Det er så mye fokus på at man må gjøre ting som par

[Wor]

Jeg synes det er et så uforholdsmessig stor "mas" om at for å ha et sunt parforhold så må man gjøre ting som par, uten barna. Jeg leser det med jevne mellomrom i mediene, hører råd om det gjennom podcaster. Samt at jeg fikk det rådet kastet etter meg fra kolleger og venner omtrent ukentlig etter jeg fikk mitt første barn for 8 år siden. Jeg ønsker ikke å tilbringe med kona når vi kunne brukt den tiden sammen som en familie. Jeg føler jeg får mer ut å være sammen hele familien, enn kun oss to som par. De få gangene vi prøvde å gjøre noe som par, da vi først fikk barn, så føltes det helt feil. Dette var tid vi kunne brukt med barna, og det føltes bortkastet. Så det har vi droppet. Men jeg føler at det å tilbringe tid sammen som par, sammen med barna, gir meg mest. Flere som kjenner på dette?

[AnonymBruker]

Barn sover mer enn voksne, men kan fint ha kvalitetstid på kveldene med et glass vin (eller annen drikke), noe god mat og film f.eks normalt sett når barnet først sover natten gjennom. 

Det viktige er å pleie forholdet tenker jeg, for å klare å fortsette å være kjærester og ikke kun foreldre/samarbeidspartnere, klarer man det uten barnevakt så er det flott. 

Anonymkode: d24a0...a96

[Angelheart2]

Jeg har litt erfaring med at de familiene som alltid bare har gjort ting sammen som familie, aldri kun kjærestetid, de er de som sliter mest når barna forlater redet. 
Jeg tenker det er viktig å være par også, ha noen felles interesser som ikke innebærer at barna må være med. Den dagen barna ikke lenger vil være med mamma og pappa, eller de flytter ut, er det veldig viktig at man fortsatt har noe som binder en sammen med partneren. 
Slik sett kan man jo si at det man investerer i parforholdet når barna er små, det får man igjen når de blir voksne. 

Vi er der nå at barna har flyttet ut. Vi koser oss nå veldig godt sammen og har masse felles interesser som gjør at vi går inn i alderdommen  sammen som et par, ikke på hver vår tue der vi kun savner familielivet og barna. Jeg tror dette skyldes at vi hele tiden har vært flinke til å være kjærester, ikke bare foreldre. 
Det sagt så har vi selvsagt også kost oss masse sammen som familie, med mange felles aktiviteter med barna oppover i oppveksten, det ene trenger ikke utelukke det andre. 

[AnonymBruker]

Bortkastet å være med din egen kone? 

Anonymkode: 9992d...101

[AnonymBruker]

Det handler ikke om at du skal gjøre den tingen du liker best hele tiden. Men å pleie ulike forhold. Det er forhold som i hele familien, forhold med kolleger (lunch, julebord, lønningspils), tid med venner, tid med slekt, og kjærestetid. Det trenger ikke nødvendigvis å være date ute, men kan være tid for dere selv i sofaen etter at ungene har lagt seg. Det er greit å kunne nyte å være med partneren på tomannshånd også. 

Anonymkode: ff93e...7d5

[blåbærpai]

Heldigvis ikke. Elsker å finne på ting sammen med mannen min. Han er favorittmennesket mitt. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Bortkastet å være med din egen kone? 

Anonymkode: 9992d...101

bortkastet å bruke  barnevakt  til å bare være sammen med en man er sammen med hver dag selv om det da er sammen med barna.

 

Anonymkode: 56e58...dd7

[AnonymBruker]

Som andre sier her, det handler om å fokusere på å beholde et godt forhold mellom foreldrene. Ikke på bekostning av barna, man kan likevel ha masse kvalitetstid sammen som familie.

Når ungene blir eldre er det sunt for dem også å ikke alltid være sammen med kun foreldre. Man kan for eksempel ha litt voksentid mens barnet er i bursdager eller på fritidsaktiviteter. 

Hvis du ikke har lyst til å være alene med kona så høres det ikke ut som forholdet er særlig bra. Kanskje dere allerede lider under å ikke ha prioritert forholdet?

Anonymkode: a5d1b...b55

[AnonymBruker]

Jeg tenker at grunnen til at det er viktig, er at barna ikke er barn for alltid. Når barna forlater redet, eller blir tenåringer og ikke vil gjøre noe sammen som familie lenger, er det mange som oppdager at de helt har glemt hvordan man er et par, og som merker at man ikke lenger klarer være sammen bare i tosomhet. 

Så jeg tenker det er viktig å holde på det å kose seg sammen bare oss to også. 

Vi har null behov for å fly på byen, dra på weekendturer, osv. Men vi har alltid oss-tid, bare vi to, etter ungene er i seng, og når vi en sjelden gang får barnepass. Vi koser oss hjemme, vi to. 

Vi koser oss *også* sammen som familie, det er også veldig viktig. Men vi prøver også å ikke bare bli Familien, men holde på at vi to faktisk er kjærester. 

Anonymkode: 550aa...1ea

[AnonymBruker]

Wor skrev (5 timer siden):

Jeg synes det er et så uforholdsmessig stor "mas" om at for å ha et sunt parforhold så må man gjøre ting som par, uten barna. Jeg leser det med jevne mellomrom i mediene, hører råd om det gjennom podcaster. Samt at jeg fikk det rådet kastet etter meg fra kolleger og venner omtrent ukentlig etter jeg fikk mitt første barn for 8 år siden. Jeg ønsker ikke å tilbringe med kona når vi kunne brukt den tiden sammen som en familie. Jeg føler jeg får mer ut å være sammen hele familien, enn kun oss to som par. De få gangene vi prøvde å gjøre noe som par, da vi først fikk barn, så føltes det helt feil. Dette var tid vi kunne brukt med barna, og det føltes bortkastet. Så det har vi droppet. Men jeg føler at det å tilbringe tid sammen som par, sammen med barna, gir meg mest. Flere som kjenner på dette?

JA!
Vi har det kjempefint sammen, etter 11 års ekteskap, foreldre i snart 10 av de. 
Hvilket er HELT UTROLIG skal man tro alle andre, for vi har aldri vært på en ferie sammen uten barn hittil, vi har knapt med barnevakt (ikke behov), og når vi gjør ting gjør vi de ofte sammen med barna. Allikevel har vi det godt.

Jeg mistenker heller at forhold som ikke er bra og skylder på manglende egentid, egentlig ikke var så solide i utgangspunktet. For det er 100% mulig å vise hverandre kjærlighet og bruke tid sammen selv i en familiesetting. Det går faktisk også fint å ha et sexliv etter barna har lagt seg, helt uten å måtte reise på en ukes sydenferie for å få ligget sammen   Da står nok mer på et trøblete forhold i utgangspunktet enn noe annet.

Anonymkode: b6271...455

[Wor]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Bortkastet å være med din egen kone? 

Anonymkode: 9992d...101

Ja hvis det går på bekostning av tid vi kunne brukt med barna som familie. Det gir meg mer å være sammen som familie enn bare oss to. Hvis det er snakk om å være sammen etter barna har lagt seg så går det greit. Men ville aldri valgt å være med kona over barna hvis det er mulighet for det

Endret 5. juni av Wor

[Wor]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Som andre sier her, det handler om å fokusere på å beholde et godt forhold mellom foreldrene. Ikke på bekostning av barna, man kan likevel ha masse kvalitetstid sammen som familie.

Når ungene blir eldre er det sunt for dem også å ikke alltid være sammen med kun foreldre. Man kan for eksempel ha litt voksentid mens barnet er i bursdager eller på fritidsaktiviteter. 

Hvis du ikke har lyst til å være alene med kona så høres det ikke ut som forholdet er særlig bra. Kanskje dere allerede lider under å ikke ha prioritert forholdet?

Anonymkode: a5d1b...b55

Det er ikke det at jeg aktivt ikke har lyst til å være med min kone. Men jeg vil heller at vi er sammen med barna som en familie da det gir meg mye mer

Endret 5. juni av Wor

[AnonymBruker]

Wor skrev (5 timer siden):

eg føler jeg får mer ut å være sammen hele familien, enn kun oss to som par. De få gangene vi prøvde å gjøre noe som par, da vi først fikk barn, så føltes det helt feil. Dette var tid vi kunne brukt med barna, og det føltes bortkastet. Så det har vi droppet.

Det handler om at dere skal pleie forholdet. Det kommer en tid når barna ikke er i huset lenger, da er det dumt om dere ikke har vedlikeholdt forholdet. 

Anonymkode: 45a2e...bb7

[AnonymBruker]

Wor skrev (15 minutter siden):

Det er ikke det at jeg aktivt ikke har lyst til å være med min kone. Men jeg vil heller at vi er sammen med barna som en familie da det gir meg mye mer

Hvordan tenker du det blir når ungene blir større, og ikke vil være med dere, og til slutt flytter hjemmefra? Det høres jo ikke helt ut som dere har et kjempebra forhold når du sier at du mye heller vil være med ungene enn konen din. 

 

Anonymkode: 550aa...1ea

[AnonymBruker]

Jeg synes det er et godt råd å pleie alle rollene og hattene et menneske har. 

På jobb er jeg kollega. Det kan være lurt å spise lunsj sammen av og til, si hei i gangen og delta på avslutninger og sosiale greier en gang i blant.

Jeg er også venn, nabo og datter... det er lurt å delta på de arena også, uten partner. Fordi jeg er et selvstendig individ.

For å være en god mamma er det lurt å investere i et godt forhold til pappa. Pleie forholdet som det heter. Gjøre noe sammen som skaper minner, intern humor, felles opplevelser, noe å snakke om. Det trenger ikke være 3 uker alene til Rhodos. Konserter, god mat, gå tur, stand up, overnatte på hotell, storbyweekend, lunsj sammen,  finne en felles hobby/aktivitet. Voksne oppfører seg annerledes når man er sammen bare voksne, enn når barna er der. Da kommer barna sine ønsker og behov ofte først. Tiden uten barn viser dere omsorg for hverandre. Fokus på partner. Med hele deg. Blikket ditt, kroppsspråket vendt mot din partner, være oppmerksom og tilstede. Ikke glan på mobilen eller på nabobordet. 

Og for at alle disse rollene skal fungere optimalt over tid er det veldig lurt at jeg setter av tid til å være kun meg også. At jeg er sammen med meg. Går tur, strikker, trener, steller meg uten avbrudd på badet, har en hobby, ett eller annet. 

Anbefaler deg å lytte til rådene fra de som har gått stien før deg. Plutselig en dag gir det mening.

 

Anonymkode: 18a90...f56

[Wor]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan tenker du det blir når ungene blir større, og ikke vil være med dere, og til slutt flytter hjemmefra? Det høres jo ikke helt ut som dere har et kjempebra forhold når du sier at du mye heller vil være med ungene enn konen din. 

 

Anonymkode: 550aa...1ea

Såklart vil jeg tilbringe tid med barna mine! Elsker jo de mye mer enn min kone. Jeg synes det er trist at folk ikke liker å være med barna sine. Trist for barna

[Wor]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg synes det er et godt råd å pleie alle rollene og hattene et menneske har. 

På jobb er jeg kollega. Det kan være lurt å spise lunsj sammen av og til, si hei i gangen og delta på avslutninger og sosiale greier en gang i blant.

Jeg er også venn, nabo og datter... det er lurt å delta på de arena også, uten partner. Fordi jeg er et selvstendig individ.

For å være en god mamma er det lurt å investere i et godt forhold til pappa. Pleie forholdet som det heter. Gjøre noe sammen som skaper minner, intern humor, felles opplevelser, noe å snakke om. Det trenger ikke være 3 uker alene til Rhodos. Konserter, god mat, gå tur, stand up, overnatte på hotell, storbyweekend, lunsj sammen,  finne en felles hobby/aktivitet. Voksne oppfører seg annerledes når man er sammen bare voksne, enn når barna er der. Da kommer barna sine ønsker og behov ofte først. Tiden uten barn viser dere omsorg for hverandre. Fokus på partner. Med hele deg. Blikket ditt, kroppsspråket vendt mot din partner, være oppmerksom og tilstede. Ikke glan på mobilen eller på nabobordet. 

Og for at alle disse rollene skal fungere optimalt over tid er det veldig lurt at jeg setter av tid til å være kun meg også. At jeg er sammen med meg. Går tur, strikker, trener, steller meg uten avbrudd på badet, har en hobby, ett eller annet. 

Anbefaler deg å lytte til rådene fra de som har gått stien før deg. Plutselig en dag gir det mening.

 

Anonymkode: 18a90...f56

Jeg pleier den rollen som er viktigst for meg. Og det er å være forelder. Ingenting av det andre du nevner prioriterer eller gjør jeg

[AnonymBruker]

Wor skrev (Akkurat nå):

Såklart vil jeg tilbringe tid med barna mine! Elsker jo de mye mer enn min kone. Jeg synes det er trist at folk ikke liker å være med barna sine. Trist for barna

Å ville ha voksen-tid med kjæresten sin er ikke det samme som at man ikke er glad i barna. 

Nå bruker du en hersketeknikk som heter "falskt dilemma", hvor du setter det opp som at det er enten-eller, og kun to alternativ. Hvorfor gjør du det? 

Jeg elsker ikke barna mine mye mer enn mannen min. Jeg elsker dem på en helt annen måte. Jeg like å være med barna mine, men jeg liker OGSÅ å være med mannen min. 

Her høres det ut som om du ikke har et godt forhold til din kone. Det kan jo være lurt å jobbe med, til den dagen ungene dine ikke er unger lenger? 

Du svarer ikke på hvordan du ser for deg tiden etter barna har flyttet ut? Om du ikke tar vare på parforholdet, kan det bli kjempetungt når det plutselig en dag er bare det du har. 

Anonymkode: 550aa...1ea

[AnonymBruker]

Wor skrev (1 minutt siden):

Jeg pleier den rollen som er viktigst for meg. Og det er å være forelder. Ingenting av det andre du nevner prioriterer eller gjør jeg

Og da ender du opp alene når barna dine blir voksne. Det er jo utrolig kortsynt å droppe alt, for noe som du VET er midlertidig og ikke kommer til å vare lenge? 

Anonymkode: 550aa...1ea

[AnonymBruker]

Wor skrev (5 timer siden):

Jeg synes det er et så uforholdsmessig stor "mas" om at for å ha et sunt parforhold så må man gjøre ting som par, uten barna. Jeg leser det med jevne mellomrom i mediene, hører råd om det gjennom podcaster. Samt at jeg fikk det rådet kastet etter meg fra kolleger og venner omtrent ukentlig etter jeg fikk mitt første barn for 8 år siden. Jeg ønsker ikke å tilbringe med kona når vi kunne brukt den tiden sammen som en familie. Jeg føler jeg får mer ut å være sammen hele familien, enn kun oss to som par. De få gangene vi prøvde å gjøre noe som par, da vi først fikk barn, så føltes det helt feil. Dette var tid vi kunne brukt med barna, og det føltes bortkastet. Så det har vi droppet. Men jeg føler at det å tilbringe tid sammen som par, sammen med barna, gir meg mest. Flere som kjenner på dette?

Ja, vi hadde tid som kjærester etter barna var lagt og det fungerte for oss 

Anonymkode: ea73d...643