Autisme og greier ikke stå i100% jobb - følelse av å være en byrde

[AnonymBruker]

Jeg har ektefelle og to barn. Har aldri fikset jobb sånn helt, men har hatt nok til at jeg har greid meg, levd enkelt. Aldri jobbet fulltid. Fant nylig ut at jeg blant annet har autisme. Dette har blitt mer fremtredende med egen familie. Jeg er konstant sliten og mangler mestringsfølelse. 

Tanken på 50% sykemelding/aap/ufør har slått meg. Jeg har aldri jobbet over 50%. Men samtidig føler jeg meg liksom ikke syk-syk. Føler mer at jeg er sliten/lat/ansvarsløs. Jeg har lyst til å bidra i verden, ikke være en byrde for samfunnet. Jeg mener ikke egentlig at andre som er uføre er det, men føler jeg på en måte er det. Men uten sykemeling/aap/ufør så er jeg jo en økonomisk byrde for familien. 

Noen tanker?

Anonymkode: 2897e...9c4

[Nysgjerrig95]

Hei! Jeg (K29) er for øyeblikket i en lignende situasjon. Jeg ble nylig diagnotisert med autisme og så mange brikker falt på plass. Jeg har egentlig aldri taklet å være i 100%, og de gangene jeg har vært det har jeg blitt ordentlig syk og utbrent. Jeg kastet faktisk opp hver eneste dag i nesten et år før jeg bestemte jeg for å søke utredning... Du er IKKE lat, som du sier selv så har du egentlig aldri klart å fungere "mer" enn det du allerede gjør, stol på at det er sant. Jeg er selv på AAP nå, men hvis jeg skal gå rundt å tenke at jeg ikke fortjener det så vet jeg at jeg faktisk gjør meg selv sykere. Du skaper enda mer press enn det omstendighetene allerede gir deg. Kanskje noe terapi kunne hjulpet? Jeg har selv hørt veldig mye positivt om gruppeterapi, og tror det kan være en god arena for å utveksle erfaringer og opplevelser med andre i lignende situasjon, så man ikke føler seg så alene<3 

Sliten/lat/ansvarsløs er ikke noe som definerer deg, og dersom du føler at det stemmer om deg, så er det REAKSJONER på å leve i et samfunn som ikke passer for deg!

[AnonymBruker]

Nysgjerrig95 skrev (4 timer siden):

Hei! Jeg (K29) er for øyeblikket i en lignende situasjon. Jeg ble nylig diagnotisert med autisme og så mange brikker falt på plass. Jeg har egentlig aldri taklet å være i 100%, og de gangene jeg har vært det har jeg blitt ordentlig syk og utbrent. Jeg kastet faktisk opp hver eneste dag i nesten et år før jeg bestemte jeg for å søke utredning... Du er IKKE lat, som du sier selv så har du egentlig aldri klart å fungere "mer" enn det du allerede gjør, stol på at det er sant. Jeg er selv på AAP nå, men hvis jeg skal gå rundt å tenke at jeg ikke fortjener det så vet jeg at jeg faktisk gjør meg selv sykere. Du skaper enda mer press enn det omstendighetene allerede gir deg. Kanskje noe terapi kunne hjulpet? Jeg har selv hørt veldig mye positivt om gruppeterapi, og tror det kan være en god arena for å utveksle erfaringer og opplevelser med andre i lignende situasjon, så man ikke føler seg så alene<3 

Sliten/lat/ansvarsløs er ikke noe som definerer deg, og dersom du føler at det stemmer om deg, så er det REAKSJONER på å leve i et samfunn som ikke passer for deg!

Tusen takk for forståelsen. Det hjelper å lese om deg. For jeg tenker jo ikke du har mangler. Prøver å tenke slik om meg selv også.

Anonymkode: 2897e...9c4

[AnonymBruker]

Jeg er også autist. Jeg fikk diagnosen i voksen alder, etter at jeg hadde fått barn (fikk faktisk diagnosen da jeg ble sendt til DPS for fødselsdepresjon). 

Jeg har alltid stått i full jobb, men sliter noe helt forferdelig og takler det dårlig. Jeg har byttet jobb ørten ganger, ikke fordi jeg vil, men fordi jeg må gjøre det før jeg får sparken... 

Det er helt ok å søke ufør! Om grunnen til at du ikke klarer jobbe fullt er autismen din, så er det jo faktisk en funksjonshemning som gjør at du ikke klarer jobbe, og da har du rett på å få delvis ufør. 

Det er ikke å være lat eller å snylte. Du har en funksjonshemning. 

Anonymkode: 0e333...b15

[AnonymBruker]

Jeg har autisme og adhd. Står i 100% jobb, men jeg hater det.  Det gjør meg syk. Jeg kjenner det hele kroppen. Har verdens beste sjef som har forståelse, men det hjelper desverre ikke på helsen. Jeg har hodepine, leddsmerter, søvnproblemer og er stiv i hele kroppen. Er konstant overstimulert og det krever enormt å følge en tankerekke på jobb selv om jeg er kognitivt og intellektuellt normalt utrustet ,men det verste tror jeg er arbeidsmiljøet. Det er gift for en uten nevrodiverst, og døden for noen med. Det er mye dobbelkommunikasjon, blikking,  hinting og baksnakking.

Er det noe galt? Jeg har  følelsen av at noe ikke stemmer. Nei det er det ikke, jeg lover *klem* du kan puste helt ut.Så får du høre om alt som faktisk var galt, gjenfortalt av en tredjeperson/kollega. 

Anonymkode: 5138a...f2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

(...)

Jeg har alltid stått i full jobb, men sliter noe helt forferdelig og takler det dårlig. Jeg har byttet jobb ørten ganger, ikke fordi jeg vil, men fordi jeg må gjøre det før jeg får sparken... 

Anonymkode: 0e333...b15

Kan jeg spørre om hvilke problemer du opplever i forhold til jobb som gjør at du flykter før du får sparken? Ønsker å forstå autisme bedre, da en nær slektning har autisme.

Anonymkode: e2c6a...acd