Føler meg utenfor blandt de jevnaldrende i samboers familie

[Anonym-bruker]

Når vi er sammen med samboers familie føler jeg meg litt utenfor. Han har 3 søskenbarn, som har partnere. Veldig hyggelige, men jeg føler liksom de ikke vil snakke med meg. Samboer har en bror, og det virker som de mye heller vil snakke med henne. 

Sitter ofte igjen med en litt sår følelse etter vi har vært sammen. Jeg prøver å snakke med dem, men føler de svarer for å være høflig, og ikke egentlig vil. 

Kan hende jeg overtenker, men syns det er ganske sårt. 

Andre som føler på det samme? Hvordan takler du det?

[AnonymBruker]

Hvordan kan broren være "henne"?

Anonymkode: 496b5...ae5

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvordan kan broren være "henne"?

Anonymkode: 496b5...ae5

Mente konen hans. Skulle stå han er gift, de vil heller snakke med henne

[AnonymBruker]

Hvis du er ukomfortabel i deg selv, blir andre ubevisst ukomfortable rundt deg. 

Så hvis du har en lav selvfølelse, så vil dette bli plukket opp - ubevisst - av andre som en rar energi de ikke klarer plassere. Det har en frastøtende effekt. 

Hvis du jobber med selvfølelsen og tør å stå mer stødig i deg selv, vil dynanikken i relasjoner også endre seg! 

Anonymkode: 3f2ef...e0e

[AnonymBruker]

Det er dessverre ikke alle kan "klikker" med og der samtalen flyter greit. De fleste av oss har noen i familien, på jobb, i foreldregruppa, i nabolaget etc. som man kan utveksle småfraser med, men ikke noe mer. Og slik er det bare. Så lenge man er høflig er det helt ok. 

Nå sier jeg ikke at det er din feil eller deres feil. Det er bare at dere kanskje ikke går så godt sammen. Du kan ikke endre andre, selv om man ofte ar lyst, men man kan endre seg selv og justere seg etter kontekst. Er det noe du kan tilby eller bidra med slik at dette kan bli bedre for deg? Snakke mer, le mer, ta mer initiativ etc.?

Anonymkode: 627f8...089

[AnonymBruker]

Jeg har det litt likt, uten at jeg tror det ligger så mye i det. Mannens familie bor et godt stykke unna, og når vi er der er det ofte mye annet besøk. Flere (kvinnelige) søskenbarn med partnere etc. Hans kvinnelige søskenbarn, hans søster etc, prater mye sammen og har det gøy. De er flinke til å inkludere sine partnere i samtalen. 
 

Min mann er av den litt stille typen selv, og sånn sett får jeg ingen «hjelp» inn i disse samtalene. Jeg forsøker, men blir til slutt litt sliten av å ikke få det til.

Når sant skal sies blir det ofte prat om «gamledager» (dvs ting jeg ikke har noe innsikt i), en del interne ting etc. Så det faller litt mellom to stoler.

Anonymkode: e73ac...d31