Utredning for autisme og ADHD i voksen alder - hvordan?

[AnonymBruker]

Hei, TS her. Tusen takk til de av dere som kom med svar i denne tråden. Helt ærlig ble jeg så overveldet av tankene rundt dette, i tillegg til mye som foregikk på jobb, at jeg måtte ta litt pause fra det. Men nå har jeg kommet tilbake til tråden, og vil veldig gjerne høre fra noen som kan gi spesifikke råd til hvor det er lurt å henvende seg for å bli utredet privat. Jeg har satt meg som mål å ta det første steget mot utredning neste uke, siden jeg ikke vet hvor mye lengre jeg kan fortsette som det er nå. 

Jeg har som jeg skrev tidligere blitt henvist til DPS flere ganger og det har blitt avslag hver gang, og det høres ut som DPS her er totalt overveldet med mye pågang. Så det må bli privat, og jeg vet ikke hvem jeg burde kontakte da - skal jeg søke opp psykiater med erfaring med autisme/ADHD eller finne en bedrift som tilbyr utredning? 

Tusen takk på forhånd til noen som kan komme med råd eller erfaringer. 

Anonymkode: 7a454...4d3

[AnonymBruker]

Hei, TS her. Tusen takk til de av dere som kom med svar i denne tråden. Helt ærlig ble jeg så overveldet av tankene rundt dette, i tillegg til mye som foregikk på jobb, at jeg måtte ta litt pause fra det. Men nå har jeg kommet tilbake til tråden, og vil veldig gjerne høre fra noen som kan gi spesifikke råd til hvor det er lurt å henvende seg for å bli utredet privat. Jeg har satt meg som mål å ta det første steget mot utredning neste uke, siden jeg ikke vet hvor mye lengre jeg kan fortsette som det er nå. 

Jeg har som jeg skrev tidligere blitt henvist til DPS flere ganger og det har blitt avslag hver gang, og det høres ut som DPS her er totalt overveldet med mye pågang. Så det må bli privat, og jeg vet ikke hvem jeg burde kontakte da - skal jeg søke opp psykiater med erfaring med autisme/ADHD eller finne en bedrift som tilbyr utredning? 

Tusen takk på forhånd til de som kan komme med råd eller erfaringer. 

Anonymkode: 7a454...4d3

[AnonymBruker]

Hei, TS her. Tusen takk til de av dere som kom med svar i denne tråden. Helt ærlig ble jeg så overveldet av tankene rundt dette, i tillegg til mye som foregikk på jobb, at jeg måtte ta litt pause fra det. Men nå har jeg kommet tilbake til tråden, og vil veldig gjerne høre fra noen som kan gi spesifikke råd til hvor det er lurt å henvende seg for å bli utredet privat. Jeg har satt meg som mål å ta det første steget mot utredning neste uke, siden jeg ikke vet hvor mye lengre jeg kan fortsette som det er nå. 

Jeg har som jeg skrev tidligere blitt henvist til DPS flere ganger og det har blitt avslag hver gang, og det høres ut som DPS her er totalt overveldet med mye pågang. Så det må bli privat, og jeg vet ikke hvem jeg burde kontakte da - skal jeg søke opp psykiater med erfaring med autisme/ADHD eller finne en bedrift som tilbyr utredning? 

Tusen takk på forhånd til de som kan komme med råd eller erfaringer. 

Anonymkode: 7a454...4d3

[AnonymBruker]

Oi, der ble visst innlegget mitt postet tre ganger - beklager det! 

Anonymkode: 7a454...4d3

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (På 5.6.2025 den 11.22):

De jeg kjenner har tatt det privat stort sett, og noen har fått henvisning til andre fylker. Bor du på sør eller østland? 

Jeg bor på Sørlandet, men er helt åpen for å dra til et annet fylke for å få utredning. 

Anonymkode: 7a454...4d3

[pennyless]

Du beskriver mitt liv. Jeg får nå utredning hos dps. Er 41år og bor alene. Har 3 barn til fosterforeldre. Psykiatrien har tatt fra meg hele livet, så ikke end der vær så snill.

[AnonymBruker]

Men ts og dere andre på spekteret, om dere selv mener dere er på spekteret, hvorfor trenger dere en diagnose på det?

vi må jo alle lære å kjenne oss selv, og tilrettelegge livet vårt på den måten som funker best for  oss selv..

 

Anonymkode: b0efe...279

[AnonymBruker]

Nysgjerrig95 skrev (På 5.6.2025 den 12.02):

Hei du! K29 her diagnostisert med både adhd og autisme (relativt nylig). For det første (noe du sikkert også selv er klar over), er det ofte ganske stor sannsynlighet for at man har diagnosen dersom man selv har lest seg opp og mistenker det, dette er fordi det er du som er ekspert på deg selv! Jeg hadde selv lært masse online og kunne diagnosen inn og ut før jeg ble diagnostisert. Jeg ble først utredet for adhd for et par år siden (var svært høy maskerende) før jeg etterhvert innså at det var noe mer, og begynte å lære om autisme. Ved begge utredningene kontaktet jeg fastlegen som henviste meg til dps. 
 

Jeg har vært svært heldig i begge utredningene og har blitt tatt på alvor og fått godkjent utredning. Svært mange opplever det motsatte, som du selv har erfart, og her kan det være mange forskjellige grunner. For det første vet jeg at det har SVÆRT mye å si hva legen skriver på henvisning og hvordan det formuleres. Det er viktig at det i disse henvisningene kommer frem hvordan utfordringene dine påvirker deg negativt i dag. For det andre kan det hende du tilhører en kommune med for mange som trenger hjelp og for lite ressurser (det er vel slik over alt, men noen steder er bedre enn andre). Hos dps gjelder fritt legevalg, så du skal i teorien kunne henvises til Dps Halden (der jeg ble utredet) dersom du ber om det. Ikke gi deg! Jeg heier på deg❤️

Tusen takk for at du deler din historie, det er veldig fint å høre fra noen som har vært gjennom noe av det samme ❤️ 

Jeg har tatt RAADS-R og tok med resultatene til den ene legen, jeg fikk 114 poeng men jeg vet egentlig ikke hvor "riktig" den testen var for meg siden mange av spørsmålene var formulert på en rar måte, og jeg følte at mye var vanskelig å svare på. Jeg skulle ønske det var mulig å svare "stemmer litt" eller "stemmer iblant", siden det er mye som kommer an på situasjonen osv. 

Det er fint å høre at du fikk god hjelp på dine utredninger. For min del har jeg egentlig gitt opp tanken om DPS, det virker bare som om veldig få kommer inn, så jeg får prøve privat og håper jeg får hjelp noe sted. 

Anonymkode: 7a454...4d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men ts og dere andre på spekteret, om dere selv mener dere er på spekteret, hvorfor trenger dere en diagnose på det?

vi må jo alle lære å kjenne oss selv, og tilrettelegge livet vårt på den måten som funker best for  oss selv..

 

Anonymkode: b0efe...279

Jeg synes ikke det er gøy å få spørsmål som dette, men kan prøve å gi deg et kort svar likevel. For meg handler ikke dette om å "få en diagnose". Jeg vet at hvis jeg blir diagnostisert med autisme eller ADHD vil ikke det i seg selv endre noe spesielt i livet mitt. Det handler om å få svar. Hele livet har jeg følt meg annerledes, opplevd veldig mange situasjoner der jeg ikke tenker og oppfører meg som andre, og hatt mange utfordringer med det. Hvis jeg blir undersøkt av profesjonelle med erfaring med dette som kan fortelle meg om jeg har autisme og ADHD eller ikke, vil det gi meg svar på om det kan være grunnen til at hjernen min fungerer så annerledes. Jeg vil ha andre forutsetninger for livet videre, siden jeg vil kunne utvikle en bedre forståelse av meg selv og hvordan jeg fungerer. 

Som jeg har vært inne på tidligere i tråden, har jeg en slags identitetskrise og aner egentlig ikke hvem jeg er. Jeg vet jo ikke om jeg har autisme før jeg har blitt utredet, men det virker sannsynlig at jeg har det og at jeg begynte å maskere da jeg var bare et par år gammel (har noen historier fra foreldre som støtter under det). Jeg har alltid vært en people pleaser som har prøvd å tilpasse meg andre så mye som mulig og har lært meg ting jeg må gjøre for å passe inn. Jeg klarer ikke å skille mellom hva som faktisk er meg og hva som er masken. Jeg har veldig lite trygghet i meg selv og mine egne evner, og det er umulig for meg å lære å kjenne meg selv og tilrettelegge livet på den måten som fungerer best for meg når jeg mangler en stor bit av puslespillet. 

Anonymkode: 7a454...4d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men ts og dere andre på spekteret, om dere selv mener dere er på spekteret, hvorfor trenger dere en diagnose på det?

vi må jo alle lære å kjenne oss selv, og tilrettelegge livet vårt på den måten som funker best for  oss selv..

 

Anonymkode: b0efe...279

Jeg "trengte" ikke en diagnose, men ble sendt til DPS etter mistanke fra fastlegen. Uansett: Det er ikke alltid man kan tilrettelegge selv, noen ganger må man få hjelp med tilretteleggingen av andre. Og den selvforståelsen du nevner, den er det ikke uten videre gitt at man har når man er på spekteret. Mange trenger veiledning for å kunne begynne å lete i riktig retning.

 

Anonymkode: bb1f5...951

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (På 5.7.2025 den 18.47):

Jeg bor på Sørlandet, men er helt åpen for å dra til et annet fylke for å få utredning. 

Anonymkode: 7a454...4d3

Ja, da ble Vestfold (Skien var det tror jeg) DPS. 
 

Endel på Teams, og et par reiser. 
 

Var kort ventetid sammenliknet med endel andre steder da iallefall (3-4 mnd). 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.7.2025 den 18.55):

Men ts og dere andre på spekteret, om dere selv mener dere er på spekteret, hvorfor trenger dere en diagnose på det?

vi må jo alle lære å kjenne oss selv, og tilrettelegge livet vårt på den måten som funker best for  oss selv..

 

Anonymkode: b0efe...279

Fordi dette bestemmer man selv.

Venninne gjorde det for å få gjennom utredning for egne barn (alle endte med diagnose).

Jeg lurer på om jeg har adhd, og om det er delårsaken til at jeg er behandlingsresistent på en nevrologisk sykdom som gjerne forverres av nevrodivergens. 
 

Så hvis adhd ønsker jeg prøve behandlkng, for å se om jeg kan bli bedre. 
 

Tror også min sønn (autime) ville følt seg mindre alene om også jeg fikk satt en forklaring på hvorfor hodet mitt er som det er. 

Anonymkode: bb478...ac4

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (17 timer siden):

Ja, da ble Vestfold (Skien var det tror jeg) DPS. 
 

Endel på Teams, og et par reiser. 
 

Var kort ventetid sammenliknet med endel andre steder da iallefall (3-4 mnd). 

Skjønner! Jeg tenker nå at å ta det privat er best for min del, fordi jeg har prøvd å komme inn til DPS i 1,5 år nå uten å komme noe sted. Gå til legen, legen ber om mer informasjon om noe/dokumentasjon/at jeg prøver noe annet først, foreslår ny time om en måned, ingenting har endret seg ved ny time og hen skriver henvisning, jeg venter på svar fra DPS i over 3 måneder, jeg bestiller ny legetime og ber lege kontakte DPS for svar siden jeg fortsatt ikke har hørt noe og det har gått over 3 måneders behandlingstid, jeg venter litt til og får avslag. Det er liksom den samme runddansen hver gang og jeg kommer ingensted, i tillegg til at jeg stadig ser oppslag om hvor overveldet det lokale DPS er. Jeg føler at min mentale helse bare blir verre og verre og jeg trenger å få svar på dette. Så nå ser jeg på mulighetene privat, og tror Medi3 eller EmmaSofia kanskje vil være best. 

Anonymkode: 7a454...4d3

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke svare deg på hvor du bør gå utenom det offentlige. Men har en kommentar: min stedatter ble utredet via det offentlige da hun var ca 18 år. Hun har autisme/asperger. Det er sant at det ikke fins noen medisin for det, men hun fikk da noen samtaletimer på BUP og et arbeidshefte de gikk gjennom. Dette for å bedre forstå seg selv, lære om diagnosen og at "behandleren" skulle forstå henne bedre. 

 Nå, sju år senere har hun jo en annen livssituasjon med et forventet selvstendig voksenliv. Hun trengte mer hjelp,og har vært noen timer hos Habiliteringstjenesten for å lære seg div mestringsstrategier som gjør hverdagen enklere.Så noe støtte fins!

For din del tenker jeg at du hadde hatt en bedre hverdag hvis du jobbet deltid? Altså være delvis ufør så du har kapasitet igjen til å ta vare på deg selv og ikke brukt opp alt på jobb. 

Anonymkode: c7bb6...f8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg kan ikke svare deg på hvor du bør gå utenom det offentlige. Men har en kommentar: min stedatter ble utredet via det offentlige da hun var ca 18 år. Hun har autisme/asperger. Det er sant at det ikke fins noen medisin for det, men hun fikk da noen samtaletimer på BUP og et arbeidshefte de gikk gjennom. Dette for å bedre forstå seg selv, lære om diagnosen og at "behandleren" skulle forstå henne bedre. 

 Nå, sju år senere har hun jo en annen livssituasjon med et forventet selvstendig voksenliv. Hun trengte mer hjelp,og har vært noen timer hos Habiliteringstjenesten for å lære seg div mestringsstrategier som gjør hverdagen enklere.Så noe støtte fins!

For din del tenker jeg at du hadde hatt en bedre hverdag hvis du jobbet deltid? Altså være delvis ufør så du har kapasitet igjen til å ta vare på deg selv og ikke brukt opp alt på jobb. 

Anonymkode: c7bb6...f8a

Nå er det stor forskjell på en attenåring og en voksen person(og ja jeg leste at hun også fikk noe støtte syv år senere, men da hadde hun allerede en diagnose) Og det er heller ikke sånn at man selv bare kan gå til legen og si at man ønsker delvis ufør.

Anonymkode: 5d67d...abe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.6.2025 den 11.34):

Jeg har i løpet av de siste par årene lært om autisme og ADHD i jenter og kvinner, og tror jeg har en eller begge deler. Jeg har vært hos fastlege som først ikke trodde meg, men etter at vi snakket om det lenge og jeg skrev en lang liste over symptomene/tegnene jeg hadde som barn, tenåring og voksen, tenkte han også at det virket sannsynlig og henviste meg til DPS. Det ble avslag. Jeg byttet fastlege og gikk gjennom det samme på nytt, han henviste meg igjen til det samme DPS og til Habilieringstjenesten for voksne, igjen ble det avslag. Dette har tatt mange måneder og føles veldig håpløst. 

Jeg klarer ikke slå meg til ro før jeg vet om jeg er neurodivergent eller ikke og føler at jeg står på stedet hvil med jobb og livet før jeg får svar på dette. Jeg oppfatter det som at det ikke blir mulig for meg å få utredning i det offentlige, så jeg må gjøre det privat. Jeg har spart opp noe penger og tror jeg har nok til utredning for begge deler, men kan ikke bruke mye penger unødvendig.

Hva er den beste måten å gjøre dette på? Bør jeg kontakte en psykiater eller en bedrift som EmmaSofia? 

Her er noen av grunnene til at jeg tror jeg er neurodivergent, bare for å skape litt sammenheng: 

- Jeg har alltid følt meg annerledes og utenfor, sliter med sosiale relasjoner, misforstår andre og andre misforstår meg (f. eks vitser/tull), er veldig følsom for lyder, lukter og blir lett overveldet, fort utslitt av sosiale situasjoner. Jeg liker best å være helt alene og holde på med det jeg vil. Jeg har aldri hatt noe behov for eller interesse i et romantisk forhold og liker ikke at folk klemmer meg/tar på meg men jeg har lært meg å finne meg i det 

- Jeg har et søsken og flere andre familiemedlemmer som har blitt diagnostisert med autisme, Asperger (vet det ikke heter det lenger men hen kaller det fortsatt det) og ADHD, i tillegg til at jeg tror en av foreldrene mine har både autisme og ADHD (hen viser veldig mange symptomer og tegn på det)

- En av legene ønsket at vi ba om dokumenter fra da jeg var kort innom BUP i tenårene (to timer med psykolog), de hadde tatt notat av at de mistenkte neurodivergens hos meg men tok det aldri opp med meg eller foreldrene mine siden jeg ikke ville ha flere timer (likte ikke psykologen)

- Slet veldig på skolen, umulig å konsentrere seg, all min energi gikk til å sitte mer eller mindre rolig og se ut som jeg fulgte med så jeg hadde ingen kapasitet til å faktisk lære, har derfor mange kunnskapshull men er også veldig nysgjerrig på mange ting og har lært meg mye selv

- Blir veldig interessert i/helt oppslukt av ting jeg synes er spennende, kan holde på med noe i mange timer uten å merke at tiden går og at jeg ikke har spist, drukket, vært på do hele dagen. Hvis jeg ikke kan holde på med noe jeg gjerne vil, blir jeg veldig opprørt, klarer ikke å beskrive følelsen men det føles umulig å løsrive seg og veldig frustrerende

- Som barn gjorde jeg en del ting jeg fort lærte at jeg ikke måtte gjøre siden folk så rart på meg (vifte med hendene, snurre i ring, gjenta replikker eller bevegelser jeg så på film/serier mange ganger, mye mer). Hvis jeg har autisme/ADHD, begynte jeg å maskere veldig ung og vet egentlig ikke nå hvem jeg er siden jeg er så vant til å dekke over ting som kommer naturlig til meg

- Jeg har hatt angst og depresjon siden jeg var veldig liten. Jeg føler at alt i verden og med livet er veldig vanskelig og overveldende, og jeg forstår ikke hvordan andre mennesker klarer og får til så mye. Jeg er i jobb, men er veldig utbrent og er redd for at jeg ikke klarer å fortsette å stå i den eller at jeg vil miste jobben. Jeg overtenker hver eneste e-post jeg sender og hvert møte jeg er i og presterer dårlig på tross av hvor mye jeg prøver. 

Tusen takk på forhånd til de av dere som har lest alt dette og har råd å komme med. Jeg vil gjerne vite om det er et spesielt senter eller noe som er best å bruke, og gjerne med noen som er støttende siden jeg sliter med en del skam og negative følelser rundt meg selv og symptomene jeg dekker over. Vil gjerne kunne snakke åpent om det jeg opplever og føle at jeg blir hørt uansett om jeg blir diagnostisert eller ikke, siden det var en veldig lei opplevelse å føle seg mistrodd av legene/DPS. 

Anonymkode: 7a454...4d3

Hvis du fikk avslag fra dps så har du rett å klage på vedtaket. 

Hvis klagen ikke fører frem kan du kanskje kontakte pasientombudet eller lignende?  

Autismeforeningen har en veiledningstlf du kan spørre om råd og få hjelp, men tenker kanskje det mest realistiske er at du må spare opp og ta det privat. 

Anonymkode: 4feaf...38a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.6.2025 den 11.34):

Jeg har i løpet av de siste par årene lært om autisme og ADHD i jenter og kvinner, og tror jeg har en eller begge deler. Jeg har vært hos fastlege som først ikke trodde meg, men etter at vi snakket om det lenge og jeg skrev en lang liste over symptomene/tegnene jeg hadde som barn, tenåring og voksen, tenkte han også at det virket sannsynlig og henviste meg til DPS. Det ble avslag. Jeg byttet fastlege og gikk gjennom det samme på nytt, han henviste meg igjen til det samme DPS og til Habilieringstjenesten for voksne, igjen ble det avslag. Dette har tatt mange måneder og føles veldig håpløst. 

Jeg klarer ikke slå meg til ro før jeg vet om jeg er neurodivergent eller ikke og føler at jeg står på stedet hvil med jobb og livet før jeg får svar på dette. Jeg oppfatter det som at det ikke blir mulig for meg å få utredning i det offentlige, så jeg må gjøre det privat. Jeg har spart opp noe penger og tror jeg har nok til utredning for begge deler, men kan ikke bruke mye penger unødvendig.

Hva er den beste måten å gjøre dette på? Bør jeg kontakte en psykiater eller en bedrift som EmmaSofia? 

Her er noen av grunnene til at jeg tror jeg er neurodivergent, bare for å skape litt sammenheng: 

- Jeg har alltid følt meg annerledes og utenfor, sliter med sosiale relasjoner, misforstår andre og andre misforstår meg (f. eks vitser/tull), er veldig følsom for lyder, lukter og blir lett overveldet, fort utslitt av sosiale situasjoner. Jeg liker best å være helt alene og holde på med det jeg vil. Jeg har aldri hatt noe behov for eller interesse i et romantisk forhold og liker ikke at folk klemmer meg/tar på meg men jeg har lært meg å finne meg i det 

- Jeg har et søsken og flere andre familiemedlemmer som har blitt diagnostisert med autisme, Asperger (vet det ikke heter det lenger men hen kaller det fortsatt det) og ADHD, i tillegg til at jeg tror en av foreldrene mine har både autisme og ADHD (hen viser veldig mange symptomer og tegn på det)

- En av legene ønsket at vi ba om dokumenter fra da jeg var kort innom BUP i tenårene (to timer med psykolog), de hadde tatt notat av at de mistenkte neurodivergens hos meg men tok det aldri opp med meg eller foreldrene mine siden jeg ikke ville ha flere timer (likte ikke psykologen)

- Slet veldig på skolen, umulig å konsentrere seg, all min energi gikk til å sitte mer eller mindre rolig og se ut som jeg fulgte med så jeg hadde ingen kapasitet til å faktisk lære, har derfor mange kunnskapshull men er også veldig nysgjerrig på mange ting og har lært meg mye selv

- Blir veldig interessert i/helt oppslukt av ting jeg synes er spennende, kan holde på med noe i mange timer uten å merke at tiden går og at jeg ikke har spist, drukket, vært på do hele dagen. Hvis jeg ikke kan holde på med noe jeg gjerne vil, blir jeg veldig opprørt, klarer ikke å beskrive følelsen men det føles umulig å løsrive seg og veldig frustrerende

- Som barn gjorde jeg en del ting jeg fort lærte at jeg ikke måtte gjøre siden folk så rart på meg (vifte med hendene, snurre i ring, gjenta replikker eller bevegelser jeg så på film/serier mange ganger, mye mer). Hvis jeg har autisme/ADHD, begynte jeg å maskere veldig ung og vet egentlig ikke nå hvem jeg er siden jeg er så vant til å dekke over ting som kommer naturlig til meg

- Jeg har hatt angst og depresjon siden jeg var veldig liten. Jeg føler at alt i verden og med livet er veldig vanskelig og overveldende, og jeg forstår ikke hvordan andre mennesker klarer og får til så mye. Jeg er i jobb, men er veldig utbrent og er redd for at jeg ikke klarer å fortsette å stå i den eller at jeg vil miste jobben. Jeg overtenker hver eneste e-post jeg sender og hvert møte jeg er i og presterer dårlig på tross av hvor mye jeg prøver. 

Tusen takk på forhånd til de av dere som har lest alt dette og har råd å komme med. Jeg vil gjerne vite om det er et spesielt senter eller noe som er best å bruke, og gjerne med noen som er støttende siden jeg sliter med en del skam og negative følelser rundt meg selv og symptomene jeg dekker over. Vil gjerne kunne snakke åpent om det jeg opplever og føle at jeg blir hørt uansett om jeg blir diagnostisert eller ikke, siden det var en veldig lei opplevelse å føle seg mistrodd av legene/DPS. 

Anonymkode: 7a454...4d3

Synes det høre sut som du har autistisike + adhd trekk ja. I mye større grad enn jeg har og jeg har diagnosen. 

Anonymkode: a7924...503

[veronica<3]

Tråden er ryddet for reklame.

veronica<3, mod. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.6.2025 den 11.34):

Jeg har i løpet av de siste par årene lært om autisme og ADHD i jenter og kvinner, og tror jeg har en eller begge deler. Jeg har vært hos fastlege som først ikke trodde meg, men etter at vi snakket om det lenge og jeg skrev en lang liste over symptomene/tegnene jeg hadde som barn, tenåring og voksen, tenkte han også at det virket sannsynlig og henviste meg til DPS. Det ble avslag. Jeg byttet fastlege og gikk gjennom det samme på nytt, han henviste meg igjen til det samme DPS og til Habilieringstjenesten for voksne, igjen ble det avslag. Dette har tatt mange måneder og føles veldig håpløst. 

Jeg klarer ikke slå meg til ro før jeg vet om jeg er neurodivergent eller ikke og føler at jeg står på stedet hvil med jobb og livet før jeg får svar på dette. Jeg oppfatter det som at det ikke blir mulig for meg å få utredning i det offentlige, så jeg må gjøre det privat. Jeg har spart opp noe penger og tror jeg har nok til utredning for begge deler, men kan ikke bruke mye penger unødvendig.

Hva er den beste måten å gjøre dette på? Bør jeg kontakte en psykiater eller en bedrift som EmmaSofia? 

Her er noen av grunnene til at jeg tror jeg er neurodivergent, bare for å skape litt sammenheng: 

- Jeg har alltid følt meg annerledes og utenfor, sliter med sosiale relasjoner, misforstår andre og andre misforstår meg (f. eks vitser/tull), er veldig følsom for lyder, lukter og blir lett overveldet, fort utslitt av sosiale situasjoner. Jeg liker best å være helt alene og holde på med det jeg vil. Jeg har aldri hatt noe behov for eller interesse i et romantisk forhold og liker ikke at folk klemmer meg/tar på meg men jeg har lært meg å finne meg i det 

- Jeg har et søsken og flere andre familiemedlemmer som har blitt diagnostisert med autisme, Asperger (vet det ikke heter det lenger men hen kaller det fortsatt det) og ADHD, i tillegg til at jeg tror en av foreldrene mine har både autisme og ADHD (hen viser veldig mange symptomer og tegn på det)

- En av legene ønsket at vi ba om dokumenter fra da jeg var kort innom BUP i tenårene (to timer med psykolog), de hadde tatt notat av at de mistenkte neurodivergens hos meg men tok det aldri opp med meg eller foreldrene mine siden jeg ikke ville ha flere timer (likte ikke psykologen)

- Slet veldig på skolen, umulig å konsentrere seg, all min energi gikk til å sitte mer eller mindre rolig og se ut som jeg fulgte med så jeg hadde ingen kapasitet til å faktisk lære, har derfor mange kunnskapshull men er også veldig nysgjerrig på mange ting og har lært meg mye selv

- Blir veldig interessert i/helt oppslukt av ting jeg synes er spennende, kan holde på med noe i mange timer uten å merke at tiden går og at jeg ikke har spist, drukket, vært på do hele dagen. Hvis jeg ikke kan holde på med noe jeg gjerne vil, blir jeg veldig opprørt, klarer ikke å beskrive følelsen men det føles umulig å løsrive seg og veldig frustrerende

- Som barn gjorde jeg en del ting jeg fort lærte at jeg ikke måtte gjøre siden folk så rart på meg (vifte med hendene, snurre i ring, gjenta replikker eller bevegelser jeg så på film/serier mange ganger, mye mer). Hvis jeg har autisme/ADHD, begynte jeg å maskere veldig ung og vet egentlig ikke nå hvem jeg er siden jeg er så vant til å dekke over ting som kommer naturlig til meg

- Jeg har hatt angst og depresjon siden jeg var veldig liten. Jeg føler at alt i verden og med livet er veldig vanskelig og overveldende, og jeg forstår ikke hvordan andre mennesker klarer og får til så mye. Jeg er i jobb, men er veldig utbrent og er redd for at jeg ikke klarer å fortsette å stå i den eller at jeg vil miste jobben. Jeg overtenker hver eneste e-post jeg sender og hvert møte jeg er i og presterer dårlig på tross av hvor mye jeg prøver. 

Tusen takk på forhånd til de av dere som har lest alt dette og har råd å komme med. Jeg vil gjerne vite om det er et spesielt senter eller noe som er best å bruke, og gjerne med noen som er støttende siden jeg sliter med en del skam og negative følelser rundt meg selv og symptomene jeg dekker over. Vil gjerne kunne snakke åpent om det jeg opplever og føle at jeg blir hørt uansett om jeg blir diagnostisert eller ikke, siden det var en veldig lei opplevelse å føle seg mistrodd av legene/DPS. 

Anonymkode: 7a454...4d3

Er enig i at du har mange trekk som kan tyde på at du er innen spekteret og eller adhd.

Takk ja til lavterskel tilbud i kommunen som tilbyr gratis samtaler med psykolog eller spyl sykepleier. De vil kunne bli bedre kjent med deg og skrive en ny henvisning. Ellers er det lurt å ha fokus på funksjons nedsettelsen dine i hverdagen. At det gjør at du er redd du står i fare for å miste jobben og relasjoner osv.

 

Anonymkode: 64def...6a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.6.2025 den 11.34):

Jeg har i løpet av de siste par årene lært om autisme og ADHD i jenter og kvinner, og tror jeg har en eller begge deler. Jeg har vært hos fastlege som først ikke trodde meg, men etter at vi snakket om det lenge og jeg skrev en lang liste over symptomene/tegnene jeg hadde som barn, tenåring og voksen, tenkte han også at det virket sannsynlig og henviste meg til DPS. Det ble avslag. Jeg byttet fastlege og gikk gjennom det samme på nytt, han henviste meg igjen til det samme DPS og til Habilieringstjenesten for voksne, igjen ble det avslag. Dette har tatt mange måneder og føles veldig håpløst. 

Jeg klarer ikke slå meg til ro før jeg vet om jeg er neurodivergent eller ikke og føler at jeg står på stedet hvil med jobb og livet før jeg får svar på dette. Jeg oppfatter det som at det ikke blir mulig for meg å få utredning i det offentlige, så jeg må gjøre det privat. Jeg har spart opp noe penger og tror jeg har nok til utredning for begge deler, men kan ikke bruke mye penger unødvendig.

Hva er den beste måten å gjøre dette på? Bør jeg kontakte en psykiater eller en bedrift som EmmaSofia? 

Her er noen av grunnene til at jeg tror jeg er neurodivergent, bare for å skape litt sammenheng: 

- Jeg har alltid følt meg annerledes og utenfor, sliter med sosiale relasjoner, misforstår andre og andre misforstår meg (f. eks vitser/tull), er veldig følsom for lyder, lukter og blir lett overveldet, fort utslitt av sosiale situasjoner. Jeg liker best å være helt alene og holde på med det jeg vil. Jeg har aldri hatt noe behov for eller interesse i et romantisk forhold og liker ikke at folk klemmer meg/tar på meg men jeg har lært meg å finne meg i det 

- Jeg har et søsken og flere andre familiemedlemmer som har blitt diagnostisert med autisme, Asperger (vet det ikke heter det lenger men hen kaller det fortsatt det) og ADHD, i tillegg til at jeg tror en av foreldrene mine har både autisme og ADHD (hen viser veldig mange symptomer og tegn på det)

- En av legene ønsket at vi ba om dokumenter fra da jeg var kort innom BUP i tenårene (to timer med psykolog), de hadde tatt notat av at de mistenkte neurodivergens hos meg men tok det aldri opp med meg eller foreldrene mine siden jeg ikke ville ha flere timer (likte ikke psykologen)

- Slet veldig på skolen, umulig å konsentrere seg, all min energi gikk til å sitte mer eller mindre rolig og se ut som jeg fulgte med så jeg hadde ingen kapasitet til å faktisk lære, har derfor mange kunnskapshull men er også veldig nysgjerrig på mange ting og har lært meg mye selv

- Blir veldig interessert i/helt oppslukt av ting jeg synes er spennende, kan holde på med noe i mange timer uten å merke at tiden går og at jeg ikke har spist, drukket, vært på do hele dagen. Hvis jeg ikke kan holde på med noe jeg gjerne vil, blir jeg veldig opprørt, klarer ikke å beskrive følelsen men det føles umulig å løsrive seg og veldig frustrerende

- Som barn gjorde jeg en del ting jeg fort lærte at jeg ikke måtte gjøre siden folk så rart på meg (vifte med hendene, snurre i ring, gjenta replikker eller bevegelser jeg så på film/serier mange ganger, mye mer). Hvis jeg har autisme/ADHD, begynte jeg å maskere veldig ung og vet egentlig ikke nå hvem jeg er siden jeg er så vant til å dekke over ting som kommer naturlig til meg

- Jeg har hatt angst og depresjon siden jeg var veldig liten. Jeg føler at alt i verden og med livet er veldig vanskelig og overveldende, og jeg forstår ikke hvordan andre mennesker klarer og får til så mye. Jeg er i jobb, men er veldig utbrent og er redd for at jeg ikke klarer å fortsette å stå i den eller at jeg vil miste jobben. Jeg overtenker hver eneste e-post jeg sender og hvert møte jeg er i og presterer dårlig på tross av hvor mye jeg prøver. 

Tusen takk på forhånd til de av dere som har lest alt dette og har råd å komme med. Jeg vil gjerne vite om det er et spesielt senter eller noe som er best å bruke, og gjerne med noen som er støttende siden jeg sliter med en del skam og negative følelser rundt meg selv og symptomene jeg dekker over. Vil gjerne kunne snakke åpent om det jeg opplever og føle at jeg blir hørt uansett om jeg blir diagnostisert eller ikke, siden det var en veldig lei opplevelse å føle seg mistrodd av legene/DPS. 

Anonymkode: 7a454...4d3

Det er helt ok, Norge har ikke innført den nye diagnosemanuelen ennå engang, så jeg ble diagnostisert med Asperger tidligere i år. (Jeg foretrekker det gamle systemet uansett.)

Anonymkode: bb1f5...951