Når bør man gå ut av et ekteskap?

[AnonymBruker]

Hei! Mann slutten av 20-årene. 

Jeg og min forlovede har kjent hverandre i 2 år og det gikk 4 mnd før vi bestemte oss for å forlove oss. Vi er begge muslimer så det er «lovbestemt» å inngå ekteskap før vi kan være sammen. Ingen av oss er spesielt praktiserende. Hun studerer og er ferdig til sommeren så vi hadde planlagt å flytte sammen etter sommeren. 
Jeg skal prøve å gjøre historien kort..

Jeg personlig har alltid hatt lyst på en partner i livet, men jeg har slitt med å stole på en. Denne personen var jeg så forelsket i at etter kun 4 mnd godtok jeg å gå i ekteskap - hun tok initiativet på ekteskapet. Hun har hatt en skilsmisse før, men det brydde jeg lite om..

Jeg var hele tiden usikker på om jeg ville dette akkurat da, fordi jeg følte vi trengte mer tid for å bli kjent på våre gode og dårlige sider. Jeg har aldri vært forelsket eller hatt noen partnere - kun «elskerinner» i perioder før jeg fant denne personen. Vi har hatt oppturer og nedturer som alle andre i forhold. Det som var vendepunktet var noen måneder siden, etter det har hun blitt til en annen person. Hun sier jeg ikke har gitt henne nok oppmerksomhet, trygghet og det en kone trenger. Jeg føler jeg har prøvd min beste, men kanskje ikke på måten hun ville. Jeg erkjenner at jeg burde lyttet mer fordi hun har rett på mange av tilfellene. Jeg har prøvd daglig i 3 mnd å gi henne oppmerksomhet ved å levere mat på døren, kommet med gaver, tilbudt henne på ferie i sommer. Men fortsatt sier hun at hun er kald - mange av gangene er hun direkte frekk og hever stemmen sin..hun erkjenner selv at hun kan bli fort følsom i diskusjoner. Jeg har prøvd å roe henne ned i motsetning til før da jeg var like ille tilbake.. hun tar ikke kontakt og ringer tilbake etter mange timer. I dårlige perioder har hun ofte vært dårlig partner å kommunisere med - jeg selv har ikke vært perfekt, men ikke like ille som hun.

Nå om dagen føler jeg at mitt beste valg er å gå ut av forholdet, men jeg vil ta en ekte samtale med hun først. Jeg elsker hun fortsatt veldig høyt og vil absolutt ikke dette skal avsluttes, men nå har det gått 3 mnd uten nærvær og særlig kontakt. Jeg har prøvd fra min side, men jeg har sett lite fra hennes side. Fortsatt så tror jeg hun føler noe for meg fortsatt, men vil ikke si det høyt for å vise sine grenser i forholdet og for å «sette meg på plass».

Jeg har en god jobb, bolig, bil osv. Så det økonomiske håndterer jeg (om ikke bedre) ved evt. skilsmisse. 
 

Hvor lenge bør jeg holde ut til? Hvor går grensen? Jeg føler meg lost, uansett hvor mye jeg tenker på det. All tips mottas med takk!

 

Anonymkode: a2944...126

[Jadasikkert29]

At du vil ut er god nok grunn.

[AnonymBruker]

Jadasikkert29 skrev (27 minutter siden):

At du vil ut er god nok grunn.

Jupp.

Kjærlighet skal ikke være vanskelig og komplisert.

Da jeg møtte forloveden min sa det øyeblikkelig "klikk".

Vi er bestevenner. Vi kan prate og diskutere og være uenige uten drama. Vi kommuniserer utrolig bra og vi er flink til å ta imot konstruktiv kritikk. Vi sier alltid unnskyld og er ydmyk om vi kjenner vi kunne håndtert en situasjon bedre. På den måten vokser vi som et par.

 

Anonymkode: 177b8...2df