Føler du deg fanga i forholdet/ekteskapet / samboerskapet?

[AnonymBruker]

Føler du at du ikke klarer å tenke på noe annet enn å bare begynne på nytt med alt ? Eller at du er fanget i et forhold selv om du egentlig vet at du ikke er det? At man holder på ‘’sin’’ men vet at det egentlig er frykt for andre ting hvis man velger å bryte. 
Noen som har kasta bort store deler av livet sitt på samboerskap eller lignende som du/dere skulle ønske aldri hadde blitt kasta ut av vinduet i foreksempel beste alder? Del gjerne 😊

Anonymkode: 15f8e...954

[SPOCA]

Nei. Jeg kunne ikke tenkt meg å være sammen med noen andre enn mannen min.

Men, jeg har gjort det med min tidligere eksmann. 

[AnonymBruker]

nei, elsker han veldig høyt, men hadde det slik med eksmannen. 

Følg hjertet ditt og kom deg ut av et dårlig forhold. 

Anonymkode: e9a1a...01a

[Hannabanna]

Nei, kunne ikke tenke meg å leve sammen med andre enn mannen min. Er vell nesten bare vold og utroskap som hadde fått meg til å gå. Men jeg synes det er veldig trist når jeg hører andre si at de kastet bort en del av livet. Er det den beste måten å håndtere bruddet på? Skader man ikke seg selv mest med å se det på den måten?

[AnonymBruker]

Ja, gjorde det slutt etter å lenge ha følt at alt var bedre på den andre siden. Nå har det gått et år, jeg innser det kommer til å bli vanskelig å finne denne drømmemannen, lurer på om jeg vil bli single for alltid (er 42). Noen ganger blir jeg trist og savner det vi hadde, de koselige stundene. Selv om jeg manglet mye. Jeg er ikke så glad i å være alene som jeg trodde. Samtidig, jeg gjorde valget, jeg er ikke mer ulykkelig enn i forholdet, men ikke noe mer lykkelig heller. Jeg håper tiden vil vise at det var rett å følge følelsene mine, eller mangelen på dem.

Anonymkode: 95070...4b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, gjorde det slutt etter å lenge ha følt at alt var bedre på den andre siden. Nå har det gått et år, jeg innser det kommer til å bli vanskelig å finne denne drømmemannen, lurer på om jeg vil bli single for alltid (er 42). Noen ganger blir jeg trist og savner det vi hadde, de koselige stundene. Selv om jeg manglet mye. Jeg er ikke så glad i å være alene som jeg trodde. Samtidig, jeg gjorde valget, jeg er ikke mer ulykkelig enn i forholdet, men ikke noe mer lykkelig heller. Jeg håper tiden vil vise at det var rett å følge følelsene mine, eller mangelen på dem.

Anonymkode: 95070...4b9

Du får ligge rundt og være «gladsingel» da vettu. Da blir det bra…. og forresten, skaff deg en hund eller to også så er du sikker på å forbli «gladsingel». 

Anonymkode: e2318...71a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Du får ligge rundt og være «gladsingel» da vettu. Da blir det bra…. og forresten, skaff deg en hund eller to også så er du sikker på å forbli «gladsingel». 

Anonymkode: e2318...71a

Hva er det for et svar til en som forteller ærlig om sine følelser?

Nei jeg er ikke fanget, men jeg har følt meg fanget i et forhold, med trusler om selvmord om jeg gikk. Det holdt meg der, ulykkelig, i to år på overtid, men jeg kunne ikke fortsette med å leve slik. Var utrolig godt å komme meg bort. Befriende. Fyren lever ennå. 

Anonymkode: a99bc...985

[AnonymBruker]

Gjorde det i fem år. Mange grunner. Kom meg unna og har vært uinteressert i ny relasjon siden. Blir fremdeles fulgt etter av personen flere år etterpå. Vi var samboere.

Anonymkode: b66c7...573

[AnonymBruker]

Alle småbarnsforeldre føler seg vel rimelig fanget i ex antall år. Så blir barna større og ting blir lettere. Dette vet vel alle som ønsker barn???

Anonymkode: b53e5...977

[AnonymBruker]

Vi finner glede av hverandre hver dag og jeg kjenner jeg bare elsker han mer og mer. Vi har vært sammen i 25 år❤️

Anonymkode: 93aaf...bbc

[AnonymBruker]

Har allerede svart, men vil legge til at jeg føler en enorm frihet på grunn av mitt forhold. Med en litt vanskelig og kritisk familie er min kjære den som har hjulpet meg til å ikke bry meg med slikt, men leve som jeg/vi ønsker. Han heier på meg angående å være meg selv og ta mine valg i livet, uten å føle meg hemmet av familie som helst ville bestemt over mitt liv og mine valg. 

Anonymkode: a99bc...985

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Alle småbarnsforeldre føler seg vel rimelig fanget i ex antall år. Så blir barna større og ting blir lettere. Dette vet vel alle som ønsker barn???

Anonymkode: b53e5...977

For noe tull! Føler meg ikke fanget, føler meg heldig som har en mann og pappa som stiller opp på lik linje som meg. Det er veldig godt å være to om dette. 

Anonymkode: e9a1a...01a

[AnonymBruker]

Med eksmannen ville jeg ut. Ble for lenge pga livssituasjon, sykdom og barn med spesielle behov.

Men så ble nok, nok. 

Med forloveden så føler jeg meg fri og lykkelig. Han er bestevennen min, en likeverdig partner, kjæresten min og min dyriske elsker 🥰

Anonymkode: afc6b...d62

[AnonymBruker]

Kan hende jeg misforstår, men tenker at om et forhold går adundas, så er det ikke bortkastet, selv om det var dårlig eller bra, men erfaring man kan med seg videre i livet. Bedre å ha "levd" og prøvd. Når det er sagt, så var jeg en gang ung og dum og levde på premissene til eksen alt for lenge. Tenker jeg kunne hatt et mye bedre og spennende liv om jeg hadde valgt annerledes da, men gjort er gjort og spist er spist. Nå er jeg nærmere 50 år og vet hva jeg vil i forhold til livet m.m.

Anonymkode: 17e94...0bf

[AnonymBruker]

Har kastet bort flere år på å forsøke å hjelpe/fikse en person som utnyttet meg emosjonelt og økonomisk. Var i et av og på forhold i tre år, før jeg klarte å gå.

Lærte av erfaringen, tok tak i traumer og lav selvtillit. Fant sammen med en ny, fantastisk person, vært gift i 10 år.

Anonymkode: af3aa...8d9

[AnonymBruker]

Nei, elsker partneren min og har aldri tenkt tanken på å forlate, selv om forhold går litt opp og ned gjennom mange år. 

Anonymkode: 7c147...d7b

[AnonymBruker]

Jeg følte meg etterhvert fanget i et langvarig ekteskap, og gjorde det slutt. De siste 7-8 årene opplever jeg på mange måter som bortkastet. Det positive med erfaringen. er at jeg ettertrykkelig har lært at jeg ikke trives i ekteskap/samboerskap. Jeg har det mye bedre som særboer eller singel.

Anonymkode: faaa2...141

[Snok1]

Jeg følte det slik i lang tid før jeg avsluttet forholdet.

[micromaya]

Ja, det har jeg opplevd, både i 30 og 40-årene. Jeg forsøker å ikke tenke på det som borkastet tid, men velger å huske de tingene som tross alt var positive. Men at vi gikk noen år på overtid, det er sikkert og visst.

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Føler du at du ikke klarer å tenke på noe annet enn å bare begynne på nytt med alt ? Eller at du er fanget i et forhold selv om du egentlig vet at du ikke er det? At man holder på ‘’sin’’ men vet at det egentlig er frykt for andre ting hvis man velger å bryte. 
Noen som har kasta bort store deler av livet sitt på samboerskap eller lignende som du/dere skulle ønske aldri hadde blitt kasta ut av vinduet i foreksempel beste alder? Del gjerne 😊

Anonymkode: 15f8e...954

Følte meg absolutt fanget men jeg kunne jo bare flyttet ut. Var bare ikke så lett for meg, har ikke så lett for å gi opp for å si det sånn. Men ble til slutt sånn at jeg klarte å flytte ut. Var enormt deilig psykisk å ha gjort det. Var ikke tanken på å starte på nytt som var gjeldende, var mer følelsen av å ha kontroll og å være glad i meg selv. Føler heller ikke at jeg har kastet bort livet/tid. Tok bare den tid det gjorde! Hadde fått 2 barn og følte ikke for noen flere, jeg var fornøyd med det jeg hadde. Det hastet ikke med noe nytt heller.