Hvordan er det å ha tre barn?

[Takkforhjelpen!]

.

Endret onsdag kl 10:32 av Takkforhjelpen!

[Surriball]

Spør du egentlig om hvordan det er å ha barn og om du burde få i deg hele tatt...? 

Det er travelt og heftig å ha tre barn. Det er også veldig koselig. Småbarnstida med tre er intens. 

Tenker det lureste er å starte med én unge, hvis dere vil ha. Om dere vil ha flere kommer jo til å avhenge av hvordan dere takler én. Kanskje synes dere det er lett og greit og har en enkel unge. Kanskje blir dere fullstendig overveldet. Kanskje får dere et sykt barn. Livet skjer, dumt å la ting være skrevet i stein. 

Ville tatt en god samtale med kjæresten om dette, og hvis dette er et ultimatum fra hennes side så er dere kanskje ikke kompatible som par... 

[AnonymBruker]

Er dere klar over at autisme er arvelig? Dere kan risikere å bli sittende med tre barn med ulike grader av autisme, fra alvorlig og non-verbal type til en høytfungerende. 

Anonymkode: bb6ab...3ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er dere klar over at autisme er arvelig? Dere kan risikere å bli sittende med tre barn med ulike grader av autisme, fra alvorlig og non-verbal type til en høytfungerende. 

Anonymkode: bb6ab...3ea

Signerer denne. I dagens stillesittende, digitaliserte samfunn er det overveldende mange barn som får psykiske diagnoser, også en stor del barn som har helt friske foreldre. Min mann og jeg har f eks fått 1 barn med adhd og tics, og ett barn med gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, på tross av at min mann og jeg er 100 % friske både psykisk og fysisk (vi har også et svært velfungerende barn sammen).

Jeg tenker at hvis dere får 3 barn så er det veldig stor sannsynlighet for at minst ett, men antakeligvis to, vil være på spekteret. Dette er krevende barn, og det krever veldig mye å følge opp.

Ingen av våre to barn ble diagnostisert før i barneskolealder, spekterdiagnoser åpenbarer seg ofte ikke tydelig før i 9-10 årsalder.

Anonymkode: 2bc60...f1d

[AnonymBruker]

Takkforhjelpen! skrev (16 minutter siden):

Hei!

Jeg er en mann på 27 år som lurer på hvordan det oppleves å ha tre barn. Angret dere på at dere fikk tre barn, eller er dere fornøyd med valget?

Jeg (og snart kjæresten min) har god utdannelse og jobb, så økonomisk sett er det ikke noe problem. Men jeg er usikker på om jeg vil bli noe lykkeligere eller få det bedre med barn, mens kjæresten min krever at vi skal få tre barn – og jeg må bestemme meg nå, ellers gjør hun det slutt med meg. Hun er 24 år, og ønsker å begynne om 1,5 år og få barna tett.

Jeg har Tourettes, er på autismespekteret og har mild dysleksi, så jeg blir lett påvirket av støy og kaos. Kjæresten min tenker at vi kan tilrettelegge dette ved å si til barna at de må bruke innestemme, og at hun kan ta mesteparten av våkennettene.

Hva tenker dere? Hjertelig takk for seriøse svar!  

😂

Sier til mine 3 hvert fall 5 ganger hver dag at de må huske innestemme. Hun sier nok nå at hun kan ta våkenetter, men det er virkelig tyngre enn man tror. Hva om dere får et barn som er kronisk syk? Kolikk? Det er slik at om man tenker på å få barn så må du også tenke at ikke alle barn er friske. Hva har dere kapasitet til å følge opp da tror du? 

Kjenner diagnosene dine godt, har søsken med slike diagnoser og håper de aldri får barn. Har sett hvordan de er med mine og hvor dårlig de takler barna om de har en dårlig dag selv. 

Så kanskje dere får barn med tyngre autisme enn du har, hvordan håndtere dette? 

Prøv i en måned å ha på vekkerklokke annen hver time gjennom natten også fungere helt supert på dagtid. 

Anonymkode: f48f6...cd2

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn. 1 med autisme, 1 med adhd og 1 uten. Faren til barna har nok adhd. Han taklet det dårlig med kaos og bråk. Taklet dårlig at de hadde venner på besøk osv. Han begrenset barna rett og slett. 

Vi fikk dem også tett. 1.5 år mellom hver. Han taklet ikke våkenetter heller. 

Å ha 3 tette barn er krevende og kommer til å kreve mye av deg som far. Hvordan tenker hun som mor at hun skal greie å tilrettelegge når hun feks har en nyfødt og en på 1.5 og en på 3 år og alle de 3 gråter og trenger trøst og oppmerksomhet samtidig?

De to eldste er fortsatt ganske små da og de trenger fortsatt mamma og pappa ganske mye. 

Barn og babyer på spekteret blir også fort overstimulerte og har behov for mer ro rundt seg. Det er ikke lett når de har søsken som også er veldig små. 

Har dere stort nettverk rundt dere med besteforeldre på begge kanter som kan trå til? Det har vært essensielt for meg og mine barn da de var små. Flere hender til å trøste og gi omsorg. 

En 3åring kan ikke overlates til seg selv fordi mor er opptatt med en hylskrikende (kolikkbaby?) og far er opptatt med en 1.5 åring som ikke vil roe seg.

 

Anonymkode: 200b4...213

[AnonymBruker]

Du forandrer deg etter at du blir forelder. Jeg som mor gledet meg til våkenetter🤦🏻‍♀️ skal love deg at det er mannen min som tar alle våkenetter, jeg ammer ikke og begynte å jobbe igjen etter 4 mnd. jeg er verdens beste mor for barna mine men mannen min har egt tatt all «drittjobben « med nettene. Å si til et barn at du må bruke innestemme funker ikke før de er i 3 -4 års alderen og faktisk forstår og kan nogenlunde tenke selv. Få deres første barn du så skjønner du hvor laaaangt unna arbeidet med å ha barn er vs det som blir fremstilt i sosiale medier. Lykke til 👍

Anonymkode: 6fff9...d6d

[AnonymBruker]

Takkforhjelpen! skrev (2 timer siden):

Hei!

Jeg er en mann på 27 år som lurer på hvordan det oppleves å ha tre barn. Angret dere på at dere fikk tre barn, eller er dere fornøyd med valget?

Jeg (og snart kjæresten min) har god utdannelse og jobb, så økonomisk sett er det ikke noe problem. Men jeg er usikker på om jeg vil bli noe lykkeligere eller få det bedre med barn, mens kjæresten min krever at vi skal få tre barn – og jeg må bestemme meg nå, ellers gjør hun det slutt med meg. Hun er 24 år, og ønsker å begynne om 1,5 år og få barna tett.

Jeg har Tourettes, er på autismespekteret og har mild dysleksi, så jeg blir lett påvirket av støy og kaos. Kjæresten min tenker at vi kan tilrettelegge dette ved å si til barna at de må bruke innestemme, og at hun kan ta mesteparten av våkennettene.

Hva tenker dere? Hjertelig takk for seriøse svar!  

Jeg har tre barn. Har selv Tourette’s. Det er overveldende til tider, men også veldig givende. To av dem har arvet Tourette’s av meg. For meg har det vært strålende å få tre, men jeg måtte jo ikke velge tre på forhånd. Vi fikk ett av gangen og slik valgte vi underveis at vi ønsket oss flere.

Anonymkode: 25357...722

[AnonymBruker]

Kjæresten din er nok litt delutional. Det er ikke bare å si til småbarn at de skal bruke innestemme, så sitter de bare der til pynt og oppfører seg som små engler😂 med tre små, tette barn blir det garantert kaos en periode. Jeg har to tette og det er kaos nok, venter nummer tre rett rundt hjørnet og er jo forberedt på at det kommer til å bli sirkus en liten periode. Men både jeg og mannen ønsket heldigvis tre barn og tenker kaoset veier opp for alle de fine fordelene ved å ha en liten flokk🥰 men om du er autist m.m. som ikke takler bråk, da vet jeg ikke helt om denne livsstilen er noe for deg. Tenker det er fornuftig å ta en om gangen, synes ikke det er riktig at hun skal kreve at du går med på tre med en gang (også for hennes egen del - det er lett å si at man selv skal ta mesteparten av ansvaret men man snakker tross alt om barn her - ikke en katt, barn er myyyye arbeid)

Anonymkode: de335...9e3

[AnonymBruker]

Takkforhjelpen! skrev (3 timer siden):

Hei!

Jeg er en mann på 27 år som lurer på hvordan det oppleves å ha tre barn. Angret dere på at dere fikk tre barn, eller er dere fornøyd med valget?

Jeg (og snart kjæresten min) har god utdannelse og jobb, så økonomisk sett er det ikke noe problem. Men jeg er usikker på om jeg vil bli noe lykkeligere eller få det bedre med barn, mens kjæresten min krever at vi skal få tre barn – og jeg må bestemme meg nå, ellers gjør hun det slutt med meg. Hun er 24 år, og ønsker å begynne om 1,5 år og få barna tett.

Jeg har Tourettes, er på autismespekteret og har mild dysleksi, så jeg blir lett påvirket av støy og kaos. Kjæresten min tenker at vi kan tilrettelegge dette ved å si til barna at de må bruke innestemme, og at hun kan ta mesteparten av våkennettene.

Hva tenker dere? Hjertelig takk for seriøse svar!  

Det blir mye støy og kaos, det er ikke til å unngå, at barna hele tiden skal hysjes på av hensyn til andre er ikke rett, de må få lov å være barn. Jeg kan også garantere deg at etter hvert som barna kommer vil kjæresten din bli misfornøyd med å ta alle våkenetter og mye annet ang barna. Så dette skal du tenke nøye over, oppsøk gjerne folk som har flere småbarn for å få en pekepinn. Hva hvis dere får et barn med spesielle behov? Jeg mener ikke å svartmale, jeg kunne aldri ha vært uten mine, men så har jeg heller ingen plager.

Anonymkode: bde9b...86c

[Takkforhjelpen!]

Jeg lurer ofte på hvorfor folk i det hele tatt ønsker å få barn. Statistikk viser at man ikke blir lykkeligere av å få det. Hvorfor ikke bare leve et godt, rolig og behagelig liv med kjæresten sin, oppleve verden og fokusere på annen form for glede… 

[AnonymBruker]

Takkforhjelpen! skrev (3 timer siden):

Hei!

Jeg er en mann på 27 år som lurer på hvordan det oppleves å ha tre barn. Angret dere på at dere fikk tre barn, eller er dere fornøyd med valget?

Jeg (og snart kjæresten min) har god utdannelse og jobb, så økonomisk sett er det ikke noe problem. Men jeg er usikker på om jeg vil bli noe lykkeligere eller få det bedre med barn, mens kjæresten min krever at vi skal få tre barn – og jeg må bestemme meg nå, ellers gjør hun det slutt med meg. Hun er 24 år, og ønsker å begynne om 1,5 år og få barna tett.

Jeg har Tourettes, er på autismespekteret og har mild dysleksi, så jeg blir lett påvirket av støy og kaos. Kjæresten min tenker at vi kan tilrettelegge dette ved å si til barna at de må bruke innestemme, og at hun kan ta mesteparten av våkennettene.

Hva tenker dere? Hjertelig takk for seriøse svar!  

Har du en kjæreste som krever noe avdempa dette planet, så skal du tenke deg om minst tre ganger, og så gjøre det slutt med henne. 
Med de problemene du alt har, så skaldu tenke delende bedre om før du går inn i et forhold der man krever noe av hverandre. Barn er gaver man får, ikke noe man har rett til å få, eller man kan kreve at en partner går med på å lage. Hva om en av dere ikke kan gjøre henne gravid? 

Anonymkode: 4c437...a78

[AnonymBruker]

Takkforhjelpen! skrev (3 timer siden):

Hei!

Jeg er en mann på 27 år som lurer på hvordan det oppleves å ha tre barn. Angret dere på at dere fikk tre barn, eller er dere fornøyd med valget?

Jeg (og snart kjæresten min) har god utdannelse og jobb, så økonomisk sett er det ikke noe problem. Men jeg er usikker på om jeg vil bli noe lykkeligere eller få det bedre med barn, mens kjæresten min krever at vi skal få tre barn – og jeg må bestemme meg nå, ellers gjør hun det slutt med meg. Hun er 24 år, og ønsker å begynne om 1,5 år og få barna tett.

Jeg har Tourettes, er på autismespekteret og har mild dysleksi, så jeg blir lett påvirket av støy og kaos. Kjæresten min tenker at vi kan tilrettelegge dette ved å si til barna at de må bruke innestemme, og at hun kan ta mesteparten av våkennettene.

Hva tenker dere? Hjertelig takk for seriøse svar!  

Har 3 barn og det er vel først fremst logistikken mtp. hus bil, soverom, ferier , hotell osv hvor det blir litt klønete i en verden basert på 2+2.

Søk på Finn.no etter hus med med 3 soverom og du får 10.000 treff, 4 soverom er det veldig få av og dyrt blir det.

Bil med plass til 3 barn med barnestoler er DYRT og for stort etter norske avgifter.

Støy er ikke store forskjellen mellom 2 og 3. Og det at hun skal kunne skjerme deg for støy kan du (med respekt) drite i. Barn er støy, bråk, rot, søl, grining, nattevåk. Sånn er det bare. Enten er du involvert eller så må du flytte ut i campingvogn.,

 

Anonymkode: 68949...1c1

[AnonymBruker]

Det å få barn er en kjempestor hard omveltning. 3 tette høres ikke lurt ut om du sliter med støy. Det er mer arbeid dess tettere barna er. Det å ikke sove er tortur. Lett å si hun skal ta alle våkenetter nå, men å gjennomføre med minimalt søvn er en annen ting. Begge foreldrene må bidra. Vi har 3 barn med 3-4 år mellom hver. Det er masse støy. Du kan ikke oppdra barn til å ha innestemme kontinuerlig. De er levende mennesker, som krangler, ler høyt, herjer og glemmer seg av.

 

At hun prøver å presse deg til 3 tette er ikke ok. Dersom hun ikke blir enig om å ta 1 barn om gangen, å se hvordan det går, hadde jeg faktisk heller gjort det slutt nå. 

Anonymkode: fa963...89e

[AnonymBruker]

3 barn er mye! Samtidig er det lite.. Det er aldri stille, aldri kjedelig, alltid litt kaos, litt rot og støy.  Mye kos og kjærlighet. 

Unger (uansett alder og antall) vil støye, og det vil være leven og bråk. 

 

Tenk dere godt om...  

Anonymkode: 1bd4e...e0e

[AnonymBruker]

Vi har tre barn. Nå er de i barneskolealder. Mannen min har adhd, og et av barna er på autismespekter, et barn har adhd og et barn fikk kreft da det var tre og måtte i behandling i to år. Det er hverdagsstøyen vår. I tillegg skal disse barna følges opp på skolen, det blir mye ekstra møter når man har barn med ekstra behov. De har fritidsaktiviteter som gjør at fire av fem hverdager er bundet til å kjøre og følge barn til aktiviteter. Nå er det sommeravslutninger og bursdagsfeiringer av sommerbarna i klassene til ungene hver dag frem til skolen er ferdig. 
Hvis du har behov for å ta vare på deg selv utover normalen vil jeg ikke anbefale tre barn. 

Anonymkode: 1ab57...d01

[AnonymBruker]

Min man har ikke diagnosen, men er nok litt inne på spekteret. Og jeg ser hvor mye han sliter, selv om vi fikk barn uten diagnoser. 2 stk med 6 års mellomrom. Han hadde gått til grunne av mer. Og trolig jeg og, fordi så utrolig mye faller på meg. 

Tenk om barnet får kolikk, tenk på første vinteren i barnehagen, hvor barnet gjerne er sykt halvparten av nettene... Ingen mennesker klarer alle våkenettene og samtidig bevare helse og forstand. Da kommer hun til å forakte deg for ikke å stille opp for henne. 

Hun høres helt deulu ut. Er du sikker på at ikke hun og har noe? Dere har skyhøy sjanse for at ungene arver autisme. 

Det. Meste jeg hadde gått med på vår ett barn, og så se an. Synes ingen egentlig skal gi garantier om noe mer, for ingen vet hvordan verken man selv blir eller partner blir som foreldre. 

Forstår hun ikke dette er hun helt virkelighetsfjern, så da er du sikkert bare heldig med å bli kvitt henne.... 

Anonymkode: 5b744...233

[AnonymBruker]

Takkforhjelpen! skrev (19 timer siden):

Hei!

Jeg er en mann på 27 år som lurer på hvordan det oppleves å ha tre barn. Angret dere på at dere fikk tre barn, eller er dere fornøyd med valget?

Jeg (og snart kjæresten min) har god utdannelse og jobb, så økonomisk sett er det ikke noe problem. Men jeg er usikker på om jeg vil bli noe lykkeligere eller få det bedre med barn, mens kjæresten min krever at vi skal få tre barn – og jeg må bestemme meg nå, ellers gjør hun det slutt med meg. Hun er 24 år, og ønsker å begynne om 1,5 år og få barna tett.

Jeg har Tourettes, er på autismespekteret og har mild dysleksi, så jeg blir lett påvirket av støy og kaos. Kjæresten min tenker at vi kan tilrettelegge dette ved å si til barna at de må bruke innestemme, og at hun kan ta mesteparten av våkennettene.

Hva tenker dere? Hjertelig takk for seriøse svar!  

Skjønner jeg det riktig at dere ikke har noen barn nå? Hun undervurderer nok kraftig hvor mye jobb og hvordan det sliter på kroppen å ha barn. Om hun ikke en gang har ett barn, så har hun rett og slett ikke peil. Det høres fint ut i teorien med tre barn, men det kan fort endre seg når hun skjønner hva ett barn krever altså. 

Og jada, det finnes folk med tre barn, men jeg tror ofte man har en plan også endrer den seg mens livet pågår.. 

Anonymkode: f4a28...e1a

[AnonymBruker]

Oida jeg har ingen autisme diagnoser men sliter med diverse støy. Jeg kan love deg at tålmodigheten blir prøvet når barna kommer inn i bildet, enten det er snakk om en eller tre barn. To åringen min har nettopp oppdaget stemmen sin og skriker for full hals til alle døgnets tider « bare for gøy». Eller tromme med bestikk på tallerkner, tromme med gryte lokk på skap +++ Det er ikke bare å si hysj eller nei eller distrahere. Og får du baby med kolikk er det så mye skriking jevnt over hele dagen at søvn mangelen er større for foreldre enn dem som ikke har kolikk barn. Da kan du få 4 måneder med intens gråt og skrik døgnet rundt, og da kommer ikke dama de til å takle å ta ungen mer en annenhver natt. Selv den dag i dag trigges jeg når jeg hører barne skrik for jeg husker bare alle de uendelige timene med byssing og skriking. Det blir nesten traumatisk.

Anonymkode: b37a7...fd2

[AnonymBruker]

Takkforhjelpen! skrev (20 timer siden):

Hei!

Jeg er en mann på 27 år som lurer på hvordan det oppleves å ha tre barn. Angret dere på at dere fikk tre barn, eller er dere fornøyd med valget?

Jeg (og snart kjæresten min) har god utdannelse og jobb, så økonomisk sett er det ikke noe problem. Men jeg er usikker på om jeg vil bli noe lykkeligere eller få det bedre med barn, mens kjæresten min krever at vi skal få tre barn – og jeg må bestemme meg nå, ellers gjør hun det slutt med meg. Hun er 24 år, og ønsker å begynne om 1,5 år og få barna tett.

Jeg har Tourettes, er på autismespekteret og har mild dysleksi, så jeg blir lett påvirket av støy og kaos. Kjæresten min tenker at vi kan tilrettelegge dette ved å si til barna at de må bruke innestemme, og at hun kan ta mesteparten av våkennettene.

Hva tenker dere? Hjertelig takk for seriøse svar!  

Dere to burde ikke få barn sammen. Barn er barn. Min X tålte ikke at barna skrek uansett om de var syke o.l. Man kan ikke alltid klare å regulere barna selv om man prøver så godt man kan. Er man ikke inneforstått med det, så burde man ikke få barn.

En er som en, to er som ti og tre er spetakkel 

 

 

Anonymkode: e65bc...7b9