Bursdag og skuffet

[AnonymBruker]

Jeg hadde bursdag forrige uke og ble veldig skuffet over hvordan mannen «feiret» meg.  Jeg hadde håpet at han skulle ta ungene på morgenen så jeg kunne sove litt. Men han var ute dagen før og prioriterte å sove selv. Han hadde ikke kjøpt gave, men sa han skulle ta meg med et sted og kjøpe noe senere. Han hadde skrevet et hyggelig kort, men det var bare om hvor mye jeg betydde for barna.  Han selv var ikke nevnt. Jeg føler meg ikke veldig viktig i livet hans og føler han bare er opptatt av seg selv. Jeg er skikkelig lei meg. Overreagerer jeg? Hvordan pleier deres partnere å feire bursdagen deres? Selv pleier jeg å la han sove på morgnenen, lager kake og bruker lang tid i forveien på å finne en gave jeg tror han ønsker seg som han får på dagen. 

Anonymkode: 1eb4b...9b1

[AnonymBruker]

Det er bare å gå.. 

Anonymkode: 6794f...fbf

[AnonymBruker]

Min er helt lik. I hverdager også, så jeg har godtatt at det er hans personlighet.

Anonymkode: 77f19...bbb

[AnonymBruker]

Han er superflink til å kjøpe fine gaver. Om det er bursdag en helg, så lager han nydelig middag, og vi inviterer gjester. Eller vi bare legger feiringen til nærmeste helg. Masse kyss og kos får jeg uansett hvilken dag det er. Nærmer oss 60, og har vært sammen i 30 år.

Anonymkode: 3d066...6bf

[AnonymBruker]

Da speiler du ham på hans neste bursdag. Ingen sovemorgen, ingen kake, ingen gave, et kort som sier at barna setter pris på ham. Planlegg venninnekveld dagen før.

Anonymkode: f617c...31a

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp med og har lært at det er grunnleggende folkeskikk å kjøpe bursdagsgaver til dem som står oss nær, gjøre litt stas på den som har bursdag og feire dagen. De rundt meg og folk jeg kjenner har lært samme type folkeskikk.

Er han vokst opp i en gamme på vidda??

Anonymkode: cde8d...45d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da speiler du ham på hans neste bursdag. Ingen sovemorgen, ingen kake, ingen gave, et kort som sier at barna setter pris på ham. Planlegg venninnekveld dagen før.

Anonymkode: f617c...31a

Helt enig. Match energien han gir deg. I mellomtiden koser du deg med barna før du forlater han. 

Anonymkode: e3029...ee3

[AnonymBruker]

Bursdag er en anledning til å vise hva de nærmeste betyr for en, så jeg ville også blitt lei meg og tenkt at han ikke bryr seg, og jeg ville følt at forholdet er så og si over. Men hvis ikke han helt vet hva bursdag betyr for deg og oss andre, må du jo snakke med ham så han får en sjans. En stille protest med å gi tilbake med samme mynt er passiv-aggressivt, selv om det også kan være virkningsfullt er det jo å gå hans vei her, noe som egentlig ikke er helt deg. Jeg ville heller gjort som før, å gi oppmerksomhet etc, så han kanskje fikk dårlig samvittighet. Hvordan er han med jul og andre begivenheter, og tidligere bursdager?

Anonymkode: e4576...dc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er bare å gå.. 

Anonymkode: 6794f...fbf

Enig, her må du bare gå. Han klarer ikke å oppfylle dine forventninger til bursdag. Da er det bedre å finne noen andre menn som oppfyller kravene (hvis de finnes) eller være singel.

Anonymkode: 440c0...201

[AnonymBruker]

Bursdag som voksen er oppskrytt.

Anonymkode: 4e98c...29d

[AnonymBruker]

Bruker å bli vekket av mann og barn med gaver, og kaffe på sengen.

Forrige bursdag måtte jeg veldig tidlig avgjorde. Da kom jeg hjem til deilig  lunsj, ballonger og gaver.

 

Hos oss er det helt naturlig å feire den som har bursdag. Da barna var små var det vekking grytidlig, fordi de ikke klarte å vente så lenge… men det var fortsatt vekking med kaffe, frokost og gaver.  

Anonymkode: b2603...cc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er vokst opp med og har lært at det er grunnleggende folkeskikk å kjøpe bursdagsgaver til dem som står oss nær, gjøre litt stas på den som har bursdag og feire dagen. De rundt meg og folk jeg kjenner har lært samme type folkeskikk.

Er han vokst opp i en gamme på vidda??

Anonymkode: cde8d...45d

Mener du at samene ikke eier folkeskikk??

Anonymkode: e0a6f...3a3

[AnonymBruker]

Har du sagt hva du ønsker for dagen din?

Bursdagen min er i sommer. Mannen vet at jeg vil på helgetur (som er bestilt), han vet jeg ikke liker overraskelser, og ikke ønsker gaver. Men at jeg liker å unne meg det om jeg finner noe ekstra fint i butikk på selve dagen.  Jeg har sagt hva slags mat jeg ønsker, og han har booket en god restaurant basert på det. 

Så jeg kommer til å ha en kjempefin helg. 

Anonymkode: b1c3b...d5f

[Anonym6789]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bursdag som voksen er oppskrytt.

Anonymkode: 4e98c...29d

Det er jo fint å føle at man blir satt pris på, og bursdag er en fin anledning til det. Ikke nødvendigvis med gaver, men vertfall litt ekstra oppmerksomhet 

[Dojakitty]

Jeg trodde det å forvente at menn er tankelesere var noe som tilhørte flere år tilbake men tydeligvis ikke. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Mener du at samene ikke eier folkeskikk??

Anonymkode: e0a6f...3a3

Jeg er same selv  Og ja, svært mange "viddesamer" har liten begrep om tid og sted. "Den samiske halvtimen" blir fort både dager og måneder, og da kan både bursdager og andre tidsbestemte aktiviteter glippe med stort slingringsmonn

 

Anonymkode: cde8d...45d

[AnonymBruker]

Mannen min er ikke naturlig flink med slikt, så jeg må i detalj fortelle hva jeg ønsker meg og hva som betyr noe for meg. Han har lært litt med årene 😊Men likevel får jeg ikke alltid det jeg håper på, men det tåler jeg. Har du snakket tydelig med ham? Har han alltid vært dårlig på slikt, eller er dette noe nytt?

Anonymkode: 417b0...65a

[AnonymBruker]

Mannen din er enten håpløs eller så elsker han deg ikke - du kan jo spørre han hvilken av dem det er? 
 

Har han alltid vært sånn? 

Anonymkode: 17a09...b1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Bursdag som voksen er oppskrytt.

Anonymkode: 4e98c...29d

De har barn sammen, som skal oppdras i at det er både viktig og normalt å sette pris på de man er glad i.

Jeg er vokst opp i et hjem der det var like stas at andre i familien hadde bursdag, ved at vi vekket bursdagsbarnet (søsken eller foreldre) med sang, kake og gaver. De voksne i huset ordnet selvsagt det praktiske, eller hjalp oss barna i forkant om vi ønsket å gjøre noe spesielt (som feks en tegning), men dette var noe vi organiserte i smug (trodde i hvert fall vi barna) i dagesvis i forveien. Dette er jo ting jeg ønsker at mine egne barn skal oppleve, og at vi skaper minner de ønsker å videreføre. 

Trodde slikt var normalt, jeg?

Anonymkode: 9e4f7...13a

[Wor]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg hadde bursdag forrige uke og ble veldig skuffet over hvordan mannen «feiret» meg.  Jeg hadde håpet at han skulle ta ungene på morgenen så jeg kunne sove litt. Men han var ute dagen før og prioriterte å sove selv. Han hadde ikke kjøpt gave, men sa han skulle ta meg med et sted og kjøpe noe senere. Han hadde skrevet et hyggelig kort, men det var bare om hvor mye jeg betydde for barna.  Han selv var ikke nevnt. Jeg føler meg ikke veldig viktig i livet hans og føler han bare er opptatt av seg selv. Jeg er skikkelig lei meg. Overreagerer jeg? Hvordan pleier deres partnere å feire bursdagen deres? Selv pleier jeg å la han sove på morgnenen, lager kake og bruker lang tid i forveien på å finne en gave jeg tror han ønsker seg som han får på dagen. 

Anonymkode: 1eb4b...9b1

Hei mann her. Jeg ville snakket med han om hvor skuffet du ble og hva du ønsket. Selv bryr jeg meg ikke noe om min egen bursdag, har null behov for oppmerksomhet og gaver. Vil bare ha en vanlig dag og ingen tilpasning (sove lenge osv) Derfor var det veldig uvant for meg da min kone (da kjæreste) forventet at bursdager jeg gjort veldig mye ut av. Dette var veldig uvanlig for meg, da bursdag heller ikke var noe vi feiret særlig da jeg var barn. Men jeg lærte da av den første bursdagen hennes der jeg bommet på forventningene hennes. Så nå steller jeg i stand masse når hun har bursdag fordi jeg vet det er viktig for henne. Og så faker jeg hvor glad jeg blir når hun gjør det samme for meg fordi jeg vet det gjør henne glad