tror jeg det jeg ser...?

[Gjest svinne]

Han flytter..

Jeg sitter i sofaen, hjertet mitt dunker, dumpe, raske slag.

Er det mitt hjerte? Jeg trodde ikke det kunne slå så hardt.

Jeg tror ikke mine egne øyne.

Rolig går han rundt og pakker tingene sine i en eske. Øynene hans er like kalde som vinden ute.

Han sier at jeg hadde rett i det jeg sa (i en krangel, at han kanskje burde flytte)..han sier at det gjør ingenting.

Han spør meg om jeg har sett eska til barbermaskinen.

Det er et kvarter siden vi kranglet.

For to timer siden sto han på kjøkkenet og lagde middag.

Nå pakker han klærne sine og ser gjennom alle papirene sine.

Han er totalt uberørt.

Jeg sier at kanskje skal vi snakke om det.

Jeg merker at stemmen min skjelver av tårer som sitter fast nede i halsen et sted. Jeg kjenner ikke denne mannen.

Det er ikke denne mannen som har ligget i armene mine, naken og varm, nå virker det som en evighet siden.

Jeg er tusen år gammel. Jeg er blitt en evighet av klokskap.

Han er stødig i stemmen.

Han har aldri nevnt noe om flytting før. Ikke jeg heller.

Men nå sier stemmen hans, den jeg aldri har hørt før,

denne mannen jeg ikke kjenner, kanskje aldri har kjent,

han sier at det er på tide å gå videre.

Han ser ikke på meg.

I entreen står alle eskene hans.

Han setter seg ned og ser tv. Det er sportsnyheter.

Han liker Liverpool.

Han hoster.

Jeg ser på ryggen hans.

Denne fremmede mannen.

Jeg svever alene, blant millioner av stjerner.

Døra slår igjen.

-----

[Gjest Anonymous]

Hei,

Skjedde det nå?Føler med deg.Kanskje han trenger litt tid til seg selv,han kommer nok tilbake,hvis dere er skapt for hverandre.Sa han ikke hvorfor han skulle flytte.Gi ham litt tid,forsøk å snakke med ham når ting har roet seg ned...Uansett lykke til,håper det ordner seg.

KLEM

[Gjest Bittens]

Opplevde det samme i slutten av August.

Vi ble også helt fremmede for hverandre da det ble slutt. Hadde ikke noe å snakke om, ikk eklemte vi når vi skiltes heller.

Jeg var lamslått.

Nå er det November. Jeg har fått tenkt på det , og er glad det ble sånn.

Hvis han hadde elsket meg , som ha sa, så vill ehan aldri gjort dette mot meg. han ville aldri fått forholdet vårt til å se så meningsløst ut.

Jeg fortjener bedre.

Uansett om han trengte tid , burde han forklart det.

Sånn oppførsel vil jeg ikke være bekjent av.

Vi har ingen kontakt...han har prøvd, men han fortjener meg ikke.

Jeg har gått videre, og koser meg som singel.

Lykke til.

Pust dypt, inn og ut.....dette hadde du ikke fortjent.

[Gjest Anonymous]

Han sier at jeg hadde rett i det jeg sa (i en krangel, at han kanskje burde flytte)

Han tok vel bare konsekvensen av det du sa..... om du ikke kan takle en krangel uten at han får beskjed om å flytte, ja da har han det like greit hos en annen dame som er mer voksen.

[Milo Minderbinder]

Min mor sier ofte til meg...."Alt er relativt.. det er alltid noen som har det verre" Sant nok... men det er en dårlig trøst. Det får en jo bare til å tenke på denne stakkaren, og da føler en seg jo enda verre. Men det som er godt, er å vite at noen forstår. forstår hvordan du har det, uten at en trenger å forklare særlig. Jeg skal således ikke la det faktum at jeg har det like fælt som deg, fordi jeg nettopp har opplevd noe liknende, være bærebjelken i dette innlegget. Jeg vil bare si......at jeg forstår deg.....jeg forstår hvordan du har det. Jeg forstår hvordan det er; å føle seg trygg og god i et øyeblikk, for så i neste bli kastet ut i en brottsjø av spørsmål en ikke får svar på, sinne, eder og forbannelser og følelsen av å ikke ha en illusjon igjen.

Jeg skal si deg noe, som jeg oppdaget for noen år siden. Det vil ta litt tid..så ha litt miskunn over meg.

Vel. Nå for tiden, står du opp om morgenen under overskriften....."en ny dag, et nytt helvete" Det første du tenker på, er hvor forferdelig alt er. Du tasser rundt en liten stund, får på deg klær og går i gang med en mekanisk dag og på kvelden engasjerer du deg kun mildt i en bok, eller ser litt på tv, du ringer venninner som trøster deg ette beste evne. Og dagen etter er lik.

Men...en vakker om noen måneder, ganske umerkelig, så legger du plutselig merke til at det første du tenker på ikke er at alt er jævlig. Du står opp, setter beina på golvet... og det første du tenker da...er "Pokker ta! Jeg fryser på bena". Eller du tenker noe liknende. Et eller annet trivielt Den dagen.......er på en del måter et vendepunkt. Jeg sier ikke at den dagen ikke vil være grå. Men...det vil i det minste være litt flere nyanser i det gråe. Og.... jeg sier deg.. det er ikke lenge igjen da før du kan si "Hmmmm....." til deg selv, med et forsiktig smil.

Så... jeg har den største sympati for deg. Jeg har den største sympati for meg.

Men snart.....så fryser vi begge på bena om morgenen. Og da er vi på vei ut

Milo

[Gjest laban]

Jeg følte det litt samme, men ingen flytta fra hverandre, men så ensom blant stjernene man føler seg : . Alt er så stille, og ja rett og slett jævlig. Man kjenner seg ikke selv igjen, og ikke den personen man har hatt det så godt å koslig sammen med! .... Noen sier at tiden leger alle sår, jeg vet ikke helt, mange sier at man aldri kommer over første kjærlighet, den tror jeg mer på. Men kan tenke meg hvordan du har det, når alt blir så kaldt mellom en person man elsker.... Jeg har i hvertfall kjørt av veien, og hvor jeg ender det er usikkert!.

Men uansett så håper jeg dere finner ut av det!. Det jeg leste var grusomt!. Jeg vet ikke hva dere krangla om, men fra å lage mat til å flytte er ganske drøyt liksom.....

Håper det går bedre med deg i hvertfal!

[starie]

Uff, dette innlegget fikk meg til å begynne å gråte. Tenk at noe man har hatt sammen med en person kan slutte så brått!

Håper virkelig dette ordner seg til det beste, uansett hva som ER det beste!

*klem*

[Kid-a]

Håper det ordner seg for deg!

Og du... fortsett og skriv, du gjør det godt.

Kid-a

[Gjest Anonymous]

Been there too! :-(

...og er vel delvis der enda. Halvt år siden han pakka bagen og dro. Fant ut at han hadde hatt et forhold til ei i lengre tid - attpå til hatt henne med hjem flere ganger når jeg var borte på forretningsreiser.

Skuffelse, sinne, hat, sorg, fortvilelse og redsel i et eneste stort kaos. Redd for fremtiden -alle planer og drømmer inkluderte han og nå var han borte.

Stahet og viljestyrke og min tro på Gud hjalp meg å stå oppreist og gå videre: Han skal søren ikke få ødelegge mer enn nødvendig! Han skal ikke få ødelegge tiden min nå og fremtiden min!

Jeg har en enestående familie og venner jeg kan ringe døgnet rundt og grine og kjefte og klage. Det hjelper at noen lytter!

Jeg har det mye bedre nå og har det morsomt med venner, faktisk mer morsomt enn jeg har hatt det på lenge! :-) Men innimellom, som i kveld, kommer brått en bølge av sorg og skyller over meg uten forvarsel - men det blir sjeldnere og ikke like vondt. Jeg tror kanskje de blir mer eller mindre borte - en gang.

Finn noen du kan snakke med, grine hos og få ut sinne og alle spørsmålene og tankene hos! Men ikke steng deg inne - bestem deg for at dette skal du klare og bit tennene sammen.

I dag er første dagen i resten av ditt liv og du kan faktisk gjøre akkurat hva du vil, når du vil!

[Gjest laban]

Huff gjest!!!!! (((((((((

Blir så lei meg av å høre sånne historier, det er så tragisk!!!! Jeg skjønner ikke at noen er i stand til å gjøre noe så brutalt og grusomt mot noen som helst personer! uansett!!!!!! ......

Jeg vet ved meg selv at jeg kommer aldri til å utsette noen for noe sånt!!!

[Gjest svinne]

Takk for ord som varmer..i en tid hvor jeg er frossen.

Særlig godt å høre fra andre i samme situasjon. Å vite at ting vil bli bedre. Alt går over.

Men det er også en sorg, den sorgen over at alt går over..

Kanskje jeg ikke er alene i universet likevel :smile:

Igjen, takk

[Gjest Anonymous]

Takk for ord som varmer..i en tid hvor jeg er frossen.

Særlig godt å høre fra andre i samme situasjon. Å vite at ting vil bli bedre. Alt går over.

Men det er også en sorg, den sorgen over at alt går over..

Kanskje jeg ikke er alene i universet likevel   :smile:  

Igjen, takk

Hyggelig å kunne hjelpe og det hjelper meg også å se at andre er i samme situasjon - selv om det er skremmende at er flere hjertløse menn der ute. Skriv mer om hvordan det går og hvordan du har det!

Og, Laban, hvis du er mann er det godt å se at noen av dere faktisk er istand til å tenke på andre og ikke kun på sin egen lille syke verden.... Opptatt? ;-)

I dag er første dagen i resten av ditt liv og du kan faktisk gjøre akkurat hva du vil, når du vil!