vokst fra hverandre?

[Gjest Gjest_ane_*]

Når vet man at man har "vokst" fra hverandre i et ekteskap?? Føler at ting ikke fungerer lenger men blir det noe bedre om man går hvert til sitt? Noen som har erfaring og gode råd?

[Gjest Gjest]

Altså. Om det blir bedre eller ikke er det jo bare dere som vet, eller skal jeg si kommer til å få se.

Ingen kan fortelle om det ene eller andre skjer for dere, det kommer jo så an på mange ting.

Jeg er selv i et forhold hvor jeg føler vi har vokst i ulike retninger. Vi har vært sammen siden vi var veldig unge og i endel år nå.

Det som IKKE er ok, er å føle at man bare er "søsken" eller lignende. At man er glad i hverandre og på sett og vis elsker hverandre - men det er ikke de rette følelsene. Man trenger mer, slike ting vil jo gå utover sexliv om mye annet. Det er ikke sånn det skal være.

Og da KAN det være bedre å skille veiene før det ødelegger for begge.

Vet jo så lite om din situasjon, men uansett - lykke til.

[Susan Sto Helit]

Nå vet ikke jeg med ekteskap, for jeg er ikke helt gift ennå, men samboerforhold der man vokser fra hverandre vet jeg jo litt om.

Den gangen gikk det opp for meg at vi hadde vokst fra hverandre når jeg forsøkte å finne ut hva vi egentlig hadde felles, og alt viste seg å være materielle ting. Vi hadde ikke en felles interesse, vi hadde generellt sett forskjellig smak i det meste, og vi kranglet om nesten alt. (Det siste var nok mest et utslag av flere av de andre.)

Det føltes derfor lettere å bryte enn å bli. (Spesielt siden det kun var meg som hadde et øsnke om at vi skulle snakke om ting.)

[Arielle]

Jeg tror faktisk ikke på at man bare "vokser" fra hverandre jeg. Jeg tror at dersom man jobber mye med forholdet, prater sammen om alt, og sist men ikke minst velger å elske den personen man er sammen med hver dag, så holder man sammen altså.

Jeg synes det er et sånn hollywood-syn på kjærlighet i dag. kjærligheten tok slutt liksom. Ja, den tar slutt fordi vi hele tiden krever å FÅ i stedet for å fokusere på å gi. det er som en bolle med twist for eksempel. Jeg tar ut en fordi jeg liker at han koser meg på ryggen, så tar han ut en fordi han liker at jeg lager mat, jeg tar ut en fordi jeg vil at han skal skifte dekk på bilen, han tar ut en fordi han ønsker at jeg skal vaske huset... til slutt er det tomt. Men hvis man heller tenker "jeg legger en twist oppi bollen fordi jeg vet at han liker at jeg lager mat til ham, han tenker at han legger en twist oppi bollen fordi han vet at jeg liker at han koser meg på rygge, osv. (twisten her er da kjærlighet for dem som ikke skjønte det ) Det er utrolig mange sider ved et forhold, og mange ganger er det nesten ren psykologi å få det til å fungere, men en god kommunokasjonsmetode/konfliktløsningsmetode kommer man utrolig langt med altså. Pluss at man er nødt til å ofre litt for å være sammen. For eksempel blir jeg stadig med min kjære ut på skiturer, selv om dette er noe jeg nok ikke hadde gjort dersom jeg var alene. Men jeg vet at han elsker å gå på skiturer, og vi får tilbragt dagen sammen. En annen gang er det kanskje han som blir med meg for å se en jentefilm på kino el. lignende.

Ikke gi opp og si at dere har vokst fra hverandre, selv om det sikkert er fristende enkelte ganger. Hvis dere har mulighet, ta dere litt ferie, reis bort sammen, prat sammen, gjør ting sammen. Alle har behov for å komme seg bort fra hverdagen som spiser opp forholdet. Håper det går bra for dere

[Gjest ¤Humlen¤]

Jeg tror faktisk ikke på at man bare "vokser" fra hverandre jeg. Jeg tror at dersom man jobber mye med forholdet, prater sammen om alt, og sist men ikke minst velger å elske den personen man er sammen med hver dag, så holder man sammen altså.

Jeg synes det er et sånn hollywood-syn på kjærlighet i dag. kjærligheten tok slutt liksom. Ja, den tar slutt fordi vi hele tiden krever å FÅ i stedet for å fokusere på å gi. det er som en bolle med twist for eksempel. Jeg tar ut en fordi jeg liker at han koser meg på ryggen, så tar han ut en fordi han liker at jeg lager mat, jeg tar ut en fordi jeg vil at han skal skifte dekk på bilen, han tar ut en fordi han ønsker at jeg skal vaske huset... til slutt er det tomt. Men hvis man heller tenker "jeg legger en twist oppi bollen fordi jeg vet at han liker at jeg lager mat til ham, han tenker at han legger en twist oppi bollen fordi han vet at jeg liker at han koser meg på rygge, osv. (twisten her er da kjærlighet for dem som ikke skjønte det ) Det er utrolig mange sider ved et forhold, og mange ganger er det nesten ren psykologi å få det til å fungere, men en god kommunokasjonsmetode/konfliktløsningsmetode kommer man utrolig langt med altså. Pluss at man er nødt til å ofre litt for å være sammen. For eksempel blir jeg stadig med min kjære ut på skiturer, selv om dette er noe jeg nok ikke hadde gjort dersom jeg var alene. Men jeg vet at han elsker å gå på skiturer, og vi får tilbragt dagen sammen. En annen gang er det kanskje han som blir med meg for å se en jentefilm på kino el. lignende.

Ikke gi opp og si at dere har vokst fra hverandre, selv om det sikkert er fristende enkelte ganger. Hvis dere har mulighet, ta dere litt ferie, reis bort sammen, prat sammen, gjør ting sammen. Alle har behov for å komme seg bort fra hverdagen som spiser opp forholdet. Håper det går bra for dere 

←

Fint innlegg. jeg er så enig

[Gjest Gjest]

Enig jeg også.

Men vil bare tilføye at dette er et synspunkt man må ha FØR ting har gått altfor langt. Hvis man har vært sammen i årevis med den samme, negative tonen kan det være for vanskelig å rette på det, selv med all verdens godvilje. Og det er jo også slik at alle forhold ikke skal bestå. Noen ganger har to personer det best på hver sin kant.

Men hvis man tenker slik som Arielle om sitt forhold før de vanskelige dagene melder seg, er det nok til fordel for begge.

←

Nettopp. Heller enig med deg.

Og det ER forskjell på de som ble sammen veldig unge og de som finner hverandre som voksne!

Da utvikler man seg ikke så mye som man gjør hver for seg iløpet av overgangen ungdom/voksen.

[Susan Sto Helit]

Veldig enig med dere egentlig!

Min opplevelse av at jeg og min ex hadde vokst fra hverandre var jo noe som kom da ting var gått altfor langt. At vi hadde vokst fra hverandre var årsaken til bruddet. Men årsaken til at vi vokste fra hverandre, var at vi (som mange unge par) ikke forsto at vi måtte jobbe med forholdet.

Jeg gikk etter en stund lei av at jeg var den som alltid måtte ofre noe for at vi skulle gjøre noe felles, og han oppfattet ikke dette som noe problem.

Idag er jeg litt eldre, og har valg meg en mann som også forstår at et forhold består av å gi og ta, og at det krever arbeid. Dette gir et helt annet forhold fordi vi begge er mer opptatt av hva vi kan gjøre for at den andre skal ha det bra, enn vi er av hva vi kan gjøre for å ha det bra selv.

[Arielle]

Men hvis man tenker slik som Arielle om sitt forhold før de vanskelige dagene melder seg, er det nok til fordel for begge.

←

Det var det jeg mente. Det er innstilling man må ta helt fra begynnelsen. Og så er det viktig at man hver dag velger å elske hverandre.

Så var det noen som sa noe om dersom man blir sammen veldig tidlig... Når man er unge er det jo veldig få som inntar denne innstillingen, fordi at man kanskje ikke ser at dette forholdet er seriøst på samme måte som når man blir eldre. Men ingen regel uten unntak Jeg og min kjære ble sammen da vi var 16. Vi har begge forandret oss masse siden det, men vi var tidlig bevisst på at vi ville satse på hverandre, og har det kjempefint i dag. Vi ser på det som en berikelse at vi har vært sammen så lenge, siden vi da ikke har problemer med at vi er uenige i mange grunnleggende spørsmål (som økonomi, pengebruk, verdier, husarbeid osv), da dette er noe vi har utviklet sammen.

[Frøken Pus]

Men det er så vanskelig hvis den ene driver og fyller opp skåla og den andre bare eter opp...

[Arielle]

Men det er så vanskelig hvis den ene driver og fyller opp skåla og den andre bare eter opp...

←

Hehe, ja det er klart. Viktig med felles målsetning.

Jeg vil faktisk anbefale alle par å delta på ekteskapskurs. Dette er ikke slike man må ha problemer i forholdet for å delta, men råd og veiledning. Godt å høre andres erfaringer også. Vi var på det rett etter vi gifta oss og det var kjempebra! Det gav oss så mye, og resulterte i at jeg sitter her med en liten familieterapeut i magen... (nå hørtes det ut som jeg var gravid, men det var ikke det jeg mente )

[Gjest Gjest_ane_*]

Tusen takk for mange innspill. Har faktisk vurdert tanke om familieterapi eller kurs. Jeg har jo lyst til at ekteskapet skal holde for vi har jo barn og. Men som sagt tidligere så er det ikke så lett når det bare er en som fyller på skåla mens den andre spiser opp......

[Gjest gjest1]

Hvor ung/gammel er du? ...

Det hender at man faktisk vokser fra hverandre om man ble barndomskjærester (men jeg kjenner mange som enda er sammen etter tjue, førti år... så jeg vet ikke...)

Det eneste jeg vet, er at jeg har vokst fra venner/venninner. Det er ikke gøy det heller, men heldigvis gjelder det bare par stykker. Det var som ... å miste...

(uavhengig av livstil, økonomi, politikk, osv...)

[Gjest gjest1]

"Den ene spiser opp mens den andre gir"

Det er velkjent, og det skjer også når vi sover sammen (mann og kvinne f.eks.). ...Jeg vet ikke årsaken, men det er fakta og jeg kan begynne å lure på hvorfor folk i gamle tider hadde hvert sitt soverom (eller de som ikke hadde valget, de lå jo 12 personer i samme rom...)

Det handler ikke om utroskap, men i et forhold kan den ene dominere den andre og faktisk (helt ubevitende...) hente kraft fra den "svake" i forholdet...

Dette er bare noe jeg har lest om, så jeg tør ikke påstå det...men verken den svake eller den sterke (såkalte) har noen skyld.

Det skjer kun ubevisst.

Trådstarter virker bevisst på problemet og jeg prøver bare komme med et innspill som kanksje kan oppklare fenomenet...

(det er ingen grunnlag for skilsmisse, men nå har jeg kun lest hovedinnlegget...)

[Gjest Gjest_ane_*]

Hvor ung/gammel er du? ...

Det hender at man faktisk vokser fra hverandre om man ble barndomskjærester (men jeg kjenner mange som enda er sammen etter tjue, førti år... så jeg vet ikke...)

Det eneste jeg vet, er at jeg har vokst fra venner/venninner. Det er ikke gøy det heller, men heldigvis gjelder det bare par stykker. Det var som ... å miste...

(uavhengig av livstil, økonomi, politikk, osv...)

←

jeg er 28 år, så er jeg er ikke så gammel.... Han er noen år eldre, men det er ikke merkbart! Har vokst fra noen venner opp igjennom jeg og. Ikke noe gøy

[Arielle]

Men som sagt tidligere så er det ikke så lett når det bare er en som fyller på skåla mens den andre spiser opp......

←

Kanskje det at dere deltar på et slikt kurs eller går til familierådgiving får den som bare spiser til å innse det også. Det er vel verdt et forsøk hvertfall. Pluss at dersom man har en god konfliktløsningsmetode, så kommer man langt med det, og det regner jeg med at de tar opp på alle slike kurs.

Lykke til