AnonymBruker Skrevet tirsdag kl 22:43 #1 Skrevet tirsdag kl 22:43 Har føltes så rart de siste årene. Kan ikke helt sette fingeren på hvorfor. Bare føles annerledes. Anonymkode: 0f2f9...1aa 4 3
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl 22:52 #2 Skrevet tirsdag kl 22:52 Vet du... Helt siden korona 2020 så har livet føles ekstremt annerledes, som om jeg liksom går rundt å venter på noe eller vil ha det normalt. Men hva er normalt? Anonymkode: 1f36c...704 7 1
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl 22:54 #3 Skrevet tirsdag kl 22:54 Hater å si meg enig i noe som høres fjernt ut, men må gjøre nettopp det… har følt meg malplassert siden ca. 2020. Virkeligheten føles uvirkelig. Går i terapi da. Gjort det en god stund nå. Lever fint med tingens tilstand, og har lært meg å ikke ha livet så seriøst. Får ikke ristet den uvirkelighetsfølelsen av meg da. Anonymkode: 02c9f...968 4 1
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl 23:16 #4 Skrevet tirsdag kl 23:16 Høres veldig ekkelt ut. Men husk at det er en følelse dere har da. Folk føler ting hele tiden hver dag. Betyr ikke at dere ikke kan snappe ut av det. Kom dere ut på ekte. Anonymkode: 46b5c...98e 1
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl 23:29 #5 Skrevet tirsdag kl 23:29 AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Høres veldig ekkelt ut. Men husk at det er en følelse dere har da. Folk føler ting hele tiden hver dag. Betyr ikke at dere ikke kan snappe ut av det. Kom dere ut på ekte. Anonymkode: 46b5c...98e Tar jo stegene som funker for meg. Går i terapi. Ikke utelukkende på grunn av det. 😂 Anonymkode: 02c9f...968
AnonymBruker Skrevet i går, 16:58 #6 Skrevet i går, 16:58 AnonymBruker skrev (17 timer siden): Vet du... Helt siden korona 2020 så har livet føles ekstremt annerledes, som om jeg liksom går rundt å venter på noe eller vil ha det normalt. Men hva er normalt? Anonymkode: 1f36c...704 Enig i det du sier; hva er normalt? Har også følt på en nær ubeskrivelig annerledeshet i meg selv etter 2020. Har landet på at radikal aksept er beste tilnærming. Fremfor å grave ned i kaninhullet, aksepterer jeg endringene og betrakter livet mer som et eventyr. For de av oss som er 40+ så kan man si at vi på en måte har runda livet, i form av yrkesliv, etablere seg og kanskje selvrealisering. Jeg ser på deg som en sjanse til å oppleve oss selv og sammen med andre, på nye måter. Anonymkode: e1f11...086 1 1
AnonymBruker Skrevet i går, 17:06 #7 Skrevet i går, 17:06 Jeg syns også 2020 var et vendepunkt og at livet ble annerledes etter det. Ikke nødvendigvis dårligere men heller ikke bedre. For min del tror jeg dette handler om at jeg ble 40 år samtidig som verden mista det litt med pandemien og alt etterpå. Den indre og den ytre verden krasja litt samtidig kanskje? Det plager meg ikke nødvendigvis for jeg vet at det jeg ikke kan kontrollere skal jeg slippe og det er jeg ganske god til. Men skal jeg kjenne etter ble tilværelsen mørkere etter 2020. Tap av håp og fremtidstro muligens? Klem til dere andre Anonymkode: ce83d...91b 1
AnonymBruker Skrevet i går, 17:09 #8 Skrevet i går, 17:09 AnonymBruker skrev (18 timer siden): Har føltes så rart de siste årene. Kan ikke helt sette fingeren på hvorfor. Bare føles annerledes. Anonymkode: 0f2f9...1aa Er du mye på nett? Anonymkode: 17a05...256 2
AnonymBruker Skrevet i går, 17:23 #9 Skrevet i går, 17:23 Ja dette er ikke den verden jeg kjente før 2020, så alt er rart. Absurd er et ord som har gått igjen i det jeg opplever. Været er rart, prisene er rare, folks helse går nedover, tiden går fortere. Og er det bare jeg som opplever det, eller er det vanskeligere å ha kontakt med folk og komme overens med dem også? Det er akkurat som det har blitt så langt mellom meg og andre mennesker. Anonymkode: 780e3...0ed 3 1
AnonymBruker Skrevet i går, 17:45 #10 Skrevet i går, 17:45 Føles akkurat slik det føles å lese om tidligere imperier sine fall. Anonymkode: a23dc...ea6 5
AnonymBruker Skrevet i går, 17:56 #11 Skrevet i går, 17:56 Jeg synes livet virker å bli mer og mer virkelig. Så jeg kjenner på det motsatte av deg. Har vært i en langvarig helings-prosess fra traumer, og det er først nå jeg begynner å fatte at dette er MITT liv. Anonymkode: 9665d...de2 2
Hololo Skrevet i går, 18:01 #12 Skrevet i går, 18:01 corona, en haug med kriger, klovner styre verdens mektigste land. Ja det føles som jeg lever i en komedie, action og skrekk film på en gang. 5
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #13 Skrevet 23 timer siden Hololo skrev (1 time siden): corona, en haug med kriger, klovner styre verdens mektigste land. Ja det føles som jeg lever i en komedie, action og skrekk film på en gang. Ikke sant? Virker som alt har gått helt av hengslene. Og så kan man ikke slå av eller våkne. Anonymkode: 780e3...0ed 1
Smascha Skrevet 23 timer siden #14 Skrevet 23 timer siden AnonymBruker skrev (20 timer siden): Har føltes så rart de siste årene. Kan ikke helt sette fingeren på hvorfor. Bare føles annerledes. Anonymkode: 0f2f9...1aa Ja, kan nesten lengte attende til då nyhetene besto av kommunesamanslåingskrangel, sjukehussentralisering og utfordringar i helsevesenet 4
AnonymBruker Skrevet 20 timer siden #15 Skrevet 20 timer siden Du gar våknet opp Derfor føles det rart. Gratulerer. Anonymkode: 11641...6f0 1 1
AnonymBruker Skrevet 12 timer siden #16 Skrevet 12 timer siden Synes også noe har endret seg. Lurer på om det er fordi det har skjedd endringer som egentlig er dårlige for alle: under nedstengningen ble vi vant til å være enda mye mer på skjerm, vi leser nyheter konstant nå, også i arbeidstiden, og nyhetene har tilpasset seg ved å bli korte, dramatiske artikler. Vi tar inn så mye informasjon hele tiden, tror ikke hjernen vår er laget til å håndtere det helt, og så føles det som om vi er avkoblet fra virkeligheten fordi "virkeligheten" vår nå består av for mange ulike bruddstykker med sjokkerende informasjon fra hele verden via en skjerm. Anonymkode: 5e5f9...e91 1
AnonymBruker Skrevet 12 timer siden #17 Skrevet 12 timer siden Jepp! Jeg føler verden er i ferd med å gå litt opp i liminga for tiden, det begynte med Corona, klima, Ukraina, Trump, dyrtid etc etc. Jeg føler jeg går og venter på at det skal bli bedre, uten det stor håpet kanskje. Hadde en taxitur der jeg kjente taxisjåføren fra før, som fortalte det at omtrent alle han kjørte om dagen var bekymret for verden. En slags trøst, det også. Må sies at jeg fungerer helt normalt også, og er ikke deprimert eller noe slikt. Det kan jo det ut som det når jeg ser hva jeg skriver, men jeg lar det ikke overskygge tilværelsen heller. Anonymkode: 6a928...26f 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå