Singel på arrangement hvor man er invitert med følge

[AnonymBruker]

Hvordan håndterer dere å være singel på arrangement hvor folk inviteres med følge. Julebord med jobb, bryllup osv.

På julebord med jobben står det som regel mitt navn på invitasjonen, det står ikke «Astrid + en gjest», men jeg vet noen har pleid å ha med en kompis hvis feks samboeren ikke hadde mulighet til å bli med den kvelden. Det er nok en mulighet å ta med en venninne, men jeg synes det blir litt rart. Folk vil jo automatisk anta at venninnen min er kjæresten min, og da må vi gå rundt hele kvelden å forklare at vi ikke er kjærester (jeg er heterofil kvinne). 
 

I bryllup er det selvsagt ikke naturlig å ta med en valgfri venn (har ikke inntrykk av at det er vanlig i Norge). Jeg føler at jeg blir litt til overs på sånne tilstelninger og lurer alltid på om de andre bare synes jeg er i veien når jeg kommer dit alene. De som er i bryllup sammen med kjæresten vil ofte kun snakke med kjæresten eller andre par. 
 

Hvordan tenker dere om de som kommer alene i bryllup? Synes dere de er masete og i veien eller går det greit. Forutsetter selvsagt at de single oppfører seg som folk og ikke blir overstadig beruset eller upassende.

Anonymkode: 54a44...d54

[AnonymBruker]

Jeg er ikke singel, men når jeg har vært det har jeg prøvd å skifte fokus og fokusert på å kose meg, ha det gøy og på de jeg skal feire. Det finnes alltid noen jeg kan prate med, le med og noen jeg klikker med. I bursdager, på fester, julebord med jobb og bryllup blir jeg stort sett invitert av folk jeg kjenner sol ser meg for mer enn sivilstatusen. Min erfaring er også at det stort sett alltid er flere som kommer uten partner. Ingen gjester er i veien uansett om de kommer med eller uten følge (og så sant de oppfører seg). Alle er invitert fordi feks brudeparet ønsker å ha dem der. 

Anonymkode: d3b81...4a6

[micromaya]

Som singel synes jeg det er litt stusselig å komme alene på slike "med følge"-arrangementer. Lar gjerne være om det er en frivillig samling, men drar selvfølgelig i bryllup uansett. Har aldri følt meg i veien - men føler meg ofte litt ekstra alene i slike settinger.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke singel, men har gått alene i både bursdager og bryllup fordi vi ikke har hatt barnepass. Det gjør meg ingen verdens ting. 

Anonymkode: 0751d...83b

[Seff]

Det kommer vel litt an på typen arrangement. Hvis det er et bryllup, synes jeg det er spesielt å ta med hvem som helst, bare for å slippe å gå alene. Ser for meg at vertskapet også vil stusse på at det blir tatt med en tilfeldig person.

Hvis det er et større arrangement med underholdning osv. i regi av jobben, en forening eller noe mer upersonlig, er det noe annet, hvis det er greit for de som arrangerer, selvsagt.

[AnonymBruker]

Her har vi aldri hatt følge på jobbfest. Og jeg ville ikke hatt noe problem med å gå i bryllup og sånn alene så lenge jeg kjente noen andre. Synes ofte det er lettere å gå på ting alene egentlig så kan jeg bare gjøre som jeg vil og ikke tenke på mannen  

Skjønte ikke helt problemstillingen om at de i par ikke liker single.. Jeg har aldri tenkt på hvis jeg går med følge at jeg bare vil snakke med mannen eller andre par... Jeg prater da med folk uavhengig om de møtte opp alene eller med noen. Er jo ofte lettere å prate med de som bare er 1.. 

Anonymkode: f7129...09d

[Daria]

Som kronisk singel er jeg vant til å gjøre ting alene og synes sjelden det er noe problem. Det som er mest avgjørende for om jeg føler meg i veien og til overs er bordplassering. Noen tar utgangspunkt i par når de plasserer, andre i enkeltmennesker, og den forskjellen kan bety mye. Jeg har opplevd å bli plassert ved enden av et langbord sammen med lillebror som forsamlingens eneste single (han var egentlig invitert med partner, men de hadde avsluttet forholdet nylig. Jeg lurte litt på hva vertskapet hadde gjort med meg da...), å havne på "restebordet" hvor jeg ikke kjente noen og å sitte ved siden av en mann som ikke sa to ord til meg hele middagen fordi han hadde all fokus på kona som satt på den andre siden.  Jeg tåler en mindre festlig kveld, det som svir er følelsen av å bli behandlet som en litt annenrangs gjest - den som er minst viktig når kabelen legges. 

 

[micromaya]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er ikke singel, men har gått alene i både bursdager og bryllup fordi vi ikke har hatt barnepass. Det gjør meg ingen verdens ting. 

Anonymkode: 0751d...83b

Det gjorde jeg også flere ganger da jeg hadde samboer/var gift – og for min del var det noe helt annet enn å gå alene som singel. Da har man jo en hjemme/et annet sted, men som singel får man mer trykket opp i fleisen at "alle andre" er par. Den følelsen er en helt annen enn å "bare" være ute på egenhånd ;).

[AnonymBruker]

micromaya skrev (4 timer siden):

Som singel synes jeg det er litt stusselig å komme alene på slike "med følge"-arrangementer. Lar gjerne være om det er en frivillig samling, men drar selvfølgelig i bryllup uansett. Har aldri følt meg i veien - men føler meg ofte litt ekstra alene i slike settinger.

Det er faktisk en stor uting at julebord er med følge, nettopp fordi single føler seg utenfor på sin egen arbeidsplass. Det er lov for ledere å bruke hodet bittelitt!

Jeg synes for øvrig ikke man kan ta med deg en venn som erstatning for fast partner. Veldig rart om arrangør skal betale for et menneske de ikke har kjennskap til.

Anonymkode: 2a61b...f5d

[AnonymBruker]

Jeg har nesten alltid vært singel i bryllup. Har to ganger vært med tidligere samboer som hans følge. Må si jeg syntes det var mer gøy dra alene, og kunne skravle og danse med de jeg ønsket. Har aldri følt meg utenfor som singel i ett bryllup. 

Har en gang hatt med venninne på jobbfest hvor det var med følge, og en gang en god kompis. Folk på jobb vet at jeg er singel, så ingen har antatt at det har vært en kjæreste... Du kan jo prøve si i fra på jobben at du er singel, istedenfor å vente til det er en jobbfest med følge, og måtte besvare spørsmål da? Jeg har to kolleger som er single og pleier delta på fester. Hvis de kommer med følge så antar jeg det er venner, siden jeg vet at de er singel... 

Anonymkode: 42f8d...d58

[enkefru]

Jeg ville automatisk gått ut fra at "med følge" betyr sambo, kjæreste etc... ikke hvem som helst i din omgangskrets som kan ha lyst på en fest... 

[AnonymBruker]

Hos oss er det kun lov å ta med kjæreste/samboer/ektefelle, ikke venner.

De single slår seg ofte sammen. Og vi som kommer med følge passer jo selvfølgelig på å inkludere. Jeg har gått alene noen ganger, og synes det egentlig er litt friere en å ha med mannen. Jeg kjenner jo kollegaene godt, så det er mange å snakke med, og mange steder å slå seg ned. 

Anonymkode: a9d9c...c4d

[-jk-]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er faktisk en stor uting at julebord er med følge, nettopp fordi single føler seg utenfor på sin egen arbeidsplass. Det er lov for ledere å bruke hodet bittelitt!

Jeg synes for øvrig ikke man kan ta med deg en venn som erstatning for fast partner. Veldig rart om arrangør skal betale for et menneske de ikke har kjennskap til.

Anonymkode: 2a61b...f5d

Vi hadde julebord uten følge hos min arbeidsgiver, jeg meldte meg aldri på da jeg heller prioriterte å bruke fritiden sammen med kona. Så det kan slå begge veier...

[AnonymBruker]

Hvis det er noe jeg har lyst til å delta på, kommer jeg alene. Kun ved en anledning har jeg faktisk opplevd å måtte melde avbud fordi det var minimum to per invitasjon. 

Anonymkode: 386f0...11a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hos oss er det kun lov å ta med kjæreste/samboer/ektefelle, ikke venner.

De single slår seg ofte sammen. Og vi som kommer med følge passer jo selvfølgelig på å inkludere. Jeg har gått alene noen ganger, og synes det egentlig er litt friere en å ha med mannen. Jeg kjenner jo kollegaene godt, så det er mange å snakke med, og mange steder å slå seg ned. 

Anonymkode: a9d9c...c4d

Ts her: jeg er helt enig, men flere kolleger og venner har foreslått for meg: «du har ikke en kompis eller venninne du kan ta med da?». Da høres det litt ut som man ikke er velkommen når man er alene?

Anonymkode: 54a44...d54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts her: jeg er helt enig, men flere kolleger og venner har foreslått for meg: «du har ikke en kompis eller venninne du kan ta med da?». Da høres det litt ut som man ikke er velkommen når man er alene?

Anonymkode: 54a44...d54

Jeg tror mange som er i tosomhetsbobla tror single bare har det kjipt og er ensomme hvis de må gjøre ting alene.

Anonymkode: 386f0...11a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg har nesten alltid vært singel i bryllup. Har to ganger vært med tidligere samboer som hans følge. Må si jeg syntes det var mer gøy dra alene, og kunne skravle og danse med de jeg ønsket. Har aldri følt meg utenfor som singel i ett bryllup. 

Har en gang hatt med venninne på jobbfest hvor det var med følge, og en gang en god kompis. Folk på jobb vet at jeg er singel, så ingen har antatt at det har vært en kjæreste... Du kan jo prøve si i fra på jobben at du er singel, istedenfor å vente til det er en jobbfest med følge, og måtte besvare spørsmål da? Jeg har to kolleger som er single og pleier delta på fester. Hvis de kommer med følge så antar jeg det er venner, siden jeg vet at de er singel... 

Anonymkode: 42f8d...d58

De nærmeste kollegene ville nok tatt tegningen men vi er et stort firma og flere eldre jeg aldri prater med. Deriblant en som kan plumpe ut med de mest upassende kommentarer, ser det for meg: «er du sammen med en dame du da? Vel vel, alt er jo lov i disse dager…». 

Anonymkode: 54a44...d54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De nærmeste kollegene ville nok tatt tegningen men vi er et stort firma og flere eldre jeg aldri prater med. Deriblant en som kan plumpe ut med de mest upassende kommentarer, ser det for meg: «er du sammen med en dame du da? Vel vel, alt er jo lov i disse dager…». 

Anonymkode: 54a44...d54

Den slags kommentarar er ett helt annet problem enn om du går på fest alene eller med en venninne... hvis det faktisk er slik at du må gå hele kvelden å "forsvare" hvorfor du er der med en annen kvinne, fordi kolleger er fordommsfulle, og du selv er redd for at kolleger skal anta du er lesbisk, så bør dette definitivt opp til HR, for da er det behov for holdningsskapende arbeid hos dere. 

Vi er også ett stort firma, og slike kommentarer hadde ikke blitt akseptert. Ingen skal måtte være engstelig for å ta med seg følge av samme kjønn på en jobbfest, uansett om det er som venner eller partner. 

Anonymkode: 42f8d...d58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ts her: jeg er helt enig, men flere kolleger og venner har foreslått for meg: «du har ikke en kompis eller venninne du kan ta med da?». Da høres det litt ut som man ikke er velkommen når man er alene?

Anonymkode: 54a44...d54

Gitt hvordan du har formulert det i HI så synes det som om du har en del usikkerhet rundt sitausjonen. Dette er sikkert også synlig for kollegaer og venner som bryr seg. Og de føler nok derfor for å komme med "hjelp" og "gode råd". 

Anonymkode: a9d9c...c4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Gitt hvordan du har formulert det i HI så synes det som om du har en del usikkerhet rundt sitausjonen. Dette er sikkert også synlig for kollegaer og venner som bryr seg. Og de føler nok derfor for å komme med "hjelp" og "gode råd". 

Anonymkode: a9d9c...c4d

Det jeg er redd for er å bli en byrde for de andre. At de tenker «der står Astrid alene, årh, nå må vi ta ansvar og inkludere henne». Jeg er selv sånn som føler på et ansvar for å inkludere hvis noen er utenfor, samtidig som det er litt styrete å inkludere noen hvis man allerede sitter et par stk og har en morsom og kanskje litt intern samtale. 

Anonymkode: 54a44...d54