Blir fristet med sukker..

[AnonymBruker]

Jeg er en overvektig kvinne i beg av 30-årene, og er altfor glad i sjokolade. Vil si jeg er sukker-avhengig. Har klart å snu om på livet og sluttet med usunn mat/sukker nå i ca 3 måneder og gått ned snart 10 kg. 

Utfordringen min er med familien min.. Min mor er veldig glad i å lage kaker og desserter og virker ikke til å respektere at jeg har sukkerstopp og har klart å starte et sunnere liv. Jeg er glad i familien min og ser de 3-4 ganger i måneden. Har sagt tydelig i fra flere ganger at jeg ikke ønsker å bli fristet, da jeg er redd for å komme helt ut av den gode rutinen igjen. Har lenge slitt med depresjon og elendig selvfølelse, og det at jeg har vært overvektig i tillegg har gjort alt mye verre. Derfor er jeg skuffa når jeg gang på gang blir spurt om desserter og kaker. Får beskjed om at "man er nødt til å klare å kose seg av og til" og "man kan jo ikke slutte med alt som er usunt". 
Jeg er bare så skuffet når min nærmeste familie ikke respekterer valget mitt, og spesielt skuffet når jeg faktisk er på vei til å få det bedre med meg selv og selvfølelsen begynner å komme tilbake etter å snart gått ned 10 kg.

Hvorfor er det så normalt å absolutt friste med desserter/sukker når jeg har sagt klart i fra at jeg trenger hjelp til å ikke bli fristet? Hva 

 

Anonymkode: 1d81a...002

[AnonymBruker]

*Hva ville dere gjort her?   (skulle det stå helt nederst her)

Anonymkode: 1d81a...002

[AnonymBruker]

Jeg tenker at man ikke kan forvente eller kreve at andre ikke skal kose seg med dessert, kaker, osv. fordi man selv prøver å unngå det, men at det må respekteres at man takker nei. Hvis det kun er du som er på besøk, synes jeg moren din kan vente med dessert/kake til du ikke er der av hensyn til deg, men hvis dere er fler på besøk, bør resten av selskapet kunne kose seg slik som vanlig selv om du er tilstede. 

Tror det er en ganske vanlig problemstilling, og at det er mange som opplever det vanskelig i sosiale settinger å takke nei til det som serveres. Det er synd at mange som ønsker å endre livsstil føler press på å spise kaker o.l i visse settinger, og tror egentlig det eneste man kan gjøre er å sette ned foten å takke nei, å ikke bry seg om at det "støter" de som tilbyr. Det er deres valg å tilby, ditt valg om du vil ta imot eller ikke. 

Anonymkode: d567f...62c

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. Du må bare kutte dem ut, det er som å bruke heroin rundt en som er på avrusning. Jeg har det samme med sukker, jeg må ha.

Skulle jeg avruset meg fra sukker, måtte jeg holdt meg langt unna. Når jeg sluttet å røyke måtte jeg kutte ut alle bekjente som røyker, jeg er alt for lett påvirkelig.

Anonymkode: 115a4...e03

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det samme. Jeg tror at mange, ubevisst, forsvarligjør sukkerinntaket fordi de blir presentert med et et sunnere valg enn de selv har valgt. Majoriteten av dem jeg kjenner som er overvektige, ønsker selv å kutte sukker, men har ikke klart det. Disse var også de som presset mest på med kommentarer som det du nevner "man må jo få lov til å kose seg litt!" Osv osv. 

For meg hjalp det derfor veldig når ieg klarte å høre kommentarene og innse at det er det deres indre stemmer sier til seg selv - mer enn at de sier det til meg. Da klarte jeg å distansere meg mer fra det, og stå stødigere i mitt valg. 

Og jeg opplever det som at de respekterer det hvis jeg er tydelig nok et par ganger etter hverandre, men de glemmer seg jo av og til. Det er helt naturlig og ikke noe jeg klandrer dem for. Mange tar seg etterhvert i det idet de spør "vil du ha et kake- åh nei, jeg glemte at du er jo sukkerfri!". Det må det være rom for, og ikke det jeg oppfatter at ditt innlegg handler om. 

Jeg vil tipse deg om et par ting som hjalp meg veldig i starten. Sink, krom og inositol. Ta dette hver dag, det hjelper veldig for å unngå cravings! I tillegg hjelper det enormt å spise karbohydratene for dagen i kun siste måltid. Altså, frokost og lunsj er hovedsaklig protein, fett og grønnskaker, chiapudding etc. 

Dette går imot det vi ofte lærte tidligere, at man legger på seg av karbohydrater på kvelden, men det som skjer er at når vi først spiser karbohydrater begynner kroppen å crave mer av det. Ergo, dess tidligere du inntar karbo, dess vanskeligere gjør du det for deg selv! Da må du kjempe mot behovet for karbo resten av dagen. Kontra hvis du kun har karbo i siste måltid. 

Disse endringene (i tillegg til å drikke masse vann selvsagt) har hjulpet meg gå med over tyve kilo, nesten uten å føle på behov for sukker og godis. Det har aldri skjedd før, og jeg har prøvd å være sukkerfri sikkert hundre ganger opp gjennom årene. Alltid failet, fram til jeg lærte disse triksene.

Anonymkode: 2fa7c...043

[AnonymBruker]

Det er viktig at de respekterer et nei for et nei. Samtidig må jo de få kose seg med det de ønsker til dessert selv. Hva med at du tar med en fruktsalat, jordbær med sukkerfri vaniljesaus, sukkerfri sjokolademousse el. lign., slik at du har et sunnere alternativ å kose deg med? Da kan det bli enklere å stå i det. 

Anonymkode: 35e5c...427

[AnonymBruker]

Jeg kan tipse om YT sjokoladepudding med sukkerfri vaniljesaus oppå! Supergodt. Jeg hakker opp litt mørk kokesjokolade som jeg har på toppen.  Den tillater jeg meg med sukker nå fordi jeg har fått sukkerbehovet under kontroll, endelig. 

Denne desserten er iallfall fin å ha på samlinger med fanilie etc hvor de reagerer hvis man ikke spiser noe! 

Anonymkode: 2fa7c...043

[AnonymBruker]

Du kan egentlig bare endre deg selv. De rundt deg blir etterhvert vant til at svaret er "nei takk". Nå er det ingen som kommenterer det når jeg står der med vannflaska mi under fredags-kake på jobb. Eller ikke forsyner meg av kakebordet i bryllup. Eller tar et glass hvitvin når andre tar dessert på restaurant. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kan tipse om YT sjokoladepudding med sukkerfri vaniljesaus oppå! Supergodt. Jeg hakker opp litt mørk kokesjokolade som jeg har på toppen.  Den tillater jeg meg med sukker nå fordi jeg har fått sukkerbehovet under kontroll, endelig. 

Denne desserten er iallfall fin å ha på samlinger med fanilie etc hvor de reagerer hvis man ikke spiser noe! 

Anonymkode: 2fa7c...043

Nei. Man vedlikeholder avhengigheten, og blir aldri kvitt suget etter noe søtt. Jeg droppet også frukt, og søt te. Først da ble jeg fullstendig kvitt sukkeravhengigheten. 

Anonymkode: 1dcb8...693

[AnonymBruker]

Det er ditt ansvar - og ditt alene - hva du putter i din munn. Du kan ikke forvente at din mor lar være å servere kaker og desserter til seg selv og øvrig familie, og du kan heller ikke kontrollere hva de tilbyr deg.

Joda, jeg forstår at du kunne ønske dine nærmeste lot være å nøde deg til å spise, men du kan ikke kontrollere hva andre gjør, kun din egen reaksjon på det.

Anonymkode: be5b8...698

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Du kan egentlig bare endre deg selv. De rundt deg blir etterhvert vant til at svaret er "nei takk". Nå er det ingen som kommenterer det når jeg står der med vannflaska mi under fredags-kake på jobb. Eller ikke forsyner meg av kakebordet i bryllup. Eller tar et glass hvitvin når andre tar dessert på restaurant. 

Nei. Man vedlikeholder avhengigheten, og blir aldri kvitt suget etter noe søtt. Jeg droppet også frukt, og søt te. Først da ble jeg fullstendig kvitt sukkeravhengigheten. 

Anonymkode: 1dcb8...693

Javel, det er deg. Hvis du leser mitt svar over, ser du at jeg har funnet løsningen som tar all craving for min del. Da går det, for første gang i mitt liv, helt fint å ha slike desserter av og til. 

Tips til neste gang: Du behøver ikke være så bastant på at du sitter på riktig svar, men fint når du deler DINE erfaringer.  

Anonymkode: 2fa7c...043

[AnonymBruker]

Jeg tenker dere bør møtes litt på midten. 

For mange er det helt naturlig å by gjester på noe søtt, det er helt normalt servere dessert når man har middagsgjester. Og jeg mener du ikke kan forvente at de skal endre en livslang vane der. Men samtidig må de ha nok respekt til å godta ett enkelt "nei takk" uten videre kommentarer. 

Mine foreldre serverer også alltid noe søtt til dessert. Og jeg spiser svært sjeldent noe av det. Jeg kan ta litt is om det serveres. Jeg sier enkelt og greit nei takk. 

Men si rett ut "ja, det er lov til å kose seg, men jeg trenger ikke sukker for å kose meg i andres selskap" 

Anonymkode: a5883...4c4

[AnonymBruker]

Nja, det høres ut som at du må endre litt på kostholdet så du ikke blir så fristet av søtsaker. Dessuten vil den jevne eksponeringen av søtsaker kombinert med at du klarer å stå i mot, gjør det enklere å stå i mot på sikt.
 

Jeg har selv vært «avhengig» av sukker, og har gått ned ca. 40-50 kg. Om jeg skulle blitt skjermet fra alle søtsaker, så ville det jo gått skikkelig ille de gangene jeg hadde blitt eksponert for det. Det hadde blitt veldig vanskelig å være sosial da. Nå klarer jeg helt fint å sitte sammen med andre som spiser godteri, kaker og annet søtt uten å bli fristet selv. Og om jeg har lyst på noe selv, klarer jeg helt fint å holde meg til et lite stykke kake eller noen par biter godteri. Og diverse kommentarer fra andre om at jeg må spise klarer jeg også helt fint å børste av meg. 
 

Du kan ikke endre andre, det eneste du kan endre er hvordan du tar i mot det som blir sagt og gjort av andre, og i hvilken grad du lar det gå inn på deg.

Anonymkode: 62815...3ef

[AnonymBruker]

Jeg baker ikke for å friste folk. Jeg forventer at voksne folk klarer å styre seg.

Anonymkode: 23f31...dec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg baker ikke for å friste folk. Jeg forventer at voksne folk klarer å styre seg.

Anonymkode: 23f31...dec

Men velger du å bake og tilby til et menneske du VET har brukt mye tid og krefter på å komme seg unna sukkeravhengigheten, og så bli furt når de takker nei? 
 

For det er DET ts opplever. 

Anonymkode: ec098...47f

[AnonymBruker]

det er uansett og bra og være for streng med seg selv for da går man bare på en stor smell

Anonymkode: b49f5...c78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men velger du å bake og tilby til et menneske du VET har brukt mye tid og krefter på å komme seg unna sukkeravhengigheten, og så bli furt når de takker nei? 
 

For det er DET ts opplever. 

Anonymkode: ec098...47f

Hvor står det at de blir furt?

Pleier ikke tilby feite folk mat sånn egentlig, men de må tåle å se mat uten å måtte dytte det i seg.

Anonymkode: 23f31...dec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvor står det at de blir furt?

Pleier ikke tilby feite folk mat sånn egentlig, men de må tåle å se mat uten å måtte dytte det i seg.

Anonymkode: 23f31...dec

Du har jo ingenting i denne tråden å gjøre, all den tid du ikke gidder sette deg inn i den faktiske problemstillingen. Lag kvalme et annet sted, du. 

Anonymkode: 2fa7c...043

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hvor står det at de blir furt?

Pleier ikke tilby feite folk mat sånn egentlig, men de må tåle å se mat uten å måtte dytte det i seg.

Anonymkode: 23f31...dec

Aaaaah, hvis du er mer interessert i fettfobisk drittslenging enn å hjelpe ts kan du vel heller opprette en egen tråd

Anonymkode: ec098...47f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Derfor er jeg skuffa når jeg gang på gang blir spurt om desserter og kaker. Får beskjed om at "man er nødt til å klare å kose seg av og til" og "man kan jo ikke slutte med alt som er usunt". 

Du sier til dem: Dere trenger ikke å spørre meg. Jeg kan ta om jeg selv ønsker, jeg er en voksen dame og kan forsyne meg selv. Og ja, jeg kan fint kose meg med maten også av og til, men det trenger ikke å være hver eneste gang vi møtes. Jeg vil også kose meg i min egen kropp! Så vær så snill å respekter mitt ønske. Hvis ikke, kan vi rett og slett ikke sees så ofte. 

Anonymkode: 10378...7be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Javel, det er deg. Hvis du leser mitt svar over, ser du at jeg har funnet løsningen som tar all craving for min del. Da går det, for første gang i mitt liv, helt fint å ha slike desserter av og til. 

Tips til neste gang: Du behøver ikke være så bastant på at du sitter på riktig svar, men fint når du deler DINE erfaringer.  

Anonymkode: 2fa7c...043

 

Du craver fortsatt sukker. Jeg har ikke cravet sukker på over 10 år. Så vi kan jo diskutere hvilken tilnærming som er best. 

Anonymkode: 1dcb8...693