Kvinne: Blir du fort emosjonell, eller er du "stabil"?

[Takkforhjelpen!]

Hei! Jeg er en mann som er sammen med en kvinne i midten av 20-åra. Hun blir veldig fort emosjonell når hun er sulten, trøtt, har mensen, osv. En dag tullet faren hennes med henne og kalte henne for "en flodhest" på en veldig spøkefull måte, og hun ble skikkelig lei seg og begynte å gråte. En annen dag da jeg spiste frokost sammen med familien hennes var hun veldig oppi meg, og da sa faren hennes til henne som et stikk at "du må behandle kjæresten din godt hvis du ikke vil miste han". Hun reagerte med å gå opp på soverommet og ligge i senga i 1-2 timer og gråte skikkelig. Hun fikk skikkelig vondt i magen og var nesten utrøstelig. X-en hennes gjorde det slutt med henne ett år i forveien, så kanskje hun er litt ekstra sårbar. Videre har hun tidligere sendt meg meldinger der hun har bedt meg svare raskt og uttrykt uro hvis jeg ikke svarer, hun kunne for eksempel sendt 6-7 meldinger etter hverandre med flere spørsmålstegn, osv. Da vi hadde vært sammen i 10 måneder uttrykte jeg usikkerhet rundt fremtiden vår, ettersom vi ville bo ulike steder, var uenige om antall barn og hvorvidt jeg ville være med på en religiøs oppdragelse. Da fikk hun panikk, ble veldig opprørt, hylgråt og klarte ikke å snakke eller roe seg ned, og jeg opplevde det som veldig overveldende. Er det normalt å reagere så sterkt på usikkerhet i et forhold? Er hun innenfor normalen?

 

En hendelse jeg husker godt er da hun var forkjølet og hjemme, og jeg hadde planlagt å dra på en fotballtrening. Da jeg valgte å dra, reagerte hun veldig følelsesmessig, hun gråt, ble lei seg og ga uttrykk for at jeg forlot henne. Jeg kom 30 min  for sent til treningen. Jeg opplevde situasjonen som uforholdsmessig siden det handlet om en treningsøkt, og at jeg skulle være sammen med henne 24/7 etter treningen. 

 

Altså: Er det vanlig at kvinner i 20-årene reagerer med sterke følelser når de føler seg utrygg eller forlatt, selv i situasjoner der man ikke mener å avvise? 

 

[AnonymBruker]

Ikke normalt å bli kalt sånne ting av partner eller få sånn beskjed av svigers. 

Ellers er dette typisk umodenhet. 

Selv er jeg ganske iskald, skulle gjerne vist mer følelser, men det er som om jeg kobler ut sånt om jeg blir såret  

Anonymkode: 2a320...ade

[AnonymBruker]

Som kvinne opplever jeg jevnlig hysteriske perioder hvor jeg gråter, gisper og dåner. Spesielt når jeg menstruerer eller når det er fullmåne. Derfor passer jeg alltid på å være i nærheten av en stabil mannsperson, som kan roe meg ned med sine rasjonelle argumenter. Jeg har også alltid luktesaltet og parasollen med, i tilfelle emosjonene er så intense at min helbred er i fare. Hvis jeg føler meg forlatt vil jeg som regel søke meg til nærmeste alfamann og sette meg på fanget hans, slik at jeg ikke føler meg så sårbar. 

Anonymkode: 9c13f...4b5

[BeeKind]

Forstår at hun reagerte på å bli kalt flodhest. Men det er nok ikke helt normalt å reagere så sterkt på ting nei. Høres vondt og slitsomt ut for dere begge. 💔

[AnonymBruker]

Bare ut i fra de to kommentarene der fra faren kan jeg tenke meg at dette kan være en jente som ikke har nødvendigvis blitt hjulpet med følelsesregulering i oppveksten, og da blir det gjerne sånn da som ung voksen. Det er unormalt og veldig stygt å kalle datteren sin for en flodhest uavhengig av om det er ment som en spøk eller ikke. 

Anonymkode: f2d92...8cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Som kvinne opplever jeg jevnlig hysteriske perioder hvor jeg gråter, gisper og dåner. Spesielt når jeg menstruerer eller når det er fullmåne. Derfor passer jeg alltid på å være i nærheten av en stabil mannsperson, som kan roe meg ned med sine rasjonelle argumenter. Jeg har også alltid luktesaltet og parasollen med, i tilfelle emosjonene er så intense at min helbred er i fare. Hvis jeg føler meg forlatt vil jeg som regel søke meg til nærmeste alfamann og sette meg på fanget hans, slik at jeg ikke føler meg så sårbar. 

Anonymkode: 9c13f...4b5

Hahaha...

 

Anonymkode: 845cb...981

[AnonymBruker]

Høres ut som hun har en del issues å jobbe med, gitt. Jeg vet ikke om jeg hadde giddet, om jeg var deg. 

Anonymkode: cb809...ec3

[AnonymBruker]

Tror ikke det er helt normalt.

Her så er jeg veldig stabil i humøret, og reagerer veldig lite på hormoner. Selv da jeg er gravid er jeg veldig stabil i humøret. Men jeg tror ikke jeg er normalen heller. 

Anonymkode: 193b0...8e0

[AnonymBruker]

Ustabil til visse tider, men jeg blir mer forbanna. Jeg tror gråt er å foretrekke...

Anonymkode: 845cb...981

[Splittbinders]

Og bli kalt flodhest, uansett hvor "spøkefullt" det var ment, er jo bare slemt og sårende. En sånn kommentar fra en far, kan jo fort bety at det ikke er første gang hun har blitt behandlet dårlig fra den kanten. Og det gjør jo nødvendigvis noe med selvtilliten, selvfølelsen og tryggheten. 

[AnonymBruker]

Må du kutte ut det forholdet der! Du har tydeligvis ikke avsluttet forholdet med henne enda. Når tenker du å gro baller og gå ut av det? Det forholdet vil ingen av dere komme godt ut av. 

Faren hennes høres ut som en drittsekk. Hun er omgitt av idioter. Jeg hadde også blitt emosjonell av det. 

Anonymkode: c2e5f...25b

[AnonymBruker]

Takkforhjelpen! skrev (12 minutter siden):

Hei! Jeg er en mann som er sammen med en kvinne i midten av 20-åra. Hun blir veldig fort emosjonell når hun er sulten, trøtt, har mensen, osv. En dag tullet faren hennes med henne og kalte henne for "en flodhest" på en veldig spøkefull måte, og hun ble skikkelig lei seg og begynte å gråte. En annen dag da jeg spiste frokost sammen med familien hennes var hun veldig oppi meg, og da sa faren hennes til henne som et stikk at "du må behandle kjæresten din godt hvis du ikke vil miste han". Hun reagerte med å gå opp på soverommet og ligge i senga i 1-2 timer og gråte skikkelig. Hun fikk skikkelig vondt i magen og var nesten utrøstelig. X-en hennes gjorde det slutt med henne ett år i forveien, så kanskje hun er litt ekstra sårbar. Videre har hun tidligere sendt meg meldinger der hun har bedt meg svare raskt og uttrykt uro hvis jeg ikke svarer, hun kunne for eksempel sendt 6-7 meldinger etter hverandre med flere spørsmålstegn, osv. Da vi hadde vært sammen i 10 måneder uttrykte jeg usikkerhet rundt fremtiden vår, ettersom vi ville bo ulike steder, var uenige om antall barn og hvorvidt jeg ville være med på en religiøs oppdragelse. Da fikk hun panikk, ble veldig opprørt, hylgråt og klarte ikke å snakke eller roe seg ned, og jeg opplevde det som veldig overveldende. Er det normalt å reagere så sterkt på usikkerhet i et forhold? Er hun innenfor normalen?

 

En hendelse jeg husker godt er da hun var forkjølet og hjemme, og jeg hadde planlagt å dra på en fotballtrening. Da jeg valgte å dra, reagerte hun veldig følelsesmessig, hun gråt, ble lei seg og ga uttrykk for at jeg forlot henne. Jeg kom 30 min  for sent til treningen. Jeg opplevde situasjonen som uforholdsmessig siden det handlet om en treningsøkt, og at jeg skulle være sammen med henne 24/7 etter treningen. 

 

Altså: Er det vanlig at kvinner i 20-årene reagerer med sterke følelser når de føler seg utrygg eller forlatt, selv i situasjoner der man ikke mener å avvise? 

 

Unge mennesker i 20-årene er i en modningsprosess hvor hjernen fortsatt er i utvikling. Da kan atferd variere ganske mye, inntil man finner ut av gode løsninger på å håndtere livet og emosjoner. 

Noen ganger utvikler man dårlige mestringsstrategier. Dette kan komme av ulike ting; traumer, dårlig oppvekst, dysfunksjonell familie.

Kanskje kan mestringsstrategiene endres i positiv retning, hvis hun selv ønsker det.

Anonymkode: e7f3e...d4a

[AnonymBruker]

Splittbinders skrev (4 minutter siden):

Og bli kalt flodhest, uansett hvor "spøkefullt" det var ment, er jo bare slemt og sårende. En sånn kommentar fra en far, kan jo fort bety at det ikke er første gang hun har blitt behandlet dårlig fra den kanten. Og det gjør jo nødvendigvis noe med selvtilliten, selvfølelsen og tryggheten. 

🙏👏👏

Anonymkode: 53fc7...648

[AnonymBruker]

Selv anser jeg meg som veldig emosjonelt stabil. Jevnt humør og lite drama. Men jeg hadde selvsagt blitt satt litt ut av spill om kjæresten min uttrykker at han er usikker på om vi har en fremtid sammen. Jeg hadde aldri reagert på flodhest, men det hadde vært like absurd som å bli kalt en marsboer i.o.m at jeg er skraptynn. Hylgrining og furting på rommet bør være et tilbakelagt stadium uansett årsak. 

Anonymkode: 1059f...281

[katties]

Nei, personlig er jeg ganske stabil. Gråter en del i det siste, men det er av helt andre og mye mer alvorlige ting. Var enda mer stabilt i 20-årene - gråt kun når noen døde, én gang av glede fordi noen overrasket meg med en fin gave, og et par ganger av det jævla IT-kurset som jeg måtte ha som en del av studiet 😆 Og dette var ALLE gangene jeg gråt i løpet av 20-årene. 

Faren til denne jenta høres ut som er insensitiv tosk da! Jeg hadde ikke grått av kommentarene hans - han hadde fått et sterkere stikk tilbake a la "pass på at du ikke blir sittende på gamlehjem aleine du, fattern!". Men det er jo ikke alle som tør å svare slik - det handler om personlighet og opplevelser med foreldrene også. 

Tror at her er det kanskje noe hun må bearbeide hos psykolog, for å være ærlig... kanskje kan hun være bipolar, kanskje noe annet. Kanskje har faren hennes sagt ting til henne hele livet som har gjort at hennes indre stemme konstant rakker ned på henne. 

Ellers, da jeg hadde en periode der ting var vanskelig emosjonelt følte jeg at å være i et forhold ikke var en god idé. Jeg visste at jeg kom ikke til å være en god, stabil (emosjonelt) partner, og kom til å trenge over normalt mye omsorg. Jeg måtte først finne ut av ting på egenhånd.

Endret 4. juni av katties

[AnonymBruker]

Hold deg unna dramaqueens, så slipper du veldig mye stress 

Anonymkode: c0c34...6c4

[AnonymBruker]

Hva skjedde etter de ørten trådene dine om å enten gifte deg med, eller slå opp med denne dama??? Har du ikke fått ut fingeren enda?

Anonymkode: 47d91...fa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Som kvinne opplever jeg jevnlig hysteriske perioder hvor jeg gråter, gisper og dåner. Spesielt når jeg menstruerer eller når det er fullmåne. Derfor passer jeg alltid på å være i nærheten av en stabil mannsperson, som kan roe meg ned med sine rasjonelle argumenter. Jeg har også alltid luktesaltet og parasollen med, i tilfelle emosjonene er så intense at min helbred er i fare. Hvis jeg føler meg forlatt vil jeg som regel søke meg til nærmeste alfamann og sette meg på fanget hans, slik at jeg ikke føler meg så sårbar. 

Anonymkode: 9c13f...4b5

Altså hvor lite begavet er man om man kaller en kvinne flodhest, altså uansett kroppstype så er ikke flodhest noe kvinner streber etter.

Ung og umoden og med bedritne kommentarer fra far så er ting som de er. Stakkars jente,

Anonymkode: 45901...feb

[exictence]

Hun høres jo direkte egoistisk ut når hun hindrer deg i å gjøre noe du vil.

Om man er ute av balanse er det godt å få utløp for dette og bli hørt på. Men altså, hun må jo ikke hindre deg i dine avtaler og gjøremål

[Mardina]

Jeg er veldig emosjonell og følsom ja. Tyr lett til tårene 😕 

Og det er et resultat av å bli tråkka på og såret over lengre tid 😥 Da sprekker boblen til slutt 😕

Om det er vanlig at kvinner er sånn, skal ikke jeg uttale meg om.