Flere småbarnsforeldre som er fullstendig ferdig etter jobb, eller er det bare jeg som har fått feil bruksanvisning?

[AnonymBruker]

Jeg trente forresten om morgenen. På kveldstid fungerer jeg på nivå med en saccosekk.

Anonymkode: 70203...0e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vi har normalt kontroll på middagene. Vi og er tilhengere av ukeshandling, men det har gått litt i surr, i det siste. Det kan hende vi har litt oppstartsproblemer, jeg og mannen har nettopp byttet roller, han er hjemme med yngste mens jeg nylig har begynt å jobbe igjen. Men problemet er likevel at jeg er helt utslitt når klokken er 19.00 og ungene i seng. Da greier jeg ikke mer, selvom jeg teoretisk sett kunne trent, drevet med hobby eller andre ting da. Energien er brukt opp. 

Anonymkode: 67088...508

Men hvorfor i all verden er begge ungene i barnehage,  og hvorfor stresser du med henting og middag når han er hjemme? At det skal være så slitsomt når den ene har permisjon,  skjønner jeg virkelig ikke.

Anonymkode: c11f0...9e9

[AnonymBruker]

Akkar skrev (7 timer siden):

Hvis det skal bli levelig så må mannen ta sin del tenker jeg. Og så synes jeg ofte kvinner er strenge med seg selv. Prioriter det viktigste og vær fornøyd selv om man ikke får til alt. Det er ingen som har dødd av litt støv i krokene, eller om en brukt bukse som egentlig var lagt til vask brukes en dag til.

Da jeg hadde tre små jobbet jeg 80 %, hver fredag fri og vasket alt av klær (hadde to vaskemaskiner:) vasket huset og tok meg en formiddagshvil.

Hvis ikke det går, matkasse, Oda på døren, vaskehjelp eller robotstøvsuger og få inn aktiviteter på sfo.

Lykke til alle dere flinke småbarnsmødre

Mannen hennes er i permisjon med babyen,så han tar babyen på natten og ordner morgenstell med den største. Her er det vel heller hun som må legge seg tidligere og bruke øreplugger om natten.

Anonymkode: 6f334...8d6

[Anonym6789]

Husk at du akkurat har begynt i jobb igjen, så gi det litt tid å komme inn i en ny rutine   om mannen din er hjemme i perm får han kanskje hentet eldste og/eller begynt på middag?

jeg har alltid trent uansett hvor kaotisk det er, men har som deg i perioder vært latterlig sliten. Livet med for lite søvn er beintøft

[AnonymBruker]

Det som reddet meg var at vi var to om alt! Byttet på frokost og morgenstell og levering slik at den ene fikk hvile ut litt, samme med henting og middagslaging. Delte på alt av husarbeid, rengjøring osv. Beundrer virkelig alenemødre, og -fedre!

Anonymkode: 7166c...678

[AnonymBruker]

Dersom man har unger som er våkne store deler av døgnets tider, så må man bare sove når man har anledning til det. At man i en periode nedprioriterer alt mulig annet, inkludert kjærestetid, er bare sånn det må være noen ganger.

I tillegg må du huske på at de småbarnsforeldrene du ser på SoMe, det er glansbildene, og ikke realiteten. Har ei slik her på jobb, som framstår som super-woman i sosiale medier. I virkeligheten griner hun på jobben, er ute av balanse og til tider sykemeldt fra jobb

Anonymkode: 4bc47...391

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vi har normalt kontroll på middagene. Vi og er tilhengere av ukeshandling, men det har gått litt i surr, i det siste. Det kan hende vi har litt oppstartsproblemer, jeg og mannen har nettopp byttet roller, han er hjemme med yngste mens jeg nylig har begynt å jobbe igjen. Men problemet er likevel at jeg er helt utslitt når klokken er 19.00 og ungene i seng. Da greier jeg ikke mer, selvom jeg teoretisk sett kunne trent, drevet med hobby eller andre ting da. Energien er brukt opp. 

Anonymkode: 67088...508

Jeg tenker akkurat i en sånn fase skal man tillate seg å stirre i veggen når roen senker seg. Akkurat der og da er det det man trenger. Mye av problemene våre "nå til dags" kommer av at vi ser i media at alle andre får alt til og legger for mye press på oss selv. Det er lov å servere en suppe fra Toro, det er lov å ikke orke trening med konstant avbrutt søvn og det er lov å la klesvasken ligge en dag man er helt død liksom. Kanskje klarer du å legge inn litt trening i helgen f.eks, til de er litt større og du er mer ovenpå. Kanskje du kan legge deg ekstra tidlig en dag og to i uken sånn at du får nok timer totalt. Det går utover tid med mannen/ egentid etter barna er lagt, men søvnunderskudd er så ødeleggende at det er verdt det

Anonymkode: e151d...f41

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har nylig begynt å jobbe igjen etter foreldrepermisjon, og la meg bare si det sånn: Det føles som om jeg har løpt maraton – i motvind – med en unge på hver hofte og middagsplanlegging som hale.

Etter jobb raser vi til barnehagen og henter eldste, så hjem for å mekke middag (les: koke noe tilfeldig og håpe det ikke blir protester), spise, og få inn noen minutter med «kvalitetstid» som ofte ender med at jeg blir brukt som klatrestativ. Når begge barna er i seng rundt 19.00, er det som om hele systemet mitt bare… skrur seg av.

I kveld har jeg sittet i sofaen i to timer og tenkt på å dusje. Ikke dusjet. Bare tenkt på det. Jeg stirrer tomt inn i veggen som om den skal komme med løsningen. Hjernen er rett og slett ikke tilkoblet lenger. Jeg klarer ikke ta en eneste avgjørelse. Ikke engang: “Skal jeg reise meg?”

Så da lurer jeg: Hvor er dere småbarnsforeldre som trener på kveldstid, har hobbyer og ser ut til å ha et fungerende system? Har dere hemmelig tilgang på koffein intravenøst? Sover barna deres fra 17 til 08? Har dere kloner?

Seriøst – hvordan GJØR dere det?

Anonymkode: 67088...508

Jeg husker at jeg la meg og sov med barna når de ble lagt. Barna sovnet fortere av det og jeg fikk nok søvn. Er man trøtt og sliten når ungene legges så gå å legg deg er mitt tips! Ikke sitt oppe etterpå! Stå heller opp tidligere på morgenen for å få tid til deg selv i dusjen mm. 

Tenker også at det er noe veldig galt/feil ang oppgave deling i heimen om du er den som MÅ hente og lage mat OG legge unger. Normalt skal begge bidra og man kan bytte på sånn at den andre kan dra å trene o.l. ikke vent med dette til etter at ungene er lagt. 

Endret 5. juni av Fighter83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har nylig begynt å jobbe igjen etter foreldrepermisjon, og la meg bare si det sånn: Det føles som om jeg har løpt maraton – i motvind – med en unge på hver hofte og middagsplanlegging som hale.

Etter jobb raser vi til barnehagen og henter eldste, så hjem for å mekke middag (les: koke noe tilfeldig og håpe det ikke blir protester), spise, og få inn noen minutter med «kvalitetstid» som ofte ender med at jeg blir brukt som klatrestativ. Når begge barna er i seng rundt 19.00, er det som om hele systemet mitt bare… skrur seg av.

I kveld har jeg sittet i sofaen i to timer og tenkt på å dusje. Ikke dusjet. Bare tenkt på det. Jeg stirrer tomt inn i veggen som om den skal komme med løsningen. Hjernen er rett og slett ikke tilkoblet lenger. Jeg klarer ikke ta en eneste avgjørelse. Ikke engang: “Skal jeg reise meg?”

Så da lurer jeg: Hvor er dere småbarnsforeldre som trener på kveldstid, har hobbyer og ser ut til å ha et fungerende system? Har dere hemmelig tilgang på koffein intravenøst? Sover barna deres fra 17 til 08? Har dere kloner?

Seriøst – hvordan GJØR dere det?

Anonymkode: 67088...508

Først og fremst. 
Du har AKKURAT begynt å jobbe igjen. Det er litt innkjøringsperiode fremover. 

I tillegg, så er du på ingen måte alene. 
Min "største hobby" har alltid vært at jeg elsker å lese. Bøker, blader, tegneserier og alt mulig, nærmest. 
Jeg leste masse i permisjon. Kunne jo amme og lese, og lese for å slappe av. Men etter å ha begynt å jobbe igjen... Det første året lå tegneseriebladene som kom i posten i hauger med plastikken utenpå. Jeg hadde ikke tid og overskudd til å lese en tegneserie engang. 

Å legge barna ble gjerne ekvivalenten til ettermiddagshvil. For den som sovnet etter 2 min på barnerommet, det var meg.  
Om jeg fikk noe tid på ettermiddagen, som ikke var tid til rydding, forberedelser til neste dag, eller matlaging, så ble jeg sittende apatisk i sofaen. (Eller jeg gikk og la meg.) 
All "fritid" gikk til å sove. 

Men det var kun en kortere periode. Gradvis ble ting bedre. 
Barna fikk bedre rutiner. Barna bidro, eller klarte ting selv. Vi sov mer om natta. 
Vi fant en rytme som fungerte. Vi fant "smarte måter" å løse ting på. (Som "ta med baby i dusjen" for å få til at en av oss voksne prioriterte å dusje. Vaske baby først, overlate baby til den andre forelderen, og så dusje ferdig selv. ) 
Og så ble det plutselig litt tid og overskudd. Først til å lese en tegneserie eller to. 
Så til å ha tid utenfor huset. (Som trening, eller tid med venner.) 

Men ikke i starten. Da handlet det kun om å komme seg gjennom dagen. 

Anonymkode: 79ddd...382

[AnonymBruker]

Jeg har en toåring og en treåring, og det er ikke all verden av futt igjen etter leggetid.

Løsningen for oss ble å bytte på hvem som fikk reise på trening litt før legging. Da ble ikke treningen så sen, og vi hadde futt nok igjen til å gjennomføre. Trening er både et ork og en stor glede, og gulroten er at man slipper legging på slutten av en lang dag😅

Før var vi to om morgenen, levering, henting og ettermiddag, men mannen fikk ny jobb for litt siden, og reiser før barnehagen åpner. Da er jeg alene om morgenen og levering, og da syntes jeg det var tungt å ha den siste timen alene med de også. Byttet da til at mannen trener etter jobb, også henter jeg de dagene. Det går fint, da er vi hjemme nesten likt, og jeg står ikke alene morgen og kveld.

Vi prøver å rydde unna kjøkkenet rett etter middag, og når ungene er lagt slenger vi litt klær i vaskemaskinen. Den tømmes igjen før vi legger oss. Bretting skjer ved overskudd. Vi smårydder litt, men tiden etter legging er egentlig bare fritid til å koble av. TV, bok, strikking, møte venner hvis vi orker...Sjeldent noe produktivt som skjer etter 19.30😅

Er bare innforstått med at det er sånn det er nå, og jeg ser jo hvor mye ting har løsnet fra de var 1 og 2 f.eks.

Anonymkode: 46455...189

[SmuleSMitt]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har en toåring og en treåring, og det er ikke all verden av futt igjen etter leggetid.

Løsningen for oss ble å bytte på hvem som fikk reise på trening litt før legging. Da ble ikke treningen så sen, og vi hadde futt nok igjen til å gjennomføre. Trening er både et ork og en stor glede, og gulroten er at man slipper legging på slutten av en lang dag😅

Før var vi to om morgenen, levering, henting og ettermiddag, men mannen fikk ny jobb for litt siden, og reiser før barnehagen åpner. Da er jeg alene om morgenen og levering, og da syntes jeg det var tungt å ha den siste timen alene med de også. Byttet da til at mannen trener etter jobb, også henter jeg de dagene. Det går fint, da er vi hjemme nesten likt, og jeg står ikke alene morgen og kveld.

Vi prøver å rydde unna kjøkkenet rett etter middag, og når ungene er lagt slenger vi litt klær i vaskemaskinen. Den tømmes igjen før vi legger oss. Bretting skjer ved overskudd. Vi smårydder litt, men tiden etter legging er egentlig bare fritid til å koble av. TV, bok, strikking, møte venner hvis vi orker...Sjeldent noe produktivt som skjer etter 19.30😅

Er bare innforstått med at det er sånn det er nå, og jeg ser jo hvor mye ting har løsnet fra de var 1 og 2 f.eks.

Anonymkode: 46455...189

HÆ? Mannen stikker hjemmefra om morgenen slik at du må ta barna selv og levere de i barnehagen? Og så får han mulighet til å trene etter jobb, og du må hente barna?

Dumt å bytte jobb som innebærer at man ikke kan bidra med å få barna levert i barnahage, og alt må falle på mor.

Hvorfor skal far trene etter jobb og ikke du??

[AnonymBruker]

SmuleSMitt skrev (1 minutt siden):

HÆ? Mannen stikker hjemmefra om morgenen slik at du må ta barna selv og levere de i barnehagen? Og så får han mulighet til å trene etter jobb, og du må hente barna?

Dumt å bytte jobb som innebærer at man ikke kan bidra med å få barna levert i barnahage, og alt må falle på mor.

Hvorfor skal far trene etter jobb og ikke du??

Jobben hans starter når barnehagen åpner. Han kan starte senere ved behov hvis jeg er bortreist, syk osv.

Han byttet til en jobb med mye høyere lønn, og sammen fant vi ut at det var verdt det, han slutter jo også tidligere. Barnehagen vår har fullkost, så det er ikke all verden sånn sett, men litt overgang å være alene med de når vi er vant til å være to. På en annen måte er det litt lettere å være en også, for da er det bare egne rutiner å forholde seg til. Han finner frem skiftetøy og flasker til barna, så vi tar morgenstell og kler på oss. Han forlater oss ikke😅

Barna legger seg 19, og tidligere trente vi annenhver dag og dro hjemmefra kl 18 ish. Nå reiser han rett fra jobb (før jeg slutter) annenhver dag, også henter jeg barna. Da er vi hjemme ganske likt, og jeg tar ikke leggingen alene. Han må legge barna alene annenhver dag når jeg trener. Synes ikke henting annenhver dag er noe stress, det er mye hyggeligere enn påkledning og levering om morgenen😅

Alt faller altså ikke på meg. Husarbeid og middagslaging er veldig likt.

Anonymkode: 46455...189

[AnonymBruker]

Første tiden etter perm var det likt for meg. Min våknet og mye og vekket alltid meg uannsett hva vi prøvde på (ikke stort hus så ikke så lett å gjemme seg bort eller ikke høre skriking etter mamma hvis pappa forsøkte trøste...)

Det jeg gjorde var å ta 20% permisjon en periode, så de dagene far leverte i barnehagen kunne jeg sove et par timer før jobb. Det hjalp mye.

Tar mye hjemmekontor, det er mindre slitsomt enn å sitte i bråkete åpent landskap + at jeg slipper reisevei. Og så kan jeg kanskje sette på en klesvask eller noe mens jeg har telefonmøte eller i lunchpausen, en mindre oppgave til kvelden. Så deler vi på levering og henting i barnehagen så man aldri måtte levere og hente hver dag. Litt variasjon er fint. Den som leverer må også ordne matpakke og alt sånt. 

Lav terskel for å gi barnet noe å spise etter barnehagen så vi ikke må stresse sånn med middag, spiser ikke før halv 6. 

Etter 2 år i barnehagen så begynner jeg å bli mer vant til det men er fremdeles mye sliten. Er ikke flink til å prioritere søvn og mange kvelder orker jeg bare å se på TV. Men er ikke den samme margslitenheten jeg hadde i starten  Hjelper også veldig at barnet sover bedre om natta nå og at vi kuttet dupp for et halvt år siden så barnet sovner 19-1930 ikke 20-2030 

 

Anonymkode: 37aff...52b

[AnonymBruker]

Det tar jo tid å bli vant etter permisjon da.
Må la det gå seg til og ikke forvente så mye de første par mnd  
Så kommer det seg! Er jo en overgang fra lange rolige dager bare til å bruke hodet i jobb igjen. 
Man blir jo sliten. Er som å trene, det er slitsomt i starten, men så blir man sterkere, får bedre kondisjon, og så blir det lettere.

Ville gitt det  2-3 mnd før jeg hadde tenkt at det skal være overskudd til trening osv.
Evt akseptere at det ikke er det og finne andre tider for å trene. Før barna hentes i bhg feks.
Eller før man drar fra jobb om man har anledning. Eller på morgenen. Mange arbeidsgivere har også ordninger for trening i arbeidstiden. Den bruker jeg! Har nettopp trent, hver torsdag før lunsj, ganske hellig tid med mindre jeg MÅ noe. Har sagt til sjefen at av alle ting han skal være glad for, så er det at jeg bruker den muligheten til å trene. 

Mine barn er eldre, så her er det hjem fra jobb, hjemom og ordne til aktiviteter, ut til aktiviteter (nesten hver dag), og så hjem for å spise middag/kveldsmat og leggetid. Barna sovner sånn ca kl 21. Så for min del er det ikke kjempemye tid til trening nå. De er akkurat så små at det fortsatt er rett å se på de på trening, og ellers vil jo gjerne den andre ha egentid, hvilket også er viktig. Så å finne andre tider for trening er ikke så dumt. Etter kl 21 dør jeg i sofaen for å si det sånn. En time, før jeg selv legger meg. En time til å slå av en prat med mannen uten kids også. Må bare bruke den fornuftig.

Barnehagetiden husker jeg som rolig og behagelig i forhold til nå som begge går på barneskolen.
Så fælt å si det, men pass på å nyte tiden - som det heter. Det er faktisk ikke tull... 
Det alle sa var sant, det blir bare mer og mer travelt.

MEN - du blir vant.

OG - om du ikke har vært hos legen og sjekket status bør du jo gjøre det. Sjekk at du ikke mangler noe eller ligger lavt på noe. Det er også fort gjort i en travel hverdag å ikke få i seg nok av det man bør for egen del til å ha normalt energinivå. + prioriter egen søvn. Husker jeg kunne legge meg kl 20 innimellom, den gangen barna sov tidligere. Nå er det bare å glemme for å si det sånn.

Anonymkode: 6650c...db9

[AnonymBruker]

Ja det er forferdelig krevende og slitsomt å ha småbarn. Heldig du er da, som har barn som sovner 19. Her kan det ofte gå flere timer før barnet sovner. Men kjenner meg igjen i å ikke orke noe selv om barnet sovner tidlig. 
 

Syns ofte det er lettere å finne på noe rett etter barnehagen i stedet for å dra hjem. Tar med noe enkel middag, eventuelt kjøper wraps eller lignende på butikken. Så spiser vi ute. Barnet elsker å spise ute. Selv på vinteren i minusgrader. Tar med noen leker etc. eventuelt kan man gå innom en lekeplass eller annet annet barn liker. Så får barnet løpt/ lekt fra seg. Slipper å kjempe om oppmerksomheten til forelder hjemme, mens mamma lager middagen osv. Man har tross alt vært fra dem hele dagen. De er utsultet på oppmerksomhet, og har savnet oss. 

Anonymkode: 8a862...ba0

[MonJean]

Hva forventet man med småbarn i tillegg til full jobb, og alt det som hører til? 😅 At det skulle bli en dans på roser? 😅

[AnonymBruker]

Det er vel en grunn til at mange går ned i stilling, og at mange forhold tar slutt i småbarnsfasen. 
 

Etter å ha fått barn selv skjønner jeg mer hvorfor den ene forelderen var hjemmeværende før i tiden. Det er vanvittig mye som skal følges opp. Tiden strekker ikke til. Man har ikke mange nok armer, og kan ikke være flere steder samtidig. 
 

Antar det også er stor forskjell på familier som har mye hjelp og avlasting, og de som ikke har det. Vet om besteforeldre som har besøk av barnebarn på overnatting fast hver uke, og tar det med på helgeturer osv. Ser for meg at man lett har mere overskudd som forelder da. 

Anonymkode: 8a862...ba0

[Tørst]

Må man være to foreldre hele tiden på to barn, da? Her er en forelder alene med tre nesten alltid, fordi den andre jobber. Ingen av oss jobber på kontor og 8-16-jobber. Vi har tre barn, én hjemme, én i bhg og én på skole, og en forelder håndterer det helt fint. Vi er slitne vi også, selvfølgelig, men det er kanskje mest fordi vi jobber på ugunstige tidspunkter og hver eneste helg og helligdag. 

Høres ut som alle her sliter når de er to foreldre som jobber mens barna er i bhg, med levering, henting og middagslaging og legging? Da er man godt vant, tenker jeg, hvis det er avhengig av at begge foreldre er hjemme om ettermiddagen/leggetid. 

En dag kanskje annenhver uke er vi begge hjemme noen timer før/etter den enes jobb, og den andre ikke skal på jobb. Da gjør vi ekstra ting, som å snekre noe greier, vaske biler, vaske hus osv, skifte sengetøy osv. Ellers gjør vi hver våre ting, men hjelper hverandre. Feks jeg vasker og organiserer klær, men får hjelp de dagene jeg må kjøre fire vaskemaskiner osv. Setter gjerne de eldste barna til å brette og rydde iallfall sine egne klær. Å ta ut av oppvaskmaskinen, finne på noe med barna, lage middag osv gjør den som er hjemme, vaske og rydde opp etter dagen osv, det er liksom ikke noen oppgave men noe man bare gjør? Og legge barna? Det gjør den forelderen som er hjemme. Alle tre. Er vi begge hjemme, legger én av oss to stk, og den andre én, og så har vi kanskje litt ekstra lang stund med legging og prat på senga. Ingen som legger seg kl 19 her, det blir mer 21-2130, iallfall på de eldste. Legger man barn kl 19 er det jo fortsatt mulig å få noe tid for seg selv OG å legge seg tidlig selv for å få nok søvn?

Ta grep for å få en levelig hverdag. Finn ut hva som ikke fungerer, og ta ansvar for å endre det. Her sover vi voksne feks hver for oss. Da sover vi bedre, og begge slipper å våkne av unger. Vi jobber hver helg, men har også mer tid og rom på morgenen for spesielt bhg-barnet. Ingen må hastes avgårde i bhg. Vi kan ha yngste hjemme til h*n blir tre. Det er valg vi har tatt, men kostnaden er jo at vi jobber hver eneste helg året rundt, og mye natt, ettermiddag, og at én forelder er nesten konsekvent alene med tre. 

 

Endret 5. juni av Tørst

[AnonymBruker]

I feel you. Livet med småbarn og full jobb er ikke for pyser. 

Selv jobbet vi begge full rundturnus med tre barn, et mareritt. Noe skulle jeg definitivt gjort helt annerledes 
 

Selv skulle jeg ønske jeg: 

 

- lot besteforeldre involvere seg mye. De har ikke vondt av å være med besteforeldre- så fremt de er allrighte folk da. 
-Ga f i middag. Spiste brødskive og speilegg og karbonader i den verste tiden. Ingen barn husker at de ikke fikk middag etter bhg. Lag god middag felles i helgene. 
-Ha for guds skyld en sovedag hver i helgen 

- Du skal ikke trene nå, ikke i denne perioden. Prioriter å gå tur og luft hodet. Ta vekk det stresset om at du MÅ trene 

- Ikke tenk på sex med mannen. Med mindre det gir deg mye glede og overskudd. Det gjorde det ikke til meg, så på det verste sa jeg at han rett og slett ikke må mase og prøve seg i denne perioden, jeg blir stressa og det trengs IKKE nå. 
- Tål rot! 
 

 

 

 

Anonymkode: 702b1...124

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det tar jo tid å bli vant etter permisjon da.
Må la det gå seg til og ikke forvente så mye de første par mnd  
Så kommer det seg! Er jo en overgang fra lange rolige dager bare til å bruke hodet i jobb igjen. 
Man blir jo sliten. Er som å trene, det er slitsomt i starten, men så blir man sterkere, får bedre kondisjon, og så blir det lettere.

Ville gitt det  2-3 mnd før jeg hadde tenkt at det skal være overskudd til trening osv.
Evt akseptere at det ikke er det og finne andre tider for å trene. Før barna hentes i bhg feks.
Eller før man drar fra jobb om man har anledning. Eller på morgenen. Mange arbeidsgivere har også ordninger for trening i arbeidstiden. Den bruker jeg! Har nettopp trent, hver torsdag før lunsj, ganske hellig tid med mindre jeg MÅ noe. Har sagt til sjefen at av alle ting han skal være glad for, så er det at jeg bruker den muligheten til å trene. 

Mine barn er eldre, så her er det hjem fra jobb, hjemom og ordne til aktiviteter, ut til aktiviteter (nesten hver dag), og så hjem for å spise middag/kveldsmat og leggetid. Barna sovner sånn ca kl 21. Så for min del er det ikke kjempemye tid til trening nå. De er akkurat så små at det fortsatt er rett å se på de på trening, og ellers vil jo gjerne den andre ha egentid, hvilket også er viktig. Så å finne andre tider for trening er ikke så dumt. Etter kl 21 dør jeg i sofaen for å si det sånn. En time, før jeg selv legger meg. En time til å slå av en prat med mannen uten kids også. Må bare bruke den fornuftig.

Barnehagetiden husker jeg som rolig og behagelig i forhold til nå som begge går på barneskolen.
Så fælt å si det, men pass på å nyte tiden - som det heter. Det er faktisk ikke tull... 
Det alle sa var sant, det blir bare mer og mer travelt.

MEN - du blir vant.

OG - om du ikke har vært hos legen og sjekket status bør du jo gjøre det. Sjekk at du ikke mangler noe eller ligger lavt på noe. Det er også fort gjort i en travel hverdag å ikke få i seg nok av det man bør for egen del til å ha normalt energinivå. + prioriter egen søvn. Husker jeg kunne legge meg kl 20 innimellom, den gangen barna sov tidligere. Nå er det bare å glemme for å si det sånn.

Anonymkode: 6650c...db9

Her kommer jeg til å være såpass streng med mine at de bare får ha en fritidsaktivitet i uka. Det holder i massevis. Aldri i livet om jeg skal kjøre ungene rundt på aktiviteter hele uken. Ungene må ha tid til lekser, familietid og frilek også. 

Anonymkode: 67088...508