Bursdag og skuffet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

De har barn sammen, som skal oppdras i at det er både viktig og normalt å sette pris på de man er glad i.

Jeg er vokst opp i et hjem der det var like stas at andre i familien hadde bursdag, ved at vi vekket bursdagsbarnet (søsken eller foreldre) med sang, kake og gaver. De voksne i huset ordnet selvsagt det praktiske, eller hjalp oss barna i forkant om vi ønsket å gjøre noe spesielt (som feks en tegning), men dette var noe vi organiserte i smug (trodde i hvert fall vi barna) i dagesvis i forveien. Dette er jo ting jeg ønsker at mine egne barn skal oppleve, og at vi skaper minner de ønsker å videreføre. 

Trodde slikt var normalt, jeg?

Anonymkode: 9e4f7...13a

Nei. Jeg og mannen er ikke så opptatt av egen bursdag. Med mindre vi ønsker å gjøre noe spesielt (som i år da vi har mulighet for å ta en helg alene). 

Tilsvarende har vi en som helst vil ha alles oppmerksomhet. (hele klassen, stort familieselskap, vekking om morgenen, og hele pakka). Og en som trives best uten oppmerksomhet. (sammenkomst med noen få venner, ingen sang) 

Så du må kommunisere hva du ønsker til mannen din. Ikke bare forvente at han er tankeleser. 

Anonymkode: b1c3b...d5f

[AnonymBruker]

Folk har vokst opp med "forskjellige bursdager". Leste her inne på KG om ei som ikke fikk kort sammen med bursdagsgaven. Det er lett å bli skuffet når mannnen (eller damen) ikke gir deg den bursdagen du er vant til fra barndommen. Snakk sammen og fortell hvordan du ønsker at bursdagen din skal være, og hør om dette er noe dere kan få til? Snakk samtidig om hvordan han selv ønsker å bli feiret.

Hvis dere ellers har det bra, så er det dumt å la slike detaljer ødelegge. Snakk sammen om forventninger. "Hevnaksjoner" som å gjøre hans bursdag kjip har ingenting for seg. Men om dere snakker sammen, så finner dere fort ut om det er veldig stor forskjell på hvordan hver av dere gjør stas på den andre.

Anonymkode: d641e...165

[AnonymBruker]

Mannen får altid en ønskeliste og han handler gave. Han lager middag den dagen. Jeg baker kake. Ungene er store nok til å klare seg selv hvis det er en helg. Er det em vanlig ukedag blir det en gave og kaker.

Har jeg sakt fra dag en hva jeg forventer. 

Har du kommunisert dette til mannen TS? 

Anonymkode: 88656...82c

[AnonymBruker]

TS her. Jeg føler faktisk at om jeg må si nøyaktig hva jeg vil ha, så er jeg til bry. Jeg har ikke lyst til å ønske meg dyre gaver fordi det føles frekt. Og jeg ønsker at han skal bruke tid på å finne noe jeg blir glad for. Noen ganger får han det til. Men ingen gave er jo ganske kjipt. Føler det er et tydlig tegn på at han ikke er så interessert lenger. Småbarnsfasen er tung og det er mye hverdager. Derfor hadde jeg håpet at han. Ønsket å gjøre noe hyggelig for meg uten at jeg måtte be om det. Jeg spøkte også halvveis om at han kunne jo ta ungene på morgenen, men han sa nei. Han har også klippet håret kort, noe han vet jeg ikke liker, så føler det bare er begynnelsen på slutten. 

Anonymkode: 1eb4b...9b1

[Mariss@68]

Wor skrev (4 timer siden):

Hei mann her. Jeg ville snakket med han om hvor skuffet du ble og hva du ønsket. Selv bryr jeg meg ikke noe om min egen bursdag, har null behov for oppmerksomhet og gaver. Vil bare ha en vanlig dag og ingen tilpasning (sove lenge osv) Derfor var det veldig uvant for meg da min kone (da kjæreste) forventet at bursdager jeg gjort veldig mye ut av. Dette var veldig uvanlig for meg, da bursdag heller ikke var noe vi feiret særlig da jeg var barn. Men jeg lærte da av den første bursdagen hennes der jeg bommet på forventningene hennes. Så nå steller jeg i stand masse når hun har bursdag fordi jeg vet det er viktig for henne. Og så faker jeg hvor glad jeg blir når hun gjør det samme for meg fordi jeg vet det gjør henne glad

Klok mann - happy wife, happy life - kan ikke gjentas for ofte 🤪

[AnonymBruker]

Når du lager deg planer i hodet så blir su jo skuffet når det ikke blir slik. Du må nesten kommunisere hvordan du vil ha det da. Dem kan være litt enkle sjeler og ikke tenker over det. Jeg sa ifra tidlig at gaver betyr noe for meg. Jeg elsker smykker og slik. Får aldri nok. Og det vet han. Han oppfordrer også når vi reiser om vi skal finne noe som er laget i det landet vi er i. Nettopp fordi han vet jeg elsker det. No er ungene våre voksen. Så dem planlegger dagen min og prøver å lage stas av den. Siden dem vet mannen kun tar meg med på middag. Og det elsker jeg. Men dem gjør mere ut av det. 

Anonymkode: 87e0c...b16

[AnonymBruker]

Du sier ikke noe om dette er noe dere har snakket om før. Mange kvinner går i den fella at de gir og gir til mannen og tror at han da skjønner at det er fordi de ønsker det samme selv. For det første menn forstår ikke denne type hint, han tror du gjør det for ham fordi du ønsker å gjøre det for ham, ikke fordi du vil ha det tilbake. For det andre du lærer mannen at han bare får og får uansett hva han gjør for at du skal føle deg vel. Og ergo tror han til sammen at dette er bare fordi DU liker å gjøre stas på ham på denne måten. 

Jeg har snakket høyt og tydelig om hva jeg liker og elsker og ønsker meg på bursdagen. Sist bursdag ringte kjæresten min om morgenen og gratulerte, sendte en fin melding med bilder av oss som har gjort noe fint sammen, og så på kvelden kom han på besøk, han hadde laget kake, og bestilt noe mat som jeg elsker som han spanderte, og han gav meg en gjennomtenkt gave og fint kort og vi hadde en fantastisk kveld sammen. Som du skjønner er bursdag viktig for meg, og jeg følte meg så velsignet med en mann som gav meg alt jeg ønsket meg. Og dette ville jeg ikke fått hvis ikke jeg hadde gjort det tydelig i forkant, og vist tydelig takknemlighet hver gang han gir meg noe. 

Anonymkode: 10a5c...972