Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Poden er syk på 2. dagen nå. I går hadde han ikke så veldig høy feber (rundt 38,5), mens i morges var feberen 39,5.

I ettermiddag var den på 40,5! Syns det er veldig høyt...Ga han febernedsettende, og feberen sank til 39,6. Fortsatt høy syns jeg..

Nå er jeg usikker på hva jeg skal gjøre.

Han har vært ok form egentlig, spist litt og drukket litt i dag. Vært litt sløvere i ettermiddag og nå ligger han bare og slumrer på sofaen.

Kan noen berolige meg, eller har jeg grunn til å bekymre meg..?

Huff, begynner å bli noen år siden sist han har vært så dårlig. Liker det ikke :tristbla: . (p.s. han er 4,5 år).

Videoannonse
Annonse
Gjest Bellatrix
Skrevet

Ring legevakta og hør om det er grunn til å bekymre seg.

Gjest Bjørnsdatter
Skrevet

:enig:

Ring legevakta. Sannsynligvis får du beskjed om å "vente og se", men ring likevel, så har de i journalen at du har vært i kontakt.

Gjest Ester
Skrevet

Sier som de andre her : Ring legen! Min sønn var en sånn feberunge da han var liten, også, og jeg fikk beskjed om å gi ham febernedsettende når den steg til over 40 og passe på å få i ham mye drikke.

Skrevet

Jeg tok dere på ordet og ringte (har dessverre dårlig erfaring med legevakta her i byen, har før måttet krangle meg til å komme med dit med poden).

Var heldigvis en kjempetrivelig mann jeg snakket med, han var veldig beroligende og fortalte hva vi burde gjøre (lufte godt, få i han væske etc.) I tillegg sa han at han var der utover kvelden, så det var bare å ringe hvis det var noe. Hvis tilstanden forverret seg, med evt. utslett, pustevansker og sløvhet skulle vi ta han med på sykehuset.

Føles litt lettere nå ja :).

Skrevet

Jeg vil bare råde deg til å følge mage innstinktet, jeg!

Hadde også ei med veldig høy feber over lengre tid for noe siden. Var ikke noe gøy. Da jeg kontakta legevakte for tredje dagen på rad ble jeg tatt alvorlig og sendt på sykehus. Ikke for å skremme deg, altså. Men ikke gi deg dersom du er bekymret.

Lykke til!

Skrevet
Hvis tilstanden forverret seg, med evt. utslett, pustevansker og sløvhet skulle vi ta han med på sykehuset.

Høy feber og utslett kan være hjernehinnebetennelse. Utslettet da kommer ofte fort. Det forsvinner heller ikke hvis du "trykker et glass mot det".

Du bør ikke være redd for å ta kontakt med legevakta på nytt hvis du ikke får feberen ned. Men når det er sagt er ofte tempen høyest om kvelden. Gi febernedsettende etter anbefaling på pakken. Gi masse ekstra drikke. Lite klær på stakkaren, og tørk gjerne av han med en fuktig klut.

Skrevet

Takk for svar alle :).

Det blir nok ei lang natt, må følge med han med jevne mellomrom.

Akkurat nå ligger han og sover, men neste gang han våkner (det gjør han nok snart) skal ha få en ny stikkpille.

Bekymra hønemor, jeg :sjenert: .

Skrevet

Jeg sier bare én ting: Det er ikke farlig å ringe lege/legevakt!

Gjest Gjest
Skrevet
Jeg sier bare én ting: Det er ikke farlig å ringe lege/legevakt!

Vil bare dele en alenemors erfaringer her. Farlig er det nok ikke. Men når man sitter der med ansvaret alene og sliten og redd, da er det en ekstra psykisk belastning når man tar den telefonen og føler at det man sier blir bagatellisert. Skremmende er det. For dersom man ikke får dem til å forstå alvoret hvor skal man da søke hjelp? Det var sånne tanker jeg tumlet med da jeg var i denne situasjonen.

Helsevesenet må skjerpe seg!

Men for all del sier ikke at man ikke skal ringe. Mase til de forstår alvoret. Det er nok nødvendig.

Ikke for å skremme trådstarter. :sjenert: Men feberen har vel forhåpentligvis godt ned nå? :klem:

Skrevet
Vil bare dele en alenemors erfaringer her. Farlig er det nok ikke. Men når man sitter der med ansvaret alene og sliten og redd, da er det en ekstra psykisk belastning når man tar den telefonen og føler at det man sier blir bagatellisert. Skremmende er det. For dersom man ikke får dem til å forstå alvoret hvor skal man da søke hjelp? Det var sånne tanker jeg tumlet med da jeg var i denne situasjonen.

Helsevesenet må skjerpe seg!

Men for all del sier ikke at man ikke skal ringe. Mase til de forstår alvoret. Det er nok nødvendig.

Ikke for å skremme trådstarter. :sjenert: Men feberen har vel forhåpentligvis godt ned nå?  :klem:

:Nikke:.

Poden er på bedringens vei i dag ja :).

Jeg har akkurat samme erfaring som deg ang. legevakta. Da poden var rundt 2 år ble han skikkelig syk, han bare hosta og gråt på timesvis. Ringte legevakta, der var det ingen forståelse å få. Har i tillegg prøvd å få han inn (sterk mistanke om øreverk, opptil flere ganger), men har fått beskjed om å "se han an", samt kommentarer som jeg har oppfattet som at jeg har vært for hysterisk.

Det hører med til historien at han er et astmabarn (det visste vi jo ikke da, ikke for senere) , i tillegg til at han måtte få dren i ørene til slutt grunnet kraftig nedsatt hørsel (fastlegen kunne se at han hadde hatt mye øreverk som liten).

Vi ble ikke tatt på alvor på legevakta, så jeg er ganske skeptisk når det gjelder å ringe dit.

Nå gjorde jeg jo det i går, og heldigvis var det en trivelig mann jeg snakket med :).

Takk for svar alle, kjekt å ha kg ;)

Skrevet
Vil bare dele en alenemors erfaringer her. Farlig er det nok ikke. Men når man sitter der med ansvaret alene og sliten og redd, da er det en ekstra psykisk belastning når man tar den telefonen og føler at det man sier blir bagatellisert. Skremmende er det. For dersom man ikke får dem til å forstå alvoret hvor skal man da søke hjelp? Det var sånne tanker jeg tumlet med da jeg var i denne situasjonen.

Helsevesenet må skjerpe seg!

Men for all del sier ikke at man ikke skal ringe. Mase til de forstår alvoret. Det er nok nødvendig.

Ikke for å skremme trådstarter. :sjenert: Men feberen har vel forhåpentligvis godt ned nå?  :klem:

Synd at du opplever det sånn. Jeg har veldig lav terskel for å ta inn unger når foreldre ringer og er bekymret (vikar på legevakt). Mange ganger når det ikke er så alvorlige greier blir foreldrene flaue (og sikkert redde for å bli oppfattet som hysteriske, hehe). Men da sier jeg bare til dem at "slapp av, jeg har unger selv, jeg vet hvordan det er".

Jeg mener at man SKAL ha lav terskel for å ta inn unger. Noen ganger blir legene sure fordi "dette var da ikke nødvendig å slippe inn". Men det bryr jeg meg ikke om. For når jeg er der og tar tlf, er det jeg som må vurdere. Og hvis det eneste man kan gjøre er å få foreldrene beroliget så har man jo gjort noe :)

Dessuten er jeg jo i evig fødselspermisjon, og ikke så dreven føler jeg selv da. Jeg tar heller inn nervøse foreldre og syke unger en gang for mye for å si det sånn.

Men noen ganger kan det være ganske hektisk, sånn er det bare. Da er terskelen for å ta inn flere pasienter større (selvfølgelig).

Gjest Gjest
Skrevet
Jeg mener at man SKAL ha lav terskel for å ta inn unger. Noen ganger blir legene sure fordi "dette var da ikke nødvendig å slippe inn". Men det bryr jeg meg ikke om. For når jeg er der og tar tlf, er det jeg som må vurdere.  Og hvis det eneste man kan gjøre er å få foreldrene beroliget så har man jo gjort noe :)

Dessuten er jeg jo i evig fødselspermisjon, og ikke så dreven føler jeg selv da. Jeg tar heller inn nervøse foreldre og syke unger en gang for mye for å si det sånn.

Men noen ganger kan det være ganske hektisk, sånn er det bare. Da er terskelen for å ta inn flere pasienter større (selvfølgelig).

Da er jeg takknemlig for at du finnes. Selv om du befinner deg i andre enden av vårt langstrakte land. Den dagen du får behov for nye utfordringer håper jeg du begynner å reise land og strand rundt og holde foredrag og undervise dine kolleger. :kose: Spre litt lys i resten av landet. :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...