Hjelp, han vil ha tid

[Sigrid89]

Hei, 

Jeg trenger sårt råd og gjerne egne erfaringer. 
Min partner ser ut til å være mentalt nede. Vi har hatt en stor belastning med svigers relasjonen og et ønske om å løse den siste halve året. Meg og partner sin kommunikasjon er ikke helt på bølgelengde. Han sier lite, jeg sier mye.  Jeg har ikke følt meg inkludert hos av flere grunner, og valgt å trekke meg litt unna i perioder. Samtidig har jeg jobbet med mitt egent hode etter en fødselsdepresjon og bearbeidet mye følelser etter et tidligere forhold som var mye preget av vold.
Vi har prøvd terapi med svigers, det ble helt krise. Partner sa ingenting og vi andre gikk i forsvar. På nyttår var partner og unger invitert til svigers, men jeg fikk ikke lov til å komme. 
Og så har meg og partner gått i terapi for å finne ut av ting selv. Jeg har jobbet kjempe mye med meg selv og samtidig sett partner er sliten. Situasjonen med svigers har pågått i ca 1,5 år. Vi har også to barn under 5 år.  
Jeg ser hva jeg kunne gjort annerledes og hva jeg vil gjøre annerledes i fremtiden. Jeg har større forståelse av mine reaksjoner nå, og jeg vet også at jeg bare vil få ting til med min partner - også svigers. Jeg elsker han og vil virkelig være med han. 
Min partner er veldig familiekjær, noe jeg har respekt for. Det er viktig for meg også. Og det jeg vil er å føle meg inkludert og at meg og partner føles som et lag. De siste mnd har jeg sendt melding til hans foreldre, men uten noe form for svar. Meldingene var kjempe fine hvor jeg skrev blant annet at jeg var lei meg for det som har vært og ønsker å bygge på noe bedre. Etter en mnd uten svar, sendte jeg svigermor en ny melding hvor jeg skrev at jeg mener forrige melding og ønsker veldig meg og hun kan ta en prat rolig og med respekt. Ingen svar. 

Partner har nå også fått en skade, så han er sykemeldt i mange mnd. Han er ikke seg selv og jeg vet han har opplevd stort press fra både meg og familien han sin i lang tid. Han har også sakt i fra til svigers at det ikke er greit jeg blir ekskludert. 

Når jeg innså han var langt nede så føltes det ut som alt er for sent. Han sier nå han trenger tid alene, han føler ingenting. Jeg kjenner han ikke igjen. 
Nå har vi ungene annenhver uke, og har en pause. Han sier han ikke føler noe og ikke kan love meg noe. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg skjønner jeg må gi han tid, men det er helt grusomt. Jeg får ikke gjort noe riktig. Og han sier han trenger tid for seg selv får å finne seg og å bruke tid med sin familie. 
Jeg har jobbet så hardt de siste mnd for å få til å vise han at det vil jeg også. Jeg er glad i han sin familie og all frustrasjon mellom oss er misforståelser, noe som er veldig synd. 
Noen som har gode råd på hvor langt tid jeg skal gi han og hva jeg kan gjøre? 
Noen som har vært i en lignende situasjon hvor partner blir mentalt nede eller nummen? Finnes det håp? 
 

Hilsen urolig frøken 

Endret 5. juni av Sigrid89

[AnonymBruker]

Hva eksakt er konflikten mellom deg og svigers er jo relevant informasjon.

Du snakker om fødselsdepresjon og psykiske utfordringer pga tidligere relasjon med vold.

Hva eksakt gjorde du i de periodene mot samboer og svigers?

Anonymkode: 6418a...dfc

[hvaduikkeser]

Hva har skjedd mellom deg og svigers egentlig?

[AnonymBruker]

Ikke send de flere meldinger de er ikke interessert 

Anonymkode: 69f21...36c

[Sigrid89]

Min svigermor har sakt mye ufint om min familie til meg og til naboer når jeg sto ved siden av. Vi har hatt mye fine stunder også. Og så ble det en periode for meg når vi fikk vår første baby at de forventet vi skulle til dem hele tiden og når vi var der så var det ingen som snakket til meg samtidig som jeg var sliten og jobbet med mitt, så jeg trakk meg heller litt unna, men var fortsatt med på en del ting. Jeg skjønner ikke helt hva som har skjedd selv, som sakt mye misforståelser. De tror jeg ikke liker dem, men det stemmer ikke. Og så har det egentlig bare eskalert veldig fra jul. Til jul fikk jeg en gave fra svigermor hvor det sto Dead inside på, noe jeg ble veldig lei meg for. Min samboer sa i fra om at det ikke var helt greit da vi har snakket veldig lite det siste året og så resulterte det i at jeg ikke ble invitert på nyttår allikavel. 
jeg vet jeg kunne gjort mye mer tidligere ang denne situasjonen med relasjon, men som nevnt så har jeg jobbet mye med mitt egent hode etter ting fra tidligere og føle seg god nok i egent liv med mann og barn og finne den flyten 

[AnonymBruker]

Auda, du har gått for langt og både (x) partner og svigerfamilie har fått nok. 

Jeg synes du skal forholde deg rolig, opptre rasjonelt og fornuftig. 

Ikke mer drama nå, ikke mer mas, ikke flere meldinger til svigers, ikke treng deg på og ikke trygle.

Hvis han ser du er rolig, stabil og framstår som rasjonell over tid, kan det hende dere finner tilbake igjen til hverandre, men det blir hans trekk.

Anonymkode: fc0a0...01c

[AnonymBruker]

Tror du bare skal innstille deg på at dere er separert og fokusere på deg selv og barna.

Ikke prat med han om noe annet enn barna.

Bruk tiden på egenpleie, trening, hobbyer og finn deg selv uten han.

Om han innen et år ikke er interessert i å prøve parterapi eller viser romantisk interesse så er det på tide å signere skilsmisse papirer(om dere er gift) og gå videre.

Du får uansett ikke endret eller påvirket noe mht hans følelser.

Hvem vet? Kanskje du innser at livet uten han og svigers er bra🤷

Anonymkode: 6418a...dfc

[Sigrid89]

Intensjonen her har aldri vært drama. Intensjonen har vært å få gjort ting bedre. Noe jeg har veldig lyst til.  Noe jeg også har jobbet mye med meg selv med. Jeg elsker partneren min og vil ikke miste oss. Er det slik at jeg bare må vente til han egentlig tar kontakt med meg? Det vanskeligste i dette er å gi tid når jeg har så troa på oss og lyst å jobbe med oss.  

[AnonymBruker]

Sigrid89 skrev (2 minutter siden):

Intensjonen her har aldri vært drama. Intensjonen har vært å få gjort ting bedre. Noe jeg har veldig lyst til.  Noe jeg også har jobbet mye med meg selv med. Jeg elsker partneren min og vil ikke miste oss. Er det slik at jeg bare må vente til han egentlig tar kontakt med meg? Det vanskeligste i dette er å gi tid når jeg har så troa på oss og lyst å jobbe med oss.  

Ja du kan ikke tvinge noen til å fikse noe hvis de ikke ønsker eller vet om de ønsker det, så ja du må gi han tid.

Anonymkode: 46b25...47c

[AnonymBruker]

Sigrid89 skrev (7 minutter siden):

Intensjonen her har aldri vært drama. Intensjonen har vært å få gjort ting bedre. Noe jeg har veldig lyst til.  Noe jeg også har jobbet mye med meg selv med. Jeg elsker partneren min og vil ikke miste oss. Er det slik at jeg bare må vente til han egentlig tar kontakt med meg? Det vanskeligste i dette er å gi tid når jeg har så troa på oss og lyst å jobbe med oss.  

Om du maser og presser når han sier han vil være separert og har mistet alle følelsene for deg vil det bare medføre at han tar enda mer avstand til deg.

Anonymkode: 6418a...dfc

[Sigrid89]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Auda, du har gått for langt og både (x) partner og svigerfamilie har fått nok. 

Jeg synes du skal forholde deg rolig, opptre rasjonelt og fornuftig. 

Ikke mer drama nå, ikke mer mas, ikke flere meldinger til svigers, ikke treng deg på og ikke trygle.

Hvis han ser du er rolig, stabil og framstår som rasjonell over tid, kan det hende dere finner tilbake igjen til hverandre, men det blir hans trekk.

Anonymkode: fc0a0...01c

Det skjønner jeg. Og jeg vil ikke presse. Jeg vil han skal komme til seg, og så håper jeg han vil forsøke med oss. 
Jeg syntes bare det er vanskelig når han er nå nummen og nede. For jeg vil så hjelpe han. Men skjønner han må gjøre dette selv.
Har noen noe erfaring fra noe lignende eller tips til meg? Kan det være håp her? 

[AnonymBruker]

Sigrid89 skrev (46 minutter siden):

Vi har prøvd terapi med svigers, det ble helt krise. Partner sa ingenting og vi andre gikk i forsvar.

Hvorfor terapi med svigers?

Anonymkode: a5602...19b

[AnonymBruker]

Sigrid89 skrev (7 minutter siden):

Det skjønner jeg. Og jeg vil ikke presse. Jeg vil han skal komme til seg, og så håper jeg han vil forsøke med oss. 
Jeg syntes bare det er vanskelig når han er nå nummen og nede. For jeg vil så hjelpe han. Men skjønner han må gjøre dette selv.
Har noen noe erfaring fra noe lignende eller tips til meg? Kan det være håp her? 

Umulig å svare på.

Du må bare ta tiden til hjelp.

Anonymkode: 6418a...dfc

[Sigrid89]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor terapi med svigers?

Anonymkode: a5602...19b

Fordi det kom til et punkt der alle i familien til partner tok siden til svigermor. Når jeg prøvde å spør søskenene til partner eller noe slik om noe så fikk jeg til svar ikke snakk til oss, vi har tatt side. Og så fikk ikke jeg lov å komme på nyttår. Så meg og partner lurte på om de ville med i terapi slik at vi kunne prøve å løse situasjonen slik at vi kunne få det bedre. Jeg var så såret etter alle hadde tatt side og ingen har tatt kontakt med meg for å snakke med meg. Skjønner her kunne ting vært gjort annerledes for lenge siden  

[BobbySocks]

Kanskje du bare skal være glad du er kvitt de svigersene der? Altså, når svigers tar så stor plass i livet deres at dere går i terapi sammen med dem.. da er noe galt. Vær glad du er kvitt dem.

[AnonymBruker]

Høres ut som svigermor fra helvete. Min mor er psykopat og nå lurer jeg på om du har havnet inn i en lignende familie. Jeg har kuttet ut hele familien min og fått er bedre liv. Det er ingenting annet å gjøre.

Ikke kryp for disse menneskene lenger. Bare nyt livet ditt uten. Og din samboer må ta ditt parti og kutte ut familien sin ellers vil dette aldri funke. Bare fortsett å jobbe med deg selv og din egen bagasje og fullstendig ignorer/drit i de som er så giftige og skadelige som dette her. Synd du fikk et barn fra/med den familien. Min familie vil aldri treffe mine barn.

Gi all fokus til deg og baby. Blokker alle andre enn barnefar. La han komme til deg når han er klar. Hvis din svigermor er som min mor så vil hun prøve å separere dere. Muligens det som har skjedd allerede. Hvis han går til henne er han så skadet og en tapt sak. Da går du videre uten han.

Anonymkode: 1b950...a9e

[AnonymBruker]

Ingenting av det de gjør og sier viser at de liker deg. Og din mann har støttet deg lite i alt dette.

Tok mannen din med seg barna til svigers alene til nyttår siden du nevner den situasjonen flere ganger?

Jeg har ei svigermor som laget mye kvalme da mannen og jeg fikk barn. Mannen tok seg en prat med henne og sa at hvis hun ville være sammen med oss, så måtte hun endre oppførselen sin. Hun klarte ikke det før mange år senere, da hun så at han virkelig mente det han hadde sagt. Tonen er mye bedre nå, selv om den dessverre aldri blir som den var før vi fikk barn. Forskjellen her er at han støttet meg, da han så tydelig hva hun gjorde mot meg.

Jeg har dessverre på følelsen at mannen din er ferdig med forholdet deres. Han har valgt foreldre og søsken, ikke deg.

Skjønner at dette er veldig vondt for deg. Derfor er det så viktig at du setter deg og barna deres først. De trenger deg, og ikke minst du trenger deg. ❤️

Prat bare om ting angående barna med ham. Bruk tiden du ikke har dem på å være i aktivitet, være sammen med folk som gjør deg godt og generelt ting som bygger deg opp. Vis at du er sterkere enn de tror, og at du klarer deg fint uten ham og svigers. Ikke kryp for dem, du vil aldri få respekt fra dem på den måten. Så vil bare tiden vise hva som skjer videre. 

Anonymkode: eb851...869

[Sigrid89]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ingenting av det de gjør og sier viser at de liker deg. Og din mann har støttet deg lite i alt dette.

Tok mannen din med seg barna til svigers alene til nyttår siden du nevner den situasjonen flere ganger?

Jeg har ei svigermor som laget mye kvalme da mannen og jeg fikk barn. Mannen tok seg en prat med henne og sa at hvis hun ville være sammen med oss, så måtte hun endre oppførselen sin. Hun klarte ikke det før mange år senere, da hun så at han virkelig mente det han hadde sagt. Tonen er mye bedre nå, selv om den dessverre aldri blir som den var før vi fikk barn. Forskjellen her er at han støttet meg, da han så tydelig hva hun gjorde mot meg.

Jeg har dessverre på følelsen at mannen din er ferdig med forholdet deres. Han har valgt foreldre og søsken, ikke deg.

Skjønner at dette er veldig vondt for deg. Derfor er det så viktig at du setter deg og barna deres først. De trenger deg, og ikke minst du trenger deg. ❤️

Prat bare om ting angående barna med ham. Bruk tiden du ikke har dem på å være i aktivitet, være sammen med folk som gjør deg godt og generelt ting som bygger deg opp. Vis at du er sterkere enn de tror, og at du klarer deg fint uten ham og svigers. Ikke kryp for dem, du vil aldri få respekt fra dem på den måten. Så vil bare tiden vise hva som skjer videre. 

Anonymkode: eb851...869

Takk for at du deler ❤️ flott av mannen din! 
 

På nyttår så sa min partner at det syntes han ikke var noe greit og han sa tydelig i fra hva han mente om det. Og så feiret vi hjemme hos oss. 
Han har også sakt i fra om at det ikke er greit at jeg blir ekskludert heller og at det skaper avstand, men han drar fortsatt på besøk. Jeg vet han har sett veldig opp til familien sin, så tror også det er et sjokk for han at ting er som de er. Jeg tror at han er så sliten og lei hele situasjonen da han får høre det fra alle kanter og at det ikke er noe løsning enda. Så jeg tror han er kjempe sliten, og det er vondt å se. 

Men ja, nå fremover får jeg jobbe med meg selv for min og barna sin del. Og la han få tid

[Hannabanna]

Jobb med deg selv og for all del jobb med å sette grenser. Ikke la andre tråkke slik på deg, enig med de her som sier at du skal drite langt i hva svigerfamilien din gjør. Makan til oppførsel å ikke invitere deg til nyttårsaften, med mindre du har prøvd å tenne på huset forrige gang du var der. Jobb med din egen lykke, forhold deg til at dere ikke er sammen akkurat nå og for all del unngå å mase på han. Når han er så lei hele konflikten er det beste du kan gjøre å ta så liten del i den som mulig.