Noen som har gitt opp daglig samvær med barna pga psykisk og økonomisk kontroll fra eks partner?

[AnonymBruker]

To barn sammen.
Siden brudd for fire år siden har barnefar drever økonomisk og sosial kontroll. Samvær er på hans premisser og pga arbeidstider på min jobb måtte jeg tilslutt si opp, både en og to jobber. 

Barnefar har nå drever psykisk terror i et år, siden jeg fortalte om min nye kjæreste. Jeg er veldig heldig, og har endelig fått støtte. Vi har begge liten til ingen familie, hvor hans er død men min er dysfunksjonell og jeg har ingen kontakt. Med dette er jeg veldig isolert og alene. 
Nå truer han med omsorgsovertakelse på bakgrunn av at jeg flytter for at jeg og kjæreste kan bo sammen. Jeg får også jobb mulighet der. 

Barnefar og barna har en god og nær relasjon. barna er alltid glad i å være der, kommer hjem slitne da pga for lite søvn, men det er ikke bekymring for omsorgsevne - mulig oppfølgingsevne i mangel på erfaring. Jeg har hatt barna alene siden de var født, og bodd alene med dem fra henholdsvis 6 måneder alder og 2 år. 

Jeg kjenner jeg holder på å endelig knekke under presset og "gi etter" å la han få barna. Ikke fordi jeg ikke elsker de, men slik han driver på kan jeg ikke utøve nok økonomisk omsorg for dem. I tillegg blir jeg fysisk syk og har slitt nå med sykdom i snart 7 uker. Han forhindrer meg fra jobben jeg har fått nå, som er hjemmekontor pga det enorme stresset.
Jeg har ikke råd til å gå til retten, men det har han. Mannen er ressurssterk og høyt utdannet med god jobb og inntekt. Han eier også eget hus og hytte. Jeg eier ingenting annet enn bilen min og er forhindret fra å kunne ta lån pga veldig høy husleie og mangelnde spare alternativer. Jeg har derimot to nære og gode venner og jeg har mye samvær sammen da vi alle har barn i samme alder. Jeg har dokumentasjon på absolutt alt. Inkludert økonomisk utpressing
Mao kan barnefar gi stabiltiet til barna i form av  fast bosted. Han har en relasjon han tilbringer noe tid med. Jeg er på vei til å gi opp, jeg føler meg håpløs for framtdiden og konstant kritikk fra barnefar får meg til å tvile på meg selv. Jeg vet ikke mine arme råd. Jeg virkelig vet ikke hva jeg kan gjøre. Jeg føler meg maktesløs og hjelpesløs og uten muligheter til for eksempel å ha økonomisk frihet. 

Jeg er ikke fattig - jeg har råd til ferie og slikt. Men pga situasjonen så er jeg fanget hvor jeg ikke kan bedre situasjonen pga barnefar. Værtfall fram til barna kan klare seg selv etter skolen. 
Jeg vurderer å gi etter å la far for daglig omsorg. Men hva med barna? De har aldri vært borte fra meg i mer enn en uke to ganger i livet sitt. Hvordan skulle det gå? Jeg vet ikke. 

 

Anonymkode: f9ebe...fd7

[AnonymBruker]

Du kan umulig tenke på barnas beste når du vurderer dette. Du leier bolig, og så da? Eiendomspresset i Norge er helt sinnsykt. Man har SFO til barn i skolealder, de er der til voksne er ferdig på jobb. 
Hvorfor har du så mye kontakt med han? Hva er det relevant for, at du deler om livet ditt på denne måten, til han? Det er tydelig en usunn relasjon, og forslaget om å gi han daglig omsorg ser jeg ingen fordeler ved. Hvorfor gir du en ekskjæreste så mye makt over hverdagen din at du ikke klarer å jobbe i ditt eget hjem engang?
Barn trenger mamma. 
Har du vurdert å søke om lån i husbanken?  Han kommer ingen vei i retten om han prøver å trumfe igjennom en omsorgsovertakelse. Du må lære deg å sette grenser for kontakt. Det trenger ikke være mer enn direkte kommunikasjon om barnas hverdag ved henting og levering. Ta kontakt med familievernkontoret. Ikke nødvendigvis for mekling, men noen å snakke med om alt det her som kan gi deg sunne, gode råd. 

Anonymkode: 05a63...b18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Du kan umulig tenke på barnas beste når du vurderer dette. Du leier bolig, og så da? Eiendomspresset i Norge er helt sinnsykt. Man har SFO til barn i skolealder, de er der til voksne er ferdig på jobb. 
Hvorfor har du så mye kontakt med han? Hva er det relevant for, at du deler om livet ditt på denne måten, til han? Det er tydelig en usunn relasjon, og forslaget om å gi han daglig omsorg ser jeg ingen fordeler ved. Hvorfor gir du en ekskjæreste så mye makt over hverdagen din at du ikke klarer å jobbe i ditt eget hjem engang?
Barn trenger mamma. 
Har du vurdert å søke om lån i husbanken?  Han kommer ingen vei i retten om han prøver å trumfe igjennom en omsorgsovertakelse. Du må lære deg å sette grenser for kontakt. Det trenger ikke være mer enn direkte kommunikasjon om barnas hverdag ved henting og levering. Ta kontakt med familievernkontoret. Ikke nødvendigvis for mekling, men noen å snakke med om alt det her som kan gi deg sunne, gode råd. 

Anonymkode: 05a63...b18

Jeg rekker ikke barnehage/jobb pga reisevei - jeg ble presset til å flytte nærmere barnefar så barna kan bo nærmere han.
Jeg kan forstå at det er vanskelig for utenforstående å fatte at det går ann om man ikke har opplevd lignende. Kort fortalt så jobber jeg meg opp fra år med psykisk mishandling og har liten motstandskraft i møte med kravene hans. Jeg får hyppig høre om min dårlige karakter blant annet, og selv om jeg nå vet det ikke er sant så hjelper det ikke på psyken. Jeg er også oppvokst med mishandling, neglekt og har ikke stor motstandskraft i situasjonen. Når jeg forsøkte å komme meg vekk og flytte bort så er terroren enorm, det er vanskelig å putte på papir.
Barna er det beste jeg har opplevd, jeg elsker de uten betingelser og vil alt det beste for dem. Jeg ønsket dem begge foreldrene og har vært en slave i mange år for min eks som har som nevnt hatt samvær som det passer han. Nå med ny kjæreste inne i bilde for meg, en mann som er beinhard og som hjelper min grensesetting har dette stoppet - ergo forsvar "samarbeid": <det har vært vo dependency på det sterkeste, da han har for eksempel holdt tilbake økonomisk bidrag (barnebidrag) om jeg ikke innretter meg. Siden jeg etter å ha måtte si opp jobben var avhengig av dette så gir det en form for kontroll jeg ikke kan putte i ord. 

Jeg har det veldig vanskelig i situasjonen ,og vil lengst vekk også for å være ærlig. Jeg vil ha stabiltiet, økonomisk og psykisk. Lavere husleie, trygghet i at min samboer er hjemme så jeg for eksempel kan lage en avtale når barna er lagt, stabiltiet av planlegging og at far da må gjennmføre samvær siden vi ikke bor i nærheten og han bare sender en meldig 15.15 på samværsdag/helg "henter ikke i barnehage" . At man ikke kan forstå dette er egentlig ikke noe nytt. Har mistet en nær venninne som mente jeg bare måtte la være å hente barna da- og heller involvere barnevern. Men jeg som deres daglige omsorgsperson er den som da ville blitt straffet og ikke barnefar. Han har alle rettighetene men ingen ansvar

 

Anonymkode: f9ebe...fd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

To barn sammen.
Siden brudd for fire år siden har barnefar drever økonomisk og sosial kontroll. Samvær er på hans premisser og pga arbeidstider på min jobb måtte jeg tilslutt si opp, både en og to jobber. 

Barnefar har nå drever psykisk terror i et år, siden jeg fortalte om min nye kjæreste. Jeg er veldig heldig, og har endelig fått støtte. Vi har begge liten til ingen familie, hvor hans er død men min er dysfunksjonell og jeg har ingen kontakt. Med dette er jeg veldig isolert og alene. 
Nå truer han med omsorgsovertakelse på bakgrunn av at jeg flytter for at jeg og kjæreste kan bo sammen. Jeg får også jobb mulighet der. 

Barnefar og barna har en god og nær relasjon. barna er alltid glad i å være der, kommer hjem slitne da pga for lite søvn, men det er ikke bekymring for omsorgsevne - mulig oppfølgingsevne i mangel på erfaring. Jeg har hatt barna alene siden de var født, og bodd alene med dem fra henholdsvis 6 måneder alder og 2 år. 

Jeg kjenner jeg holder på å endelig knekke under presset og "gi etter" å la han få barna. Ikke fordi jeg ikke elsker de, men slik han driver på kan jeg ikke utøve nok økonomisk omsorg for dem. I tillegg blir jeg fysisk syk og har slitt nå med sykdom i snart 7 uker. Han forhindrer meg fra jobben jeg har fått nå, som er hjemmekontor pga det enorme stresset.
Jeg har ikke råd til å gå til retten, men det har han. Mannen er ressurssterk og høyt utdannet med god jobb og inntekt. Han eier også eget hus og hytte. Jeg eier ingenting annet enn bilen min og er forhindret fra å kunne ta lån pga veldig høy husleie og mangelnde spare alternativer. Jeg har derimot to nære og gode venner og jeg har mye samvær sammen da vi alle har barn i samme alder. Jeg har dokumentasjon på absolutt alt. Inkludert økonomisk utpressing
Mao kan barnefar gi stabiltiet til barna i form av  fast bosted. Han har en relasjon han tilbringer noe tid med. Jeg er på vei til å gi opp, jeg føler meg håpløs for framtdiden og konstant kritikk fra barnefar får meg til å tvile på meg selv. Jeg vet ikke mine arme råd. Jeg virkelig vet ikke hva jeg kan gjøre. Jeg føler meg maktesløs og hjelpesløs og uten muligheter til for eksempel å ha økonomisk frihet. 

Jeg er ikke fattig - jeg har råd til ferie og slikt. Men pga situasjonen så er jeg fanget hvor jeg ikke kan bedre situasjonen pga barnefar. Værtfall fram til barna kan klare seg selv etter skolen. 
Jeg vurderer å gi etter å la far for daglig omsorg. Men hva med barna? De har aldri vært borte fra meg i mer enn en uke to ganger i livet sitt. Hvordan skulle det gå? Jeg vet ikke. 

 

Anonymkode: f9ebe...fd7

Ikke gjør det. Da mister du de for godt. Ikke prioriter en kjæreste, prioriter barna. De kommer til å føle seg forlatt av deg og du kommer aldri til å få endret det. 

Anonymkode: 54bae...9c5

[AnonymBruker]

Hvor langt skal du flytte? Hvorfor kan ikke barna bo fast hos ham og du ha avtalt samvær?

Anonymkode: e6878...713

[AprilLudgate]

Nei, jeg hadde kjempet for livet og aldri gitt meg.

Har du skriftlige meldinger fra ham som viser utilbørlig press? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg rekker ikke barnehage/jobb pga reisevei - jeg ble presset til å flytte nærmere barnefar så barna kan bo nærmere han.
Jeg kan forstå at det er vanskelig for utenforstående å fatte at det går ann om man ikke har opplevd lignende. Kort fortalt så jobber jeg meg opp fra år med psykisk mishandling og har liten motstandskraft i møte med kravene hans. Jeg får hyppig høre om min dårlige karakter blant annet, og selv om jeg nå vet det ikke er sant så hjelper det ikke på psyken. Jeg er også oppvokst med mishandling, neglekt og har ikke stor motstandskraft i situasjonen. Når jeg forsøkte å komme meg vekk og flytte bort så er terroren enorm, det er vanskelig å putte på papir.
Barna er det beste jeg har opplevd, jeg elsker de uten betingelser og vil alt det beste for dem. Jeg ønsket dem begge foreldrene og har vært en slave i mange år for min eks som har som nevnt hatt samvær som det passer han. Nå med ny kjæreste inne i bilde for meg, en mann som er beinhard og som hjelper min grensesetting har dette stoppet - ergo forsvar "samarbeid": <det har vært vo dependency på det sterkeste, da han har for eksempel holdt tilbake økonomisk bidrag (barnebidrag) om jeg ikke innretter meg. Siden jeg etter å ha måtte si opp jobben var avhengig av dette så gir det en form for kontroll jeg ikke kan putte i ord. 

Jeg har det veldig vanskelig i situasjonen ,og vil lengst vekk også for å være ærlig. Jeg vil ha stabiltiet, økonomisk og psykisk. Lavere husleie, trygghet i at min samboer er hjemme så jeg for eksempel kan lage en avtale når barna er lagt, stabiltiet av planlegging og at far da må gjennmføre samvær siden vi ikke bor i nærheten og han bare sender en meldig 15.15 på samværsdag/helg "henter ikke i barnehage" . At man ikke kan forstå dette er egentlig ikke noe nytt. Har mistet en nær venninne som mente jeg bare måtte la være å hente barna da- og heller involvere barnevern. Men jeg som deres daglige omsorgsperson er den som da ville blitt straffet og ikke barnefar. Han har alle rettighetene men ingen ansvar

 

Anonymkode: f9ebe...fd7

Ta med deg ungene, la far gå til sak og ha det som nedbetaling. Når du og barna bor med kjæresten så får dere hjelpe hverandre økonomisk. Jeg endte med å gjøre det du tenker på å gjøre. Ikke bare for meg selv at jeg ga opp mot en slik far.

Jeg fikk et barn til med ny mann, far til eldste gikk heftigere til verks med å lære barnet å fortelle at mamma er voldelig. Jeg sto brått med barnevernet på døra, mistenkt for vold og fare for å miste begge barna mine. Det var siste dråpen for meg. Det og at han da fortalte eldste at mamma har ikke tid til deg mer, mamma har bare tid til babyen. 

Så jeg ble helgemamma for å prøve å bevare egen psykisk helse, få igjen bedre kontakt med min eldste, mindre konflikt som påvirker barnet og å slippe flere runder med barnevernet. Eks hadde vendt flere i familien min i mot meg, flere var flying monkeys, barnehagen hadde han på sin side, hs også, men han klarte ikke å lure barnevernet. De leste han godt.

I ettertid ser jeg at jeg aldri kan få tilbake samme kontakt med barnet som før. Kunne ønske jeg hadde turt å ta med meg barnet på mitt flyttelass. Men jeg forstår meg selv med at det føltes umulig da. Ikke ønsket jeg st den faren skulle måtte hente barnet i bhg der den yngste ville begynne med tiden. Tenkte på alt som kunne ødelegges langsiktig. 

Jeg lever fremdeles under hans kontroll, selv 8 år etter valget ble tatt. For jeg kan si jeg skal hente barnet kl 12 (ferietider) også få beskjed 30 min før henting at tommel opp betydde ikke ok, kjør hjem igjen og vent til kl 16. Alt styres fremdeles etter hans pipe. For å i det hele tatt få informasjon om hvor barnet mitt går til tannlege måtte jeg si at far får bestemme ferier hvert år for at jeg skal få det jeg har krav på som mor. 

Da barnet spurte hvorfor jeg ikke var med til tannlegen så måtte jeg si til far "hvis du ikke svarer på dette med hvor barnet går så kommer jeg snart til å fortelle barnet at mor er ikke med når mor ikke får vite noe av far." Etter de tingene snudde det litt. Jeg må fremdeles gi 10 ganger for å få igjen 2. 

Det hjelper deg svært lite å gi opp barna nå, det gir kanskje 6 mnd med ro. Men en mann som vil ha deg under sin kontroll, vil alltid finne en måte å holde det sånn. 

Anonymkode: 54bae...9c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Ta med deg ungene, la far gå til sak og ha det som nedbetaling. Når du og barna bor med kjæresten så får dere hjelpe hverandre økonomisk. Jeg endte med å gjøre det du tenker på å gjøre. Ikke bare for meg selv at jeg ga opp mot en slik far.

Jeg fikk et barn til med ny mann, far til eldste gikk heftigere til verks med å lære barnet å fortelle at mamma er voldelig. Jeg sto brått med barnevernet på døra, mistenkt for vold og fare for å miste begge barna mine. Det var siste dråpen for meg. Det og at han da fortalte eldste at mamma har ikke tid til deg mer, mamma har bare tid til babyen. 

Så jeg ble helgemamma for å prøve å bevare egen psykisk helse, få igjen bedre kontakt med min eldste, mindre konflikt som påvirker barnet og å slippe flere runder med barnevernet. Eks hadde vendt flere i familien min i mot meg, flere var flying monkeys, barnehagen hadde han på sin side, hs også, men han klarte ikke å lure barnevernet. De leste han godt.

I ettertid ser jeg at jeg aldri kan få tilbake samme kontakt med barnet som før. Kunne ønske jeg hadde turt å ta med meg barnet på mitt flyttelass. Men jeg forstår meg selv med at det føltes umulig da. Ikke ønsket jeg st den faren skulle måtte hente barnet i bhg der den yngste ville begynne med tiden. Tenkte på alt som kunne ødelegges langsiktig. 

Jeg lever fremdeles under hans kontroll, selv 8 år etter valget ble tatt. For jeg kan si jeg skal hente barnet kl 12 (ferietider) også få beskjed 30 min før henting at tommel opp betydde ikke ok, kjør hjem igjen og vent til kl 16. Alt styres fremdeles etter hans pipe. For å i det hele tatt få informasjon om hvor barnet mitt går til tannlege måtte jeg si at far får bestemme ferier hvert år for at jeg skal få det jeg har krav på som mor. 

Da barnet spurte hvorfor jeg ikke var med til tannlegen så måtte jeg si til far "hvis du ikke svarer på dette med hvor barnet går så kommer jeg snart til å fortelle barnet at mor er ikke med når mor ikke får vite noe av far." Etter de tingene snudde det litt. Jeg må fremdeles gi 10 ganger for å få igjen 2. 

Det hjelper deg svært lite å gi opp barna nå, det gir kanskje 6 mnd med ro. Men en mann som vil ha deg under sin kontroll, vil alltid finne en måte å holde det sånn. 

Anonymkode: 54bae...9c5

Når man leser sånt som dette lurer man jo veldig på hva sannheten egentlig er om hvor egnet de egentlig var som foreldre. Du ga altså opp på eldstemann da du fikk ny baby med ny mann. Virker som om det er det TS ønsker å gjøre også, starte på nytt med ny mann og uten dårlig samvittighet…

Anonymkode: 54387...dd9

[AnonymBruker]

jeg tenker at i det du evt sier "ta dem fulltid du" så får pipa en annen lyd fordi da har han ingen kontroll over deg, ikke flere pressmidler og da er det ikke lengre så viktig for han å ha de.. 

Anonymkode: a7321...2a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

To barn sammen.
Siden brudd for fire år siden har barnefar drever økonomisk og sosial kontroll. Samvær er på hans premisser og pga arbeidstider på min jobb måtte jeg tilslutt si opp, både en og to jobber. 

Barnefar har nå drever psykisk terror i et år, siden jeg fortalte om min nye kjæreste. Jeg er veldig heldig, og har endelig fått støtte. Vi har begge liten til ingen familie, hvor hans er død men min er dysfunksjonell og jeg har ingen kontakt. Med dette er jeg veldig isolert og alene. 
Nå truer han med omsorgsovertakelse på bakgrunn av at jeg flytter for at jeg og kjæreste kan bo sammen. Jeg får også jobb mulighet der. 

Barnefar og barna har en god og nær relasjon. barna er alltid glad i å være der, kommer hjem slitne da pga for lite søvn, men det er ikke bekymring for omsorgsevne - mulig oppfølgingsevne i mangel på erfaring. Jeg har hatt barna alene siden de var født, og bodd alene med dem fra henholdsvis 6 måneder alder og 2 år. 

Jeg kjenner jeg holder på å endelig knekke under presset og "gi etter" å la han få barna. Ikke fordi jeg ikke elsker de, men slik han driver på kan jeg ikke utøve nok økonomisk omsorg for dem. I tillegg blir jeg fysisk syk og har slitt nå med sykdom i snart 7 uker. Han forhindrer meg fra jobben jeg har fått nå, som er hjemmekontor pga det enorme stresset.
Jeg har ikke råd til å gå til retten, men det har han. Mannen er ressurssterk og høyt utdannet med god jobb og inntekt. Han eier også eget hus og hytte. Jeg eier ingenting annet enn bilen min og er forhindret fra å kunne ta lån pga veldig høy husleie og mangelnde spare alternativer. Jeg har derimot to nære og gode venner og jeg har mye samvær sammen da vi alle har barn i samme alder. Jeg har dokumentasjon på absolutt alt. Inkludert økonomisk utpressing
Mao kan barnefar gi stabiltiet til barna i form av  fast bosted. Han har en relasjon han tilbringer noe tid med. Jeg er på vei til å gi opp, jeg føler meg håpløs for framtdiden og konstant kritikk fra barnefar får meg til å tvile på meg selv. Jeg vet ikke mine arme råd. Jeg virkelig vet ikke hva jeg kan gjøre. Jeg føler meg maktesløs og hjelpesløs og uten muligheter til for eksempel å ha økonomisk frihet. 

Jeg er ikke fattig - jeg har råd til ferie og slikt. Men pga situasjonen så er jeg fanget hvor jeg ikke kan bedre situasjonen pga barnefar. Værtfall fram til barna kan klare seg selv etter skolen. 
Jeg vurderer å gi etter å la far for daglig omsorg. Men hva med barna? De har aldri vært borte fra meg i mer enn en uke to ganger i livet sitt. Hvordan skulle det gå? Jeg vet ikke. 

 

Anonymkode: f9ebe...fd7

Du må flytte nær barnefar..............

Anonymkode: 3bf51...422

[AnonymBruker]

Det høres ut som du vil gi opp barna fordi du vil flytte (langt?) vekk sammen med ny kjæreste. Og det er realiteten for barna, uansett hvor mye du skylder på faren og hvor urimelig og nedbrytende han er for deg. Du vil vekk fra faren, og flytter vekk fra barna i samme slengen. Det vil ikke gi barna mer stabilitet, jeg skjønner ikke hvordan du kan konkludere slik? 
Du begrunner det med at du ikke eier: Det vil du ikke gjøre ved å flytte sammen med en ny kjæreste heller. Du må kunne forsørge barna uansett, om du og de bor her eller der. Du må samarbeide med faren angående samvær og økonomi. Du har en jobb. Det er meget uklart hvordan faren hindrer deg i å jobbe, og hvorfor faren ikke kan dele mer på både omsorg og økonomi slik dere har det i dag. Det er ikke utpressing og kontroll at han er i mot at barna skal flytte til din kjæreste, det ville en hver foreldrer være i mot. 
Din kjæreste må flytte nærmere deg, det er den eneste løsningen som vil være til det beste for barna. 

Anonymkode: f1614...40f

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (1 time siden):

Nei, jeg hadde kjempet for livet og aldri gitt meg.

Har du skriftlige meldinger fra ham som viser utilbørlig press? 

Ja. jeg har masse meldinger. 
Jeg har trusler, jeg har bekreftelser fra tidligere arbeidsforhold og fra barnehage som bekrefter at mor henter og bringer i nesten alle situasjoner.

Vanskeligheten er at jeg forstår det slik på min advokat at retten ikke tar stilling til fars behandling av mor. kun barnas beste mtp samvær. At samværsavtaler ikke opprettsholdes taes det heller ikke stillig til. Jeg har selv vitnet i min tid mot forelder uten evne til omsorg og det tok andre parten tre år med et mareritt å få gjennom, tre rettssaker, barnehagebytter osv da forelderen som gjorde seg vanskelig kunne dure på uten konsekvenser. 

Jeg orker ikke og vil ikke gjennom dette - for barna også. Jeg vurderer å bare flytte, så får han reise sak så leverer jeg alt av dokumetnasjon. Jeg orker ikke å være "Pro aktiv".
Jeg har heller ikke råd til masse advokat bruk
 

Anonymkode: f9ebe...fd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

jeg tenker at i det du evt sier "ta dem fulltid du" så får pipa en annen lyd fordi da har han ingen kontroll over deg, ikke flere pressmidler og da er det ikke lengre så viktig for han å ha de.. 

Anonymkode: a7321...2a4

Det er nettopp dette jeg har fått høre fra et par venner. Men jeg vil egentlig ikke gjøre det mot barna. Fram til nå har de vært skjermet fra situasjonen, men dette går på helsen min løs.
I fjor drapstruet han meg ved to anledninger, og min kjæreste. Kun på meldinger.

han har skrevet grove grove meldinger om øøh intime situasjoner som er veldig uønsket og jeg kan ikke få fram hva effekt psykisk en melding fra han ahr på meg. Jeg har valgt å ikke blokkere for å ha alt som bevis.

Jeg er ikke uskylding i situasjonen: i desperasjon etter "fri" fra barna har jeg godtatt felles samvær, overnattet hos han (jeg har migrene og ikke alltid kjøredyktig eller istand til å ta vare på barna når de var mindre)- etter at yngste bikket 3 år så stopper jeg dette helt da jeg følte at det var verre enn at barna er litt "alene" noen timer (jeg er der men har såpass smerter at jeg ikke er mentalt tilgjengelig) Ergo jeg la opp til mat/drikke/etc.
barna er vurdert som velfungerende, sosiale, utadvendte, stor empati, varme og inkluderende. Mao de er så langt skjermet fra situasjonen.

Anonymkode: f9ebe...fd7

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det høres ut som du vil gi opp barna fordi du vil flytte (langt?) vekk sammen med ny kjæreste. Og det er realiteten for barna, uansett hvor mye du skylder på faren og hvor urimelig og nedbrytende han er for deg. Du vil vekk fra faren, og flytter vekk fra barna i samme slengen. Det vil ikke gi barna mer stabilitet, jeg skjønner ikke hvordan du kan konkludere slik? 
Du begrunner det med at du ikke eier: Det vil du ikke gjøre ved å flytte sammen med en ny kjæreste heller. Du må kunne forsørge barna uansett, om du og de bor her eller der. Du må samarbeide med faren angående samvær og økonomi. Du har en jobb. Det er meget uklart hvordan faren hindrer deg i å jobbe, og hvorfor faren ikke kan dele mer på både omsorg og økonomi slik dere har det i dag. Det er ikke utpressing og kontroll at han er i mot at barna skal flytte til din kjæreste, det ville en hver foreldrer være i mot. 
Din kjæreste må flytte nærmere deg, det er den eneste løsningen som vil være til det beste for barna. 

Anonymkode: f1614...40f

Jeg flytter ikke sammen med kjæreste i hans bolig - jeg vil flytte til leiet bolig hvor vi flytter sammen.  Med å fjerne far fra samværsavtalene han ikke holder så "tvinger" jeg gjennom samvær mtp avstanden - avlyser han så kan han ikke endre og tilpasse det etter seg selv og jeg får stabiltiet i min hverdag og kan justere min jobb, fritid etc etter det. 

Å være alene med to barn er faktisk veldig utfordrende uten nettverk, barnehage eller skole eller ei. Det vil lette seg når de er eldre men per nå er begge barnehage barn og jeg er på grensen av hva jeg orker mentalt. Jeg har nå stått i det men påstandene om meg er veldig vonde, og det er en følelse av hjelpesløshet i møte med et system som kun bryr seg om rettighetene til en part som ikke følger opp og gjør som han vil.

Anonymkode: f9ebe...fd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ta med deg ungene, la far gå til sak og ha det som nedbetaling. Når du og barna bor med kjæresten så får dere hjelpe hverandre økonomisk. Jeg endte med å gjøre det du tenker på å gjøre. Ikke bare for meg selv at jeg ga opp mot en slik far.

Jeg fikk et barn til med ny mann, far til eldste gikk heftigere til verks med å lære barnet å fortelle at mamma er voldelig. Jeg sto brått med barnevernet på døra, mistenkt for vold og fare for å miste begge barna mine. Det var siste dråpen for meg. Det og at han da fortalte eldste at mamma har ikke tid til deg mer, mamma har bare tid til babyen. 

Så jeg ble helgemamma for å prøve å bevare egen psykisk helse, få igjen bedre kontakt med min eldste, mindre konflikt som påvirker barnet og å slippe flere runder med barnevernet. Eks hadde vendt flere i familien min i mot meg, flere var flying monkeys, barnehagen hadde han på sin side, hs også, men han klarte ikke å lure barnevernet. De leste han godt.

I ettertid ser jeg at jeg aldri kan få tilbake samme kontakt med barnet som før. Kunne ønske jeg hadde turt å ta med meg barnet på mitt flyttelass. Men jeg forstår meg selv med at det føltes umulig da. Ikke ønsket jeg st den faren skulle måtte hente barnet i bhg der den yngste ville begynne med tiden. Tenkte på alt som kunne ødelegges langsiktig. 

Jeg lever fremdeles under hans kontroll, selv 8 år etter valget ble tatt. For jeg kan si jeg skal hente barnet kl 12 (ferietider) også få beskjed 30 min før henting at tommel opp betydde ikke ok, kjør hjem igjen og vent til kl 16. Alt styres fremdeles etter hans pipe. For å i det hele tatt få informasjon om hvor barnet mitt går til tannlege måtte jeg si at far får bestemme ferier hvert år for at jeg skal få det jeg har krav på som mor. 

Da barnet spurte hvorfor jeg ikke var med til tannlegen så måtte jeg si til far "hvis du ikke svarer på dette med hvor barnet går så kommer jeg snart til å fortelle barnet at mor er ikke med når mor ikke får vite noe av far." Etter de tingene snudde det litt. Jeg må fremdeles gi 10 ganger for å få igjen 2. 

Det hjelper deg svært lite å gi opp barna nå, det gir kanskje 6 mnd med ro. Men en mann som vil ha deg under sin kontroll, vil alltid finne en måte å holde det sånn. 

Anonymkode: 54bae...9c5

for en forferdelig situasjon! Jeg forstår deg godt, og mange utenfra dømmer og mener man bør gjøre ditt og datt, uten forståelse for hvor psykisk ødeleggende det er , for å ikke snakke om slitsomt. 

Jeg har vært under hans fot i mange år, tilrettelagt meg og vært hans private tjener.
Eksempel: Jeg begynte jobb 8. da måtte jeg lage matpakker til barna, kjøre 25 minutter til han, hente barna, kle på de, levere de i barnehage og kjøre 20 minutter til jobb. Han hadde framdeles ikke stått opp. Jeg var så psyket ned at dette ikke engang registrerte seg som hinsides unormalt hos meg. Han bor 10 min gå avstand fra barnehagen  - jeg flyttet et stykke unna nettopp for å få avstand men endte som nevnt opp som sjåfør. Skal ikke gå innpå hva det kostet av bompenger og diesel. 

Og sånn drev han på. Så er jeg på jobb og får melding 1.5 før stengetid om at "jeg kan ikke hente idag":
Når han avlyste planlagt ferie og jeg satt der med min bestilte ferie så var kommentarer "du nyter godt av at jeg prioriterer jobb og går opp i lønn, får du ikke økonomsike goder fra meg da"
Når jeg måtte si opp jobben min var kommentaren "men du skal nå ikke jobbe der hele livet ,og du jobbet for mye uansett, finn en annen jobb mer tilpasset min , jeg jobber mer enn deg og har viktigere jobb". 
>det kan ikke beskrives det det gjør med en.

Jeg tror jeg bare flytter, og ved en eventuell rettssak så har jeg alt på mitt rene.

Jeg har heldigvis både barnehage, helsestasjon og arbeidssted som har sett hva som skjer. Jeg har mye dokumentasjon.

Men igjen: retten i min erfaring brry seg ikke om sånt. på papiret er han stabil, høyt utdannet og god inntekt. jeg er på aap, ikke enda ferdig med min bachelor og ustabil på leiemarkedet. 

Jeg vil være på leiemarkedet i minst 3 år til før jeg har råd til egen bolig. Det er så bittert, hvor forsinket jeg er mye pga mental utmattelse. 

Anonymkode: f9ebe...fd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når man leser sånt som dette lurer man jo veldig på hva sannheten egentlig er om hvor egnet de egentlig var som foreldre. Du ga altså opp på eldstemann da du fikk ny baby med ny mann. Virker som om det er det TS ønsker å gjøre også, starte på nytt med ny mann og uten dårlig samvittighet…

Anonymkode: 54387...dd9

Jeg fikk ros av bv og har aldri hatt trøbbel med de før eller senere. 

Anonymkode: 54bae...9c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

for en forferdelig situasjon! Jeg forstår deg godt, og mange utenfra dømmer og mener man bør gjøre ditt og datt, uten forståelse for hvor psykisk ødeleggende det er , for å ikke snakke om slitsomt. 

Jeg har vært under hans fot i mange år, tilrettelagt meg og vært hans private tjener.
Eksempel: Jeg begynte jobb 8. da måtte jeg lage matpakker til barna, kjøre 25 minutter til han, hente barna, kle på de, levere de i barnehage og kjøre 20 minutter til jobb. Han hadde framdeles ikke stått opp. Jeg var så psyket ned at dette ikke engang registrerte seg som hinsides unormalt hos meg. Han bor 10 min gå avstand fra barnehagen  - jeg flyttet et stykke unna nettopp for å få avstand men endte som nevnt opp som sjåfør. Skal ikke gå innpå hva det kostet av bompenger og diesel. 

Og sånn drev han på. Så er jeg på jobb og får melding 1.5 før stengetid om at "jeg kan ikke hente idag":
Når han avlyste planlagt ferie og jeg satt der med min bestilte ferie så var kommentarer "du nyter godt av at jeg prioriterer jobb og går opp i lønn, får du ikke økonomsike goder fra meg da"
Når jeg måtte si opp jobben min var kommentaren "men du skal nå ikke jobbe der hele livet ,og du jobbet for mye uansett, finn en annen jobb mer tilpasset min , jeg jobber mer enn deg og har viktigere jobb". 
>det kan ikke beskrives det det gjør med en.

Jeg tror jeg bare flytter, og ved en eventuell rettssak så har jeg alt på mitt rene.

Jeg har heldigvis både barnehage, helsestasjon og arbeidssted som har sett hva som skjer. Jeg har mye dokumentasjon.

Men igjen: retten i min erfaring brry seg ikke om sånt. på papiret er han stabil, høyt utdannet og god inntekt. jeg er på aap, ikke enda ferdig med min bachelor og ustabil på leiemarkedet. 

Jeg vil være på leiemarkedet i minst 3 år til før jeg har råd til egen bolig. Det er så bittert, hvor forsinket jeg er mye pga mental utmattelse. 

Anonymkode: f9ebe...fd7

Må man eie bolig da? Så lenge barna har egne rom så har du plass til de. 

Anonymkode: 54bae...9c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når man leser sånt som dette lurer man jo veldig på hva sannheten egentlig er om hvor egnet de egentlig var som foreldre. Du ga altså opp på eldstemann da du fikk ny baby med ny mann. Virker som om det er det TS ønsker å gjøre også, starte på nytt med ny mann og uten dårlig samvittighet…

Anonymkode: 54387...dd9

Du vet ikke hvordan slikt er. Det handlet ikke om å starte på nytt. Jeg har forklart meg, men du leser vel ikke det. 

Anonymkode: 54bae...9c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ja. jeg har masse meldinger. 
Jeg har trusler, jeg har bekreftelser fra tidligere arbeidsforhold og fra barnehage som bekrefter at mor henter og bringer i nesten alle situasjoner.

Vanskeligheten er at jeg forstår det slik på min advokat at retten ikke tar stilling til fars behandling av mor. kun barnas beste mtp samvær. At samværsavtaler ikke opprettsholdes taes det heller ikke stillig til. Jeg har selv vitnet i min tid mot forelder uten evne til omsorg og det tok andre parten tre år med et mareritt å få gjennom, tre rettssaker, barnehagebytter osv da forelderen som gjorde seg vanskelig kunne dure på uten konsekvenser. 

Jeg orker ikke og vil ikke gjennom dette - for barna også. Jeg vurderer å bare flytte, så får han reise sak så leverer jeg alt av dokumetnasjon. Jeg orker ikke å være "Pro aktiv".
Jeg har heller ikke råd til masse advokat bruk
 

Anonymkode: f9ebe...fd7

Du sier ifra om flytting 3 mnd før, så er det fars oppgave å bestille mekling også venter du på bre fra hans advokat. 

Anonymkode: 54bae...9c5

[Hannabanna]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når man leser sånt som dette lurer man jo veldig på hva sannheten egentlig er om hvor egnet de egentlig var som foreldre. Du ga altså opp på eldstemann da du fikk ny baby med ny mann. Virker som om det er det TS ønsker å gjøre også, starte på nytt med ny mann og uten dårlig samvittighet…

Anonymkode: 54387...dd9

Verken TS eller AB som du siterte har skrevet at de gjore eller vil gjøre dette uten dårlig samvittighet. Det er ett ekstremt presset fra barnefar i begge situasjoner hvor han bruker barna for å straffe og psykisk ødelegge exen sin.

Endret 4. juni av Hannabanna