Far gretten i permisjon

[AnonymBruker]

Ble dere/ mannen deres gretten i pappaperm?

min mann er supergrinete og sur hver dag. Han gav uttrykk for at han gledet seg til «ferie» og ha har ikke vist noen videre forståelse for alt jeg gjorde hjemme da jeg var i permisjon. Selv syns jeg det er mye lettere å være på jobb enn hjemme i permisjon. Mindre givende, for jeg elsket å være sammen med ungene hele dagen, men det er utrolig krevende å være på hele dagen og aldri få et øyeblikk for seg selv. På jobb kan jeg jo tenke en hel tanke og planlegge dagen selv og trenger ikke å sitte og følge med på noen andre hele dagen. I tillegg brukte jeg jo sovetiden til barnet til rengjøring, klesvask og rydding. Mannen gjør minimalt med husarbeid. Jeg tror han har skjønt at det er mye mer krevdende enn han trodde og ikke «ferien» han trodde det skulle bli. Men tror aldri han kommer til å innrømme det. 
hvis det er menn som vil svare: hvordan opplevde du pappaperm? Og kvinner: hvordan opplevde dere mannen i pappaperm?

Anonymkode: cbfd9...6db

[AnonymBruker]

Jeg som mamma hatet permisjonen. Følte meg fanget, overstimulert og alt var kjedelig. Jeg mistet meg helt og ble sur, grinete og ulykkelig. Begynte å jobbe når barnet var 4 måneder. Da ble alt så mye enklere også hjemme. Akkurat som hjernen min trengte noe annet.

Pappaen elsket permisjonen og så på det som den beste tiden 🙂

Anonymkode: d4039...cc8

[AnonymBruker]

Mannen var dritsur hele tida. Han så også frem til "ferie" da han skulle ha permisjon. Han orket ikke gjøre noe hjemme, verken generelt husarbeid, klesvask, middag, gå ut med søpla osv. Jeg hadde permisjon i 8 måneder før han tok over, og jeg gjorde ALT, nattevåk og ja, alt. Så gikk han i permisjon, og jeg gjorde fremdeles ALT selv med 100% jobb. Jeg måtte attpåtil ta meg av nattevåk fordi han var så innmari sliten... Verken han eller baby virka til å få noe særlig ut av hans permisjon.

Det var ikke det drømmescenarioet han hadde sett for seg. Da vi fikk andremann sa han ifra seg all permisjon, så jeg fikk både mine og hans uker. Jeg koste meg med det, men jeg sa også ja nettopp fordi han var UDUGELIG i permisjon, og bare sutrete.

Anonymkode: 7f4e7...cf4

[AnonymBruker]

Mannen var fantastisk i permisjonen, som han alltid er Mye bedre enn meg på å få gjort husarbeid og få handlet! Kom hjem til ryddig hus, ofte middag klar, og fornøyd barn.

Anonymkode: 1525c...b62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mannen var dritsur hele tida. Han så også frem til "ferie" da han skulle ha permisjon. Han orket ikke gjøre noe hjemme, verken generelt husarbeid, klesvask, middag, gå ut med søpla osv. Jeg hadde permisjon i 8 måneder før han tok over, og jeg gjorde ALT, nattevåk og ja, alt. Så gikk han i permisjon, og jeg gjorde fremdeles ALT selv med 100% jobb. Jeg måtte attpåtil ta meg av nattevåk fordi han var så innmari sliten... Verken han eller baby virka til å få noe særlig ut av hans permisjon.

Det var ikke det drømmescenarioet han hadde sett for seg. Da vi fikk andremann sa han ifra seg all permisjon, så jeg fikk både mine og hans uker. Jeg koste meg med det, men jeg sa også ja nettopp fordi han var UDUGELIG i permisjon, og bare sutrete.

Anonymkode: 7f4e7...cf4

Wow! Så interessant. Samme greia her. Men har liksom ikke fått noe anerkjennelse for den jobben jeg gjorde. Og veldig rart at det alltid er vanskeligere for mannen. Jeg passer på å bruke masse tid med barna etter jobb, så han får litt fri. Da han jobbet kommunalt hjem og satte nesa i mobilen, for han var jo så trøtt etter jobb. Og det var jo helt krise om jeg hadde behov for å lufte frustrasjoner med ham. Der var jo bare klaging. Så han deler minimalt fra dagen. Sikkert fordi han skal bevise at han ikke klager. Men da er de tjo også umulig for meg å ta hensyn eller støtte. Jeg tar fortsatt all klesvask og husvask og all nattevåk. Må han opp med den eldste iblant er det klaging av en annen verden.  Det er det normalt sett også, for ha våkner jo når jeg går til baby sitt rom, stakkars. Og ikke bedre om han sover på eget rom, for ha n sover jo bare ikke godt på natta han. Jeg er så trøtt at jeg sovner hver som helst. Det er tegn på søvnmangel.  Men det anerkjenner han liksom heller ikke. Kjenner at det irriterer meg noe grenseløst når de skal ha monopol på å ha det tøffest, samme hva. Spesielt når man står i samme situasjon 

Anonymkode: cbfd9...6db

[Saima]

Mannen min takla det greit, men det er mer krevende å ha den siste delen av permisjonen for ungen blir i mer vigør og krever mer.

[AnonymBruker]

Saima skrev (2 minutter siden):

Mannen min takla det greit, men det er mer krevende å ha den siste delen av permisjonen for ungen blir i mer vigør og krever mer.

Kommer veldig an på babyen og hvilke behov den har hatt og hva som skjedde tidligere i permisjonen.

Anonymkode: b4162...ded

[Saima]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kommer veldig an på babyen og hvilke behov den har hatt og hva som skjedde tidligere i permisjonen.

Anonymkode: b4162...ded

Klart kan det være forskjellig fra barn til barn og familie til familie, om det er traumer og blablabla.  La meg omformulere meg:

Mannen min takla det greit, men hos oss var det mer krevende å ha den siste delen av permisjonen for ungen ble i mer i vigør og krevde mer. I min del av permisjonen sov ungen mye og ble ammet, mens når mannen min hadde permisjon så var det fast føde, blitt mer mobil m krabbing/gåing og mindre soving

[AnonymBruker]

  

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Wow! Så interessant. Samme greia her. Men har liksom ikke fått noe anerkjennelse for den jobben jeg gjorde. Og veldig rart at det alltid er vanskeligere for mannen. Jeg passer på å bruke masse tid med barna etter jobb, så han får litt fri. Da han jobbet kommunalt hjem og satte nesa i mobilen, for han var jo så trøtt etter jobb. Og det var jo helt krise om jeg hadde behov for å lufte frustrasjoner med ham. Der var jo bare klaging. Så han deler minimalt fra dagen. Sikkert fordi han skal bevise at han ikke klager. Men da er de tjo også umulig for meg å ta hensyn eller støtte. Jeg tar fortsatt all klesvask og husvask og all nattevåk. Må han opp med den eldste iblant er det klaging av en annen verden.  Det er det normalt sett også, for ha våkner jo når jeg går til baby sitt rom, stakkars. Og ikke bedre om han sover på eget rom, for ha n sover jo bare ikke godt på natta han. Jeg er så trøtt at jeg sovner hver som helst. Det er tegn på søvnmangel.  Men det anerkjenner han liksom heller ikke. Kjenner at det irriterer meg noe grenseløst når de skal ha monopol på å ha det tøffest, samme hva. Spesielt når man står i samme situasjon 

Anonymkode: cbfd9...6db

Det var veldig likt her. Alt var så vanskelig for ham, og jeg fikk aldri noe cred for at jeg klarte dette uten å mukke og jeg fikk aldri cred for å ordne alt unntatt å være med baby på dagtid. Jeg tok også over baby da jeg kom hjem fra jobb, da hadde jeg jo savna babyen lenge, og da fikk far gjøre som han ville/trengte. Men da han jobba, så spiste han middag og gikk rett på do og ble der i 1-2 timer før han kom ut. Han var jo trøtt og sliten etter jobb, som han sa. Jeg prøvde å støtte ham, være forståelsesfull og avlasta så mye som mulig, men ingenting var godt nok, alt var fremdeles så slitsomt og fælt. 

 

Saima skrev (9 minutter siden):

Mannen min takla det greit, men det er mer krevende å ha den siste delen av permisjonen for ungen blir i mer vigør og krever mer.

Kan legge til at barna våre ble født vinter/vår, og var hjemme 1,5 år. Da far var ferdig i permisjon, måtte jeg ta ulønna permisjon de resterende ukene. Så jeg var hjemme med baby både før og etter hans permisjon.  Synes ikke det var mer krevende da baby ble eldre, men utfordringene endret seg.

Anonymkode: 7f4e7...cf4

[AnonymBruker]

Mannen min koste seg i permisjon med begge barna, men han hadde ganske realistiske forventninger til hvordan det ville bli. Så han trodde jo ikke det kom til å bli en ren ferie. I likhet med meg har han selvfølgelig prioritert babyens behov. Vi sørget begge for å gjøre litt husarbeid, men uten å ta alt (det resterende delte vi på å ta i løpet av kvelden). Hvor mye og hva vi har fått gjort har variert for begge to, ut fra hvordan og hvor mye babyen sover, og hvor mye opp den krever når den er våken. I tillegg har vi begge prioritert å gjøre ting som gir oss glede og stimuli og tar oss litt ut av babybobla. For meg kunne det være å spise lunsj med kolleger eller gå på en babyomvisning på et museum, mens mannen min fikk påfyll av å gå en skitur med pulk eller treffe en kompis som også var i permisjon.

Så ved å ta ansvar for både babys og egen trivsel, har vi begge hatt fine permisjonstider. Og vi har begge anerkjent at det er viktigere for hele familien enn at den som er hjemme skal forsøke å holde huset strøkent og ha middagen klar når den andre kommer hjem fra jobb.

Med andre ord, for meg høres det litt ut som om du TS har nedprioritert deg selv for mye mens du var hjemme. Er du bitter fordi du brukte tiden din hjemme på å vaske klær i stedet for å gjøre noe som kunne gitt deg overskudd og glede? Har dere noen gang snakket om hvilke forventninger dere har til egen permisjon, og hva dere forventer av den andre når det er den som er hjemme?

Anonymkode: 4890f...cbd

[AnonymBruker]

Saima skrev (1 time siden):

Mannen min takla det greit, men det er mer krevende å ha den siste delen av permisjonen for ungen blir i mer vigør og krever mer.

Eh nei, dette er absolutt ikke sant for alle!
 

De første månedene i min permisjon var det byssing døgnet rundt, jeg var heldig om jeg fikk gått på do og spist i løpet av dagen. Hun sov ikke andre steder enn i armene mine, og hun sov maks en time sammenhengende på natten. Hun hylte i vogn og hylte i bilstol, så jeg ble sittende hjemme. Utslitt, deprimert og jævlig. 
 

I slutten av min permisjon sov babyen gode dupper i stillestående vogn, så jeg fikk flere timer med egentid om dagen. Babyen hadde kun én oppvåkning om natten, og sov i egen seng. Elsket vogna og elsket bilstolen, så vi var ute og fartet på noe gøy hver dag. Ja, det var travelt og mye å følge med på, men går heller etter en blid baby hele dagen enn å gå rundt og bysse på en gråtende baby hele dagen.
 

Pappaen hadde permisjon da ungen var 10-13 måneder, så hadde jeg noen måneder permisjon igjen etter det. Var jo bare gøyere (og enklere) jo større barnet ble! Så jeg er VELDIG uenig i det du sier. Altså, det du sier stemmer jo for noen, men absolutt ikke for alle. 

Anonymkode: 2e33c...d52

[Fighter83]

Absolutt ikke ønskelig for alle menn og kvinner å gå hjemme i full permisjon med barna sine. Men å tørre å innrømme det sitter langt inne. For ganske mange kunne en permisjonsfordeling med 2-3 dager hjemme pr uke med barna vært bedre. Da får de det avbrekket de trenger liksom, føle seg nyttig og gjøre noe viktig på forskjellige måter.

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (1 time siden):

Absolutt ikke ønskelig for alle menn og kvinner å gå hjemme i full permisjon med barna sine. Men å tørre å innrømme det sitter langt inne. For ganske mange kunne en permisjonsfordeling med 2-3 dager hjemme pr uke med barna vært bedre. Da får de det avbrekket de trenger liksom, føle seg nyttig og gjøre noe viktig på forskjellige måter.

Det er opning for det (gradert permisjon), så lenge arbeidsgjevar godtek det. Vi har hatt det og har begge likt det veldig godt, nettopp av grunnane du nemner. 

Anonymkode: 19632...b74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det er opning for det (gradert permisjon), så lenge arbeidsgjevar godtek det. Vi har hatt det og har begge likt det veldig godt, nettopp av grunnane du nemner. 

Anonymkode: 19632...b74

Mens både jeg og mannen min ønsker sårt dette nå med barn nr 2 fordi jeg virkelig ble deprimert under permisjon med barn nr 1 - men arbeidsgiver nekter... 

Anonymkode: 5c43a...a43

[AnonymBruker]

Mannen var helt lik her. Var sur og gjorde ikke noe hjemme av husarbeid, jeg måtte ta meg av alt ved siden av 100 prosent jobb. Selv var han sur på meg når jeg var i permisjon, hvis ikke det var helt strøkent når han kom hjem. Hadde null forståelse for meg og ga meg aldri anerkjennelse. Han oppførte seg om en dritt både når jeg var i permisjon og han selv. Så en dag så fortalte jeg akkurat hva jeg mente om han, og at jeg for faen ikke fant meg i det lengre. Jeg ble fly forbanna på han til slutt og jeg tror han aldri har sett meg så sint før. DA skjerpet han seg! 

Anonymkode: b17fe...ae4

[AnonymBruker]

Nei min var ikke det, heldigvis for da ville jeg blitt svært skuffet og overrasket, må være kjipt å ha en mann som blir gretten av å være med eget barn 

Anonymkode: 455dd...0ab

[Tanuki]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Mannen var dritsur hele tida. Han så også frem til "ferie" da han skulle ha permisjon. Han orket ikke gjøre noe hjemme, verken generelt husarbeid, klesvask, middag, gå ut med søpla osv. Jeg hadde permisjon i 8 måneder før han tok over, og jeg gjorde ALT, nattevåk og ja, alt. Så gikk han i permisjon, og jeg gjorde fremdeles ALT selv med 100% jobb. Jeg måtte attpåtil ta meg av nattevåk fordi han var så innmari sliten... Verken han eller baby virka til å få noe særlig ut av hans permisjon.

Det var ikke det drømmescenarioet han hadde sett for seg. Da vi fikk andremann sa han ifra seg all permisjon, så jeg fikk både mine og hans uker. Jeg koste meg med det, men jeg sa også ja nettopp fordi han var UDUGELIG i permisjon, og bare sutrete.

Anonymkode: 7f4e7...cf4

Skjønner ikke at du orket å få en unge til med ham. Jeg hadde mistet all respekt om mannen behandlet meg slik.

[AnonymBruker]

Tanuki skrev (14 timer siden):

Skjønner ikke at du orket å få en unge til med ham. Jeg hadde mistet all respekt om mannen behandlet meg slik.

Jeg forstår hva du mener. Jeg kjente på det samme mange ganger. 

Men, han er en kjempegod far nå som de er litt eldre 🙂En utrolig kompetent støttespiller og omsorgsperson. Babytida var bare ikke noe for ham, det skal være helt sikkert. Det endra seg da de bikket 2-3 år og ble både mer mobile og fikk bedre språk. Han forsto og forstår nok fremdeles ikke alt jeg gjorde og "ofra" for at han skulle overleve babytida, men livet ble godt igjen. Jeg forstår hvorfor mange ender i samlivsbrudd i småbarnsfasen.

Han hadde et eldre barn med annen dame fra før, og han var (og er) en kjempegod far for ham. Men det aner meg at han var udugelig da han var baby 🥲 Jeg følte meg trygg på at han ville være en god far for våre barn også, da de ble eldre. Jeg mener det virkelig, han er en skikkelig god far. Det var grunnen til at vi fikk en til. 
Så tok jeg meg av babytida, og hus og hjem. Jeg spiste uendelig mange kameler, men er glad jeg sto i det. 
Han er fremdeles udugelig når det kommer til husarbeid, men han fikser alt utendørs, hage og bil, han har ansvar for middagslaging de fleste dager, samt at han bidrar mer økonomisk (om sistnevnte egentlig har noe å si, jeg vet ikke hva jeg synes). Livet sammen er godt nå, og vi er et godt team. Vi overlevde babyfasen og småbarnsfasen!

Anonymkode: 7f4e7...cf4

[AnonymBruker]

Da mannen min var hjemme med nummer 1, så la jeg null føringer på hva han måtte gjøre av husarbeid i tillegg til å passe barn. Det gjorde at han gjorde null og niks husarbeid, der hvor jeg hadde tatt alt inkl klesvask som jo ble en stor jobb. Men jeg tenkte som så, at han la også absolutt null forventninger på hva jeg skulle gjøre i min permisjon, og da skal jeg gi han det samme tilbake. Med det resultat at husarbeid fortsatt er utrolig skeivt fordelt hos oss, men han har i alle fall et eksepsjonelt godt forhold til eldste. Og han klaga aldri i permisjonen over at det var kjedelig eller mye jobb. 
 

Nå er vi i gang med permisjon for nummer to, og da skal jeg bare være hjemme i 7 mnd, før vi skal jobbe 50 % hver i et halvt år. Jeg gleder med SÅ til å komme tidligere tilbake på jobb, og å dele permisjonens mas (og gleder) med mannen litt tidligere enn med forrige. For jeg synes ikke permisjonen var super-givende sånn etter et halvt års tid. 

Anonymkode: 48a67...ff2

[AnonymBruker]

Oh boy… enda en ubrukelig mann. Lykke til med dette, TS. Dessverre er det en god del sånne som ikke blir «avslørt» før de får barn. 
Ikke kompenser for ham. Krev at dere i alle fall gjør husarbeidet 50/50 (selv om du tok alt, det burde du ikke gjort!!! Det åpner for bortskjemte menn som har vansker med å endre vanene etterpå).

Anonymkode: 3de48...02b