Klageinnlegg, livet er så kjedelig

[AnonymBruker]

Jeg er mor til et barn på et år og er for tiden i permisjon uten lønn frem til barnehagestart. Jeg er glad for å være i permisjon da jeg syns jobb er veldig slitsomt kombinert med å være småbarnsmor. Men så er det litt kjedelig å være uten lønn. Jeg lever på sparepenger og har sagt jeg kan ta ekstravakter i helger. 

Samboeren min er veldig negativ til at jeg skal ta ekstravakter, han klager også mye på at han er sliten og at han syns det er slitsomt å være alene med ungen. Dette gjør at jeg ikke kan ta så mange vakter som jeg vil, jeg er mye hjemme. Ikke har jeg venner. De få vennene jeg hadde før jeg ble gravid er stort sett opptatt av drikking. Drikking har jeg ikke tid eller energi til å drive med da jeg må være tidlig oppe neste dag for da er det min tur til å ta ungen, og føler meg ikke klar for det mens jeg er bakfull og trøtt. Ikke har jeg venner fra jobben heller og sosiallivet mitt består nå av kun samboer, ungen og treffer av og til min egen mor. Noen ganger treffer jeg på svigerfamilien som jeg ikke er spesielt glad i, men møter de for samboers skyld.

Nå har samboer lyst å dra til Spania med jobben, de skal ha tre dager med fyll, mat og vinsmaking spandert av jobben hans. Jeg kjenner jeg blir veldig sjalu, jeg har en kjedelig kommune jobb uten venner og kommunen spanderer selfølgelig ingenting på oss ansatte. Typen min jobber privat med kunn menn og de er gode venner de fleste av dem. 

Jeg kjenner det er irriterende å måtte sitte alene en langhelg med ungen mens typen drikker seg dritas i Spania. Det irriterer meg kanskje mest fordi jeg får ikke muligheten til noe liknende selv. Er selvfølgelig glad for jeg har barn men kjenner på livet er veldig kjedelig når. Skal livet virkelig så kjedelig når man har små barn?

Jeg vet ikke hva jeg vil med innlegget, måtte bare få ut irritasjonen en plass. Ønsker ikke svar fra nettroll.

Anonymkode: 539e1...a6b

[katties]

Kjeder man seg så må man i det minste se om det er tilbud rundt der foreldre kan treffes med barn. Her er det ting på helsestasjonen, i kirkene, på biblioteket, kaffebesøk, turer med Norsk Turforening, åpen barnehage. Det er jo dumt å sitte hjemme og kjede seg hvis det finnes tilbud rundt der du kanskje kan bli kjent med noen.

[AnonymBruker]

Må vel nesten akseptere at man har barn. Finne ut hva man kan gjøre i livet med barn. 

Dele opp ansvaret som at man skulle vært skilt, hver sin helg sitt ansvar. Se på ansvars fordelingen. Du kan vel dra til Spania med ei vennine eller unge for den saks skyld. Mye rimelig utenfor ferier

Sliten etter jobb trenger nødvendigvis ikke være jobben men for eksempel ustabilt blodsukker nivå eller d vitamin mangel

Anonymkode: 9c9db...84f

[AnonymBruker]

Av og til så er det enklere å være alenemamma alene med barnet enn sammen i hus med en barnefar som har meldt seg ut.

Anonymkode: 5de98...4b6

[AnonymBruker]

Det er jo ikke mannens skyld at du har en kjedelig kommunejobb mens han har en mye bedre arbeidshverdag. Jeg ville ikke stilt meg i veien for at han får en tur av jobben, eller uttrykt misnøye over det. 
Hadde det gjaldt deg hadde vel du villet dratt på noe slikt!

Men det sagt er det andre ting som absolutt skurrer her. 
Hvorfor lever du på sparepenger? Bidrar ikke mannen økonomisk når du er hjemme og tar deg av hans barn så han får dratt på jobb? 
Hvorfor godtar du at han klager når du vil ta ekstravakter? Vil han ikke være far for sitt eget barn? 
Tilfører han livet ditt noe bra sånn som det er nå egentlig?

Stå på kravet om at dere skal være likeverdige foreldre, og begynn å se deg om etter en jobb som gir deg mer! 

Anonymkode: 23201...403

[AnonymBruker]

Sjalusien og misunnelsen er til å ta og kjenne på fysisk av innlegget til ts.. 

Det livet, det blir liksom aldri bra nok hvis man ikke får busa ut med en rant gjør det vel? 

Anonymkode: 2b382...c7e

[AnonymBruker]

Du må komme deg ut av offerrollen. Livet blir til hva man gjør selv. 

Anonymkode: c7bff...fb5

[Voyeur]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er jo ikke mannens skyld at du har en kjedelig kommunejobb mens han har en mye bedre arbeidshverdag. Jeg ville ikke stilt meg i veien for at han får en tur av jobben, eller uttrykt misnøye over det. 
Hadde det gjaldt deg hadde vel du villet dratt på noe slikt!

Men det sagt er det andre ting som absolutt skurrer her. 
Hvorfor lever du på sparepenger? Bidrar ikke mannen økonomisk når du er hjemme og tar deg av hans barn så han får dratt på jobb? 
Hvorfor godtar du at han klager når du vil ta ekstravakter? Vil han ikke være far for sitt eget barn? 
Tilfører han livet ditt noe bra sånn som det er nå egentlig?

Stå på kravet om at dere skal være likeverdige foreldre, og begynn å se deg om etter en jobb som gir deg mer! 

Anonymkode: 23201...403

Dette.

Han må vel klare å ta seg av ungen slik at du får jobbet.

Han bør betale deg, siden du må være hjemme, du skal ikke bruke sparepengene dine, spesielt ikke når han ikke vil du skal jobbe i helger.

[AnonymBruker]

Dere kommer til å være skilt om tre år hvis dere ikke gjør noe drastisk ganske snarlig. 

Anonymkode: 47dbe...139

[AnonymBruker]

Kan du ikke finne på noe sammen med din familie? Eller reise og besøke gamle venner?

Anonymkode: 92f63...6ef

[Dojakitty]

Disse innleggene hvor mannfolkene er såpass udugelige kommer aldri til å slutte å overraske meg 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Sjalusien og misunnelsen er til å ta og kjenne på fysisk av innlegget til ts.. 

Det livet, det blir liksom aldri bra nok hvis man ikke får busa ut med en rant gjør det vel? 

Anonymkode: 2b382...c7e

Hæ? Hvilken misunnelse?

Ts er sammen med en mann som må innse at han har blitt far, og at han må bidra både økonomisk og praktisk hvis han ønsker å beholde den lille familien sin.

Anonymkode: f5ea8...239

[AnonymBruker]

Ungen.

Føler du at du har god kontakt med barnet ditt?

 

 

Anonymkode: 38769...8a2

[AnonymBruker]

Skriver dette bare for å gi deg en virtuell klem 💚 Livet er veldig tøft de periodene det virker som om alle andre har det mye bedre enn en selv. Jeg selv har hatt flere perioder i livet mitt som jeg har følt akkurat det samme.

Hold ut og prøv å husk på at det blir ikke sånn for evig. Tiden går, og så er du over i en bedre periode av livet ditt igjen, jeg lover.

 

Anonymkode: 3faf4...65d

[AnonymBruker]

katties skrev (1 time siden):

Kjeder man seg så må man i det minste se om det er tilbud rundt der foreldre kan treffes med barn. Her er det ting på helsestasjonen, i kirkene, på biblioteket, kaffebesøk, turer med Norsk Turforening, åpen barnehage. Det er jo dumt å sitte hjemme og kjede seg hvis det finnes tilbud rundt der du kanskje kan bli kjent med noen.

Dette!!

Ingen som kommer å ringer på døra di og spør om du vil finne på noe, du må jo selv oppsøke de stedene hvor småbarnsforeldre er. Så blir du nok kjent med noen, og får nye venner.

Og bruk litt tid på å finne deg en annen jobb om du mistrives i jobben du har permisjon fra.

Anonymkode: 4349a...8a9

[AnonymBruker]

Jeg syns det er ganske egoistisk av din samboer å forsøke å holde deg fra å ta ekstravakter i helgen fordi han ikke «orker» å passe sitt eget barn. Hvis han ikke vil gifte seg/ha felles økonomi, er det minste han kan gjøre, når du tar ulønnet permisjon for å passe barnet i hverdagen, å passe barnet i helgen mens du er på jobb. 

Anonymkode: a1216...b1e

[AnonymBruker]

Skjønner godt at du er misunnelig på mannen, det er vondt å kjenne at livet er så uutholdelig kjedelig når andre drar for å gjøre andre ting. Samtidig så blir nok deres forhold mye bedre av at du sender ham av gårde og ønsker ham en god tur. Det vil gjøre at han tilbyr mer tilbake til deres forhold. 

Når det gjelder hvor kjedelig hverdagen din er, har du forsøkt å gå på aktiviteter med barnet, babysang eller babysvømming, eller trening med baby? (altså ikke at baby trener, men du gjør) på den måten kommer du kanskje i kontakt med andre mødre i samme situasjon som deg også. 

Det jeg ikke helt forstår er hvorfor du lever på sparepenger, du bor jo sammen med far til barnet, da er det vel mer naturlig at dere deler økonomi? 

Jeg har ikke barn selv, så kan nok ikke sette meg inn i din situasjon helt, men det høres ut som du er i en tøff periode, jeg håper du finner ut av det og finner igjen gnisten! 

Anonymkode: be3d4...f69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er jo ikke mannens skyld at du har en kjedelig kommunejobb mens han har en mye bedre arbeidshverdag. Jeg ville ikke stilt meg i veien for at han får en tur av jobben, eller uttrykt misnøye over det. 
Hadde det gjaldt deg hadde vel du villet dratt på noe slikt!

Men det sagt er det andre ting som absolutt skurrer her. 
Hvorfor lever du på sparepenger? Bidrar ikke mannen økonomisk når du er hjemme og tar deg av hans barn så han får dratt på jobb? 
Hvorfor godtar du at han klager når du vil ta ekstravakter? Vil han ikke være far for sitt eget barn? 
Tilfører han livet ditt noe bra sånn som det er nå egentlig?

Stå på kravet om at dere skal være likeverdige foreldre, og begynn å se deg om etter en jobb som gir deg mer! 

Anonymkode: 23201...403

Jeg kan ikke nekte han tur, men jeg kommer ikke til å være spesielt glad for det. Jeg hadde vært mer glad om jeg kunne gjort noe gøy selv en sjelden gang. Jeg må leve på sparepenger fordi jeg har permisjon uten lønn. Mannen bidrar med penger til mat og bil. Jeg kan ikke styre klagingen hans. Når jeg er på jobb en kveld eller i helgen sier han at han blir så sliten at han svimer av nesten. Føler jeg er redd for omsorgssvikt av og til når jeg går fra han med ungen. Akkurat nå er det ikke så mye positivt han bidrar med. Han bidrar med at jeg ser et annet voksent menneske i løpet av dagen sånn at jeg ikke føler meg så ensom + jeg kan ta korte ærend uten ungen som handling osv. 

Skulle gjerne hatt litt mer meg tid og venne tid. Har omtrent ikke venner, har ikke så mye overskudd heller i hverdagen at det frister med initiativ for å bli kjent med bekjentskaper. Jeg bruker tid nå på å lete etter ny jobb, men i helsevesenet krever de fleste jobber kveld og helgearbeid og vet ikke om mannen takler at jeg jobber mye kveld og helg. Leter etter stillinger hovedsakelig på dagtid men det er stor konkurranse om de jobbene. Må bare søke og håpe på det beste. 

Tm

Anonymkode: 539e1...a6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Samboeren min er veldig negativ til at jeg skal ta ekstravakter, han klager også mye på at han er sliten og at han syns det er slitsomt å være alene med ungen. Dette gjør at jeg ikke kan ta så mange vakter som jeg vil, jeg er mye hjemme.

Du skal drite i at han synes det er kjedelig. Det er hans problem. Ta de vaktene du får tilbud om! 

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg bruker tid nå på å lete etter ny jobb, men i helsevesenet krever de fleste jobber kveld og helgearbeid og vet ikke om mannen takler at jeg jobber mye kveld og helg.

Om du blir enslig forsørger, kan du søke nav om å få en ny utdannelse og få full overgangstødnad da du har en utdannelse som ikke er forenelig med status som enslig forsørger. 

Den mannen din er ubrukelig. Ikke finn på å få flere barn med han i det minste! 

Anonymkode: 2f214...eca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Skjønner godt at du er misunnelig på mannen, det er vondt å kjenne at livet er så uutholdelig kjedelig når andre drar for å gjøre andre ting. Samtidig så blir nok deres forhold mye bedre av at du sender ham av gårde og ønsker ham en god tur. Det vil gjøre at han tilbyr mer tilbake til deres forhold. 

Når det gjelder hvor kjedelig hverdagen din er, har du forsøkt å gå på aktiviteter med barnet, babysang eller babysvømming, eller trening med baby? (altså ikke at baby trener, men du gjør) på den måten kommer du kanskje i kontakt med andre mødre i samme situasjon som deg også. 

Det jeg ikke helt forstår er hvorfor du lever på sparepenger, du bor jo sammen med far til barnet, da er det vel mer naturlig at dere deler økonomi? 

Jeg har ikke barn selv, så kan nok ikke sette meg inn i din situasjon helt, men det høres ut som du er i en tøff periode, jeg håper du finner ut av det og finner igjen gnisten! 

Anonymkode: be3d4...f69

Jeg var med i en barselgruppe, men treffene tok slutt når damene begynte på jobb. Jeg går tur hver dag med ungen og har også deltatt på åpen barnehage. Jeg har lyst å delta mer i barnehagen sånn at ungen blir vant med andre folk og barn. De fleste voksne som er der er mest opptatt av barnet sitt, men må vel bare hoppe i det og prøve å bli kjent. Jeg er født introvert så det er ikke så naturlig for meg å ta kontakt med fremmede men jeg vet jeg må gjøre en innsats selv hvis jeg skal få venner. Jeg føler ofte folk har nok med seg selv og de vennene de har fra før.

Anonymkode: 539e1...a6b