst fra kl 02.  Alltid noen innimellom som blir fornærmet for dette, men det er egentlig ikke mitt problem. Har de behov for mye sosialt så bør de kanskje ikke jobbe natt. I perioder har jeg jobbet med kolleger som alle foretrekker å sitte alene. Det er litt herlig syns jeg. Vi er glade og i øtekommende med hverandre fra vaktstart. Drøyer kanskje litt 15-20 min og så setter vi oss hver for oss. 

Anonymkode: ef193...76b

*Drøyer=drøser

Men ser begge deler egentlig passet;)

Anonymkode: ef193...76b

[AnonymBruker]

Jeg jobbet natt i over ti år, selvfølgelig var jeg sosial med kolleger på natten. Det er jo ikke sånn at man sitter i en stol fra 02-07, det er jo både runder, klokker, forefallende, rydding ect som skal gjøres. Har jobbet ulike steder, alle steder satt man sammen når alle oppgave var utført. Vil si det er sært å sitte alene i timesvis, ikke bidrar det tile t godt arbeidsmiljø heller. 

Anonymkode: 577be...d5e

[AnonymBruker]

 Vi sitter spredt. Vi sitter utenfor hvert vært vårt pasientrom og observerer hele natten. I tillegg er det alltid en inne på skjerming. 

Anonymkode: c05a3...e72

[AnonymBruker]

Det er ulikt hvem jeg jobber med. Med en kollega går skravla hele natten. Med en annen kan vi se tv sammen, strikke og småprate. Men stille i lengre perioder også. Da sitter vi bare sammen uten å mase. Ser tv, scroller på mobilen, leder bok osv. Og med et par andre så prates vi litt på vaktrommet, og et par kortere pauser. Ellers sitter vi på egen avdeling. 

Syns det er godt at alle er litt ulik. Å prate hele natten hver vakt ville blitt for mye. Dessuten går man mer overens med noen. Å føle at man må være sosial med folk man kanskje ikke går så godt overens med (fungerer som kolleger) blir slitsomt.

Jeg ville nok bare sagt at jeg trekker meg tilbake på egen avdeling for å feks fortsette på en lydbok eller lignende. Men ville nok vært sosial innimellom. Slått av en kortere prat. Så er man litt inne i miljøet uten å virke som en som skyr kolleger.

Anonymkode: 2bddc...151

[Daisy-love]

Når jeg jobbet natt så satt vi på hver vår plass, men prøvde å møtes til «pause» en halvtimes tid i 2-3 tiden. Altså når det ofte var mest stille. Så tilbake til avdelingene igjen. Var det travelt eller av andre gruppen vi ikke kunne gå i fra, så møtes vi ikke. 

Å prate hele natten hadde ikke fungert for meg heller…

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.6.2025 den 9.40):

Jeg jobbet natt i over ti år, selvfølgelig var jeg sosial med kolleger på natten. Det er jo ikke sånn at man sitter i en stol fra 02-07, det er jo både runder, klokker, forefallende, rydding ect som skal gjøres. Har jobbet ulike steder, alle steder satt man sammen når alle oppgave var utført. Vil si det er sært å sitte alene i timesvis, ikke bidrar det tile t godt arbeidsmiljø heller. 

Anonymkode: 577be...d5e

Kanskje litt annerledes hvis man jobber i en ren nattevaktstilling? Hos oss er det tredelt turnus, man får det sosiale med kollegaer når man jobber dag og kveld. Derfor er det innafor på vår arbeidsplass å holde seg litt for seg selv på natt, utenom arbeidsoppgaver som krever samarbeid selvsagt. Det er også rom for å legge seg litt nedpå mellom kl 2 og 6, hvis det er rolig.

Anonymkode: 3e398...b7a