Levering i bhg - illsint 3-åring

[AnonymBruker]

Hei, har ei jente på 3 år som vi sliter veldig (!) med å få avgårde om morgenen. Vi har faste rutiner, men det skjærer seg på ett eller flere punkter hver eneste dag. Idag var det så voldsom hylskriking at jeg bare måtte fjerne meg fra situasjonen for å regulere meg selv. "Situasjonen" var påfyll av yoghurt og havregryn. Jenta sa ja til havregryn, men klikka i vinkel da hun fikk havregryn. Det er sånne typiske ting som blir krise. Når vi endelig har fått levert i barnehagen føles det ut som om man har stått i 50 kamper allerede, og da har ikke arbeidsdagen begynt engang. Hjelp.

Skjønner at det er trass, men vi gjør alt som er anbefalt (føler jeg). Er rolige, trygge, gir kos og omsorg, føler rutiner, forbereder, stresser ikke.

Hvorfor er det så himla vanskelig??

Anonymkode: aa702...f0b

[AnonymBruker]

Jeg kan komme med et godt råd, har to litt eldre barn selv, og gjorde en veldig nyttig erfaring en gang i tiden. 
Hos oss, når barna begynte slik, var det nesten alltid behov for å øke graden av selvstendighet. Og det pleide hjelpe masse! Så hos deg ville jeg kanskej tenkt at dere fortsatt duller litt mye med et barn som har blitt litt større. Man skulle tro barna digget det, og tro meg, en dag blir det krise om man må gjøre noe selv... men akkurat i den alderen, er det nettopp å gjøre selv de lever for. 

Så jeg ville latt 3-åring ordne frokost selv. Lær opp! Bruk uknuselige skåler, og vær beredt på å tørke sølet mens du lærer barnet hvordan ting skal være. Du får igjen et barn som henter krakken, går i kjøleskapet, henter yoghurt, tar med seg sin skål fra skuffen, setter det på bordet, henter en skje og går til skuffen med havregryn HVIS barnet vil ha... Det er genialt, og man får så mye igjen for at de får øve seg på å fungere normalt i det øyeblikket de virkelig begynner å mestre. Da kan man selv gjøre ferdig sminken mens barnet selv går for å ordne frokosten sin. Og - et mye gladere barn som ikke trenger klikke fordi havregryn på 1 sekund gikk fra ønsket til uønsket.

Og vi gjorde det hele tiden i denne alderen, hang igjen litt i forhold til barnets utvikling. Tror det hører med. Så har man "faste rutiner" hatt "i alle år", behandler man jo plutselig en 3-åring som en 2-åring, men man har et helt annet barn... det vasmkelige med å være forelder er å huske å vokse med barna, og innse at ulike barn krever ulike rutiner og forventinger, og i perioden 0-5 år får man jo et nytt barn annenhver måned sånn ca  Ikke rart man finner seg selv hengende etter stadig vekk. 

Så, barnet vokser, dere må innføre nye krav, forventinger og muligheter. Men husk å lære opp, ikke bare si en morgen "nå kan du lage frokost selv". Lær barnet hvordan du vil ha det, så blir det mindre søl og kaos når de holder på. Den tiden må man ta seg, men det er tidenes investering. De klarer det selv resten av livet, det er veldig gøy. Ikke med det sagt at de liker å gjøre ting selv for alltid  Men når vi vet de kan kommer plutselig nye forventinger til barnet helt naturlig. 

Masse lykke til, min erfaring med "trass" er at det er uttrykk for økt behov for autonomi og selvbestemmelse, så innfør det så mange steder som mulig i forhold til hva barnet kan mestre. 3-åringe kan mer enn vi tror bare de får tid på seg. En liten 3-åring er nesten en 2-åring, mens en stor 3-åring er jo nesten en fullt fungerende 4-åring. Så Det er et heftig år, for store og små...

Anonymkode: e500d...093

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei, har ei jente på 3 år som vi sliter veldig (!) med å få avgårde om morgenen. Vi har faste rutiner, men det skjærer seg på ett eller flere punkter hver eneste dag. Idag var det så voldsom hylskriking at jeg bare måtte fjerne meg fra situasjonen for å regulere meg selv. "Situasjonen" var påfyll av yoghurt og havregryn. Jenta sa ja til havregryn, men klikka i vinkel da hun fikk havregryn. Det er sånne typiske ting som blir krise. Når vi endelig har fått levert i barnehagen føles det ut som om man har stått i 50 kamper allerede, og da har ikke arbeidsdagen begynt engang. Hjelp.

Skjønner at det er trass, men vi gjør alt som er anbefalt (føler jeg). Er rolige, trygge, gir kos og omsorg, føler rutiner, forbereder, stresser ikke.

Hvorfor er det så himla vanskelig??

Anonymkode: aa702...f0b

Det er vanskelig fordi nå skal hun utvikle sin SELVSYENDIGHET. Det er hekt naturlig. Aka at hun skal ha egne meninger i livet og ikke bli en dørmatte til en dårlig kjæreste..    om du skjønner...IKKE BLI SINT ELLER STRAFFE HO. Når dere begge er rolige så snakk mye og ofte om hvorfor dere har det travelt om morgenen etc ......

Anonymkode: e8a03...469

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kan komme med et godt råd, har to litt eldre barn selv, og gjorde en veldig nyttig erfaring en gang i tiden. 
Hos oss, når barna begynte slik, var det nesten alltid behov for å øke graden av selvstendighet. Og det pleide hjelpe masse! Så hos deg ville jeg kanskej tenkt at dere fortsatt duller litt mye med et barn som har blitt litt større. Man skulle tro barna digget det, og tro meg, en dag blir det krise om man må gjøre noe selv... men akkurat i den alderen, er det nettopp å gjøre selv de lever for. 

Så jeg ville latt 3-åring ordne frokost selv. Lær opp! Bruk uknuselige skåler, og vær beredt på å tørke sølet mens du lærer barnet hvordan ting skal være. Du får igjen et barn som henter krakken, går i kjøleskapet, henter yoghurt, tar med seg sin skål fra skuffen, setter det på bordet, henter en skje og går til skuffen med havregryn HVIS barnet vil ha... Det er genialt, og man får så mye igjen for at de får øve seg på å fungere normalt i det øyeblikket de virkelig begynner å mestre. Da kan man selv gjøre ferdig sminken mens barnet selv går for å ordne frokosten sin. Og - et mye gladere barn som ikke trenger klikke fordi havregryn på 1 sekund gikk fra ønsket til uønsket.

Og vi gjorde det hele tiden i denne alderen, hang igjen litt i forhold til barnets utvikling. Tror det hører med. Så har man "faste rutiner" hatt "i alle år", behandler man jo plutselig en 3-åring som en 2-åring, men man har et helt annet barn... det vasmkelige med å være forelder er å huske å vokse med barna, og innse at ulike barn krever ulike rutiner og forventinger, og i perioden 0-5 år får man jo et nytt barn annenhver måned sånn ca  Ikke rart man finner seg selv hengende etter stadig vekk. 

Så, barnet vokser, dere må innføre nye krav, forventinger og muligheter. Men husk å lære opp, ikke bare si en morgen "nå kan du lage frokost selv". Lær barnet hvordan du vil ha det, så blir det mindre søl og kaos når de holder på. Den tiden må man ta seg, men det er tidenes investering. De klarer det selv resten av livet, det er veldig gøy. Ikke med det sagt at de liker å gjøre ting selv for alltid  Men når vi vet de kan kommer plutselig nye forventinger til barnet helt naturlig. 

Masse lykke til, min erfaring med "trass" er at det er uttrykk for økt behov for autonomi og selvbestemmelse, så innfør det så mange steder som mulig i forhold til hva barnet kan mestre. 3-åringe kan mer enn vi tror bare de får tid på seg. En liten 3-åring er nesten en 2-åring, mens en stor 3-åring er jo nesten en fullt fungerende 4-åring. Så Det er et heftig år, for store og små...

Anonymkode: e500d...093

Takk for et fint svar! Skal definitivt gjøre mer av dette ved frokostbordet. Hun klarer å hente skål, skje, glass osv men trenger hjelp til disse enorme Q-yoghurt-posene. Havregryn kan vi forøvrig ha i mindre bokser slik at hun kan ordne det selv. 

Jeg føler vi er inne på riktig spor i henhold til å legge til rette for mestring. Men hun er veldig sensitiv på alt, så dersom jeg går og henter meg en glass vann eller gjør noe annet mens hun spiser, så er det krise. Og hun vil gjerne sitte leeeenge og spise, ha påfyll osv. Så det tar jo forever.

Hvis jeg sier: nå er vi klare for å dra, vil du ha sko eller støvler idag? Så skal hun ordne noe annet eller fikser noe hun har tenkt på. Det er liksom ingenting som er "rett frem". Alt tar sinnsykt lang tid og krever MASSE motivering.

Jeg er helt utslitt etter levering.

Har en følelse av at det handler om mer enn bare trassalder, om du skjønner? Men hva, er vanskelig å si.

Hos oss har morgener og bhg-levering alltid vært vanskelig. Det har vært mye separasjonsangst, så vet ikke om det spiller inn i totalen. At hun egentlig ikke "vil" i bhg? Vet at hun koser seg masse når hun først er der, og har gode venner der.

Anonymkode: aa702...f0b