Barn med sterke reaksjoner etter mat – noen som kjenner seg igjen?”

[AnonymBruker]

Anonymt innlegg – trenger erfaringer og støtte

 

Hei, jeg ønsker å dele noe anonymt, og håper på forståelse – og kanskje noen råd fra andre som har vært i lignende situasjon.

 

Jeg har en datter som snart fyller 6 år. Hun er smart, kreativ og utrolig omsorgsfull. Men hun får veldig sterke reaksjoner – både hjemme og ute blant folk når hun har fått i seg mat hun ikke tåler. Får også eksem og prikker under øynene som går bort dager etter. Vi mistenker at hun reagerer på melk, sitronsyre og enkelte tilsetningsstoffer.

 

Når det skjer, kan hun bli rasende, si veldig stygge ting, skrike høyt i butikken, ødelegge ting eller si at hun hater meg. Etterpå angrer hun og blir lei seg – hun vil egentlig ikke oppføre seg sånn. I barnehagen fungerer hun helt fint og “holder maska”, men hjemme – der hun er trygg – kommer alt ut.

 

Vi jobber aktivt med kosthold, struktur og trygge rammer. Hun får Aerius ved behov for allergiske reaksjoner. Men når det først skjer, føles det som om ingenting virker – og jeg står igjen helt utslitt og ofte ganske alene.For så lenge kostholdet er 100 % rent, fungerer alt bra. Det er som natt og dag.

 

Er det noen her som har erfaring med lignende? Med matreaksjoner, histaminintoleranse, nevrologiske eller sensoriske reaksjoner – eller barn som blir sterkt påvirket av både indre og ytre triggere?

Hva har hjulpet deres barn – og dere selv?

 

Setter utrolig stor pris på alle svar, tips eller bare noen varme ord 💛

Anonymkode: 6f2e9...6c1

[AnonymBruker]

Holde henne vekk fra det hun reagerer på. Jenta høres redd ut og reagerer på den eneste måten hun kan.

Anonymkode: 8a3ff...aa7

[AnonymBruker]

Først og fremst bør dere jo få utredet hva hun er allergisk mot, så dere har en god oversikt over dette. 

Min jente kan også reagere med å bli veldig sint og si stygge ting når hun blir redd eller har veldig vondt. Forholder meg da rolig og så prater vi godt ut om det etterpå. 

Anonymkode: d8dd7...aa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Anonymt innlegg – trenger erfaringer og støtte

 

Hei, jeg ønsker å dele noe anonymt, og håper på forståelse – og kanskje noen råd fra andre som har vært i lignende situasjon.

 

Jeg har en datter som snart fyller 6 år. Hun er smart, kreativ og utrolig omsorgsfull. Men hun får veldig sterke reaksjoner – både hjemme og ute blant folk når hun har fått i seg mat hun ikke tåler. Får også eksem og prikker under øynene som går bort dager etter. Vi mistenker at hun reagerer på melk, sitronsyre og enkelte tilsetningsstoffer.

 

Når det skjer, kan hun bli rasende, si veldig stygge ting, skrike høyt i butikken, ødelegge ting eller si at hun hater meg. Etterpå angrer hun og blir lei seg – hun vil egentlig ikke oppføre seg sånn. I barnehagen fungerer hun helt fint og “holder maska”, men hjemme – der hun er trygg – kommer alt ut.

 

Vi jobber aktivt med kosthold, struktur og trygge rammer. Hun får Aerius ved behov for allergiske reaksjoner. Men når det først skjer, føles det som om ingenting virker – og jeg står igjen helt utslitt og ofte ganske alene.For så lenge kostholdet er 100 % rent, fungerer alt bra. Det er som natt og dag.

 

Er det noen her som har erfaring med lignende? Med matreaksjoner, histaminintoleranse, nevrologiske eller sensoriske reaksjoner – eller barn som blir sterkt påvirket av både indre og ytre triggere?

Hva har hjulpet deres barn – og dere selv?

 

Setter utrolig stor pris på alle svar, tips eller bare noen varme ord 💛

Anonymkode: 6f2e9...6c1

Min første tanke er: stakkars jenta di ❤️

Hun har det vondt. 

Har dere vært hos legen med henne? 

Hun trenger å utredes skikkelig for å få oversikt over det hun reagerer på. 

Å gi en allergitablett er som å slukke en midlertidig brann. Det døyves en stund før det blusser opp for fullt igjen. 

Mange varme tanker til dere som står i denne krevende situasjonen ❤️

Anonymkode: 991b9...c92

[AnonymBruker]

Ja. Mitt barn blir et rasende monster hvis hun får i seg gluten. Han har cøliaki, så det er bare å holde seg 100% unna, men det var noen tøffe år før vi fant det ut og mye slåing «jeg hater deg!». Og datteren til en kollega blir slik av fargestoffet gult (et e-stoff). Ingen leger tror på dem, men jeg har settet slikt anfall hos henne, og de forteller om en ødelagt ferie en gang, for mat i Sverige har andre  tilsetningsstoffet enn i Norge, så de bomma på et pålegg. Få det utredet så godt dere kan, og hold dere 100% unna det det gjelder. 

Anonymkode: e37fe...41b

[Am1991]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Holde henne vekk fra det hun reagerer på. Jenta høres redd ut og reagerer på den eneste måten hun kan.

Anonymkode: 8a3ff...aa7

 

Endret 4. juni av Am1991

[AnonymBruker]

Jeg er voksen og får full «doomfølelse» med irrasjonelle tanker og utbrudd etter enkelte ting jeg reagerer på i tillegg til mange andre symptomer. Eneste rådet jeg har er å holde seg unna ting som gir reaksjoner.

Prøv ellers internasjonale fora, det er lite kjennskap og støtte å få i Norge. Allergilegene i Norge har jeg opplevd som særdeles sirumpa greier, med ett fornuftig unntak. Oppsøk gjerne helsehjelp, men ikke forvent at dere høres eller forstås noe særlig når det ikke følger «læreboka».

Hva som hjelper er litt uklart. Har lest meg opp på mastcelle tilstander, histamin og histamininntolleranse, allergier, autouminitet, trålet alt av brukerforum, snakket med folk og vært til ørten behandlere. Noen av disse tilstandene finnes det noen medisiner for.

Summen er noe så vagt som «et godt, stressfritt og sosialt liv», der stress ikke nødvendigvis er ment som det positive stresset, men som skuffelser, bedrag, trakassering, sykdom, kritikk, hat og de kategoriene. Et stabilt liv, å ha nervesystemet i orden, være i form, godt kosthold, gode stabile forhold og ro. Og å holde seg unna de tingene som gir urimelige reaksjoner.

Det er for meg en kjensgjerning at følelseslivet og immunforsvaret mitt på noe vis jeg ikke helt vet mekanismene til har noe med hverandre å gjøre. Det er en gjensidig påvirkning og det går begge veier, uten at de følger hverandre i ethvert tilfelle.

Jeg har overforbrukt å bruke pusten til å roe meg. Jeg gikk på grunn av intensiteten i opplevelsene i reaksjonene mine inn for å holde meg mest mulig i fysiologisk og følelsesmessig ro. I kombinasjon med påførte sosiale traumer levnet det meg veldig dysregulert. Covid fucket og kraftig opp i alt. Jeg er noe bedre i dag, og øver meg litt av gangen på å tåle å være mer aktivisert.

Med et barn tenker jeg at den voksne har en viktig rolle som sam - regulerer. Med god kontakt og et godt forhold. Rett og slett vær et bra menneske.

Anonymkode: 8aeff...273

[AnonymBruker]

Det høres ut som om dere surrer rundt og føler dere frem.

 Så start med å ta en skikkelig allergitest!

Anonymkode: c5d92...16f

[AnonymBruker]

Det er ikke alt som slår ut på slike tester, dere kan prøve det ut, men ville også sjekket med ernæringsfysiolog. 

Har selv slitt med allergi og intoleranse hele mitt liv, men måtte til bunns i det som voksen da foreldrene mine ikke brydde seg. 

Reagerte med magesjau, besvime av smerter og slikt jeg da. 

Anonymkode: 482e0...8f7

[AnonymBruker]

Dere mistenker?

Har dere vært hos lege og tatt skikkelig allergitest? Er så lei folk som gir barna sine masse rare tilstander og så har de ikke en gang vært hos lege.

Godt mulig hun er allergisk. like mulig er det at hun har andre diagnoser og.

Anonymkode: d6d98...ed3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Først og fremst bør dere jo få utredet hva hun er allergisk mot, så dere har en god oversikt over dette. 

Min jente kan også reagere med å bli veldig sint og si stygge ting når hun blir redd eller har veldig vondt. Forholder meg da rolig og så prater vi godt ut om det etterpå. 

Anonymkode: d8dd7...aa1

Hun er utredet, påvist laktoseintoleranse og har vært på sykehuset og testet uten funn og de har ikke har blodprøvene til å sjekke f.eks. sitronsyre. Så fint å høre   Slik er det når hun har det greit, men ikke etter mat hun reagerer på.

Anonymkode: 6f2e9...6c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Dere mistenker?

Har dere vært hos lege og tatt skikkelig allergitest? Er så lei folk som gir barna sine masse rare tilstander og så har de ikke en gang vært hos lege.

Godt mulig hun er allergisk. like mulig er det at hun har andre diagnoser og.

Anonymkode: d6d98...ed3

Har selvfølgelig vært hos lege og på sykehus og tatt tester. Jeg er enig. Har vokst opp med alt av mat.  Hadde gjort alt om det var mulig å endre dette. Slitsomt og vanskelig. Vurderer å dra videre privat for å ta flere tester, for jenta har det helt fint om hun har riktig mat. Takk for du tok deg tid til å svare

Anonymkode: 6f2e9...6c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.6.2025 den 17.23):

Holde henne vekk fra det hun reagerer på. Jenta høres redd ut og reagerer på den eneste måten hun kan.

Anonymkode: 8a3ff...aa7

Holder henne borte fra alt hun reagerer på, men får ofte mat hun reagerer på i barnehage/bursdager (er vanskelig, for er skjult i nesten all mat. Hun gjør så godt med en kropp som sikkert er veldig redd. Takk for du tok deg tid til å svare :)

Anonymkode: 6f2e9...6c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.6.2025 den 20.55):

Min første tanke er: stakkars jenta di ❤️

Hun har det vondt. 

Har dere vært hos legen med henne? 

Hun trenger å utredes skikkelig for å få oversikt over det hun reagerer på. 

Å gi en allergitablett er som å slukke en midlertidig brann. Det døyves en stund før det blusser opp for fullt igjen. 

Mange varme tanker til dere som står i denne krevende situasjonen ❤️

Anonymkode: 991b9...c92

Jeg kunne ikke vært mer enig. Og takk for du tar deg tid. Når hun har fått noe hun reagerer på ar hun det forferdelig. Hun har vært hos lege og på sykehuset der de har tatt blodprøver og tester. Er helt imot allergitabletter, og ønsker helst at kosthold er medisin. Men når hun får mat hun ikke tåler i barnehagen, blir fort 3 timer til å roe ned et barn som er i kamp. Det er så sant, det hjelper litt også fortsetter det selv om hun får det. 

Anonymkode: 6f2e9...6c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Ja. Mitt barn blir et rasende monster hvis hun får i seg gluten. Han har cøliaki, så det er bare å holde seg 100% unna, men det var noen tøffe år før vi fant det ut og mye slåing «jeg hater deg!». Og datteren til en kollega blir slik av fargestoffet gult (et e-stoff). Ingen leger tror på dem, men jeg har settet slikt anfall hos henne, og de forteller om en ødelagt ferie en gang, for mat i Sverige har andre  tilsetningsstoffet enn i Norge, så de bomma på et pålegg. Få det utredet så godt dere kan, og hold dere 100% unna det det gjelder. 

Anonymkode: e37fe...41b

Tusen takk for du delte. Det er både skremmende og samtidig litt godt å høre at dere også har opplevd hvor ekstremt det kan bli. Kjenner meg veldig igjen, selv små "ufarlige" ting kan gi voldsomme reaksjoner her også.

Det gjør meg tryggere å høre at dere måtte bli så nøye, for der er akkurat slik det føles nå at en er overdrevent streng, men det er kun for å beskytte.

Har tenkt at hun også er veldig sensitiv til gluten, og blir mer obs på det etter å ha lest kommentaren din. 

Det du skrev om fargestoffet traff meg. Endelig noen andre som har erfaring av hva de kan gjøre med barn.

 

Anonymkode: 6f2e9...6c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.6.2025 den 17.01):

 

Anonymt innlegg – trenger erfaringer og støtte

 

Hei, jeg ønsker å dele noe anonymt, og håper på forståelse – og kanskje noen råd fra andre som har vært i lignende situasjon.

 

Jeg har en datter som snart fyller 6 år. Hun er smart, kreativ og utrolig omsorgsfull. Men hun får veldig sterke reaksjoner – både hjemme og ute blant folk når hun har fått i seg mat hun ikke tåler. Får også eksem og prikker under øynene som går bort dager etter. Vi mistenker at hun reagerer på melk, sitronsyre og enkelte tilsetningsstoffer.

 

Når det skjer, kan hun bli rasende, si veldig stygge ting, skrike høyt i butikken, ødelegge ting eller si at hun hater meg. Etterpå angrer hun og blir lei seg – hun vil egentlig ikke oppføre seg sånn. I barnehagen fungerer hun helt fint og “holder maska”, men hjemme – der hun er trygg – kommer alt ut.

 

Vi jobber aktivt med kosthold, struktur og trygge rammer. Hun får Aerius ved behov for allergiske reaksjoner. Men når det først skjer, føles det som om ingenting virker – og jeg står igjen helt utslitt og ofte ganske alene.For så lenge kostholdet er 100 % rent, fungerer alt bra. Det er som natt og dag.

 

Er det noen her som har erfaring med lignende? Med matreaksjoner, histaminintoleranse, nevrologiske eller sensoriske reaksjoner – eller barn som blir sterkt påvirket av både indre og ytre triggere?

Hva har hjulpet deres barn – og dere selv?

 

Setter utrolig stor pris på alle svar, tips eller bare noen varme ord 💛

Anonymkode: 6f2e9...6c1

Dette kommer neppe, eller absolutt ikke, stryk det som ikke passer, av matinntak.  Det er for øvrig mye man kan tenke og tro at kommer av mat, men som absolutt ikke kommer av mat. De tankene er vi ferdige med her i huset. 

Skulle det derimot komme av mat så skal barnet være utredet hos RAAO. https://www.oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/medisinsk-klinikk/lungemedisinsk-avdeling-ulleval/regionalt-senter-for-astma-allergi-og-overfolsomhet/  Valgte tilfeldig OUS, menndisse sentrene finnes Over hele landet. 

Anonymkode: c1753...9d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Dette kommer neppe, eller absolutt ikke, stryk det som ikke passer, av matinntak.  Det er for øvrig mye man kan tenke og tro at kommer av mat, men som absolutt ikke kommer av mat. De tankene er vi ferdige med her i huset. 

Skulle det derimot komme av mat så skal barnet være utredet hos RAAO. https://www.oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/medisinsk-klinikk/lungemedisinsk-avdeling-ulleval/regionalt-senter-for-astma-allergi-og-overfolsomhet/  Valgte tilfeldig OUS, menndisse sentrene finnes Over hele landet. 

Anonymkode: c1753...9d9

Dette var nytt, men er åpen for alt  Takk for svar og tips. Hva tenker du kan være grunnen nå?

Anonymkode: 6f2e9...6c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det er ikke alt som slår ut på slike tester, dere kan prøve det ut, men ville også sjekket med ernæringsfysiolog. 

Har selv slitt med allergi og intoleranse hele mitt liv, men måtte til bunns i det som voksen da foreldrene mine ikke brydde seg. 

Reagerte med magesjau, besvime av smerter og slikt jeg da. 

Anonymkode: 

Det er så sant! Mulig det kan være lurt  Stakkars deg. Slik skal det ikke være. Og misstenker datteren min føler det like vondt som du har opplevd. Funnet ut hva du reagerer på? Takk for du tok deg tid til å svare.

Anonymkode: 6f2e9...6c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det høres ut som om dere surrer rundt og føler dere frem.

 Så start med å ta en skikkelig allergitest!

Anonymkode: c5d92...16f

Skjønner det høres rart ut. Selvfølgelig har vi vært hos lege og på sykehus for tester og blodprøver. Enn så lenge kun laktoseintoleranse. Men er helt sikker på det er mer da kroppen reagerer så sterkt. Takk for du tok deg til til å svare

Anonymkode: 6f2e9...6c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg er voksen og får full «doomfølelse» med irrasjonelle tanker og utbrudd etter enkelte ting jeg reagerer på i tillegg til mange andre symptomer. Eneste rådet jeg har er å holde seg unna ting som gir reaksjoner.

Prøv ellers internasjonale fora, det er lite kjennskap og støtte å få i Norge. Allergilegene i Norge har jeg opplevd som særdeles sirumpa greier, med ett fornuftig unntak. Oppsøk gjerne helsehjelp, men ikke forvent at dere høres eller forstås noe særlig når det ikke følger «læreboka».

Hva som hjelper er litt uklart. Har lest meg opp på mastcelle tilstander, histamin og histamininntolleranse, allergier, autouminitet, trålet alt av brukerforum, snakket med folk og vært til ørten behandlere. Noen av disse tilstandene finnes det noen medisiner for.

Summen er noe så vagt som «et godt, stressfritt og sosialt liv», der stress ikke nødvendigvis er ment som det positive stresset, men som skuffelser, bedrag, trakassering, sykdom, kritikk, hat og de kategoriene. Et stabilt liv, å ha nervesystemet i orden, være i form, godt kosthold, gode stabile forhold og ro. Og å holde seg unna de tingene som gir urimelige reaksjoner.

Det er for meg en kjensgjerning at følelseslivet og immunforsvaret mitt på noe vis jeg ikke helt vet mekanismene til har noe med hverandre å gjøre. Det er en gjensidig påvirkning og det går begge veier, uten at de følger hverandre i ethvert tilfelle.

Jeg har overforbrukt å bruke pusten til å roe meg. Jeg gikk på grunn av intensiteten i opplevelsene i reaksjonene mine inn for å holde meg mest mulig i fysiologisk og følelsesmessig ro. I kombinasjon med påførte sosiale traumer levnet det meg veldig dysregulert. Covid fucket og kraftig opp i alt. Jeg er noe bedre i dag, og øver meg litt av gangen på å tåle å være mer aktivisert.

Med et barn tenker jeg at den voksne har en viktig rolle som sam - regulerer. Med god kontakt og et godt forhold. Rett og slett vær et bra menneske.

Anonymkode: 8aeff...273

Takk for svaret. Hadde ikke forventet et så langt svar med forståelse, erfaring og tips. Vi tenker nok likt. Jeg har tenkt histamin, Mastceller, cytokiner i hjernen. Vil tro Covid har påvirket mye for oss med vaksine, heldigvis ikke vaksinert jenta mi. Vi holder nå på med detox med Zeolite og det har hatt effekt på oss. Mener det skal fjerne histamin fra kroppen. Medisiner vurderer jeg å få importert fra Frankrike for å se om det kan roe ned til hun blir eldre og kanskje klarer å håndtere det bedre. 

Anonymkode: 6f2e9...6c1