Å gå utenfor normen/ ikke A4 liv

[AnonymBruker]

Hei dere,

Er en person som ikke har sett på meg selv som A4. Reist mye, fulgt hjertet med tanke på studier og jobb (og med litt flaks har jeg en god jobb i et supert selskap) Spilt musikk hele livet, har konserter, og kjøpt meg et lite hus i utlandet. Har vel aldri sett for meg verken giftemål eller mange barn, men hatt både et langt og et litt kortere forhold. 

Det lange forholdet varte ikke pga av økonomisk utroskap (gikk ikke utover meg), men vi var uansett veldig ulike. 

Føler meg vel egentlig fornøyd, og heldig, masse venner og en god familie. Og en jeg dater fast. Men, jeg ser på alle andre, og tenker vel at jeg burde få meg hus, hytte og familie. At det er disse tingene som gjør livet verdt. At man kanskje ikke er verdt så mye uten disse tingene? 

Forvirret 🥺

Anonymkode: a29ed...462

[AnonymBruker]

Du er verdt akkurat det du bestemmer deg for å være verdt 😁 syntes livet ditt hørtes både spennende ut og behagelig ut og tror du har det bedre enn veldig mange andre så vær fornøyd og ikke stress deg opp av hva andre gjør for mange gjør nemlig det de gjør fordi andre gjør det. 

Anonymkode: 60725...e60

[AnonymBruker]

Hvorfor tenker du det? 

Ønsker du barn, kan det jo være fint. At boform og hytte - av alle ting - skulle gi livet verdi, er jo absurd. Gjør det du trives med.

Anonymkode: fb4b7...f55

[AnonymBruker]

Hvis du har veldig lyst på barn, så er det kanskje lurt å bli litt mer A4, men alle må ikke leve slik. Jeg lever ikke A4 i det hele tatt og har det flott med det.

Anonymkode: d8395...21b

[Daria]

Tenker du det om de du ser rundt deg som ikke har hus, hytte og familie; at de er mindre verdt på grunn av det?

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å lese tråden "livet mitt som mor er dritt", så kommer du til å omfavne livet ditt.

Anonymkode: 8f963...d48

[AnonymBruker]

Daria skrev (12 minutter siden):

Tenker du det om de du ser rundt deg som ikke har hus, hytte og familie; at de er mindre verdt på grunn av det?

Ts her. Nei.. men jeg føler at alle rundt meg har alt dette, og da er mer "normale" eller har det sånn som man burde ha det.  Er litt tilfeldigheter at det ble sånn også da, kunne bare ikke gå videre med et A4 liv, familieliv med kjæresten når jeg var i etableringsalder. Så mye var det ikke verdt. Kanskje burde man valgt det praktiske, fornuftige.. jeg vet ikke. Velger med hjertet..

Sa akkurat til mamma dette med at man ikke var verdt så mye etc. Hun ble nok veldig lei seg.. Tenker vel at jeg er en skuffelse. Selv om jeg tar godt vare på familien. Men det skulle bare mangle da jeg ikke har noen andre. 

Anonymkode: a29ed...462

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ts her. Nei.. men jeg føler at alle rundt meg har alt dette, og da er mer "normale" eller har det sånn som man burde ha det.  Er litt tilfeldigheter at det ble sånn også da, kunne bare ikke gå videre med et A4 liv, familieliv med kjæresten når jeg var i etableringsalder. Så mye var det ikke verdt. Kanskje burde man valgt det praktiske, fornuftige.. jeg vet ikke. Velger med hjertet..

Sa akkurat til mamma dette med at man ikke var verdt så mye etc. Hun ble nok veldig lei seg.. Tenker vel at jeg er en skuffelse. Selv om jeg tar godt vare på familien. Men det skulle bare mangle da jeg ikke har noen andre. 

Anonymkode: a29ed...462

Herregud, stå for dine egne valg og ikke sår mora di med å si at du ikke føler deg like mye verd! Livet består av en haug med muligheter og velger man én, velger man bort noe annet. Ei livet ditt og narrativet, hvorfor skal du uansett bry deg om hva eventuelle andre skulle mene om det? Du lever da ikke for andre?
Hilsen en som verken har mann eller barn, men har opplevd veldig mye annet i livet.

Anonymkode: ec0ea...a7d

[AnonymBruker]

Problemet her er ikke deg. Men at vi alle sammenlikner oss med alle andre. Vi er alle skapt slik at vi på en eller annen måte ønsker tilhørighet, selv om alle celler i kroppen i vårt moderne samfunn stritter imot flokkmentalitet. Vi er skapt slik for overlevelse fra langt tilbake i tid. Vi sammenligner oss med andre for å se om vi også tilhører, hva vi må gjøre for å finne vår plass. For å overleve. Husk på det, så er det enklere å minne seg selv på at "hei, jeg er bra nok som jeg er og valgene mine som er riktige for meg, de er det beste for meg". 

Jeg vokste opp i standard postkortfamilier med hus og hytter og hunder og biler og alt sammen. Men jeg ble ikke slik selv, det livet er ikke for meg. Jeg passer ikke inn noe sted men jeg fungerer bra og er ingens byrde. 

Har hjulpet meg å huske på at jeg har tilhørighet og overlever selv om jeg ikke er akkurat slik som "alle andre". 

Anonymkode: b59ce...6d2

[AnonymBruker]

Lev livet ut i fra det som bringer DEG lykke. Samboeren og jeg er frivillig barnefrie, og for oss er det en stor lykke-faktor. Jeg er veldig takknemlig for at jeg klarte å skille på egne ønsker, og samfunnets forventninger. 

Anonymkode: b749f...48f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ts her. Nei.. men jeg føler at alle rundt meg har alt dette, og da er mer "normale" eller har det sånn som man burde ha det.  Er litt tilfeldigheter at det ble sånn også da, kunne bare ikke gå videre med et A4 liv, familieliv med kjæresten når jeg var i etableringsalder. Så mye var det ikke verdt. Kanskje burde man valgt det praktiske, fornuftige.. jeg vet ikke. Velger med hjertet..

Sa akkurat til mamma dette med at man ikke var verdt så mye etc. Hun ble nok veldig lei seg.. Tenker vel at jeg er en skuffelse. Selv om jeg tar godt vare på familien. Men det skulle bare mangle da jeg ikke har noen andre. 

Anonymkode: a29ed...462

Det er ikke noe galt å velge en annen vei, så lenge man selv er komfortabel med det, og det ikke plager noen andre. 

Jeg har barn, men kan lett forestille meg livet mitt, dersom det ikke hadde blitt sånn. Så jeg kan følge tankene dine, men med fasit, og barn i hånd, så var det rette for meg det.

Anonymkode: 0280d...4d2

[AnonymBruker]

Spørsmålet er om du ønsker barn. Alt annet er uvesentlig. 

Anonymkode: eb75a...1d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Anbefaler deg å lese tråden "livet mitt som mor er dritt", så kommer du til å omfavne livet ditt.

Anonymkode: 8f963...d48

Støtter denne. I likhet med deg har jeg ikke levd A4-liv. Endte med å få barn veldig seint. Har det greit med det, men hadde hatt et godt liv uansett. Lykken er et liv du er tilfreds med, på dine premisser, i fred og fordragelighet med dine betydningsfulle andre, uansett hvordan det ser ut. 

 

..a4-folk er dønn kjedelige,  hvorfor strebe etter det når du ikke har ønske om det?

Anonymkode: e80fd...77f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Støtter denne. I likhet med deg har jeg ikke levd A4-liv. Endte med å få barn veldig seint. Har det greit med det, men hadde hatt et godt liv uansett. Lykken er et liv du er tilfreds med, på dine premisser, i fred og fordragelighet med dine betydningsfulle andre, uansett hvordan det ser ut. 

 

..a4-folk er dønn kjedelige,  hvorfor strebe etter det når du ikke har ønske om det?

Anonymkode: e80fd...77f

Hva forsøker du å si? At når alt kommer til alt, så landet du på at A4 livet var det riktige? Høres sånn ut...

Anonymkode: 0280d...4d2

[AnonymBruker]

Hva tilsier at normen er "riktig"? Og at normen er moralsk bedre å følge, eller gir et bedre liv? Kanskje flere skulle gjøre som deg - tørre å tenke annerledes, leve litt utenfor boksen, utforske verden? Jeg ser ingen grunn til at du skal forandre hele livet ditt for å bli A4 - da må det isåfall være fordi DU ønsker det!

Anonymkode: a58a9...023

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva forsøker du å si? At når alt kommer til alt, så landet du på at A4 livet var det riktige? Høres sånn ut...

Anonymkode: 0280d...4d2

Nei, fikk det kanskje ikke frem, men jeg lever et mer A4-øiv enn før, men fortsatt på min måte. Å bli helt A4 er ikke noe mål hvis man ikke er A4 inni seg. A4-folk er dønn kjedelige. Hvis det er A4 å ha barn, er jeg A4, men tror ikke noen ville sagt jeg er A4 selvom endel ytre A4-greier endelig kom på plass.

Anonymkode: e80fd...77f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis det er A4 å ha barn, er jeg A4

Nettopp...

Ikke noe galt i det altså, men det var A4 du valgte. Da er det en rar ting å være så negativ til deg selv. 

Anonymkode: 0280d...4d2

[AnonymBruker]

Nordmenn hater folk som går utenfor oppmerket sti. 

Anonymkode: 4ee58...acc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hei dere,

Er en person som ikke har sett på meg selv som A4. Reist mye, fulgt hjertet med tanke på studier og jobb (og med litt flaks har jeg en god jobb i et supert selskap) Spilt musikk hele livet, har konserter, og kjøpt meg et lite hus i utlandet. Har vel aldri sett for meg verken giftemål eller mange barn, men hatt både et langt og et litt kortere forhold. 

Det lange forholdet varte ikke pga av økonomisk utroskap (gikk ikke utover meg), men vi var uansett veldig ulike. 

Føler meg vel egentlig fornøyd, og heldig, masse venner og en god familie. Og en jeg dater fast. Men, jeg ser på alle andre, og tenker vel at jeg burde få meg hus, hytte og familie. At det er disse tingene som gjør livet verdt. At man kanskje ikke er verdt så mye uten disse tingene? 

Forvirret 🥺

Anonymkode: a29ed...462

Hmmm... gresset kan ofte se grønnere ut på den andre siden...

Jeg har hvitt hus i koslig gate, to barn på barneksolen, fin bil, ingen hytte av økonomisk valg rett og slett.
Uansett, ekstremt A4 liv. Usannsynlig kjedelig i denne fasen av livet.
Du ville trolig dødd av kjedsomhet i det en rektor sier hvor viktig det er for barna dine å være på skolen, barna kommer opp på mellomtrinnet og alt de vil er å henge med vennene sine og enhver ferie vekk fra vennene bare er for lang og kjip... Velger man å få barn er det masse greier som handler om at man faktisk må akseptere at man har valgt å få barn.

Så liker du livet ditt nå er det ingenting å trakte etter i A4-livet, det kan jeg love deg. Med mindre det er faktiske barn, og å faktisk følge dem i oppveksten tildels på deres premisser du ønsker å gjøre. Hvis ikke - og du er happy med livet ditt, slutt å tro den andre siden er noe bedre. Den er annerledes, men ikke nødvendigvis bedre. Som mor kan jeg absolutt lengte etter ditt liv. Men jeg visste tidlig med meg selv at jeg ville ha barn, og at jeg ikke vil være dette livet foruten, så det var allikevel helt riktig for akkurat meg. Men har man aldri hatt det ønsket, trenger man ikke finne det opp for å passe i A4. Faktisk kanskje en veldig dårlig ide.

Noen ombestemmer seg når de er 39 og får beskjed om at tiden renner ut biologisk sett, og skaffer seg et barn på egenhånd. Så kan man jo reise rundt med barnet og kose seg gjennom barnehageår, og iaf ha en rimeligere reisepartner enn en hel A4-familie til å benytte skoleferiene for reiser gjennom oppveksten   Så skulle du endre mening, kanskje holde deg til å få et barn for deg selv og ingen avhengighet til annet enn skolevesenet en dag. Men det kommer. Og min anbefaling er å respektere skoleplikten vi har, og jeg ser på andres barn saom får mye fri av ulike grunner (ugyldig fravær selvsagt) at de faller litt utenfor sosialt, og sliter ganske mye med diverse dramatikk for å henge med sosialt. Så jeg ville virkelig harr respekt for at barn som skal gå på skolen bør være på skolen. Rektorene tar ikke feil, av hva jeg ser har de helt rett. Så  livet med skolebarn er ikke gøy om man elsker lange reiser. Og skolegangen er laaaaang. 

Anonymkode: 58ad4...bc0

[Salamandra]

Først av alt; å få barn har ingenting med å være A4 å gjøre, samtlige levende arter på jorda har som sitt primære formål å reprodusere seg. Det er ikke noe vi har funnet på selv, sånn er det bare og har alltid vært sånn. Og hvis man ser bakover i historien og litt utover landegrensene finnes det jo mange eksempler på at man kan oppfostre unger i veldig mange ulike miljøer og former. Her i Norge er det sosiale konformitetspresset på nivå med Singapore og Pakistan viser forskning, så da kjenner vi nok litt ekstra på det her, her skal vi følge malen og ha «alt på stell».

Jeg tror det er viktig å skille mellom snørr og barter her, om du ikke har noe ønske om egne barn og skape din egen familie skal du selvsagt ikke gjøre det. Men hvis det er det traurige norske A4 hverdagslivet som er bøygen går det kanskje an å skape seg et liv som ikke er sånn som alle andres, men som likevel har rom for barn og mann hvis du ønsker deg det?