Bryr du deg om du sårer noen?

[AnonymBruker]

Har du gjort det bevisst/ubevisst noen gang? Og hva gjorde du? 

Anonymkode: a77bf...5de

[AnonymBruker]

Fortell? 

Anonymkode: a77bf...5de

[AnonymBruker]

Eller har noen gjort det mot deg og hva? 

Anonymkode: a77bf...5de

[AnonymBruker]

Bryr meg stort sett, men jeg har noen ganger i jobbsammenheng satt noen krav til kollegaer som jeg vet har såret den andre. Kravene er ikke urimelige og det kan forventes at voksne mennesker i jobb. Jeg vet at dette har vært sårende, men jeg gidder ikke gjentatte ganger stryke folk med hårene og dille så de ikke blir lei seg og såret. 

Anonymkode: e43e2...94e

[SPOCA]

Ja, selvfølgelig, vil jeg si. Jeg er veldig redd for å såre andre. Sånn har jeg alltid vært.

Jeg går aldri inn for å såre noen bevisst, men kanskje man sier eller gjør noe som ved uhell kan såre andre så er det en ganske ugrei følelse også for meg. Da passer jeg på å si unnskyld når det er berettiget.

Dette har også sammenheng med at jeg hater å bli mislikt.

Det sagt; jeg er ikke redd for å si i fra der det behøves, og jeg kan være ganske myndig. F.eks i jobbsammenheng, f.eks i lærerrollen.

Det kommer an på situasjon og rolle.

[Urwa]

Ja.. er veldig forsiktig med slikt. Uansett hvor forbanna jeg blir så har jeg en munnfilter på. 

[AnonymBruker]

Selvsagt. I lange relasjoner vil det alltid skje skuffelser og sårede følelser, på ulike måter. 

Anonymkode: b0709...ffa

[AnonymBruker]

Jeg tror alle har såret noen. Ja jeg har såret noen, men tror det var ubevisst. Jeg visste ikke at de ville tolke det som det. Vi lærer av hverandre.

Anonymkode: 94fab...af1

[AnonymBruker]

Ja. Jeg får dårlig samvittighet, som regel, men ikke alltid

Anonymkode: d7b67...995

[AnonymBruker]

Jeg har ikke såret andre bevisst. Prøver å unngå det alt jeg kan. Synes andre mennesker fortjener den beste versjonen av meg selv som jeg kan klare og gi dem. 

Anonymkode: 8c4e5...82b

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (6 timer siden):

Ja, selvfølgelig, vil jeg si. Jeg er veldig redd for å såre andre. Sånn har jeg alltid vært.

Jeg går aldri inn for å såre noen bevisst, men kanskje man sier eller gjør noe som ved uhell kan såre andre så er det en ganske ugrei følelse også for meg. Da passer jeg på å si unnskyld når det er berettiget.

Dette har også sammenheng med at jeg hater å bli mislikt.

Det kommer an på situasjon og rolle.

Jeg er også veldig redd for å såre noen, merkelig nok føler ikke andre det samme om meg 😄

Anonymkode: 315f4...649

[Million]

Jeg unngår det så langt det er mulig, ja. Ingen normale mennesker liker vel å såre andre.

Men jeg har såret noen med vilje en gang de siste årene, men det var ikke til å unngå; jeg ba om skilsmisse fra mannen min. Jeg visste han ville bli litt lei seg i øyeblikket, men sånn ekteskapet vårt var, tvilte jeg sterkt på at det ville vare særlig lenge, denne "sorgen". Og det stemte. Fem måneder etterpå skjønte jeg på han at han hadde funnet en ny. (det viste seg senere at det hadde han)

Det var selvsagt helt i orden for meg at han fant seg en ny. Bare bra for han, da han klarer seg dårlig økonomisk alene, slik jeg kjenner han og sløsingen hans.

Dette var for 9 år siden og det må være siste gangen jeg vet om at jeg såret noen. Som sagt unngår jeg det så langt det er mulig, for jeg liker virkelig ikke å gjøre noen noe vondt!

Endret 7. juni av Million

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er også veldig redd for å såre noen, merkelig nok føler ikke andre det samme om meg 😄

Anonymkode: 315f4...649

Samme her😅

Anonymkode: bba89...621

[Rainstorm2.0]

Selvfølgelig vil jeg ikke såre noen. Og det har skjedd at jeg ved uhell har såret noen, eller på grunn av mine egne problemer "bevisst" har såret noen. Jeg håndterer det ved å si unnskyld og ta ansvar for det som skjedde, ta en prat om det. Som oftest tror jeg mye av det å reparere tillitsbrudd eller brist i relasjoner handler om å forstå hverandre. Hvis jeg forstår og har en god samtale på hva som skjedde i en relasjon der noe har blitt vanskelig, så har jeg sjelden behov for en beklagelse. Og noen ganger forstår en folk, og må likevel ta et steg unna. Og det går begge veier. 

Ellen Langer sa parafrasert "Jeg vil ikke ha tilgivelse, jeg vil bli forstått." og det ressonerte veldig med meg. 

[AnonymBruker]

Kommer helt ann på hvem det er og hva det er

Anonymkode: 37c74...f3e

[AnonymBruker]

Nei. Jeg har blitt iskald med årene.

Anonymkode: d4dbc...3d5

[AnonymBruker]

Ja jeg bryr meg absolutt om det, men jeg klarer likevel å stå i situasjoner der jeg vet at jeg sårer andre, dersom det er for å verne meg selv (og mine nærmeste). Som i at jeg vet at det sårer mine foreldre at jeg har trukket meg unna, men det var og er helt nødvendig å gjøre det likevel, fordi de ikke klarer å ha selvinnsikt nok til å endre årsaken til at dette ble nødvendig. 

Likevel hater jeg generelt å såre mennesker, og synes det er fryktelig vondt om jeg har såret noen. 

Anonymkode: cad09...011

[Hoppetaujenta]

Ja...jeg er...eller har vært så redd for å såre folk, at jeg ender opp med å sluke kameler og såre meg selv i steden for.
Etter hvert som årene går må jeg gjøre opp regnskap og behandle meg selv bedre. Det fortjener jeg.  

[AnonymBruker]

Har opplevd å få beskjed om at jeg såret noen når jeg setter grenser for meg selv. Har ikke dårlig samvittighet da. 

Anonymkode: 388f4...2fd