Voksent familiemedlem som lyver om alt. Familien beskytter løgnene.

[AnonymBruker]

Personen lyver om alt fra yrke, ansettelser, personlig økonomi, barnas helse og velferd, egen helse, hva bekjente jobber som, hvordan utdanningssystemet i Norge fungerer og så videre. I tillegg blir det funnet på svært stygge anklager mot personer som har avslørt løgnene eller påpekt at det er noe som ikke stemmer. En venn av familien ble anmeldt til politiet som hevn, heldigvis viste forholdene seg å være rent oppspinn.

Det er helt ville påstander som ethvert menneske med evne til refleksjon forstår at ikke kan stemme. Ett eksempel på dette er at personen ber familiemedlemmer om store summer med penger til å betale for helsebehandling for en tilstand som dekkes av offentlig sykehus. Unngår for detaljerte beskrivelser for å bevare anonymitet.

Selv med tvilen til gode går det ikke an å tro på det som blir fortalt. Dersom man påpeker de faktiske forholdene, blir det avfeid med hersketeknikker fra løgneren selv. Det er tidvis rus inne i bildet og personen har vært domfelt og bøtelagt ved flere tilfeller.

Det som er et sjokk for meg er at storfamilien har gått sammen om å beskytte disse løgnene innad i familien, de samarbeider om å forvrenge realiteten. Løgnene blir også beskyttet utenfor familien, i form av at familiemedlemmer som til vanlig ikke har for vane å lyve, har begynt å lyve på vegne av den manipulerende personen. Jeg har fått store betenkeligheter når det kommer til å være sammen med familien. Føler meg ikke trygg lengre. Har ingen jeg kan alliere meg med, samtilige fremstår som virkelighetsfornektere eller helt duperte.

Anser meg selv for å være en vanlig oppegående person, jeg heller nok over på den litt naive siden når det gjelder å se det gode i andre. Har fått virkeligheten i fleisen etter at jeg tok mot til meg å fortalte en venn som står utenfor familien om hva som foregår. Denne vennen ble naturlig nok overrasket og mente at noe av det som foregår er omsorgssvikt (barna) og mulig kriminalitet (heleri). Jeg anser vennen min som en person med sterk integritet og mye livserfaring, fester tillit til min venns meninger. 

Jeg blir redd for at jeg er en del av et familiesystem som bidrar til omsorgssvikt! Og er redd for å bli del av noe kriminelt! Samtidig som jeg føler på en enorm plikt for å avverge at noe alvorlig skal skje med barna. Vet at barnevern og BUP allerede er involvert over flere år. 

Er det noen som har erfaringer som ligner på min og vil dele? Hvordan gikk det med deg? 

 

Anonymkode: d9673...169

[AnonymBruker]

Å beskytte og dekke over for folk med rusproblematikk, er en bjørnetjeneste for den det gjelder (i begrepet bjørnetjeneste opprinnelige forstand). 

Man gjør det kun verre for vedkommende. 

 

Anonymkode: 990ad...bdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å beskytte og dekke over for folk med rusproblematikk, er en bjørnetjeneste for den det gjelder (i begrepet bjørnetjeneste opprinnelige forstand). 

Man gjør det kun verre for vedkommende. 

 

Anonymkode: 990ad...bdc

Takk for ditt svar. Jeg er enig. Tror det handler om skammen ved å ha en rusbruker i familien. Selv synes jeg det reflekterer dårligere på familien at det ikke gjøres forsøk på å være åpen om problematikken til de rette instansene og bidra til hjelp. Og å kunne sette grenser for akseptabel atferd og gi de riktige konsekvensene når grenser brytes.

TS

Anonymkode: d9673...169

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Personen lyver om alt fra yrke, ansettelser, personlig økonomi, barnas helse og velferd, egen helse, hva bekjente jobber som, hvordan utdanningssystemet i Norge fungerer og så videre. I tillegg blir det funnet på svært stygge anklager mot personer som har avslørt løgnene eller påpekt at det er noe som ikke stemmer. En venn av familien ble anmeldt til politiet som hevn, heldigvis viste forholdene seg å være rent oppspinn.

Det er helt ville påstander som ethvert menneske med evne til refleksjon forstår at ikke kan stemme. Ett eksempel på dette er at personen ber familiemedlemmer om store summer med penger til å betale for helsebehandling for en tilstand som dekkes av offentlig sykehus. Unngår for detaljerte beskrivelser for å bevare anonymitet.

Selv med tvilen til gode går det ikke an å tro på det som blir fortalt. Dersom man påpeker de faktiske forholdene, blir det avfeid med hersketeknikker fra løgneren selv. Det er tidvis rus inne i bildet og personen har vært domfelt og bøtelagt ved flere tilfeller.

Det som er et sjokk for meg er at storfamilien har gått sammen om å beskytte disse løgnene innad i familien, de samarbeider om å forvrenge realiteten. Løgnene blir også beskyttet utenfor familien, i form av at familiemedlemmer som til vanlig ikke har for vane å lyve, har begynt å lyve på vegne av den manipulerende personen. Jeg har fått store betenkeligheter når det kommer til å være sammen med familien. Føler meg ikke trygg lengre. Har ingen jeg kan alliere meg med, samtilige fremstår som virkelighetsfornektere eller helt duperte.

Anser meg selv for å være en vanlig oppegående person, jeg heller nok over på den litt naive siden når det gjelder å se det gode i andre. Har fått virkeligheten i fleisen etter at jeg tok mot til meg å fortalte en venn som står utenfor familien om hva som foregår. Denne vennen ble naturlig nok overrasket og mente at noe av det som foregår er omsorgssvikt (barna) og mulig kriminalitet (heleri). Jeg anser vennen min som en person med sterk integritet og mye livserfaring, fester tillit til min venns meninger. 

Jeg blir redd for at jeg er en del av et familiesystem som bidrar til omsorgssvikt! Og er redd for å bli del av noe kriminelt! Samtidig som jeg føler på en enorm plikt for å avverge at noe alvorlig skal skje med barna. Vet at barnevern og BUP allerede er involvert over flere år. 

Er det noen som har erfaringer som ligner på min og vil dele? Hvordan gikk det med deg? 

 

Anonymkode: d9673...169

Dersom du blir i "systemet" som bygger opp om løgnene og bidrar til misbruket så er du en del av det du og.

Hadde jeg vært deg hadde jeg skapt så mye avstand mellom meg og de øvrige familiemedlemmene at det påvirket meg minst mulig og kunne slå minst mulig tilbake på meg.

[AnonymBruker]

det beste man kan gjøre er å ta avstand for sin egen del - helt om nødvendig.. 

Anonymkode: 06d4b...bc7

[AnonymBruker]

Jeg har vært rusmisbruker i familien, jeg ville satt pris på om noen tok seg tid til å hjelpe meg den gangen i stedet for å dekke over eller late som ingenting er feil. Meld fra til barnevernet om du tror at vedkommende ruser seg. 

Anonymkode: 86b33...dca

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (14 minutter siden):

Dersom du blir i "systemet" som bygger opp om løgnene og bidrar til misbruket så er du en del av det du og.

Hadde jeg vært deg hadde jeg skapt så mye avstand mellom meg og de øvrige familiemedlemmene at det påvirket meg minst mulig og kunne slå minst mulig tilbake på meg.

Takk for svaret ditt. Dette har jeg tenkt en hel del på, å distansere meg. En ting er å redde egen ræv, men det som plager meg mest er som du sier være en del av problemet uten å kunne påvirke konstruktivt.

Har forsøkt å avstå fra enkelte samlinger og opplever at det spilles så kraftig på samvittighet (at jeg er en dårlig person helt enkelt) i forsøk på å kontrollere rekkene både i forkant og etterkant. Slik manipulasjon klarer jeg fint å stå imot, jeg vet hvem jeg er. Men det er likevel vondt å være vitne til at folk kjører seg og andre så til de grader i dass.

TS

Anonymkode: d9673...169

[AnonymBruker]

Dette er kjente dysfunksjonelle dynamikken. Det kalles enabling, medavhengighet og flying monkeys. Les deg opp på det om det ikke er kjent. Hold avstand for å bevare virkelighetsoppfatning din. 

Anonymkode: ca7a5...3f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

det beste man kan gjøre er å ta avstand for sin egen del - helt om nødvendig.. 

Anonymkode: 06d4b...bc7

Takk for ditt svar. Ja, det hadde vært kjekt å kunne sette familien eller meg selv på begrenset tilgang.

Min erfaring er at de gangene jeg har avstått fra samlinger så fremstår det som om kontrollbehovet for personen øker og det blir gjort forsøk på å manipulere meg tilbake i rekkene. Blir urolig for at personen skal begynne å rekruttere andre til å gjøre den jobben etter hvert. Eventuelt personer som står meg aller nærmest.

TS

Anonymkode: d9673...169

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for ditt svar. Ja, det hadde vært kjekt å kunne sette familien eller meg selv på begrenset tilgang.

Min erfaring er at de gangene jeg har avstått fra samlinger så fremstår det som om kontrollbehovet for personen øker og det blir gjort forsøk på å manipulere meg tilbake i rekkene. Blir urolig for at personen skal begynne å rekruttere andre til å gjøre den jobben etter hvert. Eventuelt personer som står meg aller nærmest.

TS

Anonymkode: d9673...169

Les om gråsteinmetoden. Av og til vil det være bedre å møte opp fysisk, men holde avstand emosjonelt. 

Kutter man kontakt kan det gi dem vann på mølla

Anonymkode: ca7a5...3f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har vært rusmisbruker i familien, jeg ville satt pris på om noen tok seg tid til å hjelpe meg den gangen i stedet for å dekke over eller late som ingenting er feil. Meld fra til barnevernet om du tror at vedkommende ruser seg. 

Anonymkode: 86b33...dca

Takk for ditt svar. Det er kjekt å høre at du har kommet ut av misbruket. Det gir håp.

Hva slags bidrag tror du at hadde fungert? Har lest at mange mener rusbrukere må gå helt i bunn og miste alt for å innse at de må få hjelp. I familien har det vært gjort forsøk på å hjelpe vedkommende og satt i kontakt med helsevesen, som ikke førte frem. Vet ikke hva som startet opp behovet for å verne om skammen blant familiemedlemmene etter dette. 

Mitt problem er å se om vedkommende er ruset. Det forundrer meg veldig, jeg er sikkert fortsatt i en slags fornektelse. Tenk om jeg melder inn til barnevern og så har jeg misforstått atferden. Personens atferd har hele veien blitt solgt inn som eksentrisk fremfor ustabil. og familien har sagt at man skal godta alle slik de er. Så jeg har et stykke å gå. Det er en trist erfaring å gjøre seg.

TS

Anonymkode: d9673...169

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Takk for ditt svar. Ja, det hadde vært kjekt å kunne sette familien eller meg selv på begrenset tilgang.

Min erfaring er at de gangene jeg har avstått fra samlinger så fremstår det som om kontrollbehovet for personen øker og det blir gjort forsøk på å manipulere meg tilbake i rekkene. Blir urolig for at personen skal begynne å rekruttere andre til å gjøre den jobben etter hvert. Eventuelt personer som står meg aller nærmest.

TS

Anonymkode: d9673...169

Svaret her - dessverre - er at du må kutte kontakt i det stille med alle som går med på notene.

Høres jo helt absurd ut.

Hvorfor MÅ du ha kontakt med dysfumosjonelle folk?

Bare si konsekvent at du/dere har korona eller omgangssyke om noen inviterer.

Ferdig. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Takk for ditt svar. Det er kjekt å høre at du har kommet ut av misbruket. Det gir håp.

Hva slags bidrag tror du at hadde fungert? Har lest at mange mener rusbrukere må gå helt i bunn og miste alt for å innse at de må få hjelp. I familien har det vært gjort forsøk på å hjelpe vedkommende og satt i kontakt med helsevesen, som ikke førte frem. Vet ikke hva som startet opp behovet for å verne om skammen blant familiemedlemmene etter dette. 

Mitt problem er å se om vedkommende er ruset. Det forundrer meg veldig, jeg er sikkert fortsatt i en slags fornektelse. Tenk om jeg melder inn til barnevern og så har jeg misforstått atferden. Personens atferd har hele veien blitt solgt inn som eksentrisk fremfor ustabil. og familien har sagt at man skal godta alle slik de er. Så jeg har et stykke å gå. Det er en trist erfaring å gjøre seg.

TS

Anonymkode: d9673...169

Om prøvene er rene får personen ingen tiltak.

Så enkelt er det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dette er kjente dysfunksjonelle dynamikken. Det kalles enabling, medavhengighet og flying monkeys. Les deg opp på det om det ikke er kjent. Hold avstand for å bevare virkelighetsoppfatning din. 

Anonymkode: ca7a5...3f9

Takk for ditt svar. Jeg har gjort meg kjent med en del av disse uttrykkene og atferden som er knyttet til dem. Jeg. Dessverre har jeg tilpasset meg mye. Før sto jeg på barrikadene og formidlet fakta og sannhet. Nå er jeg i ferd med å bli en passiv tilskuer. 

Forsøker å ikke la det ta for mye plass i de relasjonene og situasjonene som foregår i mitt liv utenfor familien.

TS

Anonymkode: d9673...169

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Les om gråsteinmetoden. Av og til vil det være bedre å møte opp fysisk, men holde avstand emosjonelt. 

Kutter man kontakt kan det gi dem vann på mølla

Anonymkode: ca7a5...3f9

Takk for tipset. Jeg har lest og hørt på flere pod cast om denne metoden. Jeg har gjort meg så uinteressant og uinteressert som jeg kan, uten å fremstå som en totalt endret person. Opplevde også ved denne metoden hvem jeg kan fortelle noe interessant til og ikke. Dessverre viser det seg at alle i storfamilien er på sine måter lojale mot personen som manipulerer. Og at selv den mest trivielle hendelse jeg deler blir brukt mot meg på en negativ måte. Det er lett å se mønsteret nå.

Det er ikke lett å være uinteressert på samlinger med familien. Jeg er svært glad i barna og noen av de er såpass store at de evner å forstå at det foregår noe mellom oss som er voksne. Synes det er guffent å spille et spill når barna er til stede. Jeg er av den sorten som utviser varme og glede naturlig. Da har det blitt spørsmål om jeg er dårlig eller lignende. Det blir da også et ras av meldinger med uttrykk for bekymringer i etterkant av samlinger. Jeg oppfatter det ikke som ekte omsorg, det føles mest som en slags kontroll. 

Ja, jeg tror også at det blir oppstandelse dersom jeg kutter ut kontakten.

TS

Anonymkode: d9673...169

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (14 minutter siden):

Svaret her - dessverre - er at du må kutte kontakt i det stille med alle som går med på notene.

Høres jo helt absurd ut.

Hvorfor MÅ du ha kontakt med dysfumosjonelle folk?

Bare si konsekvent at du/dere har korona eller omgangssyke om noen inviterer.

Ferdig. 

Takk for svaret ditt. Ja, det er absurd. Jeg innser at kontakten ikke er nødvendig på noen måte med de voksne i familien, men kuttes disse ut så kan jeg vinke farvel til barna også. Og de betyr så mye for meg.

Tidligere brukte jeg unnskyldninger som sykdom for å slippe. Problemet med det var at alle ble så bekymret og tok det som en mulighet til å ta kontakt oftere og uttrykke bekymring. Det resulterte i at jeg takker høflig nei uten videre forklaring. Da blir jeg anklaget for å være ustabil, psykisk syk, alkoholisert, rusmisbruker, kald person, dårlig familiemedlem. I all hovedsak karakteristikker som passer godt om vedkommende selv.

På bakgrunn av dette kan jeg forstå at en utenforstående kan se på det som noe en bør bli ferdig med. Har du noen erfaring med å kunne ut noen du har/hadde nært på deg? Hvor gjør man av alle følelsene? Jeg spør fordi jeg oppriktig lurer på det. Det må jo bli en slags livssorg.

TS

Anonymkode: d9673...169

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (27 minutter siden):

Om prøvene er rene får personen ingen tiltak.

Så enkelt er det.

Ok! Det var fint å vite. Men vedkommende vil allikevel forstå at noen står bak meldingen, uansett om det er anonymt eller ei. Det ville bli heksejakt i familien. Dersom jeg melder inn må jeg være såpass sikker at jeg kan skrive under med eget navn.

TS

Anonymkode: d9673...169

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Takk for tipset. Jeg har lest og hørt på flere pod cast om denne metoden. Jeg har gjort meg så uinteressant og uinteressert som jeg kan, uten å fremstå som en totalt endret person. Opplevde også ved denne metoden hvem jeg kan fortelle noe interessant til og ikke. Dessverre viser det seg at alle i storfamilien er på sine måter lojale mot personen som manipulerer. Og at selv den mest trivielle hendelse jeg deler blir brukt mot meg på en negativ måte. Det er lett å se mønsteret nå.

Det er ikke lett å være uinteressert på samlinger med familien. Jeg er svært glad i barna og noen av de er såpass store at de evner å forstå at det foregår noe mellom oss som er voksne. Synes det er guffent å spille et spill når barna er til stede. Jeg er av den sorten som utviser varme og glede naturlig. Da har det blitt spørsmål om jeg er dårlig eller lignende. Det blir da også et ras av meldinger med uttrykk for bekymringer i etterkant av samlinger. Jeg oppfatter det ikke som ekte omsorg, det føles mest som en slags kontroll. 

Ja, jeg tror også at det blir oppstandelse dersom jeg kutter ut kontakten.

TS

Anonymkode: d9673...169

Forstår det ikke er lett. Men da er du i alle fall godt informert 💗

Anonymkode: ca7a5...3f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Forstår det ikke er lett. Men da er du i alle fall godt informert 💗

Anonymkode: ca7a5...3f9

Takk for omtanken. Ja, den kunnskapen vil hjelpe meg å treffe riktige beslutninger i fremtiden. Heldigvis er jeg nysgjerrig og kritisk i tillegg til å være naiv.

TS

Anonymkode: d9673...169

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Personen lyver om alt fra yrke, ansettelser, personlig økonomi, barnas helse og velferd, egen helse, hva bekjente jobber som, hvordan utdanningssystemet i Norge fungerer og så videre. I tillegg blir det funnet på svært stygge anklager mot personer som har avslørt løgnene eller påpekt at det er noe som ikke stemmer. En venn av familien ble anmeldt til politiet som hevn, heldigvis viste forholdene seg å være rent oppspinn.

Det er helt ville påstander som ethvert menneske med evne til refleksjon forstår at ikke kan stemme. Ett eksempel på dette er at personen ber familiemedlemmer om store summer med penger til å betale for helsebehandling for en tilstand som dekkes av offentlig sykehus. Unngår for detaljerte beskrivelser for å bevare anonymitet.

Selv med tvilen til gode går det ikke an å tro på det som blir fortalt. Dersom man påpeker de faktiske forholdene, blir det avfeid med hersketeknikker fra løgneren selv. Det er tidvis rus inne i bildet og personen har vært domfelt og bøtelagt ved flere tilfeller.

Det som er et sjokk for meg er at storfamilien har gått sammen om å beskytte disse løgnene innad i familien, de samarbeider om å forvrenge realiteten. Løgnene blir også beskyttet utenfor familien, i form av at familiemedlemmer som til vanlig ikke har for vane å lyve, har begynt å lyve på vegne av den manipulerende personen. Jeg har fått store betenkeligheter når det kommer til å være sammen med familien. Føler meg ikke trygg lengre. Har ingen jeg kan alliere meg med, samtilige fremstår som virkelighetsfornektere eller helt duperte.

Anser meg selv for å være en vanlig oppegående person, jeg heller nok over på den litt naive siden når det gjelder å se det gode i andre. Har fått virkeligheten i fleisen etter at jeg tok mot til meg å fortalte en venn som står utenfor familien om hva som foregår. Denne vennen ble naturlig nok overrasket og mente at noe av det som foregår er omsorgssvikt (barna) og mulig kriminalitet (heleri). Jeg anser vennen min som en person med sterk integritet og mye livserfaring, fester tillit til min venns meninger. 

Jeg blir redd for at jeg er en del av et familiesystem som bidrar til omsorgssvikt! Og er redd for å bli del av noe kriminelt! Samtidig som jeg føler på en enorm plikt for å avverge at noe alvorlig skal skje med barna. Vet at barnevern og BUP allerede er involvert over flere år. 

Er det noen som har erfaringer som ligner på min og vil dele? Hvordan gikk det med deg? 

 

Anonymkode: d9673...169

Har ikke tid til å skrive alt nå, men kjenner på en del av det samme.

Her startet det med ett familiemedlem som kom med en skikkelig stygg og alvorlig anklage mot undertegnede. Flere i familien slukte historien.

Etterhvert klarte jeg å bevise for et par familiemedlemmer at dette var en løgn med det resultat at løgnere satte i gang flere historier for å ikke bli avslørt, og resten av øvrig familie slang seg på. Jeg mistenker det er for å redde sitt eget skinn. 

Resultatet er ett familiemedlem (meg) som er totalt frosset ut av familien og en ekstremt splittet familie.

 

 

Anonymkode: bd992...607