Ungdommen tror de har en diagnose fordi de ikke har over 5 i snitt

[AnonymBruker]

Det er forferdelig karakterpress for 15-16 åringene, særlig blant jentene. Jeg synes det er helt forferdelig og vi får ikke gjort noe😔

Anonymkode: 0d53e...aa4

[AnonymBruker]

Foreldre kan så absolutt gjøre noe, for eksempel ved å rette opp i den misforståelsen som står i emnefeltet. Foreldre kan også hjelpe til med å vurdere hvor reelt presset er, om ungdommen egentlig trenger å følge det jaget, ambisjoner er kanskje urealistisk høye og mer til.

Dette er ikke skolens oppgave, men foreldrenes.

Anonymkode: 81c4e...56d

[AnonymBruker]

Det du skriver i HI er jo velkjent, mens overskriften er et nytt fenomen. 

Men for å ha sagt det, mye av det som skrives om at dagens unge generasjon er persilleblader som ikke tåler noen ting er riktig. Men det er foreldrene til de og samfunnet for øvrig som har skapt denne utviklingen. Det blir for enkelt å si at de mellom 15-30 bare må ta seg sammen, og slutte å dikte opp diagnoser, når det er foreldre og samfunnet som har skapt persillebladene.

Anonymkode: df17b...5d4

[AnonymBruker]

Det er det absolutt! Og man får jo ikke gjort noe med det slik det er i dag. 
De må jo ha en måte de kan vurdere søkere til videregående.. 

Jeg har en datter som går sine siste dager på ungdomsskolen i disse dager. Hun lar seg ikke affisere så mye av karakterpress, men det er nok nettopp fordi hun har vært så heldig å arve min klisterhjerne, og har over fem i snitt, helt uten å jobbe for det. Venninnen jobber som bare rakkern og har kanskje karret seg opp til fire. 
 

Noen lærer og husker bedre enn andre, slik er det jo bare. Og det er en del av livet. Det er nå ungdommene får bruk for all læring de har gjort opp gjennom i å møte motstand uten at foreldre har fjernet alt det ubehagelige og vanskelige. Men dessverre har mange ungdommer foreldre som har fikset alt for de gjennom hele barndommen,  som ikke har latt de møte livet før, og da blir det tungt når foreldre ikke kan gjøre noe for å bedre karakterene til barna sine. 

Anonymkode: 13f16...d5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Foreldre kan så absolutt gjøre noe, for eksempel ved å rette opp i den misforståelsen som står i emnefeltet. Foreldre kan også hjelpe til med å vurdere hvor reelt presset er, om ungdommen egentlig trenger å følge det jaget, ambisjoner er kanskje urealistisk høye og mer til.

Dette er ikke skolens oppgave, men foreldrenes.

Anonymkode: 81c4e...56d

Ja, selvfølgelig. Vi gjør det, men i den alderen hører de ofte mest på venner og sammenlikner seg veldig. 
 

Ts

Anonymkode: 0d53e...aa4

[AnonymBruker]

Dette er et valg ungdommen tar, altså lar seg selv påvirke og sammenligne seg med andre. 

Anonymkode: 4b156...c2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er et valg ungdommen tar, altså lar seg selv påvirke og sammenligne seg med andre. 

Anonymkode: 4b156...c2f

Ikke enkelt å la være.

Anonymkode: 0d53e...aa4

[AnonymBruker]

Forstår jeg godt at de tror. Bare å se på KG. Hvis man beveger en tå utenfor en knøttliten A4-oppførsel, så får man diagnoser kastet etter seg. ADHD, autisme og narsisssist er de mest populære å slenge rundt seg. Ungdommen lærer jo av de voksne.

Anonymkode: 77fb7...9a3

[AnonymBruker]

Her har jeg 2 barn med diagnoser, en med ADHD og en med autisme. Og begge de hadde 5 i snitt, da de gikk ut av ungdomsskolen, eller ene hadde 5,2. Begge ville inn på videregående med 5 i snitt, og begge kom inn.

Anonymkode: d6bb4...cbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Her har jeg 2 barn med diagnoser, en med ADHD og en med autisme. Og begge de hadde 5 i snitt, da de gikk ut av ungdomsskolen, eller ene hadde 5,2. Begge ville inn på videregående med 5 i snitt, og begge kom inn.

Anonymkode: d6bb4...cbe

Ok

Anonymkode: 0d53e...aa4

[AnonymBruker]

Ikke enig i oversikten. 

Anonymkode: f4e7b...c81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Foreldre kan så absolutt gjøre noe, for eksempel ved å rette opp i den misforståelsen som står i emnefeltet. Foreldre kan også hjelpe til med å vurdere hvor reelt presset er, om ungdommen egentlig trenger å følge det jaget, ambisjoner er kanskje urealistisk høye og mer til.

Dette er ikke skolens oppgave, men foreldrenes.

Anonymkode: 81c4e...56d

reelt press? Man kommer jo knapt inn på noe studie uten 6 i alle fag lenger

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Dette er et valg ungdommen tar, altså lar seg selv påvirke og sammenligne seg med andre. 

Anonymkode: 4b156...c2f

Det er ikke et storkrevende valg å ønske noe annet for livet sitt enn å bli renholder eller butikkmedarbeider. Og med dagens latterlige inntakskrav er man en taper om man ikke har over 5 i snitt. Siden snittet i teorien er 3-4 er det ganske leit for 90 % av ungdommene 

 

Anonymkode: c4a6d...818

[AnonymBruker]

Noen må jobbe ekstremt hardt, andre tar skole enkelt. Sånn er det bare. Jeg slet innmari på skolen, og ga mer eller mindre opp. Dårlig idè. Jeg skulle ønske noen stilte høyere krav og hadde forventninger til meg, så jeg visste hvordan jeg skulle stille krav til meg selv, men dette er jo år og dag siden nå så ting var generelt litt annerledes, og jeg hadde attpåtil ressurssvake foreldre. 

Det er høye krav og forventninger til ungdommen i dag. Høye krav fra lærere, foreldre, fra venner/medelever, og ikke minst fra seg selv. Det er ikke enkelt, men man kan ikke knele av den grunn. Man må jo bare stå på, om man skal komme noen vei. 

Hva lærer vi mest av her i livet? Av å feile. Dette er noe vi gjentar jevnlig her hjemme. Å feile gjør oss smartere, sterkere og klokere.

Dårlig karakter viser forbedringspotensiale, ikke diagnose eller dårlig faglig evne. Det viser at det trengs mer selvstudie, og muligens bedre oppfølgning fra skole og/eller hjemme. 

Oppmuntring og ikke (mange) krav har vært cluet her hjemme. Den forventninga vi står hardnakket ved, er å ikke gi opp. Å feile (det høres jo helt galt ut i denne situasjonen, men bruker det av mangel på bedre ord akkurat nå) går bra, man må bare prøve igjen. Det er ikke lov å knele, å gi opp. Og så er det jo det å sette seg et mål. F.eks at 4 skal være oppnåelig, 5 bør være oppnåelig. 6 er perfekt. 
Oppfølgning fra oss foreldre har også vært svært viktig. Jeg står svakt faglig, men jeg kan likevel følge opp, så det er ingen unnskyldning. Jeg har lært enormt mye den tida jeg har hatt (og fremdeles har) ungdom. Nesteldste lærer best ved å lære ting videre, så jeg får undervisning jevnlig.
Jeg har 4 barn, hvorav 2 på ungdomsskolen, 1 på VGS og 1 er nå på universitetet. De ligger relativt jevnt på 5, 4, 5, C/B. Det er tydelig når de har gjort selvstudie og når de ikke har.

Jeg vet faktisk ikke helt hva du ville med innlegget ditt, TS. Så håper ikke dette ble helt våsete for deg.

Anonymkode: bb48a...3d9

[AnonymBruker]

Vet ikke helt selv hva jeg ville med innlegget. Bare ser flere ungdommer jobbe så hardt de kan og allikevel opplever de ikke å lykkes i fht forventningene fra samfunnet.  Forventningene fra samfunnet er skyhøye og er man ikke på 5 og 6 innskrenkes valgene for videre studier svært mye. De kommer ikke inn på studier med vennene og de føler seg «dumme» og «ikke vellykkede nok». 
 

Det er vondt å være forelder også, for vi følger opp, stiller krav og jobber hardt vi også, men allikevel får vi det liksom ikke til. Vi snakker om at man blir sterkere og utvikler oss ved å feile og møte motstand, men for ungdommene preller det av, fordi det er forventningene fra samfunnet og vennene som teller, ikke hva vi foreldre sier. 
 

ts

Anonymkode: 0d53e...aa4

[AnonymBruker]

Jeg er ikke enig i oversikten og for å være helt ærlig så syns jeg ikke karakterpresset er så stort om dagen. Alle kommer inn på videregående, kanskje ikke akkurat hva de vil, men alle har rett på en plass. 

Vil tro at karakterjaget du beskriver er noe ungdommene i deres miljø har skapt selv og man kan absolutt gjøre noe med det som forelder. For det første så er det ikke galt å jobbe hardt for å nå målene sine. Det er faktisk ganske sunt. Som forelder må man fokusere på læringsprosessen, det tallet definerer ikke deg som menneske, kun en måling på hva du har oppnådd innen for bestemte mål. Vis ungdommen at det er flere veier til mål og at den enkleste veien ikke alltid er den rette. 

Det er viktig å jobbe med barna fra de er små, at de har sin egen verdi og at verdien deres ikke skal sammenliknes på venninnene. Dette må påminnes oftere i tenårene. Vi har alle ulike ferdigheter og egenskaper, vi er ikke mindre verdt at den grunn. Noen er skolesmarte, andre er streetsmarte, begge grupper klarer seg like godt som voksne. Hjelp dem å se lenger frem. 

Anonymkode: c6f45...901

[AnonymBruker]

Det skjønner jeg godt. 

Det har gått såpass inflasjon i 6-ere at det deles ut over en lav sko. Det holder stort sett å møte opp for å få 6. 

Så om man til tross for dette bare klarer en 5-er så spørs det om det ikke ligger en diagnose i bunn.

Anonymkode: e9d04...da4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det skjønner jeg godt. 

Det har gått såpass inflasjon i 6-ere at det deles ut over en lav sko. Det holder stort sett å møte opp for å få 6. 

Så om man til tross for dette bare klarer en 5-er så spørs det om det ikke ligger en diagnose i bunn.

Anonymkode: e9d04...da4

Hehe , spørs om det er noe galt med lærerne spør du meg..

Anonymkode: 0d53e...aa4

[AnonymBruker]

Ja, det er frustrerende for oss lærere også. Vi vil at elevene skal lære faget men iblant blir læreglede bare overskygget av kateterfokus og press.

Gråtende jenter med advokatspråk som prøver å true seg til høyere karakterer. Heldigvis skjønner de ikke hvordan formelle klageprosesser fungerer ....

Anonymkode: 3de54...9e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er ikke enig i oversikten og for å være helt ærlig så syns jeg ikke karakterpresset er så stort om dagen. Alle kommer inn på videregående, kanskje ikke akkurat hva de vil, men alle har rett på en plass. 

Vil tro at karakterjaget du beskriver er noe ungdommene i deres miljø har skapt selv og man kan absolutt gjøre noe med det som forelder. For det første så er det ikke galt å jobbe hardt for å nå målene sine. Det er faktisk ganske sunt. Som forelder må man fokusere på læringsprosessen, det tallet definerer ikke deg som menneske, kun en måling på hva du har oppnådd innen for bestemte mål. Vis ungdommen at det er flere veier til mål og at den enkleste veien ikke alltid er den rette. 

Det er viktig å jobbe med barna fra de er små, at de har sin egen verdi og at verdien deres ikke skal sammenliknes på venninnene. Dette må påminnes oftere i tenårene. Vi har alle ulike ferdigheter og egenskaper, vi er ikke mindre verdt at den grunn. Noen er skolesmarte, andre er streetsmarte, begge grupper klarer seg like godt som voksne. Hjelp dem å se lenger frem. 

Anonymkode: c6f45...901

Alle kommer inn, ja altså hjelper lite når du kommer inn på noe helt annet enn ønsket. Dette gjelder utdanning og fremtid, en 16 åring er ikke moden nok i hode til å tenke andre baner enn det som de har bestemt seg for. 
Presset er stort, her legges det ned alle de "populære" linjene. Bare for å komme inn på idrett må du nå ha 6 i snitt. De snakker ikke om annet enn karakterer, og politikken legger opp til skyhøyt snitt på linjer som de som var helt "vanlige" før. 
Det er vi voksene som skaper dette ikke barn. Så må vi slutte å tenke at når de går på vgs så er de voksene, overhode ikke. Jeg er 40 år å ser tilbake på valgene jeg tok da som svært umodne, jeg var ikke voksen i det hele tatt. Det var ingen rundt meg.  

Anonymkode: 40f20...e99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Foreldre kan så absolutt gjøre noe, for eksempel ved å rette opp i den misforståelsen som står i emnefeltet. Foreldre kan også hjelpe til med å vurdere hvor reelt presset er, om ungdommen egentlig trenger å følge det jaget, ambisjoner er kanskje urealistisk høye og mer til.

Dette er ikke skolens oppgave, men foreldrenes.

Anonymkode: 81c4e...56d

Kan du utvikle?

Anonymkode: a81d6...69f