Hvordan snakket du med ungdommene dine om at faren kranglet ned barnebidrag og samvær?

[AnonymBruker]

Min eldste (18) vet at faren prøver å krangle seg til mindre barnebidrag og juger om samværet.
Han er så skuffet over faren sin. Han synes at vi skal skåne lillesøster på 14, og ikke fortelle henne. Men jeg vil ikke lyve, og dekke over for farens løgner.

Faren deres juger med vilje om hvor lite samvær han faktisk gidder å møte opp til, for å komme unna med å betale minst mulig for barna sine.
Han har veldig god råd, så det er ikke sånn at idrettskontigenten til datteren vår velter lasset på noen som helst måte. Jeg har foreslått at han kan betale et par sånne direkte utgifter, så slipper han barnebidrag som han mener er unødvendig. Men han er misfornøyd med det også.

Jeg synes på en måte at ungdommene har rett til å vite sannheten om hvor lite han bryr seg.
Ikke gidder han å møte til avtalt samvær, ikke synes han at datteren vår skal få gå på idrett, ikke synes han barna fortjente konfirmasjonsselskap eller julegaver osv. Han synes de skal leve på vann og brød, billigste bruktklær, ingen bursdagsgaver, ingen fritidsaktiviteter. Så lite bryr han seg om at de skal ha det bra i hverdagen.

Jeg skjønner at det beste for barna er at jeg pynter litt på sannheten. Men hvor mye?
Hvor går grensen mellom hva som er sunt å vite sånn at de kan justere sine forventninger til faren, og hva som blir skadelig å vite? 

Anonymkode: 95a61...1e7

[AnonymBruker]

Du pynter på sannheten til de forstår det selv. Jeg hatet moren min pga at hun snakket ned faren min. Ødela hele forholdet vårt. Han var og er en drittsekk, men sånn tenker ikke barn. 

Er i dag 36 og forstår hva moren min prøvde på, men jeg ble bitter på henne og er fortsatt selv om hun hadde rett.

Barnebidrag tar du gjennom Nav. Såre enkelt 👏

Anonymkode: ffa2a...c41

[AnonymBruker]

Ta bidrag via navn, og la barna styre med kommunikasjon de mellom. 

Anonymkode: aa58a...a6a

[AnonymBruker]

Jeg har aldri noen gang sagt et stygt om om far. Men jeg fortalte nylig i en naturlig samtale om penger og hun spurte, at far aldri har betalt bidrag. Hun er 15 år. Jeg ville ikke juge, men sa ikke noe stygt eller noe videre rundt det. 

Anonymkode: e90b4...4aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du pynter på sannheten til de forstår det selv. Jeg hatet moren min pga at hun snakket ned faren min. Ødela hele forholdet vårt. Han var og er en drittsekk, men sånn tenker ikke barn. 

Er i dag 36 og forstår hva moren min prøvde på, men jeg ble bitter på henne og er fortsatt selv om hun hadde rett.

Barnebidrag tar du gjennom Nav. Såre enkelt 👏

Anonymkode: ffa2a...c41

Takk for at du deler din erfaring. Dette er leit å høre. Jeg ønsker jo å unngå dette, men ønsker samtidig at lillesøster skal få et mer realistisk bilde sånn at hun ikke blir så dypt såret som broren. Jeg har ikke beskyttet dem godt nok når jeg har latt dem stole på at pappa skal hente dem til samvær. Storebror er tydelig på at jeg burde være mer ærlig med lillesøster enn jeg har vært frem til nå, og at det har påvirket ham negativt.

Problemet med NAV er at han juger om samvær og påstår at han har veldig mye mer samvær enn hva som er sant.

Anonymkode: 95a61...1e7

[AnonymBruker]

Jeg sa aldri noe til mitt barn om at det var jeg som sto for alt under oppveksten.

Barnet mitt, som nå er barnevernpedagog, har takket meg for det, for det ble jo tydelig etter hvert uansett.

Nå er faren valgt vekk, men det er ikke på grunn av noe jeg har sagt, men på grunn av at barnet selv etter hvert har skjønt hvordan faren er.

Anonymkode: 34e43...972

[AnonymBruker]

Du må lyve. eller unngå å fortelle. Sånn er det. Noen ganger må man skåne. Det er viktigere enn ærlighet her.

Anonymkode: 57c7c...09d

[AnonymBruker]

Kan bare svare for min egen far, han betalte aldri barnebidrag. Jeg fikk ikke vite det før jeg var 18 år da moren min ikke ville at vi skulle få dårlig forhold til pappa. Han nektet å betale pga moren min flyttet vekk fra byen hans, han mente at da skulle hun betale for alt viss hun valgte å dra. Men ja, jeg er glad hun ikke sa noe om det før jeg var 18! Om jeg fikk vite det når jeg var ungdom ville jeg ikke hatt noe med faren min å gjøre, det er jo litt trist det også 😅 Var ekstremt mange ganger moren min holdt på å sprekke når vi hadde vært der i helgene å kom hjem igjen å sa «vi får alt hos pappa!! Hvorfor får vi ikke alt vi vil ha på butikken hos deg?? Vi får ingenting av deg» fyf..😅

Anonymkode: f3c12...50a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du må lyve. eller unngå å fortelle. Sånn er det. Noen ganger må man skåne. Det er viktigere enn ærlighet her.

Anonymkode: 57c7c...09d

Selv når eldste sier at jeg må være mer ærlig og slutte å dekke over? Frem til nå har jeg jo dekket over, men har hatt mange samtaler med eldste den siste tiden og han er veldig tydelig på at jeg gjorde feil der.

Anonymkode: 95a61...1e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han er så skuffet over faren sin. Han synes at vi skal skåne lillesøster på 14, og ikke fortelle henne. Men jeg vil ikke lyve, og dekke over for farens løgner.

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Selv når eldste sier at jeg må være mer ærlig og slutte å dekke over? Frem til nå har jeg jo dekket over, men har hatt mange samtaler med eldste den siste tiden og han er veldig tydelig på at jeg gjorde feil der.

Anonymkode: 95a61...1e7

Jeg blir forvirret. 

 

Her har tenåringen fått vite en del etter at hun selv valgte å kutte ut faren. Faren har gjort veldig mye rart opp gjennom årene som hun har reagert på. Og etter siste rettssak kom han ikke til samværene (flyavstand mellom oss da). Så flytta vi (nærmere han), da ville han plutselig ha samvær igjen og kalte inn til fvk. Da sa ungen klart i fra at var helt uaktuelt. Så begynte han å trakassere ungen på sms. Jeg ba han slutte etter hennes ønske, hvis ikke ville han bli anmeldt til politiet. Han svarte med å melde meg til bv, som da selvsagt ble henlagt for han skrev jo selvsagt i sms til meg at han skulle gjøre det som hevn. Etter dette slutta han også å sende jule- og bursdagsgave med begrunnelse 'hun får det ikke uansett' uten å faktisk ha belegg for det. Han har faktisk sett video av at hun har fått gavene fra han... Uansett, hun har fått vite mer og mer når hun spør. Jeg har tatt vare på all dokumentasjon (rettspapirer, samværslogger mm) som hun skal få lese når hun blir voksen. 

Anonymkode: 7f676...b66

[AprilLudgate]

Du lar NAV beregne bidrag, og så skjønner de jo selv hva de ikke får til jul/bursdag og hva han stiller opp på og ikke. 

[AnonymBruker]

14 og 18 år er gamle nok til å ta prat om egne ønsker med far selv.

Bidrag tar du via NAV. Ferdig snakka.

Anonymkode: cde73...050

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du pynter på sannheten til de forstår det selv. Jeg hatet moren min pga at hun snakket ned faren min. Ødela hele forholdet vårt. Han var og er en drittsekk, men sånn tenker ikke barn. 

Er i dag 36 og forstår hva moren min prøvde på, men jeg ble bitter på henne og er fortsatt selv om hun hadde rett.

Barnebidrag tar du gjennom Nav. Såre enkelt 👏

Anonymkode: ffa2a...c41

Det må da være en mellomting mellom å pynte på sannheten og snakke ned. Hva med noe nært sannheten på en mer objektiv måte. Hvis far sier «orker ikke de drittungene i dag» hva ville du ment er riktig å si?

1. Pappa hadde et viktig møte på jobb, men han savner og er glad i dere og gleder seg til neste gang.

2. Pappa sa han ikke orket. Jeg skjønner det er leit, la oss gjøre noe hyggelig sammen.

3. Den satans faren deres er så ubrukelig at han ikke gidder denne gangen heller. Å som jeg hater ham! Stakkars dere unger med den mannen til far. Du bør ringe tilbake og si du aldri vil se han igjen.

Jeg mener det ikke er riktig eller nødvendig å dele absolutt alt av informasjon og alle følelser man har som mor og eks. Men å direkte lyve og pynte på sannheten for å dekke over for han er et tillitsbrudd overfor barna. 

Anonymkode: 0efe0...111

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

 

Jeg blir forvirret. 

 

Her har tenåringen fått vite en del etter at hun selv valgte å kutte ut faren. Faren har gjort veldig mye rart opp gjennom årene som hun har reagert på. Og etter siste rettssak kom han ikke til samværene (flyavstand mellom oss da). Så flytta vi (nærmere han), da ville han plutselig ha samvær igjen og kalte inn til fvk. Da sa ungen klart i fra at var helt uaktuelt. Så begynte han å trakassere ungen på sms. Jeg ba han slutte etter hennes ønske, hvis ikke ville han bli anmeldt til politiet. Han svarte med å melde meg til bv, som da selvsagt ble henlagt for han skrev jo selvsagt i sms til meg at han skulle gjøre det som hevn. Etter dette slutta han også å sende jule- og bursdagsgave med begrunnelse 'hun får det ikke uansett' uten å faktisk ha belegg for det. Han har faktisk sett video av at hun har fått gavene fra han... Uansett, hun har fått vite mer og mer når hun spør. Jeg har tatt vare på all dokumentasjon (rettspapirer, samværslogger mm) som hun skal få lese når hun blir voksen. 

Anonymkode: 7f676...b66

Uff, så vondt. Takk for at du deler. Håper datteren din har det bra på tross av dette.

 

Ja, sorry innlegget mitt ble forvirrende. Jeg skrev først et lengre innlegg men forkortet det, og for å anonymisere litt tok jeg bort det jeg hadde skrevet om mellomste.
Det riktige er at eldste er veldig tydelig på at jeg burde fortelle sannheten. Mellomste har fått høre litt fra eldste, og det er mellomste som mener at vi ikke bør si noe til yngste. 

Anonymkode: 95a61...1e7

[AnonymBruker]

Jeg 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har aldri noen gang sagt et stygt om om far. Men jeg fortalte nylig i en naturlig samtale om penger og hun spurte, at far aldri har betalt bidrag. Hun er 15 år. Jeg ville ikke juge, men sa ikke noe stygt eller noe videre rundt det. 

Anonymkode: e90b4...4aa

Hvor har ikke du krevd inn bidrag gjennom NAV? Dette er jo kjempeenkelt. Du fyller ut et skjema, nav beregner OG krever inn bidrag fra far. Da slipper du å tenke mer på det, ungene får da det de har krav på. Ingen krangling og ingen konflikter. 

Anonymkode: 869b1...185

[AnonymBruker]

Vent til hun enten ser det litt selv eller er voksen nok. Ta det igjennom nav ferdig snakket. Aner ikke hvor mye han mener han har dem kontra hvor mye han egentlig har barnet. Men sier han 50/50 typ og kalt har dem, eller er det annhver helg feks skriv det. Så regner du i løpet av året og så sender du inn endring igjen. Ikke ta noe direkte med han om han gjør drt vanskelig, eller ta samtalene på familievernkontor. Det gjorde jeg. Hatt en del problemer og aldri innvolvert barna i det dem selv ille har sett som mye eldre en 14, og selv da snakker jeg ikke ned faren så veldig men heller prøvd og spørre hva det gjør med dem og hvordan dem føler det. Man skal være ytters forsiktig og snakke om ting dere voksne skal ordne opp i. Og bidrag tar du igjennom nav ikke lemp det over på ungen. Mens hva samvær gjør med henne skal du ta om hun føler det vanskelig. Men kutt ut tullet med at han ikke betaler og juger om det, det har ingenting hun trenger og bekymre seg for

Anonymkode: 152d1...8e1

[AnonymBruker]

Jeg har aldri snakket negativt om barnas far, likevel sier yngste at det opplevdes som å være "Dritten i midten" fordi det vistes så godt hva man sto i likevel. Selv om ungene visste at jeg alltid lyttet, støttet og var der for dem var det altså likevel den følelsen av å være mellom barken og veden - så mitt råd er si minst mulig, involver minst mulig og lytt til sønnen som har noen ekstra år på seg og skjerm den yngste så langt du kan. Ikke lyv, ikke unnskyld men gjør ditt beste for å skjerme. Skuffelsen over ens forelder er tung og trenger ikke ekstra tyngde fra den andre forelderens tenker jeg.. 

Anonymkode: 6f3a1...5bf

[AnonymBruker]

Du snakker ikke ned den andre foreldre selv om denne er en komplett idiot. Du lyver ikke direkte til ungdom som stiller deg spørsmål men du skåner dem så godt som mulig. De finner det ut etter vært selv, du skal ikke informere en 14 åring om hvor idiot far er.

Hilsen mor som deler barn med en som har gjort betydelig verre enn din ex.

Anonymkode: 89aa0...b3b

[AnonymBruker]

Du snakker ikke med ungdommen om det i det hele tatt.

spesielt ikke dersom din 18-åring ber deg om å ikke gjøre det. Din 18 åring har vært der -4 åringen nå er og skulle ønske hen ble skånet for det, hvilket du ikke har klart. 18 åringen ber deg nå om å skåne 14 åringen fordi hen har erfaring fra å høre deg snakke ufint om far. Det er vondt og vanskelig uansett hvor sant (du mener) det er. 18 åringen evner antagelig å se saken fra to sider, hvilket du ikke gjør. 18 åringen ber deg indirekte om å ikke gjøre samme feil igjen. 
 

og en annen ting… dine to barn har antagelig snakket om dette, og det din 18 åring forteller deg kommer nok fra 14-åringen. 14-åringen tør ikke si det til deg. 
 

din jobb som forelder er å skåne barna fra foreldrekonflikten. Denne konflikten er mellom far og deg, ikke mellom far og barnet (og ja jeg har vært der du er, og ja det er vanskelig og urettferdig). 

Anonymkode: b866b...99b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selv når eldste sier at jeg må være mer ærlig og slutte å dekke over? Frem til nå har jeg jo dekket over, men har hatt mange samtaler med eldste den siste tiden og han er veldig tydelig på at jeg gjorde feil der.

Anonymkode: 95a61...1e7

Jeg beskyttet dem for lenge. Det ble mye forvirring og vonde følelser og de ender opp med å skylde på seg selv og føle seg uverdig. 

Min fikk erfare dem som 14 åring på dem tøffe måten.

Anonymkode: ded56...c44