Er det bare meg som har en så bedriten familie?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært en som er lett å overkjøre og utnytte. Dette har preget store deler av livet mitt, først nå som jeg er midten av 30 årene har jeg skjønt mønsteret og begynt å sette grenser, både på hjemmebane og i arbeidslivet. Denne prosessen tok dessverre altfor lang tid og mange timer med psykolog måtte til. Grensesettingen har gått lekende lett på jobb, utrolig nok. Men på privaten har dette blitt mer komplisert, flere familiemedlemmer har begynt å anse meg som gjerrig, asosial og lite inkluderende.

Det begynte med at jeg sluttet å møte opp på sammenkomster som ikke ga meg noe. Det vil si tilbringe dagen hos familiemedlemmer for å hjelpe til med husvask, barnepass og praktiske ting. Jeg ble satt til alt fra å skrive søknader til å rydde boder og vaske vinduer. Det høres banalt ut, men dette gjorde jeg gjerne for andre helt sunne friske og ellers aktive familiemedlemmer. De ba om hjelp og jeg hjalp alltid til, delvis pga plikt og delvis pga tankegangen min om at «familie stiller alltid opp for hverandre». Til jul og bursdager passet jeg på å gi fine gaver til både tantebarn og søsken, jeg har mange. 
 

Jeg var lenge den evig single og barnløse tanta i familien, en som kunne og ville stille opp på kort varsel, alltid sa ja osv. Det snudde da jeg traff mannen i mitt liv for få år tilbake, i fjor fikk vi vårt første barn. Og rett etter fødsel, flyttet vi fra leilighet til hus for å få bedre plass. Ikke en sjel stilte opp verken ved flytting eller klargjøring til visning. Enda jeg var høygravid og trengte sårt hjelp under visning. Under flyttingen hadde jeg en nyfødt. Begge deler gikk bra, vi klarte oss, fikk leid inn noen som kunne hjelpe. Men veldig sårt å få nei fra søsken, som du har gjort så mye for, jeg har hjulpet alle mine med både flytting og mye annet flere ganger. Enda verre å få ett nei fra foreldre (begge sunne og friske). Foreldrene mine valgte å dra på ferie i det tidsrommet, ferien ble bestilt ETTER at de fikk vite om flytteprosessen. Det var vondt, spesielt når absolutt alle bodde 20-30 min unna med bil, og dette var informert om måneder i forkant.

Ikke nok med dette, det var kun 1 av 3 søsken som dukket opp på barsel besøk. Det var trist, da jeg hadde stilt opp både som vaskehjelp og handlet inn flotte gaver til alle mine søsken da de fikk sine unger. Julen 2024 var vår første jul som foreldre. For første gang i mitt liv orket jeg ikke å feire med familien. Vi feirer oss tre. For første gang ga jeg absolutt blaffen i ønskelistene til mine 6 tantebarn, jeg ga dem en julegave hvert til makspris 100kr stykke (en bok). Det var mer enn det mitt barn fikk.

Vi hadde nylig navnefest for barnet vårt og der møtte bare 2 av 3 søsken opp. Jeg er fadder til flere av mine tantebarn, har rygget opp til samtlige navnefester og ryddet etterpå. Stilt med flotte gaver, bakt og bidratt økonomisk.
 

Jeg synes dette er sårt og vondt. Og urettferdig. På dem andre siden har mannens familie reist med fly for å møte opp på navnefesten, sendt gaver og blomster etter fødsel. Svigerforeldre reiste hit med fly for å hjelpe til i forkant av navnefesten. 
 

Er det bare jeg som har en så bedriten familie?! Hvordan kan søsken være så egoistiske? Ingen stiller opp for meg, er jeg ikke verdt noen ting?! 

Anonymkode: 96307...dd8

[AnonymBruker]

"Hei, hvorfor er hjelp og støtte så skjevfordelt? Jeg har stilt opp a, b og c - men får såvidt d tilbake! Hva skjer?" 
 

Ansvarliggjør dem! Sett lyskasteren på deres dårlige oppførsel! 

Anonymkode: ff27a...968

[AnonymBruker]

For min del er det dessverre alltid sånn at de som får barn først får mye hjelp av dem som ikke har ennå. Jeg har hjulpet bror og venninner masse med barnevakt, maling av hus og flytting. Når så jeg fikk barn har de aldri aldri gjort noe for oss, for de har jo barn selv å passe på, må vite. Livet er urettferdig. 

Men sikkert mange som har bedre familie enn deg, ja, høres ikke bra ut uansett. 

Anonymkode: 6aab6...6a6

[AnonymBruker]

Trodde dette her var noe skikkelig jeg, sånn bedriten familie som jeg har.

5 stk har vært tvangsinnlagt, enten er de avhengig av piller eller av alkohol, noen av begge deler. Flere har vært voldelig mot ungene sine, noen fratatt omsorgen. De som ikke sliter med avhengighet gir massevis av penger til de som gjør det. To søsken som er alkoholiker eller narkoman, samt et par søskenbarn som sliter med rus. 

Ingen ser noe til den som klarer seg.

Det kaller jeg bedriten familie 

Anonymkode: 1503e...4e6

[AnonymBruker]

Svarer på overskriften.

Ja, du er nok den eneste av alle familier i Norge. 

Føler du deg spesiell av det? 

 

Anonymkode: 29495...b54

[AnonymBruker]

Så leit! Utrolig dårlig gjort av de og ikke hjelpe deg og stille opp på merkedager som navnefest etc. Om ikke hele familien kunne, så burde dine søsken og tantebarna ha dukket opp. Tantebarna regner jeg med er glade for sitt nye søskenbarn. 

Forstår jeg deg riktig at de har sagt til deg at du er gjerrig og asosial? Er det blant annet pga den nye «standarden» for julegaver? Vel, det er normalt å reagere negativt når det skjer endringer som innebærer mindre goder til seg og sitt. Men de får bare ta seg en bolle og se på seg selv. Jeg ville bare sittet stille i båten om jeg var deg, og uansett ikke sagt stygge ting til de fordi det vil fort kunne slå tilbake på deg selv (feks at de fryser deg ut, eller ting eskalerer mer). Bare si det som det er (kanskje pynte litt på sannheten) at du har fått baby og hatt mye utgifter og arbeid med baby, flytting og hus, så dette var det du fikk til denne julen. Spør så hvordan de ser for seg julegaver fremover mtp sum og ønskelister. Ikke avtal for høy sum, det er ingen vits. Barn blir dyrere jo eldre de blir, så sett grenser og tenk på deg selv og dine egen økonomi fremfor å please søskenene. 

Anonymkode: 64607...add

[AnonymBruker]

Har de selv reagert på noen av de avgjørelsene du har tatt? 

Anonymkode: 8e540...a02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Trodde dette her var noe skikkelig jeg, sånn bedriten familie som jeg har.

5 stk har vært tvangsinnlagt, enten er de avhengig av piller eller av alkohol, noen av begge deler. Flere har vært voldelig mot ungene sine, noen fratatt omsorgen. De som ikke sliter med avhengighet gir massevis av penger til de som gjør det. To søsken som er alkoholiker eller narkoman, samt et par søskenbarn som sliter med rus. 

Ingen ser noe til den som klarer seg.

Det kaller jeg bedriten familie 

Anonymkode: 1503e...4e6

 

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Svarer på overskriften.

Ja, du er nok den eneste av alle familier i Norge. 

Føler du deg spesiell av det? 

 

Anonymkode: 29495...b54

Noen som har blitt preget av sin bedritne familie og blitt nøyaktig sånn selv. 

Anonymkode: ffae9...1e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

Noen som har blitt preget av sin bedritne familie og blitt nøyaktig sånn selv. 

Anonymkode: ffae9...1e0

Nei, jeg håpet på en måte på å komme med råd på hvordan håndtere en bedriten familie. 

Anonymkode: 1503e...4e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Så leit! Utrolig dårlig gjort av de og ikke hjelpe deg og stille opp på merkedager som navnefest etc. Om ikke hele familien kunne, så burde dine søsken og tantebarna ha dukket opp. Tantebarna regner jeg med er glade for sitt nye søskenbarn. 

Forstår jeg deg riktig at de har sagt til deg at du er gjerrig og asosial? Er det blant annet pga den nye «standarden» for julegaver? Vel, det er normalt å reagere negativt når det skjer endringer som innebærer mindre goder til seg og sitt. Men de får bare ta seg en bolle og se på seg selv. Jeg ville bare sittet stille i båten om jeg var deg, og uansett ikke sagt stygge ting til de fordi det vil fort kunne slå tilbake på deg selv (feks at de fryser deg ut, eller ting eskalerer mer). Bare si det som det er (kanskje pynte litt på sannheten) at du har fått baby og hatt mye utgifter og arbeid med baby, flytting og hus, så dette var det du fikk til denne julen. Spør så hvordan de ser for seg julegaver fremover mtp sum og ønskelister. Ikke avtal for høy sum, det er ingen vits. Barn blir dyrere jo eldre de blir, så sett grenser og tenk på deg selv og dine egen økonomi fremfor å please søskenene. 

Anonymkode: 64607...add

Jeg har som regel brukt 500-1000kr på bursdagsgaver og julegaver, per tantebarn. De har alltid sendt ønskelister på forhånd, det vil si mine søsken har sendt på vegne av barna sine. Og jeg har alltid kjøpt noe på ønskelista. Men julen 2024 gikk jeg bort ifra ønskelista og kjøpte bøker til alle i julegave, selvfølgelig tilpasset interesse og alder. Jeg har aldri fått julegaver av mine søsken da voksne ikke kjøper julegaver til hverandre i min familie, noe jeg synes er helt greit. 
 

Mitt barn fikk bare julegave av 1 av 3, så jeg ligger bedre an enn de uansett. 
 

Jeg har vel bestemt meg for at jeg ikke skal legge mer i relasjonene enn det jeg får tilbake. Julegaver og bursdagsgaver kommer til å ligge på den standarden vi mottar fremover. Men bare så det er klart: Nei, jeg sier ikke stygge ting til noen av mine søsken eller familemedlemmer. Jeg sitter bare stille i båten, slik du sier. Det kommer ikke noe godt av konfrontasjoner og konflikter, de kommer neppe til å innse at de gjør noe galt.

Anonymkode: 96307...dd8

[AnonymBruker]

Føler med deg. Det er sårt.

Anonymkode: 25977...a17

[AnonymBruker]

Du får begynne å gi det du får, så er problemet løst. 

Anonymkode: 1503e...4e6

[AnonymBruker]

Jepp, akkurat sånn er det her også. Jeg har innsett at jeg ikke savner kontakt med DEM, jeg savner det jeg skulle hatt: en familie som gir minst like mye som det jeg gir.

Anonymkode: 56411...90c

[AnonymBruker]

Si det til dem. Er lett å venne seg til at familiemedlemmer har forskjellige roller, og du er tydeligvis den selvoppofrende i familien. 

Anonymkode: 33cf0...aa7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Nei, jeg håpet på en måte på å komme med råd på hvordan håndtere en bedriten familie. 

Anonymkode: 1503e...4e6

Ok, virket mer som en konkurranse og jeg så heller ingen gode råd.

Uansett, jeg gir deg en klapp på skulderen og synes det er flott at du har klart deg så bra med tanke på din bedritne familie

Nå som jeg leser innlegget ditt en gang til, ser jeg at det kunne vært oppfattet annerledes fra min side. Så jeg beklager, mente ikke å være frekk. 

Anonymkode: ffae9...1e0

[AnonymBruker]

Når en begynner å sette grenser overfor andre, så er det vanlig å føle på skam over den rollen du har hatt. 

Tipper du har vært så snill og medgjørelig at de som så muligheten til å kapitalisere på deg, har gjort det. Og når du trekker deg tilbake, så finner de kanskje noen andre til å rydde i boden eller hjelpe til i selskap.

Nå har du tatt styringen i eget liv, et kjempebra skritt på veien videre! Det er naturlig å sørge over illusjonen du har hatt av hvem familien din er. Når du får det mer på avstand, vil skuffelsen dempes.

Når du nå går videre så husk på at grensene du setter er for deg selv, og ikke for dem. Vær tålmodig med deg selv!

Anonymkode: 44949...b2c

[AnonymBruker]

Men har du snakket med dem om alt dette, fortalt hva som føles sårt?

Anonymkode: 6f499...889

[AnonymBruker]

Jeg tror du må kreve mer. 
 

Husker du Tor når jeg hjalp dere å flytte, vaske, ordne og brukte en hel uke? Og du Tina når dere flyttet sist så pakket jeg halve huset for deg? Nå skal vi flytte og jeg er høygravid. Nå trenger jeg hjelp tilbake fra dere. Sett av helgen før påske. 

Likedan sender du ønskelister til ditt barn, og ber dem bake til deres navnefest. 

Anonymkode: 29a86...29f

[BobbySocks]

Tenker du har lagt deg på en fornuftig liste, nå ser du hva du får og du gir deretter. De har utnyttet deg i mange år og er så klart skuffet over at de ikke kan fortsette. Forhold deg heller til mannen din sin familie, de virker jo bedre skodd. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har som regel brukt 500-1000kr på bursdagsgaver og julegaver, per tantebarn. De har alltid sendt ønskelister på forhånd, det vil si mine søsken har sendt på vegne av barna sine. Og jeg har alltid kjøpt noe på ønskelista. Men julen 2024 gikk jeg bort ifra ønskelista og kjøpte bøker til alle i julegave, selvfølgelig tilpasset interesse og alder. Jeg har aldri fått julegaver av mine søsken da voksne ikke kjøper julegaver til hverandre i min familie, noe jeg synes er helt greit. 
 

Mitt barn fikk bare julegave av 1 av 3, så jeg ligger bedre an enn de uansett. 
 

Jeg har vel bestemt meg for at jeg ikke skal legge mer i relasjonene enn det jeg får tilbake. Julegaver og bursdagsgaver kommer til å ligge på den standarden vi mottar fremover. Men bare så det er klart: Nei, jeg sier ikke stygge ting til noen av mine søsken eller familemedlemmer. Jeg sitter bare stille i båten, slik du sier. Det kommer ikke noe godt av konfrontasjoner og konflikter, de kommer neppe til å innse at de gjør noe galt.

Anonymkode: 96307...dd8

Så utrolig lumpne de er. Da har jo du gitt utrolig generøse gaver også er det kun ett av tre søsken som gir til sitt nye tantebarn. Det går ikke an altså. Pleier søskenene dine å gi gaver til hverandres barn? 

Jeg trodde ikke at du sa stygge ting til søskenene/familien dine altså, bare skrev det fordi i kampens hete kan jo uhell skje. Og når ting er litt anspent er fint å være veldig bevisst på å ikke si noe dumt.
 

Helt enig med deg i å legge seg på samme nivå som de mht gaver, men ville forsøkt å få til dialog. Hvis barna ønsker seg dyre ting, så kan jo tanter og onkler spleise (det pleier vi å gjøre).
 

 

Anonymkode: 64607...add