AnonymBruker Skrevet 4. juni #1 Skrevet 4. juni Situasjonen er slik: jeg har to barn med eksmannen, og vi har 50/50-fordeling, som fungerer veldig bra. Problemet er at jeg mistrives sterkt på stedet der jeg bor. Min kroniske sykdom blir forverret av kulde året rundt, folk er skeptiske til meg som har annen hudfarge/utenlandsk bakgrunn, jeg har enda ikke fått noe nettverk etter å ha bodd her i nesten femten år. Eksens familie har aldri vært noen fan av meg, og vi har minimalt med kontakt (også på mitt initiativ, etter mye mobbing og dårlig behandling). Karriereutvikling er ikke mulig, det samme med lønnsvekst. Sønnen min driver med individuell idrett som han ønsker å hevde seg i, men det er heller ikke store muligheter for det her vi bor, så han blir nok dessverre nødt til å gi seg om et par år. For to uker siden var vi på en idrettskonkurranse i Oslo-området, og jeg følte meg som et helt annet menneske. Det dårlige humøret var borte, jeg hadde mer energi, smilte mer og følte at jeg levde. Folk er også annerledes der, de smiler mer, er mindre dømmende og mer inkluderende. Sønnen min sier at han trives bedre sørpå enn her vi bor nå (Troms). Problemet er at faren har hele sin familie her, og kunne aldri ha tenkt seg å flytte. Det betyr at jeg må stå i det i mange år til. Det er ikke et alternativ å gi faren full omsorg og flytte alene, da barna er svært knyttet til meg, pluss flere andre momenter. Jeg kommer selvfølgelig til å ta problemstillingen opp med eksen videre, med jevne mellomrom, men jeg tror ikke jeg får overbevist ham om å flytte. Og selv om han gir samtykke til at jeg flytter med barna, vil familien hans lage helvete for meg, slik de har gjort hver gang jeg gjør annet enn å danse etter deres pipe. Hvordan overlever man slik i mange år? Der man kun lever for fullt i de korte periodene når man er på besøk andre steder lenger sør, og ellers koker i smerter og nedstemthet? Anonymkode: 33438...88a 9
AnonymBruker Skrevet 4. juni #2 Skrevet 4. juni Har du ett eller flere barn, og hva er alderen på disse? Det skal legges stor vekt på hva eldre barn ønsker, og det kan høres ut som barnet ditt ønsker å flytte. Jeg ville startet med en samtale med familievernkontoret, så kan de gi råd om veien videre. Eksens familie trenger du ikke ta hensyn til. Flytter du kommer du neppe til å se de igjen annet ved eventuelle store anledninger. Anonymkode: 7f976...9ff 1 2
AnonymBruker Skrevet 4. juni #3 Skrevet 4. juni AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Har du ett eller flere barn, og hva er alderen på disse? Det skal legges stor vekt på hva eldre barn ønsker, og det kan høres ut som barnet ditt ønsker å flytte. Jeg ville startet med en samtale med familievernkontoret, så kan de gi råd om veien videre. Eksens familie trenger du ikke ta hensyn til. Flytter du kommer du neppe til å se de igjen annet ved eventuelle store anledninger. Anonymkode: 7f976...9ff Barna er 11 og 12 år. Særlig eldste ønsker å flytte, men lillesøster er også veldig knyttet til meg. Jeg ønsker selvfølgelig ikke å ta dem vekk fra far. Men far stortrives med masse kompiser, familie og støtte, mens jeg sitter mutters alene hele tiden og opplever forverring av min kroniske sykdom grunnet kuldehelvete. TS Anonymkode: 33438...88a 4
AnonymBruker Skrevet 4. juni #4 Skrevet 4. juni AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Barna er 11 og 12 år. Særlig eldste ønsker å flytte, men lillesøster er også veldig knyttet til meg. Jeg ønsker selvfølgelig ikke å ta dem vekk fra far. Men far stortrives med masse kompiser, familie og støtte, mens jeg sitter mutters alene hele tiden og opplever forverring av min kroniske sykdom grunnet kuldehelvete. TS Anonymkode: 33438...88a Hva har du gjort for å få venner? Å ha bodd der i 15 år uten å bli kjent med noen er da rart? Er det et lite sted med lite folk der dere bor? Anonymkode: f5521...c3b 1
got2go Skrevet 4. juni #5 Skrevet 4. juni Ta med deg ungene og flytt. Seriøst. La x-familien få lage så mye helvete de klarer. Enda en større grunn til å flytte. 1
AnonymBruker Skrevet 4. juni #6 Skrevet 4. juni AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Hva har du gjort for å få venner? Å ha bodd der i 15 år uten å bli kjent med noen er da rart? Er det et lite sted med lite folk der dere bor? Anonymkode: f5521...c3b Alle vennene jeg hadde, var også eksens venner. Etter brudd ble de hos eksen og hans familie, siden de er herfra. Ellers er jeg veldig aktiv i barnas idrett, i frivillige organisasjoner, turlaget osv. Har en del veldig overfladiske bekjentskaper, men ingen venner. Det er et mindre sted, ja. Min utenlandske bakgrunn gjør heller ingen underverker, da mange er veldig forutinntatte og antar en hel del om meg uten å kjenne meg i det hele tatt. For eksempel, tror mange automatisk at jeg er muslim, bare fordi jeg har mørkere hudfarge. Jeg opplever at det er større mangfold og mindre fordommer lenger sør, men det kan hende at jeg har feil inntrykk. TS Anonymkode: 33438...88a 2 5
AnonymBruker Skrevet 4. juni #7 Skrevet 4. juni got2go skrev (Akkurat nå): Ta med deg ungene og flytt. Seriøst. La x-familien få lage så mye helvete de klarer. Enda en større grunn til å flytte. Barna har rett til å ha mye kontakt med sin far. Selv om han var en dårlig kjæreste/ektemann, så er han en OK far, og barna er glad i ham. Jeg har sett en del kvinner som saboterer samværet med far, og ønsker ikke å bli en slik kvinne. Men samtidig ønsker jeg også å leve, ikke bare overleve, i mange år fremover. TS Anonymkode: 33438...88a 3 1
Elle Melle Skrevet 4. juni #8 Skrevet 4. juni Den eneste du trenger å bli enig med er faren, familien hans har ikke stemmerett. 1
got2go Skrevet 4. juni #9 Skrevet 4. juni (endret) AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Barna har rett til å ha mye kontakt med sin far. Selv om han var en dårlig kjæreste/ektemann, så er han en OK far, og barna er glad i ham. Jeg har sett en del kvinner som saboterer samværet med far, og ønsker ikke å bli en slik kvinne. Men samtidig ønsker jeg også å leve, ikke bare overleve, i mange år fremover. TS Anonymkode: 33438...88a Ungene er gamle nok til å fly alene nordover for å besøke far i langhelger og ferier. Han kan også komme nedover å besøke de. Endret 4. juni av got2go 1
Egenskap Skrevet 4. juni #10 Skrevet 4. juni AnonymBruker skrev (24 minutter siden): Situasjonen er slik: jeg har to barn med eksmannen, og vi har 50/50-fordeling, som fungerer veldig bra. Problemet er at jeg mistrives sterkt på stedet der jeg bor. Min kroniske sykdom blir forverret av kulde året rundt, folk er skeptiske til meg som har annen hudfarge/utenlandsk bakgrunn, jeg har enda ikke fått noe nettverk etter å ha bodd her i nesten femten år. Eksens familie har aldri vært noen fan av meg, og vi har minimalt med kontakt (også på mitt initiativ, etter mye mobbing og dårlig behandling). Karriereutvikling er ikke mulig, det samme med lønnsvekst. Sønnen min driver med individuell idrett som han ønsker å hevde seg i, men det er heller ikke store muligheter for det her vi bor, så han blir nok dessverre nødt til å gi seg om et par år. For to uker siden var vi på en idrettskonkurranse i Oslo-området, og jeg følte meg som et helt annet menneske. Det dårlige humøret var borte, jeg hadde mer energi, smilte mer og følte at jeg levde. Folk er også annerledes der, de smiler mer, er mindre dømmende og mer inkluderende. Sønnen min sier at han trives bedre sørpå enn her vi bor nå (Troms). Problemet er at faren har hele sin familie her, og kunne aldri ha tenkt seg å flytte. Det betyr at jeg må stå i det i mange år til. Det er ikke et alternativ å gi faren full omsorg og flytte alene, da barna er svært knyttet til meg, pluss flere andre momenter. Jeg kommer selvfølgelig til å ta problemstillingen opp med eksen videre, med jevne mellomrom, men jeg tror ikke jeg får overbevist ham om å flytte. Og selv om han gir samtykke til at jeg flytter med barna, vil familien hans lage helvete for meg, slik de har gjort hver gang jeg gjør annet enn å danse etter deres pipe. Hvordan overlever man slik i mange år? Der man kun lever for fullt i de korte periodene når man er på besøk andre steder lenger sør, og ellers koker i smerter og nedstemthet? Anonymkode: 33438...88a Hadde flyttet. Men husk det er annerledes å være på ferie kontra å bo, da vil du få andre inntrykk. Å finne et sted å bo der kan bli annen utfordring.
AnonymBruker Skrevet 4. juni #11 Skrevet 4. juni AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Barna er 11 og 12 år. Særlig eldste ønsker å flytte, men lillesøster er også veldig knyttet til meg. Jeg ønsker selvfølgelig ikke å ta dem vekk fra far. Men far stortrives med masse kompiser, familie og støtte, mens jeg sitter mutters alene hele tiden og opplever forverring av min kroniske sykdom grunnet kuldehelvete. TS Anonymkode: 33438...88a Jeg synes du har gode og legitime grunner til å ønske flytting. Det er ikke mannens ønsker som er avgjørende for hvor du skal bo. Hva tror du datteren din ønsker? Jeg hadde aldri klart å flytte fra et barn, men hvis begge barna ønsker å flytte ville jeg tatt saken til retten. https://www.ung.no/demokrati-og-valg/459_Barneloven.html Anonymkode: 7f976...9ff
AnonymBruker Skrevet 4. juni #12 Skrevet 4. juni Egenskap skrev (8 minutter siden): Hadde flyttet. Men husk det er annerledes å være på ferie kontra å bo, da vil du få andre inntrykk. Å finne et sted å bo der kan bli annen utfordring. Jeg har bodd sørpå tidligere, før jeg fikk barn. Når det gjelder bolig, så er det kunstig høye priser her jeg bor, og jeg har sjekket at jeg har råd til en OK enebolig i et område som jeg kunne ha tenkt meg å flytte til. Anonymkode: 33438...88a
AnonymBruker Skrevet 4. juni #13 Skrevet 4. juni Elle Melle skrev (14 minutter siden): Den eneste du trenger å bli enig med er faren, familien hans har ikke stemmerett. Dette! Hadde glatt blokkert dem alle (unntatt ex) på alle plattformer. Anonymkode: a0ac5...5e0 2
Egenskap Skrevet 4. juni #14 Skrevet 4. juni AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg har bodd sørpå tidligere, før jeg fikk barn. Når det gjelder bolig, så er det kunstig høye priser her jeg bor, og jeg har sjekket at jeg har råd til en OK enebolig i et område som jeg kunne ha tenkt meg å flytte til. Anonymkode: 33438...88a Det er bra du har det på plass, det er viktig at du følger hjerte ditt, og beveger deg der du kjenner du har tilhørighet, og unngår å være i mistrivsel posisjon. Om din eksmann har evne til å forstå det så vil jeg tro han ville støttet deg i det. Men har man tradisjonelle tanker så har man som regel ikke evnen til å forstå det. Da må man bruke dem som har det, til å få feedback.
AnonymBruker Skrevet 4. juni #15 Skrevet 4. juni Ååh herlighet jeg føler så innmari med deg! ❤️ Det er så vanskelig situasjon, jeg har veldig lignende, men med utrolig dårlig samarbeid med barnefar som trenerer samvær så jeg ikke kan lage en eneste plan eller ha jobb. Flytt! Innenlandsk har du rett til å flytte og barna har lov å bestemme hvor de vil bo. 11 åringen når han er 12 år. Så om begge barna vil flytte med deg har far ingenting han skulle sagt. Lykke til! ❤️ Anonymkode: 66704...080 1
fru Alving Skrevet 4. juni #16 Skrevet 4. juni Hvis barna er med så er det jo mulig å flytte. Jeg ville ikke flyttet vekk fra barna på den alderen de er nå. Men om du får de med deg så flytt i sommer da får de ungdomstiden på et nytt sted og kan fly selv og besøke far i ferier. Optimalt blir det ikke, men sånn er det bestandig med samlivsbrudd. Familien hans kan du la være og tenke på.
AnonymBruker Skrevet 4. juni #17 Skrevet 4. juni Du bør sette barna først, og bli boende der til de skal begynne på vgs. Da kan de selv velge. Det er ikke mange år til. Anonymkode: 80ab1...7d0 1 2
AnonymBruker Skrevet 4. juni #18 Skrevet 4. juni AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Du bør sette barna først, og bli boende der til de skal begynne på vgs. Da kan de selv velge. Det er ikke mange år til. Anonymkode: 80ab1...7d0 Er faktisk litt uenig. Hvis barna får det bedre et annet sted så er det kanskje bedre å flytte nå, det blir bare vanskeligere å flytte når de er eldre. Hvis mor mistrives og det er kaldt og mørkt så får barna det kanskje bedre på østlandet. Anonymkode: f3ac6...932
AnonymBruker Skrevet 4. juni #19 Skrevet 4. juni got2go skrev (34 minutter siden): Ta med deg ungene og flytt. Seriøst. La x-familien få lage så mye helvete de klarer. Enda en større grunn til å flytte. Hun kan ikke bare ta med seg barna, de har 50/50 deling. Hun risikerer å miste dem hvis hun gjør det, dumt å oppfordre henne til det. Anonymkode: f5521...c3b 1 2
AnonymBruker Skrevet 4. juni #20 Skrevet 4. juni AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Hun kan ikke bare ta med seg barna, de har 50/50 deling. Hun risikerer å miste dem hvis hun gjør det, dumt å oppfordre henne til det. Anonymkode: f5521...c3b Ja og det er svært dyrt med flybilletter mellom sør og nordnorge. Anonymkode: fe74d...e99
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå