Redd for ny graviditet- men ønske om nytt barn

[AnonymBruker]

Jeg hadde mildt sagt en graviditet fra helvete. Jeg spydde 10-20 ganger om dagen fram til uke 25 og var totalt sengeliggende. I uke 30 fikk jeg blindtarmsbetennelse og måtte operere som gravid og i uke 34 fikk jeg galleproblem og måtte ha dren fra gallen resten av svangerskapet. I tillegg ble det katastrofekeisersnitt og etterfølgende fødselsdepresjon. + operasjon i etterkant.  Nå er ungen 2 år og mannen har begynt å ønske seg flere barn. Jeg har også lyst på flere barn, men tanken på å gå gjennom det der igjen gjør at jeg har lyst til å gråte. Jeg tenker ikke så mye på det i det daglige, men når det kommer opp er jeg redd. Er det noen der ute som har fått nummer 2 etter noe sant og gikk det bra?

trenger noen solskinnshistorier men også realisme 🫠 

 

ts 

Anonymkode: ef0ca...1d8

[AnonymBruker]

Tja, blindtarmen er jo borte så den kan iallefall ikke plage deg mer. Men det er det eneste jeg kan finne på å "trøste" deg med, den kvalmen høres helt forjævlig ut 🥲

Galleblæra kan jeg ikke så mye om, det er gjerne noe som kan virke forebyggende på den? 

Anonymkode: 2f929...b59

[Tjoheiii]

Svangerskap kan være så forskjellige, jeg hadde to drømmesvangerskap og gikk rundt som et «dra-til-tryne» og preiket om hvor enkelt det var å være gravid, helt til jeg ble gravid med nummer tre og fikk kvalme fra helvete hele første trimester🤭 det er vel en viss risiko at man får hyperremesis hvis man allerede har hatt det en gang, men de andre tingene var du jo ekstremt uheldig med og det er ingenting som tilsier at det skal skje igjen (som personen over skriver, nå er hvertfall blindtarmen borte😅). Håper du får oppleve et skikkelig flott svangerskap - for det kan faktisk være helt nydelig å være gravid også🥰

[AnonymBruker]

Det hørtes beintøft ut! ❤️ Jeg hadde hyperemesis i første svangerskap. Gruet meg noe enorm til en evt graviditet nummer to. Denne runden er jeg nesten ikke kvalm og generelt mye bedre form. Så moralen i historien er: svangerskap kan være så utrolig ulike. Du har jo definitivt vært maks uheldig.

Anonymkode: 3c5bd...72e

[AnonymBruker]

Det hørtes grusomt ut, stakkars!  skjønner godt at du kvier deg! 

Som andre sier kan jo ikke blindtarmen skje igjen. Jeg vet ikke om galleoroblenet også er løst? Kvalmen vet du jo dessverre ikke på forhånd. Jeg har hatt to vidt forskjellige svangerskap. Ett hvor jeg ikke var kvalm en eneste dag, og ett hvor jeg var kvalm i både første og tredje trimester. Det kan jo være du slipper litt lettere unna i neste svangerskap?

Ligger her selv nå i uke 35 med kroppen full av kvalmestillende og forbanner at den kvalmen har klart å komme tilbake, MEN, nå er det noen få uker igjen og førstefødte får søskenet sitt ❤️ Da skal jeg aldri bli gravid igjen!! Mannen vil ha 3, men nå setter jeg ned foten. Jeg har gitt barnet søsken og det får holde 😅

9 mnd er jo i det lange løp bare et lite punktum i livet. Tenker du må prøve å holde fokus på hvordan du ønsker alle årene av resten av livet skal bli  

Anonymkode: ed5c5...210

[AnonymBruker]

Jeg er gravid nå med samme spying og kvalme i begge svangerskap. Det eneste jeg kan anbefale i forhold til graviditet er å være klar over om man kan sykemelde seg tidlig så man får ligge i fred til å spy uten mann og barn. To åringen kommer til å savne deg de ukene det står på som verst og man ligger med enorm skyldfølelse for å ikke orke å leke eller gjøre noe med ungene sine. Heldigvis er det bare for en periode. Hør med lege fra starten av om å begynne på xonvea tidlig, type uke 2-3 av graviditeten. da kan det være medisinen funker bra når spyingen begynner å komme. 

Anonymkode: d633e...24f