Datteren min på åtte kjefter høylytt hele tiden

[AnonymBruker]

Hei, jenta mi på åtte er en håndfull om dagen. Jeg går på tibir kurs for å takle å møte henne riktig. Men det er ikke lett, merker jeg.

Hun har begynt å eskalere kjeftingen sin. Det er ekstremt lite som skal til før hun skriker til meg, far eller lillebroren sin. Hun har også slått og dytta lillebroren sin. Han er fire. 

Jeg er så ekstremt lei den hylingen. Det trigger meg så, og hun hører ikke på beskjeder. Virker som hun noen ganger gjør ting for å plage broren sin og begynner å kjefte høylytt om hun får tilsnakk. 

Alt er så uhyggelig.. tålmodigheten min er vanligvis ganske grei og jeg er rolig og bestemt lenge før jeg tilslutt klikker og roper at det er nok, før jeg går.

Har hatt så lyst å gi henne ris, men det er jo selvfølgelig ulovlig. Behovet hennes er jo å bli sett og hørt, få omsorg, men det virker som glasset aldri blir fullt for hennes del. 

Kjenner jeg mister lysten også for hun har blitt så frekk.. 

Hjelp.. pls si at dette er normalt.:(

Anonymkode: eda5a...9b0

[AnonymBruker]

Hvor har hun lært å kjefte og være så sinna tenker jeg da? Hun har vel det fra deg vil jeg tro, så det kommer vel ikke overraskende på at hun også blir sånn mot deg, ikke ment som kritikk, men refleksjon.

Rådet mitt er å være tydelig med henne hvor grensene og reglene går. Vær konsekvent og stå støtt i det. Ikke la deg provosere av hennes reaksjon og si tydelig til henne "Her i huset så snakker vi pent til hverandre, vi oppfører oss ordentlig og vil du jeg skal høre på deg så må du respektere dette" - du må også jobbe med regulering, noe som du sikkert gjør på det kurset du går på. Så lenge du innser at noe må endres selv, så er du i riktig retning.

Videre så er det normalt å kjefte/bli sur og miste tålmodigheten. Men det er ikke normalt å normalisere dette i hverdagen. Hvis du gir henne ris eller oppdragervold så gjør du alt bare vondt verre, så det må du ikke gjøre. 

Ønsker deg alt godt.

Anonymkode: 23986...a63

[Mt3]

De kan jo ha slike preteen perioder der kroppen får en forsmak på hormonene som etterhvert kommer. Ett av mine barn var så snarsint og hissig at han ble rent skremt av egen oppførsel, som tenåring har han vært helt avslappet og rolig. 

Det viktige er jo at du tar henne bort fra situasjonen eller ut av rommet FØR det går så langt at du klikker og roper til henne, hun lærer jo ikke å oppføre seg rolig og avbalansert av at en voksen klikker.

Nå vet jeg ikke hva dere lærer på kurset, men det gjør ikke noe om du ikke er helt pedagogisk korrekt hele tiden. Det viktige er å si unnskyld når en går for langt og at en setter en grense for hva som kan tåles og når hun må gå på rommet å tenke seg om

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hei, jenta mi på åtte er en håndfull om dagen. Jeg går på tibir kurs for å takle å møte henne riktig. Men det er ikke lett, merker jeg.

Hun har begynt å eskalere kjeftingen sin. Det er ekstremt lite som skal til før hun skriker til meg, far eller lillebroren sin. Hun har også slått og dytta lillebroren sin. Han er fire. 

Jeg er så ekstremt lei den hylingen. Det trigger meg så, og hun hører ikke på beskjeder. Virker som hun noen ganger gjør ting for å plage broren sin og begynner å kjefte høylytt om hun får tilsnakk. 

Alt er så uhyggelig.. tålmodigheten min er vanligvis ganske grei og jeg er rolig og bestemt lenge før jeg tilslutt klikker og roper at det er nok, før jeg går.

Har hatt så lyst å gi henne ris, men det er jo selvfølgelig ulovlig. Behovet hennes er jo å bli sett og hørt, få omsorg, men det virker som glasset aldri blir fullt for hennes del. 

Kjenner jeg mister lysten også for hun har blitt så frekk.. 

Hjelp.. pls si at dette er normalt.:(

Anonymkode: eda5a...9b0

Hvor har hun lært seg dette? Har dere lært dere å regulere følelsene deres selv? Hvordan reagerer du og far når dere er sinte, oppgitt og frustrert?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hvor har hun lært å kjefte og være så sinna tenker jeg da? Hun har vel det fra deg vil jeg tro, så det kommer vel ikke overraskende på at hun også blir sånn mot deg, ikke ment som kritikk, men refleksjon.

Rådet mitt er å være tydelig med henne hvor grensene og reglene går. Vær konsekvent og stå støtt i det. Ikke la deg provosere av hennes reaksjon og si tydelig til henne "Her i huset så snakker vi pent til hverandre, vi oppfører oss ordentlig og vil du jeg skal høre på deg så må du respektere dette" - du må også jobbe med regulering, noe som du sikkert gjør på det kurset du går på. Så lenge du innser at noe må endres selv, så er du i riktig retning.

Videre så er det normalt å kjefte/bli sur og miste tålmodigheten. Men det er ikke normalt å normalisere dette i hverdagen. Hvis du gir henne ris eller oppdragervold så gjør du alt bare vondt verre, så det må du ikke gjøre. 

Ønsker deg alt godt.

Anonymkode: 23986...a63

Du har helt rett, det kommer fra meg. Jeg har blitt mye bedre og gjenkjenner situasjoner hvor jeg blir trigget og da roer jeg meg. Nå kan jeg etter lenge heve stemmen og si at det er nok, men det regner jeg med et normalt.  Skal selvfølgelig ikke gi henne ris, det er vold og det vil jeg ikke. Men tusen takk for råd ❤️

Mt3 skrev (24 minutter siden):

De kan jo ha slike preteen perioder der kroppen får en forsmak på hormonene som etterhvert kommer. Ett av mine barn var så snarsint og hissig at han ble rent skremt av egen oppførsel, som tenåring har han vært helt avslappet og rolig. 

Det viktige er jo at du tar henne bort fra situasjonen eller ut av rommet FØR det går så langt at du klikker og roper til henne, hun lærer jo ikke å oppføre seg rolig og avbalansert av at en voksen klikker.

Nå vet jeg ikke hva dere lærer på kurset, men det gjør ikke noe om du ikke er helt pedagogisk korrekt hele tiden. Det viktige er å si unnskyld når en går for langt og at en setter en grense for hva som kan tåles og når hun må gå på rommet å tenke seg om

Hun har nok det. Hun har ei venninne som er helt lik, og de to sammen forsterker gjerne denne oppførselen. 

Virker som hun roer seg når jeg tar henne ut av situasjonen og vi snakker litt sammen, jeg vet hun trenger å bli sett og hørt, men det er noen ganger hun må få beskjed om å ta seg sammen.

lajlaj skrev (15 minutter siden):

Hvor har hun lært seg dette? Har dere lært dere å regulere følelsene deres selv? Hvordan reagerer du og far når dere er sinte, oppgitt og frustrert?

Jeg har ikke alltid vært god til det, men har blitt mye bedre. Pappaen er alltid veldig rolig, men går veldig fort til store konsekvenser og det er ikke alltid veldig heldig..

Anonymkode: eda5a...9b0

[AnonymBruker]

Skal gi deg ros ts for at du faktisk innser problemet, tar til deg råd og ikke avfeier kritikken. Det er veldig mangelvare når man starter en KG-tråd og søker råd og hjelp.

Synes du er kjempeflink jeg og på god vei!

Anonymkode: 23986...a63

[Thomasine]

Så fint at dere er innom Tibir. Det er lurt.
Da regner jeg med dere eller jenta har hatt samtaler med helsesykepleier på skolen? Samtaler med andre som ikke er så nære er ofte forløsende.  Har hun samme oppførsel på skolen, hjemme hos andre? Eller er det bare ifht dere og hjemmet?

 

Som en sa tidligere - pedagogisk skal ansatte på skolen være. Som foreldre kan og bør vi tørre å være mer personlige og kanskje til og med ikke helt korrekte/pedagogiske til enhver tid. Vi skal vise barna våre at vi er sårbare og…at slik oppførsel sårer og skader oss også. 
 

Lykke til, og fortsett å be flere instanser om hjelp før det er forsent! Enn så lenge er hun 8 år…plutselig er hun 16 og da kan det være for sent .🙏🏽👌

Endret 8. juni av Thomasine

[AnonymBruker]

Samarbeider du og far om hvordan dere skal møte henne på dette? Blir enige om konsekvenser?

Det virker som om hun kanskje har litt temperament fra deg, og da kan dere trigge hverandre. Så det er viktig at du og far reagerer samstemt når hun «ypper».

Anonymkode: bf947...d51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hei, jenta mi på åtte er en håndfull om dagen. Jeg går på tibir kurs for å takle å møte henne riktig. Men det er ikke lett, merker jeg.

Hun har begynt å eskalere kjeftingen sin. Det er ekstremt lite som skal til før hun skriker til meg, far eller lillebroren sin. Hun har også slått og dytta lillebroren sin. Han er fire. 

Jeg er så ekstremt lei den hylingen. Det trigger meg så, og hun hører ikke på beskjeder. Virker som hun noen ganger gjør ting for å plage broren sin og begynner å kjefte høylytt om hun får tilsnakk. 

Alt er så uhyggelig.. tålmodigheten min er vanligvis ganske grei og jeg er rolig og bestemt lenge før jeg tilslutt klikker og roper at det er nok, før jeg går.

Har hatt så lyst å gi henne ris, men det er jo selvfølgelig ulovlig. Behovet hennes er jo å bli sett og hørt, få omsorg, men det virker som glasset aldri blir fullt for hennes del. 

Kjenner jeg mister lysten også for hun har blitt så frekk.. 

Hjelp.. pls si at dette er normalt.:(

Anonymkode: eda5a...9b0

Gi henne ris??? Nei Assa....du gjør EN STOOOOR FEIL- du klikker og kjefter.....du vet...barnet bare VENTER på at du skal klikke/ provoserer deg til du skal klikke.....dette er en ond sirkel...du må IKKE KLIKKE OG KJEFTE. Da blir dette ALDRI slutt. Sett deg ofte ned med ho når dere begge er ROLIGE. Fortell henne at du ikke skal klikke. Fortell henne hva hun gjør som gjør deg sliten osv....skjønner? 

Anonymkode: d9317...2a3

[AnonymBruker]

Du vet at ris er STRAFFBART og gir fengsel? At du i det hele tatt tenker slik sjokkerer meg........vold avler vold og! Barn blir ikke BEDRE av vold...du lærer ho å bli voldelig som voksen og eller få psykiske problemer!!! Og at voksne folk skriver slik her? Du vet at politiet finner din ip- adresse her på nettet? 

Anonymkode: d9317...2a3

[RaulAngelsk]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du vet at ris er STRAFFBART og gir fengsel? At du i det hele tatt tenker slik sjokkerer meg........vold avler vold og! Barn blir ikke BEDRE av vold...du lærer ho å bli voldelig som voksen og eller få psykiske problemer!!! Og at voksne folk skriver slik her? Du vet at politiet finner din ip- adresse her på nettet? 

Anonymkode: d9317...2a3

Du kan lese? Vedkommende sa selv at dette ikke er aktuelt, les ferdig før du freser over tastaturet, du virker bare snarkokt og tom i topplokket.

For øvrig ble det folk av barn som i gamledager ble dratt litt i ørene, fikk ris osv likevel. Det at man skal ha "dialog" og "forståelse" i forhold til irrasjonelle vesener med underutviklet hjerne, null selvkontroll  og null konsekvenstenking, skaper en generasjon av korttenkte, bortskjemte og ufyselige personer. 
Noen ganger nytter det kun om man er hard i klypa og setter skapet på plass, selvfølgelig uten å skade noen som helst.

Noe var bedre enn før, samfunnet går opp i liminga og det starter i hjemmet og på skolen.
(nei, jeg har ikke barn og ikke faen om jeg skal ha det heller).

[AnonymBruker]

Jeg ser at du har mye selvinnsikt, og vilje til å jobbe med det, og dere har søkt hjelp. Det er kjempebra! Lykke til videre. Under disse forutsetningene, så tror jeg dette vil gå rette veien ❤️ 

Anonymkode: 651da...208