Er det «lov» for forelder å ta avstand fra ung voksen?

[AnonymBruker]

Vi har to «barn». Begge er i tjueårene og har flyttet hjemmefra. Det er to år mellom disse, så vil si de har hatt nokså like oppvekstvilkår. Ene har adhd andre har ingen diagnose.

De to er gode venner, men er totalt forskjellige. Gjennom ungdomstiden var det mye med den med adhd. Det var eksperimentering med ulike narkotiske rusmidler. Havnet på sykehus ene gangen, kunne gått skikkelig ille.

Ingen av barna bor hjemme lenger. De bor en dagstur fra oss. Det som er så tragisk er at jeg merker at barnet med adhd har en helt annen oppfatning av alt, enn resten av familien. Hun kan være sint på meg fordi jeg fødte henne. Hun er sint på meg fordi min måte å hjelpe henne på er å henvise henne til dps eller annen helsehjelp. Hun rett og slett suger all energi ut av meg.

Når hun har gode perioder hører vi ikke fra henne. Når hun har vonde perioder ringer hun gjerne flere ganger til dagen. Jeg blir helt utmattet og fortvilet. Jeg elsker henne, men jeg ligger bare å gråter etterpå. Jeg greier knapt nok å gå på min egen jobb til tider, pga en voksen unge som bor i en annen by.

Mannen min, som også har adhd, forstår ikke situasjonen. Han tror at alt er ok, fordi hun sier det til han. Det er kun jeg som får alt det negative.

I dag skulle jeg egentlig ha truffet flere fra jobb. Jeg har bare avlyst etter telefon fra ungen. Mannen er på jobbreise, så jeg skulle pleie meg selv hele pinsen. Hun ringte første gang i går. Ringte igjen i dag. Det hele endte med at jeg bare la på.

Vil hun «våkne» og innse at hun faktisk trenger hjelp som ikke er nær familie? Eller vil hun begynne å ruse seg igjen?

Anonymkode: e75e2...985

[fru Alving]

Det er umulig og si. Men du må ta vare på deg selv også. Du har sikkert gjort så godt du kan og det at de opplever ting ulikt er ofte sånn det er. Kanskje hun har et vanskelig liv dag og har behov for en forklaring på hvorfor.

[AnonymBruker]

Du ser deg selv fra ditt ståsted har du prøvd å sette deg i hennes sted og tenke over hvordan hun føler seg..og hvorfor?

Du har to barn men de har ikke hatt de samme foreldrene, skjønner du?

Selvfølgelig har du lov til å ta avstand, ingen som kommer å putter deg i fengsel, men du valgte nå å få barn og sånn er det med noen barn de er krevende selv som voksne. 

En digresjon men de voksne jeg kjenner med ADHD oppfører seg ikke som du skisserer når de er voksne, har du vurdert å oppfordre henne til mer utredning, kanskje det er noe borderline manisk deppressiv greier i tillegg til ADHD.

Anonymkode: 9ea56...21a

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å ta avstand, og å sette noen normale og sunne grenser. 

Anonymkode: bb310...ce5

[AnonymBruker]

Hva med å viderekoble telefonen etter noen ring, og så sende samtalen til din mann? 

Anonymkode: 39c7f...8bd

[hvaduikkeser]

Om det går over vet ikke. Har et sånn tilfelle i familien og hun har bikket 30 år og små barn. Hun er fullstendig urimelig og tar null ansvar for egen oppførsel. Hun skjønner ikke selv at foreldrene ikke har ansvar for henne lenger. Foreldrene sier heller ikke ifra, så hun får drive på. Lett for meg å si, da mine barn bare går på barneskolen enda, men jeg hadde satt grenser for henne for å ikke bli helt ødelagt. Hun er voksen og ikke ditt ansvar lenger. Eventuelt får du sende bekymring til legen hennes.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hun er sint på meg fordi min måte å hjelpe henne på er å henvise henne til dps eller annen helsehjelp. Hun rett og slett suger all energi ut av meg.

Har du prøvd å si unnskyld? 

Anonymkode: c8dae...667

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du prøvd å si unnskyld? 

Anonymkode: c8dae...667

Hvorfor skal hun be om unnskyldning for dét?

Anonymkode: 1e2ea...045

[AnonymBruker]

«Jeg elsker deg og nettopp derfor gjør adferden din så vondt for meg. Disse telefonene fra deg går utover min helse, mitt sosiale liv og yrkesliv. Jeg klarer ikke lenger se på hvordan du skader deg selv, og der igjennom også meg, så jeg er nødt til å ta en pause fra deg. Når du er klar for behandling vil jeg støtte deg, og jeg blir gjerne med deg i terapi. Men frem til du er klar for å ta tak i deg selv og alt rotet du lager for deg selv, så klarer ikke jeg å ha denne kontakten med deg. Du er hjertelig velkommen på dagsbesøk i forbindelse med jul og bursdager, men disse telefonene må opphøre nå.»

Anonymkode: cca27...ad8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor skal hun be om unnskyldning for dét?

Anonymkode: 1e2ea...045

Hvorfor skal hun ikke det? Hun har gjort noe som dattera ikke har ønsket. Da er det normalt å si unnskyld. 

Anonymkode: c8dae...667

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor skal hun ikke det? Hun har gjort noe som dattera ikke har ønsket. Da er det normalt å si unnskyld. 

Anonymkode: c8dae...667

Ts har foreslått dps og annen hjelp, det er forslag, man ber ikke om unnskyldning for å komme med forslag!

Anonymkode: 1e2ea...045

[AnonymBruker]

Du har ikke klart å "se" henne. Du har sett på henne gjennom diagnosens briller. Hun vil bare bli sett og hørt som seg selv, av sin mor uten problemstempelet. Hun trenger en mamma som ikke kaster frem løsninger som DPS og annen helsehjelp i første omgang. Mest sannsynlig har du også sammenlignet henne med det andre barnet og dette har hun plukket opp. Du har ikke vært den mamman hun trenger. 

Anonymkode: 7cad6...949

[AnonymBruker]

Du bør kanskje slutte å foreslå dps og slikt som hjelp, det er ikke slik at mennesker med adhd får så mye hjelp. Du blir utredet så står du videre på egne bein og får møte en psykiater i ny og ne for å justere medisiner, jeg synes å si at hun bør få hjelp der en veldig nedlatende mot din datter. 
Hun sitter i dag å har et annet inntrykk enn deg ang sin oppvekst, hennes virkelighet er sann for henne, så hva med å sette deg ned å ha en ekte prat om hva hun mener og hvordan hun ser og føler hun opplevde sin oppvekst. 
At du begrenser kontakten når hun blir ufin synes jeg er greit at du gjør, kanskje vil dette endre litt på dynamikken dere i mellom. 

Anonymkode: 2775e...1de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du har ikke klart å "se" henne. Du har sett på henne gjennom diagnosens briller. Hun vil bare bli sett og hørt som seg selv, av sin mor uten problemstempelet. Hun trenger en mamma som ikke kaster frem løsninger som DPS og annen helsehjelp i første omgang. Mest sannsynlig har du også sammenlignet henne med det andre barnet og dette har hun plukket opp. Du har ikke vært den mamman hun trenger. 

Anonymkode: 7cad6...949

Dette var mye synsing og fordømmelse og antagelser, helt uten å kjenne ts i det hele tatt. Hvordan i alle dager kan du si dette uten å ha vært tilstede under hele oppveksten og livet til disse voksne barna?

Spør heller ts om mer detaljer enn å sitte og synse så mye tull. Det blir bare for dumt.

Makan.

Anonymkode: 66e08...97d

[Sparkling_Pink]

Du begynner selvfølgelig med å sette grenser. Ikke med å kutte ut barnet ditt.

[AnonymBruker]

Her skal du få et svar fra en voksen med ADHD.

Din måte å vise omsorg på er å skaffe helsehjelp. Det er vel og bra. Kan det være sånn at hun opplever at du skyver henne over på andre voksne i omsorgens navn? 

Dere har kanskje en lang historikk med utredninger og helsebesøk. Sånt kan prege en relasjon langt inn i voksenlivet.

Hva med et kompromiss hvor dere møter sammen hos en psykolog, en nøytral person ingen av dere har vært hos, som kan veilede samtalen mellom dere? Da deltar du i den helsehjelpen du gjerne vil hun skal få. Kanskje det gjør at hun forstår omsorgen på annen måte.

Kan du kanskje foreslå noen regler for når det passer å ringe til hverandre? Du er jo mamma og ønsker å være nærværende, men det er viktig å sette grenser. Barnet ditt er jo voksen nå. Ved mye rus, så blir du nødt til å skjerme deg og det kan du forklare henne.

Lykke til! Håper dere finner en løsning!

Anonymkode: 2ddef...9e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvorfor skal hun ikke det? Hun har gjort noe som dattera ikke har ønsket. Da er det normalt å si unnskyld. 

Anonymkode: c8dae...667

Ehh, nei. Det er IKKE normalt å be om unnskyldning til barna sine fordi man fødte dem! Hvis du tror det så er du enten like forstyrra som hun tråden handler om eller så er du rusa!

Anonymkode: 12b15...bba

[AnonymBruker]

Ja, det er lov å ta avstand fra et voksent barn. Hvis du ikke gjør det vil dette plage deg til grava. 

Den andre veien skal det ikke mer enn en uheldig kommentar til så kutter de alle bånd fordi "de ikke trenger slike mennesker i livet sitt"

Nå har du lov til å beskytte deg selv for å leve i fred. 

Anonymkode: a7d26...0aa

[AnonymBruker]

Dette har ikke noe med Adhd å gjøre. Her er det noe mer. Ville latt all kontakt gå igjennom mannen en periode. 

Anonymkode: ace1a...555

[AnonymBruker]

Vær der for henne tenker jeg. Hun trenger nok å ha deg å lufte seg til. Har selv to jenter med adhd og helt ærlig så har jeg i perioder vært redd for at de skal dø før meg pga psyken. Det kan kanskje virke som du ikke har non kunnskap om adhd og jenter? Jo mere kunnskap, jo mere forståelse er min erfaring. Jeg er den som det går utover når mine har det vanskelig, men jeg tar aldri noe de sier personlig. Jeg vet de ikke klarer å styre hva de sier til meg når de er sinte og min jobb er å være tålmodig og å være der for dem uansett

Anonymkode: 58a26...db0