Grensesetting samtaletema jobb i selskap, men var jeg for direkte?

[AnonymBruker]

Vi har vært i hyggelig familieselskap i dag. Et uformelt selskap hvor alle satt der de ønsket. Grillmat og kaker for bursdagsbarn.

En familie fra "den andre siden av bursdagsbarnet sin familie" satt seg ved oss. En ung dame og familien. Vi kjenner hverandre ikke, og sees kun i dette årlige selskapet, og har kanskje ikke så mye å snakke om. Vedkommende begynte ganske fort å snakke om jobben min. Jeg forstår vedkommende bare måtte finne på noe. Jeg jobber som psykiatrisk sykepleier, en krevende jobb. Jeg har mye ansvar. Vedkommende hadde fått med seg overskrifter i avisene om budsjett kutt. Vedkommende gravde ikke, men spurte bare om jeg jobbet der og at hun ikke visste hva det handlet om.

Jeg ble fort veldig direkte å svarte: "Du jeg har fri i dag jeg. Så jeg vil ikke snakke om jobb. Det er så mye jobb!"

Vedkommende er veldig mye yngre enn meg, og ble nok flau. Tok fort på seg solbrillene, for vedkommende hadde ingen mulighet til å flytte seg. Jeg prøvde snakke litt med barna hennes, men snudde meg raskt til et annet bord hvor jeg kjente de andre. Vedkommende snakket ikke mer til meg annet enn hadet når vi dro.

Var jeg for brå? Må man snakke om jobb på fritiden? Jeg hørte at mange andre snakket om jobb, men jeg ønsker det ikke.

Anonymkode: c69c8...33f

[Kometen]

Ja, du var uforskammet.

[got2go]

Jeg ville kanskje ha ordlagt det litt annerledes, for slikt jeg tolker det så ville hun bare prøve å føre en samtale, og trodde kanskje dette var noe du var opptatt av.

[AnonymBruker]

Det var et forsøk på smalltalk, godt innenfor sosiale normer. Hun var neppe så interessert, men forsøkte være hyggelig. Du gav beskjed om at du ikke var interessert i å snakke med henne, og hun forlot samtalen. Psykiatri sa du?

Anonymkode: 0a7a6...5fe

[AnonymBruker]

Men å ta opp at jobben min er i fare?

Anonymkode: c69c8...33f

[AnonymBruker]

Så du avviste hennes forsøk på å starte en samtale om et gitt tema, uten å forsøke å starte en annen type samtale? det høres veldig uhøflig ut. Du kunne svart kort på det hun spurte om og byttet tema, spurt henne om noe, vært litt mer avvæpnende. Skjønner godt at hun ble flau og satt ut. 
 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men å ta opp at jobben min er i fare?

Anonymkode: c69c8...33f

Hun sa jo at hun ikke visste hva det dreide seg om, hvordan skal hun vite at jobben din er i fare? 

Anonymkode: 8f83d...725

[visp]

Du var skikkelig ufin

Hun prøvde jo bare å samtale med deg. De fleste samtaleemner er jo ganske uinteressante med fremmede mennesker, men man får prøve å følge spillereglene littegrann. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så du avviste hennes forsøk på å starte en samtale om et gitt tema, uten å forsøke å starte en annen type samtale? det høres veldig uhøflig ut. Du kunne svart kort på det hun spurte om og byttet tema, spurt henne om noe, vært litt mer avvæpnende. Skjønner godt at hun ble flau og satt ut. 
 

Hun sa jo at hun ikke visste hva det dreide seg om, hvordan skal hun vite at jobben din er i fare? 

Anonymkode: 8f83d...725

Hun startet med å si "jeg leste om at arbeidsplassen din står i fare, hva dreier det seg om?"

Anonymkode: c69c8...33f

[AnonymBruker]

Jeg er voksen og hadde taklet det greit. Jeg jobber på sykehjem og komentarer som "blir pasientene lagt før barnetv hos dere eller" gjør meg så oppgitt. Orker ikke prate jobb  når oppfatningen blant mange er så langt unna virkeligheten.

Anonymkode: 08f27...445

[SPOCA]

Du var uhøflig og uforskammet. Stakkars dame.

Du får i hvert fall vist at du er et utrivelig menneske jeg ville hatt minst mulig å gjøre med. Hvis det er målet, så regner jeg med at du er fornøyd.

Endret 8. juni av SPOCA

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vi har vært i hyggelig familieselskap i dag. Et uformelt selskap hvor alle satt der de ønsket. Grillmat og kaker for bursdagsbarn.

En familie fra "den andre siden av bursdagsbarnet sin familie" satt seg ved oss. En ung dame og familien. Vi kjenner hverandre ikke, og sees kun i dette årlige selskapet, og har kanskje ikke så mye å snakke om. Vedkommende begynte ganske fort å snakke om jobben min. Jeg forstår vedkommende bare måtte finne på noe. Jeg jobber som psykiatrisk sykepleier, en krevende jobb. Jeg har mye ansvar. Vedkommende hadde fått med seg overskrifter i avisene om budsjett kutt. Vedkommende gravde ikke, men spurte bare om jeg jobbet der og at hun ikke visste hva det handlet om.

Jeg ble fort veldig direkte å svarte: "Du jeg har fri i dag jeg. Så jeg vil ikke snakke om jobb. Det er så mye jobb!"

Vedkommende er veldig mye yngre enn meg, og ble nok flau. Tok fort på seg solbrillene, for vedkommende hadde ingen mulighet til å flytte seg. Jeg prøvde snakke litt med barna hennes, men snudde meg raskt til et annet bord hvor jeg kjente de andre. Vedkommende snakket ikke mer til meg annet enn hadet når vi dro.

Var jeg for brå? Må man snakke om jobb på fritiden? Jeg hørte at mange andre snakket om jobb, men jeg ønsker det ikke.

Anonymkode: c69c8...33f

Om det er noe jeg ikke vil snakke om så pleier jeg bare å skifte tema. Finner noe helt annet å snakke om. 

Anonymkode: 21307...e57

[AnonymBruker]

Helt greit å ikke ønske å snakke om jobb, men det går an å si det på en høflig måte. 

 

Anonymkode: aa647...e2d

[AnonymBruker]

Helt greit å ikke ville prate om et bestemt tema, men det temaet hun tok opp er helt innafor sosiale normer. Helt vanlig å diskutere jobb/yrkesliv som smalltalk. Du var ufin. Vil du skifte tema, svarer du kort og overfladisk og dreier samtalen raskt over på noe annet. Ikke ved å hogge til og deretter demonstrativt initiere kontakt med andre hvor du holder henne utenfor. Dette handler ikke om «grensesetting» (som for mange har blitt en dårlig unnskyldning for å drite i normal folkeskikk), men om vanlig høflighet. Som du da ikke klarte å utvise. 

Anonymkode: 5aac7...8c2

[Daria]

Hun prøvde å snakke med deg om noe hun visste var relatert til livet ditt, heller enn (som mange ville gjort) legge ut om sitt eget - kudos til henne for det. Så er det helt greit å ikke ville snakke om noe, men den smidige måten å gjøre det på er å svare noe litt kort og skifte samtaleemne, ikke bite hodet av et ungt menneske som bare prøver å vise interesse. 

[Tradegy]

Jeg synes du reagerer sterkt her. Det er da veldig vanlig å spørre om jobb når man ikke kjenner hverandre så godt. Det er jo en trygg og høflig måte å starte en samtale på. Virker jo ikke som hun gravde eller var nysgjerrig på en ubehagelig måte, men prøvde å finne noe å snakke om.

At du ikke vil snakke om jobb er selvfølgelig helt greit, men det går an å si det litt mykere. Noe sånt som "jeg prøver å koble helt av i dag, men hyggelig at du spør" hadde kanskje gjort situasjonen litt mindre pinlig. Hun ble tydelig flau, og det høres ut som en ganske anspent stemning.

Man har lov til å sette grenser, men hvordan man gjør det har mye å si. I sosiale sammenhenger har vi alle ansvar for å bidra til god stemning, og det virker som hun bare prøvde å være vennlig. 

Endret 8. juni av Tradegy

[AnonymBruker]

Jeg synes heller ikke alltid det er interessant å diskutere jobb, men man bruker såpass mye tid i hverdagen sin der at man nå tåle å snakke om hvordan det er.

Det var jo såpass at du opprettet en tråd om det, så dette la du selv merke til og vet svaret på. Du skulle henvendt deg til henne senere med et annet spørsmål som inviterte til en liten samtale eller sagt: "Du, det var ikke meningen å virke avvisende i sted. Jeg har hatt en lang uke". Eller noe sånt. Mitt inntrykk av deg i denne situasjonen er at deg styrer man helst unna.

Anonymkode: f897b...5fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg synes heller ikke alltid det er interessant å diskutere jobb, men man bruker såpass mye tid i hverdagen sin der at man nå tåle å snakke om hvordan det er.

Det var jo såpass at du opprettet en tråd om det, så dette la du selv merke til og vet svaret på. Du skulle henvendt deg til henne senere med et annet spørsmål som inviterte til en liten samtale eller sagt: "Du, det var ikke meningen å virke avvisende i sted. Jeg har hatt en lang uke". Eller noe sånt. Mitt inntrykk av deg i denne situasjonen er at deg styrer man helst unna.

Anonymkode: f897b...5fb

Jeg burde kanskje det, men hun tok på solbrillene og virket klein.

Anonymkode: c69c8...33f

[AnonymBruker]

Jeg syns du var veldig frekk. Jobber selv i helse, og er vant til at folk spør en del når de får vite hva jeg jobber med. Det er fult mulig å svare høflig og så dreie samtalen over på noe annet, f.eks «jo det er trange tider, vi skulle gjerne hatt mer ressurser både av personell og utstyr, men sånn er det jo mange steder. Hva jobber du med? Merker du nedskjæringer i din jobb?» Nesten så jeg tenker din manglende evne til sosial interaksjon er noe du har med deg fra jobb…

Anonymkode: bfaf5...5a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg burde kanskje det, men hun tok på solbrillene og virket klein.

Anonymkode: c69c8...33f

Og det skjønner jeg veldig godt.

Anonymkode: f9c06...95a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Vi har vært i hyggelig familieselskap i dag. Et uformelt selskap hvor alle satt der de ønsket. Grillmat og kaker for bursdagsbarn.

En familie fra "den andre siden av bursdagsbarnet sin familie" satt seg ved oss. En ung dame og familien. Vi kjenner hverandre ikke, og sees kun i dette årlige selskapet, og har kanskje ikke så mye å snakke om. Vedkommende begynte ganske fort å snakke om jobben min. Jeg forstår vedkommende bare måtte finne på noe. Jeg jobber som psykiatrisk sykepleier, en krevende jobb. Jeg har mye ansvar. Vedkommende hadde fått med seg overskrifter i avisene om budsjett kutt. Vedkommende gravde ikke, men spurte bare om jeg jobbet der og at hun ikke visste hva det handlet om.

Jeg ble fort veldig direkte å svarte: "Du jeg har fri i dag jeg. Så jeg vil ikke snakke om jobb. Det er så mye jobb!"

Vedkommende er veldig mye yngre enn meg, og ble nok flau. Tok fort på seg solbrillene, for vedkommende hadde ingen mulighet til å flytte seg. Jeg prøvde snakke litt med barna hennes, men snudde meg raskt til et annet bord hvor jeg kjente de andre. Vedkommende snakket ikke mer til meg annet enn hadet når vi dro.

Var jeg for brå? Må man snakke om jobb på fritiden? Jeg hørte at mange andre snakket om jobb, men jeg ønsker det ikke.

Anonymkode: c69c8...33f

Ja, det her var frekt. Hun forsøkte å finne en inngangsport til å snakke med deg, og siden dere ikke kjenner hverandre valgte hun det som er kjent - nemmelig jobb. 

Anonymkode: 28b60...cb3