Førsteklassing lyst å ferdes mer og mer selv

[AnonymBruker]

Vi bor i et trygt og barnevennlig området. Skolen ligger 800 meter unna (pleier å være gratis aktiviteter her for alle barn i skolekretsen). Alle klassekamerater han er med bor innafor denne kretsen. Han har gått hjem fra skolen et par ganger med en annen elev som bor like i nærheten. Det har gått fint.

Han har klokke som vi kan spore han opp med og få kontakt med han på om han skal gå alene bort til kompiser/til skolen osv. Er første og eneste barnet mitt, så er muligens jeg som er litt «hønemor» og føler jeg må passe veldig på. Føler nesten jeg gjør noe galt i å slippe han alene, samtidig som jeg jo vil at han skal føle på mestring og selvstendighet.

Hva tenker dere? Hvordan gjør dere det med barn i samme alder? 

Anonymkode: ae5c2...ab5

[AnonymBruker]

Har de gjort siden de var 5 år. 1,8 km til skolen, venner til og fra samme vei. Har hatt mobil som de kan kontaktes på.

Du er nok hønemor 🙂 Men det er viktig at barna kan være selvstendige når de faktisk vil det selv. En førsteklassing er mer enn stor nok.

Snakk om hva barnet skal og ikke skal gjøre f.eks. ikke bli med fremmede, holde seg unna hunder, lære seg å si i fra hvis de går et annet sted, hva hen skal gjøre ved en ulykke osv. 

Ansvar har barn bare godt av 🙂

Anonymkode: 985ee...1b9

[AnonymBruker]

"LYST til å ferdes mer selv." Det hadde jeg også som liten. Da var jeg enebarn, inntil min bror kom, da følte jeg enda mer behov.

Årsaken var forholdene på hjemmebane mellom mine foreldre. Og ja, pluss at min mor var veldig hysterisk og masete.

Anonymkode: dc9c0...2a4

[AnonymBruker]

Det har min førsteklassing gjort siden januar. Hele klassen går og sykler mellom hverandre og leker hos hverandre. 

Anonymkode: 95f1f...343

[AnonymBruker]

Veldig vanlig ønske i den alderen. Hadde selv ganske stor frihet i den alderen, og vi hadde jo ingen sporings-teknologi på oss. 

Anonymkode: 37fd1...3f3

[AnonymBruker]

Min 1. klassing er ganske lik. Hun har fått lov til å sykle og gå til skolen alene siden det ble bart. Hun er også enebarn. Våre vurderinger:

- Det er en veldig trygg skolevei, der mesteparten er på gangvei i skogen.

- Vi har snakket mye om det å komme rett hjem etc. Det har vært noen ganger hun har hatt noen avstikkere, men ikke krise-ting hun har gjort.

- Vi ser at hun har vokst veldig på dette, og synes det er stas.

Jeg er nok i kategorien hønemor selv, og må jobbe litt med meg selv i disse situasjonene. Men samtidig ser jeg at det er kjempeviktig å la de få prøve seg på egen hånd og oppleve mestringen. Jeg tenker også at jeg er heldig som har et barn som gjerne VIL ut i verden og ikke trengs å pushes på for dette. Jeg ser at det går et skille i klassen på de som får sykle/gå alene og ikke, dette går som regel på hvor langt unna skolen barna bor og hvor trafikkert skoleveien er.

Anonymkode: d3983...dc0

[bolla92]

Min førsteklassing besøker venner i nabolaget alene, ca 500 m unna. Hun har ingen klokke hun kan ringe eller spores opp med. 

[AnonymBruker]

Du er veldig hønemor, ja. Helt innafor at barnet ditt går alene til skole og venner

Anonymkode: 2a43f...0da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi bor i et trygt og barnevennlig området. Skolen ligger 800 meter unna (pleier å være gratis aktiviteter her for alle barn i skolekretsen). Alle klassekamerater han er med bor innafor denne kretsen. Han har gått hjem fra skolen et par ganger med en annen elev som bor like i nærheten. Det har gått fint.

Han har klokke som vi kan spore han opp med og få kontakt med han på om han skal gå alene bort til kompiser/til skolen osv. Er første og eneste barnet mitt, så er muligens jeg som er litt «hønemor» og føler jeg må passe veldig på. Føler nesten jeg gjør noe galt i å slippe han alene, samtidig som jeg jo vil at han skal føle på mestring og selvstendighet.

Hva tenker dere? Hvordan gjør dere det med barn i samme alder? 

Anonymkode: ae5c2...ab5

Mine ferdes til venner og t/r skole (1,6 km)fra 1.klasse, de har/hadde ikke mobil eller klokke en gang. Synes du overbeskytter.

Anonymkode: d075a...71e

[AnonymBruker]

En "normalt moden" unge som snart er ferdig med 1.trinn kan selvfølgelig gjøre det du beskriver.

Jeg har også bare ett barn, men jeg innså at jeg måtte slippe og ta det i barnets tempo. Barnet er nå myndig, og det har gått fint! Jobber også i småskolen, og ser at de aller, aller fleste har mer og mer frihet og vokser på det etter hvert som de viser at de mestrer det de får gjøre.

Du vil jo at han skal "eie" eget liv og egne grenser, så la ham gjøre det!

Anonymkode: 0334e...979

[AnonymBruker]

Det går nok fint. En førsteklassing skal i teorien kunne gå opp til 2 km til skolen før hen har rett på skyss. Jeg synes det er langt da.  800 m i trygt område når barnet selv ønsker å være selvstendig, og har klokke, er absolutt innafor. 

Anonymkode: 4c451...147

[AnonymBruker]

Takk for svar, dere!

Tror jeg bare trengte en liten «bekreftelse» på at dette faktisk er helt greit. Må nok jobbe litt med meg selv, for jeg har ingen ønske om å bli en mor som overbeskytter og forhindrer barnet på en usunn måte.

Men må innrømme at det er litt rart at den «lille» ungen min som alltid har trengt meg, plutselig ikke trenger meg så mye lenger. Noen dager ser jeg han knapt i løpet av en dag, men det er vel helt naturlig 😅 

Anonymkode: ae5c2...ab5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

"LYST til å ferdes mer selv." Det hadde jeg også som liten. Da var jeg enebarn, inntil min bror kom, da følte jeg enda mer behov.

Årsaken var forholdene på hjemmebane mellom mine foreldre. Og ja, pluss at min mor var veldig hysterisk og masete.

Anonymkode: dc9c0...2a4

Skjønner ikke helt hva du vil frem til her 🙈

Anonymkode: ae5c2...ab5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Han har klokke som vi kan spore han opp med

Anonymkode: ae5c2...ab5

Det der kan du bare slutte med. Barn har rett til privatliv uten at foreldre må spore opp barna sine. Tyder på at du har et kontrollbehov, og ikke stoler på sønnen din.

Anonymkode: 71f60...6dc

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det der kan du bare slutte med. Barn har rett til privatliv uten at foreldre må spore opp barna sine. Tyder på at du har et kontrollbehov, og ikke stoler på sønnen din.

Anonymkode: 71f60...6dc

Fullstendig uenig. 
Det er snakk om en førsteklassing her, ikke en femtenåring. 

Man kan ikke snakke om kontrollbehov og at man ikke stoler på barnet sitt når det er snakk om små barn som ferdes alene ute. De trenger man vite sånn cirka hvor er. 

Dette handler om at de er umodne og uerfarne, og lett kan havne i situasjoner der de trenger hjelp. 
Mange kan ikke klokka skikkelig enda, og da trenger man som forelder muligheten til å kunne ringe ungen hjem. 

[AnonymBruker]

Tenker at det kommer an på barnet.

Min 7-åring som nå får i første klasse fikk lov å gå alene hjem fra skolen i en periode, det er kun 7 min fra skole til huset vårt og ingen trafikkerte veier å krysse. Gikk hun sammen med andre fra klassen gikk det fint, men noen ganger måtte hun gå alene. Da fant hun på mye tull,som å gå andre steder eller ringe på dører til naboer. Vi har derfor bestemt oss for å vente med å slippe henne løs helt alene. 

Anonymkode: 11464...b1f

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (5 minutter siden):

Fullstendig uenig. 
Det er snakk om en førsteklassing her, ikke en femtenåring. 

Man kan ikke snakke om kontrollbehov og at man ikke stoler på barnet sitt når det er snakk om små barn som ferdes alene ute. De trenger man vite sånn cirka hvor er. 

Dette handler om at de er umodne og uerfarne, og lett kan havne i situasjoner der de trenger hjelp. 
Mange kan ikke klokka skikkelig enda, og da trenger man som forelder muligheten til å kunne ringe ungen hjem. 

Enig med deg, det er stor forskjell på små unger i småskolen og en tenåring. Jeg tenker selv at jeg ikke ville ha sporet ungen min når han blir større, men hører fra elever i vgs jeg er lærer for at mange har foreldre som følger den på diverse apper eller Snap map, og at de opplever det som en trygghet og noe fint, ikke som overvåkning 🤔

Anonymkode: d41d7...14e

[AnonymBruker]

Da mine gikk i 1.klasse gikk eller syklet de frem og tilbake fra skolen hver dag. 2,5 kilometer en vei. Helt uproblematisk (men det er fortau og gangbru så veien er ikke farlig).

På ettermiddagene fikk de dra på skolen for å leke eller dra til venninner i samme radius. Jeg satte forståelige grenser for hvor langt de kunne dra. Ene veien var det der fortauet slutter (det var ved innkjøringen til vårt hus), andre veien kunne de ikke dra lengre enn Kiwi-butikken, tredje vei var ikke lengre enn der rektor bor og fjerde veien var ikke lengre enn kirka. Det forsto de og husket på. 

De hadde ikke telefoner med ut på den tiden. De hadde 1 telefon på deling som skulle ligge hjemme. Den var ment for å kunne oppnå kontakt med meg, bestefaren eller andre om det skulle skje noe når de var alene hjemme. Men de hadde vanlige armbåndsur og måtte lære seg å holde klokka. 

Anonymkode: 94c1c...27f