AnonymBruker Skrevet søndag kl 15:37 #1 Skrevet søndag kl 15:37 Hører stadig om folk som sliter med angstanfall og at det er veldig vanlig å oppleve dette en eller annen gang i løpet av livet. Jeg har slitt psykisk i større eller mindre grad de siste 15 årene. Likevel har jeg aldri hatt et angstanfall (til tross for at jeg er en nokså engstelig person)?? Er ikke dette litt merkelig? Anonymkode: ae239...d56
AnonymBruker Skrevet søndag kl 15:41 #2 Skrevet søndag kl 15:41 Ikke spesielt. De fleste i samfunnet rammes ikke av angst og mange av de som har "angst" har i realiteten bare vansker med å håndtere normale følelser som ubehag, nervøsitet, spenning, frykt etc. Anonymkode: 8b757...965 5 2
Rainstorm2.0 Skrevet søndag kl 15:46 #3 Skrevet søndag kl 15:46 Tja, vet ikke? Kanskje de som får angstanfall er i mindre kontakt med angsten sin til vanlig? Jeg tenker at vi mennesker funker på så mange ulike måter, noen er lite engstelige generelt, men får brått panikk-angst og forstår ingenting liksom. Andre er redd for alt hele tiden. I perioden jeg pleide å få angstanfall så kom det fordi jeg prøvde å overstyre den vanlige angsten tror jeg. Liksom bare "push through". 1
AnonymBruker Skrevet søndag kl 16:11 #4 Skrevet søndag kl 16:11 Jeg levde med angst i veldig mange år, men angstanfall fikk jeg først oppleve når jeg ble alvorlig og akutt syk av angst. Det var noe annet, gitt. Anonymkode: 10803...d80 1
AnonymBruker Skrevet søndag kl 17:07 #5 Skrevet søndag kl 17:07 AnonymBruker skrev (1 time siden): Hører stadig om folk som sliter med angstanfall og at det er veldig vanlig å oppleve dette en eller annen gang i løpet av livet. Jeg har slitt psykisk i større eller mindre grad de siste 15 årene. Likevel har jeg aldri hatt et angstanfall (til tross for at jeg er en nokså engstelig person)?? Er ikke dette litt merkelig? Anonymkode: ae239...d56 Nei. Hvorfor skulle det vært merkelig? Anonymkode: 92791...daf
AnonymBruker Skrevet søndag kl 17:13 #6 Skrevet søndag kl 17:13 Det er ikke merkelig. Jeg er diagnosert med angst men har aldri hatt anfall. For meg er den enten konstant eller svingende men aldri anfall. Jeg har astma og har aldri hart anfall der heller 🤷♀️ Anonymkode: 467ee...ad9 1
AnonymBruker Skrevet søndag kl 17:42 #7 Skrevet søndag kl 17:42 Det kommer vell an på hvilken angstlidelse man har. Anonymkode: 55d2b...7e3 2
AnonymBruker Skrevet søndag kl 17:43 #8 Skrevet søndag kl 17:43 Synes ikke det er rart... Har selv angst, men aldri hatt angstanfall. Anonymkode: 8d2fe...71e
AnonymBruker Skrevet søndag kl 17:49 #9 Skrevet søndag kl 17:49 Jeg hadde angst i mange år før det utviklet seg til faktiske anfall, og anfallene var traumeutløst og ikke sånn sett knyttet til den «dagligdagse» angsten min. Jeg kunne bekymre meg og være engstelig uten å få anfall. Anfallene kunne komme når som helst, også på gode dager uten tankekjør. Anonymkode: 0f3cc...8c0 1 1
Grüner Skrevet søndag kl 17:51 #10 Skrevet søndag kl 17:51 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Hører stadig om folk som sliter med angstanfall og at det er veldig vanlig å oppleve dette en eller annen gang i løpet av livet. Jeg har slitt psykisk i større eller mindre grad de siste 15 årene. Likevel har jeg aldri hatt et angstanfall (til tross for at jeg er en nokså engstelig person)?? Er ikke dette litt merkelig? Anonymkode: ae239...d56 Nei. Det finnes jo flere måter å slite psykisk på en angst. 1
fri.hanna Skrevet i går, 01:05 #11 Skrevet i går, 01:05 Jeg tror det handler om at du kjenner deg selv og din egen toleranse. Hvis du faller utenfor toleranse vinduet blir du overveldet. Men du har finnet din grense og holder deg innfor toleransevinduet ditt. 1
AnonymBruker Skrevet 20 timer siden #12 Skrevet 20 timer siden AnonymBruker skrev (18 timer siden): Ikke spesielt. De fleste i samfunnet rammes ikke av angst og mange av de som har "angst" har i realiteten bare vansker med å håndtere normale følelser som ubehag, nervøsitet, spenning, frykt etc. Anonymkode: 8b757...965 De som har "diabetes" har i realiteten bare vansker med å regulere normalt blodsukker. Anonymkode: 1e169...378 3
AnonymBruker Skrevet 20 timer siden #13 Skrevet 20 timer siden Syns ikke det er rart. Jeg har angst med panikkangst. Angsten min ligger som et et kronisk bakteppe, mens panikkangsten utløses av stress, lite søvn, lite mat, uforutsigbare hendelser m.m. Det er ingen konstant, men anfall som kommer og går, der hyppighet og intensitet avhenger av hva som skjer rundt meg. Angst har jeg alltid. Anonymkode: e15b3...e0f
AnonymBruker Skrevet 18 timer siden #14 Skrevet 18 timer siden Tror de som er vant med angst og vet hva det er ikke like lett får panikk om det strammer seg til i halsen. Man kjenner det igjen og vet hva det er. Hvis man aldri har hatt noe sånt så blir det veldig skremmende og uforståelig og panikken kommer av at man føler at man skal dø. Anonymkode: 36744...192
AnonymBruker Skrevet 18 timer siden #15 Skrevet 18 timer siden Det er mange forskjellige varianter av å ha angst. OCD, generalisert angst, fobier, og panikkangst. Panikkangst-/lidelse er en egen diagnose. Anonymkode: 17278...4f4 2 1
AnonymBruker Skrevet 17 timer siden #16 Skrevet 17 timer siden Da er du på en måte heldig, men ikke heldig fordi du har andre problemer. Det gjelder for oss alle å greie å leve med våre skavanker, ikke å prøve å få de bort der det er umulig. Jeg visste ikke jeg hadde problemer før jeg plutselig ble innlagt på sykehus med smerter i brystet. Våkna der frisk som en fisk dagen etter og dro uten å snakke med noen av skam. Så kom besvimelsene, først med daværende svigerfamilie på besøk. Deretter i møter og store forsamlinger. Gikk unna og besvimte på toalettet - rakk å legge meg ned alle ganger, og etter hvert visste man hva som skulle komme. Og etter en tur ned for telling var det alltid greit resten av dagen/møtet. For snart 10 år siden i et låst møterom der det var feil på dørsystemet, og ingen utenom foredragsholder hadde nøkkelkort, rakk jeg å låne det kortet komme meg ut og lagt meg på gulvet i et hjørne i korridoren. Gjennomvåt av svette og fargen tilbake i ansiktet, gikk jeg inn igjen og tenkte det var det for denne gang. Så kom det et nytt anfall - hadde ikke mulighet til å komme frem og låne kortet en gang til. Denne gangen satte jeg meg til godt i stolen, kjente gulvet dansa, synet og hørselen forsvant og svetten pipla i nakken. Jeg var borte i kanskje 3 sekunder. Og ingen merket det. Etter det har jeg ikke hatt anfall mer. Det har vært på vei, men visshet om at jeg kan la det skje i hemmelighet gjør at det stopper. Nå kan jeg få plutselig trykk i brystet, rask tung pust og høy puls, men da oftest ensom - så det håndterer jeg mye bedre. Går tur og føler som-om-du-blir-beskutt-av-jagerfly-panikk. Da gjelder pusteøvelser og få jagd bort denne "Bertha" som noen i en tråd kalte sin negative stemme i hodet. Anonymkode: d12c2...389 1
AnonymBruker Skrevet 17 timer siden #17 Skrevet 17 timer siden AnonymBruker skrev (28 minutter siden): Det er mange forskjellige varianter av å ha angst. OCD, generalisert angst, fobier, og panikkangst. Panikkangst-/lidelse er en egen diagnose. Anonymkode: 17278...4f4 Signerer denne Anonymkode: 2dd11...496
AnonymBruker Skrevet 17 timer siden #18 Skrevet 17 timer siden AnonymBruker skrev (21 timer siden): Hører stadig om folk som sliter med angstanfall og at det er veldig vanlig å oppleve dette en eller annen gang i løpet av livet. Jeg har slitt psykisk i større eller mindre grad de siste 15 årene. Likevel har jeg aldri hatt et angstanfall (til tross for at jeg er en nokså engstelig person)?? Er ikke dette litt merkelig? Anonymkode: ae239...d56 Så blir spørsmålet; er det psyken som gjør at du sliter psykisk, eller er det livet, alternativt noe fysisk? Anonymkode: 5a260...d98
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå