12 åring med problemer på skolen

[Gjest Gjest nå]

Jeg har en 12 år gammel datter som er stor for alderen, både høy og kraftig. Hun fikk tydeligvis nok i går og sendte meg en melding med ting som skjedde på skolen mens jeg var i forening.

Det fortalte hun at hun blir baksnakket, at noen sier stakkars deg som må sitte ved siden av henne til andre, at hun blir hermet etter, at ingen ville være med henne og andre ting i samme leiet.

Jeg kastet meg i bilen og kom meg avgårde hjem. Fikk snakket endel med henne og har snakket med foreldrene mine om at de skal ha de to minste fra lørdag til søndag så vi kan få snakket i fred og ro.

Har og snakket med læreren og skal snakke med han igjen på mandag. Dette pga at hun grudde seg sånn til å gå på skolen i dag.

Håper at vi får litt tav henne i helgen, men dette er ikke en jente som har lett for å snakke. Har noen tips om hvordan vi skal formulere dette for å få svar, uten å legge ord i munnen på henne ?

[Gjest Gjest]

Kan ikke si at jeg har noe svar, men saken deres minner litt om min da jeg var på samme alder.

Heldigvis snudde ting da jeg begynte på ungdomskolen. Lærerene straffet hardt de som mobbet og slo hard ned på baksnakking osv...dei lærte oss å sette pris på mennesker og akseptere alle sånn som vi er.I den tiden "hang" jeg sammen med mange andre enn mine klassevenninner, og ble etterhvert en ener i gjengen.

Da jeg var russ hadde jeg forandret meg fra "den stygge andungen" til "miss perfekt" i følge baksnakkingen. Er nok en normal pen jente i dag, på 24år, og har bare venner så vidt jeg vet.........

Så hvordan enn saken er så kan alt bare bli bedre.

Håper det går seg til for dere iallfall, ingen 12åring skal bli satt utafor resten av skoleflokken!!

[Murron]

Har selv et barn som ikke er særlig snakkesalig om div. emner. Men jeg har funnet ut gang på gang hvor mye det hjelper å snakke om også de "vonde" tingene.

Min metode er at "alle har sine problemer, at det er helt greit å gråte av og til og at det hjelper å snakke, at når jeg eller pappa var små så skjedde det mye rart da også.." Tilslutt etter mye tålmodighet så kommer det hele for en dag. Og det er da du virkelig kan hjelpe!

Vondeste i verden når våre barn har det vondt

[Gjest Kane]

Jeg er mor til en på femten som ikke alltid syns det var så lett å prate heller.. Men jeg gav meg ikke, ville vite hva som var i veien for man ser jo at der er noe... Så til slutt fikk vi svar og litt etter litt ble det lettere for han - og nå tror jeg av og til jeg er den eneste moren i niende klasse som vet "alt"

han slutter jo ikke fortelle

Men hva som er rett måte? Nei det må bli opp til dere - en ting kan jeg si, det hun ikke trenger er en voksen måte å løse dette på.. 12 år er på langt nær voksent og de har en egen måte seg mellom - så spør hva hun tror må til...

Vi har også hatt MOT inne på skolen fra 7 klassetrinn, først for å fortelle hva MOT er osv og så på ungdomsskolen for å forebygge mobbing, gruppepress osv..

Jeg tror de har hjulpet mange av de ungdommene vi kjenner til å tørre være seg selv mere og få aksept for det.. Så kanskje det hadde vært greit å prøve på hele miljøet?

Det er veldig viktig at de som faktisk begår overtrampene blir de som må svare for seg og ikke de som blir utsatt for dette... Samtidig som de som utsettes ikke må få spesialbehandling heller - mobbing (i større eller mindre grad) er veldig vanskelig å jobbe mot - så lykke til altså..

La oss høre hvordan det går da..

[Gjest Gjest]

Jeg har god kontakt med læreren og skolen om dette så det er veldig bra. Ringte og snakket med han i dag, og vi skal ha møte med han i begynnelsen av neste uke.

Nei dette er søren meg ikke lett altså, jeg skal kjøre de minste ut til foreldrene mine i morgen og så skal vi på kafe og kose oss tenkte jeg. Bare jeg og 12 åringen og se hva som skjer utover kvelden når det er bare oss tre hjemme. Jeg har og sagt at om hun ikke vil fortelle så kan hun skrive det ned på ett ark så slipper hun å si det.

Jeg håper bare jeg kommer litt lenger ned i dette i helgen så vi finner utav hva som egentlig foregår.

[Saturn]

Ja og i går fikk vi ikke funnet ut så mye, for vet ikke er blitt standardsvaret her i huset nå i helgen.

Men vi snakket mye om utvikling av jenter i den alderen, og misunnelse begge veier i forbindelse med det. Og mye i den forbindelse. Hun har villet til frisøren en stund så det gjorde vi i går, og har fått en helt ny frisyre. Hun har hatt langt hår helt ned på rumpa som alltid har ligget i den samme halen, nå er det klippet litt skrått og ble kjempetøft. og det viktigste er jo at hun ble veldig fornøyd selv.

Hun innser selv og at om jeg skal kunne snakke med læreren hennes så må jeg vite litt. Og vi har blitt enige om at hun skal skrive ned litt så jeg kan ta konkrete ting med henne istedenfor at hun må fortelle det.

Hun yns det er veldig vanskelig å snakke om alt som har med problemer å gjøre og sier det selv og at det syns jeg er vanskelig mor.