For hver dag kjenner jeg at en del av meg dør innvendig - mistrives på stedet der jeg bor, men kan ikke flytte

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

For meg betyr det at jeg også ofrer min egen helse og økonomi. Med min utdanning er det ingen karrierevekst her, med mindre jeg kjenner "riktige" folk. Helsa blir mye dårligere av kulden, og jeg har mye smerter.

TS

Anonymkode: 33438...88a

Det er veldig kaldt på østlandet om vinteren da. 

Anonymkode: f5521...c3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

For min del blir jeg mindre deprimert av å være her hele tiden, enn å få slike små drypp der kroppen heles litt før den går i fullt krisemodus igjen. Ikke har jeg råd heller til å reise bort, siden jeg må jobbe overtid de ukene jeg ikke har barna for å få logistikken til å gå opp. 

Etter 15 år med iherdige forsøk så har jeg ikke lyktes med å finne egne venner. De felles vennene vi hadde med eksen, tok hans side, det samme gjorde selvfølgelig hans familie. Stedet er lite, og det er ikke så mange å spille på. Jeg er for øvrig enig i at det hadde vært lettere med et par gode venner. 

TS

Anonymkode: 33438...88a

Samme anonym her igjen..

Livet er ikke så enkelt bestandig. Jeg har ikke noen råd å komme med, annet enn å støtte dem som skriver at forsøk å holde på tanken på at om noen år, når yngste er 18, vil det være noe ganske annet å flytte (enten de følger med deg eller ikke), enn nå når de er 11-12. 

Og det der med venner, herregud. Jeg skjønner deg veldig godt der. Men ikke gi det helt opp, da. Det er det jeg prøver på, og da er vi i alle fall to. 

Anonymkode: 0a554...639

[Anonym90059005]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er veldig kaldt på østlandet om vinteren da. 

Anonymkode: f5521...c3b

Høres ut som ts skal flytte til Spania ja. Helsereise/klimareise fra nordnorge til Østlandet var nytt for meg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det er veldig kaldt på østlandet om vinteren da. 

Anonymkode: f5521...c3b

Sånn til info er ikke østlandet bare ett sted med ett klima. Det er stor forskjell på Lillehammer og Fredrikstad.

Anonymkode: 7f976...9ff

[AnonymBruker]

Jeg synes du kan flytte. 

Snart er begge over 12 og da har de rett til å bli hørt. Etter 15 år i nord kan far rette seg litt etter deg. 

Familien hans bør blande seg helt ut. 

Anonymkode: 9d7a4...d67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Og sett kunne du kanskje og tenkte på når du valgte å bosette deg der? Du har selv valgt å få barn og stifte familie et sted du tydeligvis ikke trives.

Anonymkode: f3ac6...932

Men det er jo lov å flytte, da. Bare fordi hun godtok å bo i gokkvekkistan med mannen en stund betyr ikke at det er for evig. 
 

kom deg til sivilisasjonen, jente!!! 

Anonymkode: 9d7a4...d67

[AnonymBruker]

Du skriver at dette ønsket kom etter noen få dager sørpå på et idrettsarrangement. Da virker dette litt overilt. Du vet jo ingenting om hvordan du og barna vil bli tatt i mot på en ny plass. Ofte blir mørkhudete faktisk tatt bedre i mot på mindre plasser enn i en by der det er mange invandrere. Det er lettere å bli integrert på tettsteder.

Om du ikke har mange nære venner, så har du jo to barn, jobb og er involvert i fritidsaktiviteter, så du har mye å fylle dagene med, og sykdom i tillegg.

I verste fall må du vente 7 år på å flytte, evt før, om barna ønsker å gå vgs sørpå. De skal bli hørt.

Har du en diagnose som gjør at du kan få behandlingsreiser til varmere strøk i "syden" en gang i året? Mange med smerter har god nytte av slike opphold på vinteren.

Anonymkode: 180f4...128

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vi flyttet dit fordi vi ønsket å stifte familie her. Jeg kunne da ikke forutse at han skulle pule rundt på sine gamle venninner mens jeg gikk gravid, var i permisjon med barna, ordnet huset osv, og at jeg dessverre ikke er skapt til å leve i et åpent forhold. Jeg har heller ikke forutsett at familien hans ville legge meg for hat - de virket ikke slik da vi bodde et annet sted de første årene. Senere ble jeg også kronisk syk. Jeg ønsker ikke å bli langtidssykmeldt eller uføretrygdet, så jeg holder ut. Men jeg føler ikke at jeg lever - jeg er ensom, har smerter og er mye nedfor.

TS

Anonymkode: 33438...88a

Vi er MANGE som har sagt ja til å bo i nærheten av mannens familie og innser at vi ikke trives, men mannen/eksen nekter flytting. Jeg er gift så sånn sett kunne man tro jeg hadde mer å si, men mannen nekter å flytte. Så da bor jeg 5 minutter unna en gal slektning av ham, på et sted det skjer lite til tross for høyt innbyggertall og i praksis ingen venner her. Det er også få jobbmuligheter for meg her sammenlignet med Oslo. Hadde vi flyttet dit/i nærheten ville vi begge fått oss nye jobber raskt eller jeg kunne fortsatt i jobben jeg har og dermed hatt kortere reisevei enn nå.

Anonymkode: a0ac5...5e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Sånn til info er ikke østlandet bare ett sted med ett klima. Det er stor forskjell på Lillehammer og Fredrikstad.

Anonymkode: 

Lillehammer i januar🥶🥶🥶🥶🥶🥶🥶🥶🥶🥶🥶🥶🥶🥶🥶🥶

Anonymkode: a0ac5...5e0

[AnonymBruker]

Hvor i Troms bor du? Kan det være en mulighet å holde seg nordpå, men flytte litt unna eksen og familien? Eks. til nabokommune? Bor du langt unna Harstad eller Tromsø? Kan det være en mulighet å flytte dit, mens du «holder» ut?  
Litt enig om at det høres ut som du tror Oslo er som syden i forhold. Har bodd både nord og sør, Oslo er sinnsykt kald på vinteren med den kalde vinden.

Anonymkode: cef51...91b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Som barn av en mamma som valgte å flytte: ikke flytt (ennå). 

Av to grunner: 

1) barna dine er faktisk så store at de skal bli hørt. Hvis de ikke ønsker å bli med deg, så vil det sannsynligvis bli lagt stor vekt på. Og uansett vil mange ha problemer med å skulle tvinge barna sine (som er såpass store) med seg på flytting.

Digresjon: da min mamma valgte å flytte, var planen at jeg skulle flytte med. Kort tid før hun flyttet ombestemte jeg meg, og ville bo hos pappa. Hus var allerede kjøpt, og mamma hadde fått jobb det nye stedet, så hun gikk videre med flytting. Så noe sånt kan også skje, selv om man planlegger at ungene skal være med på flyttingen først.

2) hvis du flytter, og ungene blir med deg, så tar du dem bort fra faren deres. Uansett hva man gjør for å holde kontakt, og uansett om ungene er store nok til å reise på besøk alene, så vil det påvirke relasjonen deres. 

 

Ungdomsårene er viktige år for de fleste barn, og du har lyst å være der for og sammen med ungene dine. Hvis du har ventet i 15 år, kanskje du klarer å vente i 6-7 år til? Da er den yngste 18 år, og det vil sannsynligvis ikke føles like vanskelig for dem at mamma og pappa bor forskjellige steder. En 17-18-åring søker UT av hjemmet, men en 12-åring trenger hjemmet og basen sin på en helt annen måte.  

Anonymkode: 0a554...639

Så sant!

Anonymkode: 80ab1...7d0

[AnonymBruker]

Barna kommer til å flytte med deg. Snakk med dem om det. Kanskje det løser seg. Ikke ta hensyn til farens familie. Viss barna vil, flytter du! Ingen kan nekte deg.

Anonymkode: ffa30...910

[Chiubi]

Du kan selvsagt flytte sørover til et fremmed sted der du ikke har noe nettverk, men tror du seriøst at det vil bli bedre? Du kan ikke uten videre regne med å få ungene med deg når dere har 50/50. Hadde det vært et alternativ for deg å la ungene bo hos far, der de har sin slekt og sitt nettverk, og at de besøkte deg i ferier?