AnonymBruker Skrevet 8. juni #21 Skrevet 8. juni Vi har fem, ca to års mellomrom, og er fornøyd med det. Vårt nettverk er venner, naboer, og ikke minst barnas venners foreldre. Selvsagt har det periodevis vært hektisk og slitsomt, men vi er flinke til å gi hverandre rom til egne ting, f.eks løpe en tur. Det er anledninger hvor vi er en voksen for lite, vi kan ikke stille opp på mer enn to steder samtidig, men da har det vært andre voksne å lene seg på. Og før jeg blir halshugget, vi stiller også opp for venner, er barnevakt osv. Anonymkode: 71ca1...17c 2
AnonymBruker Skrevet 8. juni #22 Skrevet 8. juni Har to og trives med det. To år mellom dem. Èn var ok, men behovet for flere var der. To føles perfekt, og har ingen behov for å utvide mer. Ville overlevd en tredjemann, men tror ikke det ville gjort familien mer "komplett" i det hele tatt. Anonymkode: 508f0...d34 2
AnonymBruker Skrevet 8. juni #23 Skrevet 8. juni Har 3 anbefaler 2. 2 barn med 3 års mellomrom må jo være perfekt ser jeg for meg. Har de to eldste alt for tett. 1.5 år mellom. Så kom nr 3 når de andre var 6 og 7 år. Ble en attpåklatt. Men ser nå ut til at barna trives sånn da heldigvis. Anonymkode: 8624b...af1 3
AnonymBruker Skrevet 8. juni #24 Skrevet 8. juni AnonymBruker skrev (På 6.6.2025 den 20.57): Elsker å ha 3, de har alltid noen å være med 🥰 Anonymkode: 43fd2...198 Samme her! Nå er våre blitt store, da, men de er fortsatt hverandres nærmeste. Men merket sorg hos de to yngste da eldste flyttet bort for å studere. De ble plutselig litt «lost» uten trekløveret. Jeg ville sagt 2 eller flere er best, tenker veldig mye faller på foreldrene med enebarn. Godt når de har hverandre å mase på og underholdes av. Anonymkode: 0b0f4...57c 2
AnonymBruker Skrevet 8. juni #25 Skrevet 8. juni AnonymBruker skrev (På 6.6.2025 den 20.33): Har 2, akkurat passe. Vi er en forelder per barn og kan følge opp alt. Det er 2 år mellom dem og de har mye glede av hverandre. Barn nr 3 er ikke aktuelt engang fordi vi ikke ønsker å gjøre hverdagen mer hektisk, dyrere eller ha mindre tid til hvert barn. Anonymkode: be21d...4dd Samme Anonymkode: 7a969...ebe 2
AnonymBruker Skrevet 8. juni #26 Skrevet 8. juni AnonymBruker skrev (24 minutter siden): Har to og trives med det. To år mellom dem. Èn var ok, men behovet for flere var der. To føles perfekt, og har ingen behov for å utvide mer. Ville overlevd en tredjemann, men tror ikke det ville gjort familien mer "komplett" i det hele tatt. Anonymkode: 508f0...d34 Takk. Skjønner at du tenker det når du føler deg komplett med 2 AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Har 3 anbefaler 2. 2 barn med 3 års mellomrom må jo være perfekt ser jeg for meg. Har de to eldste alt for tett. 1.5 år mellom. Så kom nr 3 når de andre var 6 og 7 år. Ble en attpåklatt. Men ser nå ut til at barna trives sånn da heldigvis. Anonymkode: 8624b...af1 Takk! Synes du det ble for mye med 3? AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Samme her! Nå er våre blitt store, da, men de er fortsatt hverandres nærmeste. Men merket sorg hos de to yngste da eldste flyttet bort for å studere. De ble plutselig litt «lost» uten trekløveret. Jeg ville sagt 2 eller flere er best, tenker veldig mye faller på foreldrene med enebarn. Godt når de har hverandre å mase på og underholdes av. Anonymkode: 0b0f4...57c Det er sant. Jeg tenker nok ett søsken iallefall er overkommelig, men lurer litt på om tre barn kan kreve for mye selv om det også har fine sider. Anonymkode: c2652...2ac
Vera Skrevet 8. juni #27 Skrevet 8. juni Har 3, og vi vurderte en stund 4, men vi stoppet planleggingen av forskjellige årsaker. 3 har vært perfekt for oss. Vi har god økonomi, jeg har vært hjemme med barna de første årene i livene deres, og vi har aldri følt vi ikke strakk til ifht aktivitetsnivå. Jeg tror mye handler om hvilke situasjon man er i..jeg ville aldri planlagt for 3 barn om vi ikke hadde kapasitet til det. 1
AnonymBruker Skrevet 8. juni #28 Skrevet 8. juni Vera skrev (5 minutter siden): Har 3, og vi vurderte en stund 4, men vi stoppet planleggingen av forskjellige årsaker. 3 har vært perfekt for oss. Vi har god økonomi, jeg har vært hjemme med barna de første årene i livene deres, og vi har aldri følt vi ikke strakk til ifht aktivitetsnivå. Jeg tror mye handler om hvilke situasjon man er i..jeg ville aldri planlagt for 3 barn om vi ikke hadde kapasitet til det. Takk for svar. Jeg synes det er vanskelig å vite hva en har kapasitet til? Hører mange sier at de ønsket seg en 3. da de hadde to, og så veltet den tredje lasset likevel, selv om alt lå tilrette. Det synes jeg er en litt kjip ting å tenke på. Anonymkode: c2652...2ac
Vera Skrevet 9. juni #29 Skrevet 9. juni AnonymBruker skrev (14 timer siden): Takk for svar. Jeg synes det er vanskelig å vite hva en har kapasitet til? Hører mange sier at de ønsket seg en 3. da de hadde to, og så veltet den tredje lasset likevel, selv om alt lå tilrette. Det synes jeg er en litt kjip ting å tenke på. Anonymkode: c2652...2ac Ja, det kan være vanskelig å vite hva en har kapasitet til - men en god pekepinn er å se hvordan kapasiteten er der man er akkurat nå, og stressteste det man allerede har? Tåler økonomien 1 barn til? Hvordan er forholdet mellom mor og far - tåler forholdet 1 barn til? Hvordan går det med barna man allerede har? Har noen av dem utfordringer? Osv. Men det aller viktigste er hvordan parforholdet er, og hvor god økonomien er. For oss har det nok fungert veldig bra fordi vi prioriterte å være hjemme med barna de første leveårene deres..det blir en annen type stress da.
AnonymBruker Skrevet 9. juni #30 Skrevet 9. juni Har selv 1 barn, men fra utsiden virker det som 2 barns foreldre har det betydelig enklere. De med 3 har en større daglig kabal som må gå opp og kan ikke være 1 voksen per barn. Alder på barna har selvsagt også litt å si for denne oppservasjonen. Anonymkode: 8737e...863
AnonymBruker Skrevet 9. juni #31 Skrevet 9. juni Vi har 3, akkurat passe. Har venner som angrer på at de ikke fikk nr. 3. Men vi er alle forskjellige. Anonymkode: 7b54d...47d 1
AnonymBruker Skrevet 9. juni #32 Skrevet 9. juni Vil ha 3,men mannen vil ikke. Anonymkode: af355...859
AnonymBruker Skrevet 9. juni #33 Skrevet 9. juni Vera skrev (2 timer siden): Ja, det kan være vanskelig å vite hva en har kapasitet til - men en god pekepinn er å se hvordan kapasiteten er der man er akkurat nå, og stressteste det man allerede har? Tåler økonomien 1 barn til? Hvordan er forholdet mellom mor og far - tåler forholdet 1 barn til? Hvordan går det med barna man allerede har? Har noen av dem utfordringer? Osv. Men det aller viktigste er hvordan parforholdet er, og hvor god økonomien er. For oss har det nok fungert veldig bra fordi vi prioriterte å være hjemme med barna de første leveårene deres..det blir en annen type stress da. Takk for tilbakemelding. Både økonomien og forholdet osv skulle vel tålt det... men usikker på om det hadde vært en forandring til det bedre, som et tilskudd til familien helst skal være. AnonymBruker skrev (2 timer siden): Har selv 1 barn, men fra utsiden virker det som 2 barns foreldre har det betydelig enklere. De med 3 har en større daglig kabal som må gå opp og kan ikke være 1 voksen per barn. Alder på barna har selvsagt også litt å si for denne oppservasjonen. Anonymkode: 8737e...863 Det er nok sant at søsken til en viss grad har selskap i hverandre og kanskje gjør ting litt lettere sånn:) AnonymBruker skrev (2 timer siden): Vi har 3, akkurat passe. Har venner som angrer på at de ikke fikk nr. 3. Men vi er alle forskjellige. Anonymkode: 7b54d...47d Ja det er klart Anonymkode: c2652...2ac
Vera Skrevet 9. juni #34 Skrevet 9. juni AnonymBruker skrev (3 timer siden): Takk for tilbakemelding. Både økonomien og forholdet osv skulle vel tålt det... men usikker på om det hadde vært en forandring til det bedre, som et tilskudd til familien helst skal være. Det er nok sant at søsken til en viss grad har selskap i hverandre og kanskje gjør ting litt lettere sånn:) Ja det er klart Anonymkode: c2652...2ac For oss har det 3 barnet vært det desidert «enkleste» av alle 3..jeg kunne hatt 10 barn om alle barn var som han Han er helt klart en berikelse i familien, og de større søsknene har elsket han fra dag 1. Vi har litt aldersforskjell mellom søsknene (også planlagt) - det har også kanskje noe å si på hvordan de fungerer sammen..det har vært lite kniving mellom søsknene, og de har alle 3 et tett forhold - men begge de eldste har nærmest forhold til den minste. 1
AnonymBruker Skrevet 9. juni #35 Skrevet 9. juni Har 3 og er fornøyd med det, men kunne gjerne hatt flere. Anonymkode: ce62f...408 1 3
AnonymBruker Skrevet 9. juni #36 Skrevet 9. juni Vera skrev (5 minutter siden): For oss har det 3 barnet vært det desidert «enkleste» av alle 3..jeg kunne hatt 10 barn om alle barn var som han Han er helt klart en berikelse i familien, og de større søsknene har elsket han fra dag 1. Vi har litt aldersforskjell mellom søsknene (også planlagt) - det har også kanskje noe å si på hvordan de fungerer sammen..det har vært lite kniving mellom søsknene, og de har alle 3 et tett forhold - men begge de eldste har nærmest forhold til den minste. Så fint da, det er jo veldig greit når det er slik Opplever dere at de andre ønsket flere søsken? Ser at enkelte barn i familien min som er ganske introverte synes det er tøft og støyfylt med søsken. Anonymkode: c2652...2ac
AnonymBruker Skrevet 9. juni #37 Skrevet 9. juni Har tre, anbefaler to hvis du ønsker å følge dem opp uten å ødelegge helsa og humøret. Anonymkode: 412a4...86b 2
Rotemor Skrevet 9. juni #38 Skrevet 9. juni AnonymBruker skrev (På 8.6.2025 den 16.54): Takk for alle svar Dere som anbefaler 3+ Har dere mye hjelp rundt dere? Siden vi er i tvil om hvor mange vi skal ha merker jeg at mye preges av at vi har omtrent ingen nettverk som kan hjelpe ved behov. Anonymkode: c2652...2ac Vi (med fire) hadde mye nettverk rundt oss. Flere tanter og besteforeldre som hadde interesse særlig for de to første. De yngste ble tatt vare på en del av de eldste. Ting som å hente i barnehagen av og til, hente i bursdag, bake sammen, smøre matpakker, lese bok på kvelden eller annet som var deilig å slippe iblant. (Alle lærte å vaske klærne sine selv ganske tidlig, det kan jeg virkelig anbefale!! ) Men det var mye støy også! Hvis noen kranglet ble alle preget. Det var tidvis ganske kaotisk og vanskelig å få ting til å gå opp. Jeg lærte å hate temabursdager. Antar årsaken til det er opplagt. 😅
AnonymBruker Skrevet 9. juni #39 Skrevet 9. juni Har tre, og er veldig glad for at vi også fikk nr tre, MEN jeg jobber deltid for at vi skal få hverdagen til å gå opp. Anonymkode: d4f33...451 1 1
AnonymBruker Skrevet 9. juni #40 Skrevet 9. juni Vi har to, venter nummer tre. Ingen familie eller hjelp i nærheten. Litt mer alderforskjell mellom nummer to og tre. Di to eldste er tette og har stor glede av hverandre, og det er enkelt å være en forelder på di to (veldig aktive gutter, er mye ute å leker). Vi er nok ikke komt til den mest hektiske fasen med fritidsaktiviteter og lignende, men diskuterer at jeg skal jobbe redusert to/tre år etter at nummer tre kommer, siden fritidsaktiviteter og lignede starter da. Anonymkode: accb5...6a7 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå