Hjelpetrengende slektning insisterer på å bli boende uegnet enebolig. Hvordan få ham til å flytte i leilighet?

[AnonymBruker]

En slektning av meg har alltid vært en einstøing. Etter at han ble skilt for ca 30 år siden har han vært alene og han har valgt å ikke ha noe særlig kontakt med familien. Han har alltid blitt bedt til jul, bursdager og andre feiringer/familiebegivenheter, men har konsekvent takket nei. Han bor ca halvannen times kjøring fra hjemstedet sitt (der det meste av familien hans bor).

For halvannet år siden fikk han slag og etter noen måneder på rehabiliteringsopphold flyttet han hjem igjen i fjor sommer. Slaget har gjort at han har lammelser i halve kroppen og nedsatt bevegelighet. Han klarer å gå korte avstander på jevnt, flatt underlag, men bruker stort sett rullestol innendørs.

Han insisterer på å bli boende i eneboligen sin (to etasjer, 1. etasje og kjeller), til tross for at den er lite egnet for ham sånn som ting er nå. Han får hjelp fra hjemmetjenesten til husvask to timer hver 14. dag.

I det daglige får han det til å fungere (bad, kjøkken, stue og soverom er i hovedetasjen), men det er mange ting som ikke fungerer/fungerer dårlig og det gjør at han trenger en del hjelp til ting han ikke klarer selv. Ettersom de fleste i familien bor halvannen times kjøring eller mer unna er det ikke bare å svippe innom.

• Det er to trappetrinn fra gårdsplassen og til inngangsdøra og et trinn til opp fra trappa og inn i gangen. Han klarer å karre seg opp, men en rampe hadde vært bedre. Det er det ikke plass til, den vil sperre innkjøringen til garasjen. Det er plass til å lage rampe opp til verandaen, men verandadøren er en heve/skyvedør som ikke kan åpnes utenfra.
• Vaskerommet er i kjelleren og han klarer ikke å komme seg opp/ned trappa, så han må ha hjelp til klesvask. Det er ikke plass til vaskemaskin på badet, så skal den flyttes opp i hovedetasjen må det bygges om/på. Det kan la seg gjøre å få plass, men da må det må bygges om og det vil være snakk om en stor og dyr jobb som inkluderer flytting av rør etc. 
• I hele vinter insisterte han på å fyre med ved pga at strømmen var så dyr, til tross for at han ikke klarer å bære ved selv. Han vil ikke bestille veden fra et sted han kan få den båret inn mot betaling, da han synes det er for dyrt. I stedet ringer han familien og maser om at han trenger ved og passer det ikke der og da blir det krise. Vi har forsøkt å få ham til å innstallere varmepumpe, men det er han helt i mot av flere grunner.
• Han må ha hjelp til snømåking på vinteren og gressklipping på sommeren.
  Snømåking løste seg ved at han etter mye om og men gikk med på å betale de som brøyter veiene i boligfeltet han bor i for å brøyte gårdsplassen hans, og han klarer å koste det lille som havnet på trappa si selv.
  Plenklippingen løste seg i fjor med at en snill nabo og tenåringssønnen hans klippet den. De flyttet i løpet av vinteren, så nå er det et problem. Et hagesenter i området tilbyr hagestell, men det mener han er for dyrt. Jeg har undersøkt om frivillighetssentralen, Røde Kors etc. i området tilbyr hjelp med hagestell, men det er ingen sånne tilbud. Noen foreslo at han kunne legge ut et innlegg på en FB gruppe for nærområdet eller henge opp en lapp på nærbutikken og tilby en småjobb med hagestell til en tenåring e.l., men han vil ikke la "hvem som helst" komme inn på eiendommen sin.

Da han flyttet hjem i fjor regnet vi med at han ville innse at det beste ville være å selge huset og flytte i leilighet etter å ha bodd med de tungvinne løsningene og venting på hjelp en periode. Den gang ei. Han insisterer fortsatt på og bo der og blir sint når noen våger å foreslå noe annet.

Nå bytter vi i familien på å kjøre dit og hjelpe ham i helgene. Nå i helgen var det min tur og med totalt tre timers kjøring tur/retur forsvant lørdagen min til plenklipping, klesvask og diverse andre småting onkel trang hjelp med. Var han takknemlig? Nei, såpass må han kunne forvente av familien mener han, og klager på at vi ikke kommer oftere/fort nok.

Da jeg kjørte hjem kjente jeg at jeg var ganske forbanna. Det er tris at han har havnet i den situasjonen, men med tanke på at vi har hatt minimalt med kontakt de siste tiårene synes jeg ikke han kan forvente at vi slipper alt vi har i hendene og står på pinne for ham, selv om han har blitt syk. 

Noen som har vært i lignende situasjon og har tips til hvordan vi skal håndtere det fremover? I mine øyne er den eneste fornuftige løsningen at han flytter i leilighet med garasjeplass i kjeller han kan ta heisen rett ned til. Da får han alt på ett plan og slipper snømåking, plenklipping. Som sagt blir han sint når noen nevner flytting, så dette føles veldig fastlåst....

 

Anonymkode: b73af...3b8

[AnonymBruker]

Det eneste som hjelper er å ikke hjelpe.

Det løser ingenting men det tvinger gjennom noe iallefall.

Jeg nekter å hjelpe min mor med praktiske ting, jeg nekter å bruke ferie og fritid på å ordne opp i problemer hun skaper ved å være sta. Nå har hun riktignok kjøpt sin bolig for bare ca 10 år siden men allerede da var situasjonen slik at det er for stort og uoverkommelig for henne på kort og lang sikt.

Jeg bor også i Oslo, hun på vestlandet og jeg kjører ikke bil så da må jeg fly. Det går jo ikke an å reise opp regelmessig for å ordne med ved, plenklipping, snømåking og slike ting og jeg setter ikke av ferien for å beise terasser når jeg selv veldig bevisst har valgt en boform uten slike oppgaver.

Hun forsøker å klage og jeg setter ned foten.

Hun ber om hjelp og jeg sier at jeg gjerne hjelper henne å finne noen som tar på seg jobben men jeg vil ikke gjøre den.

Anonymkode: 49f34...800

[AnonymBruker]

Du lar være å kjøre så langt for å hjelpe, rett og slett.

Om han selv insisterer på å bo slik, er det han selv som må ta konsekvensene av det. Enten må han kjøpe seg hjelp, eller så må han flytte. 

Du er ikke forpliktet til å hjelpe, og ved å kjøre deg i grøften slik forsurer du bare forholdet til ham. 

Anonymkode: b009c...119

[AnonymBruker]

Her i kommunen kartlegges forholdene i hjemmet og hvilke tiltak som må til for at den hjelpetrengende skal kunne bo hjemme. 

Det er ikke forbudt å nekte å motta hjelp, men det er heller ikke forbudt å nekte og hjelpe samtykkekompetente folk. 

Det var kommunen som ordner omsorgsbolig for en enslig dame her i nabolaget, men så var hun ikke en gammel stabeis heller da og det gjør vel jobben enklere for kommunen. 

Anonymkode: b8a4a...5db

[AnonymBruker]

Rampe kan søkes om fra hjelpemiddel sentrall, finnes mange forskjellige typer.

Det hjelp i hjelpemiddel, hvis dere sluter å hjelpe, kan det nok tenkes kommunen setter inn mer hjelp. Det så vi i et tilfelle. 

Mange steder har de besøkssenter eller hjelpende hund via frivillig sentral eller røde kors. De hjelper til med alt mulig rart mange ganger gratis. 

Tanta til mann min har det, en som kommer å bærer inn ved for ho 2 ganger i uka, handler for ho. Ellers hjemme sykepleier 1 dag i uka. 

Anonymkode: fc2d0...981

[AnonymBruker]

Han er nok veldig hjemmekjær. Dette er kanskje den eneste gleden han har igjen i livet sitt, å få bo hjemme mener jeg 💚

-Robotgressklipper 

-Trappeheis ned til kjelleren 

Kan det være noe?

Ellers er det jo så mange fine hjelpemidler nå - sånn at folk kan bo der de vil så lenge som mulig. Klarer han selv å orientere seg i tilbudene som er? 

Anonymkode: ded83...72a

[AnonymBruker]

Jobber i kommunen selv og treffer ofte på disse. Min erfaring er at de ikke flytter uansett. Uansett hvor tøft det blir, uansett hvor lite hjelp. Noen ressurssterke familier klarer å få plass til de på omsorgsbolig, noen flytter motvillig, andre takker nei til plassen og nekter. 
 

Ta kontakt med kommunen og si at dere ikke kommer til å stille opp like mye fremover, og at det må gjøres en kartlegging over hva han mestrer selv og hva han trenger hjelp til. Kanskje han kan få noe mer hjelp av hjemmesykepleie/renhold. 
 
Ellers må dere bare tåle at han velger dette livet for seg selv. Mange av disse einstøingene er etter min erfaring lykkeligere enn man skulle tro, de trives alene selv om de ikke klarer seg så godt.  

Anonymkode: da62c...78d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Han er nok veldig hjemmekjær. Dette er kanskje den eneste gleden han har igjen i livet sitt, å få bo hjemme mener jeg 💚

-Robotgressklipper 

-Trappeheis ned til kjelleren 

Kan det være noe?

Ellers er det jo så mange fine hjelpemidler nå - sånn at folk kan bo der de vil så lenge som mulig. Klarer han selv å orientere seg i tilbudene som er? 

Anonymkode: ded83...72a

Leser du innlegg før du svarer? Blir så irritert på svar som dette. For den store taperen her  er jo vi pårørende.  Han vil ikke bruke penger! Han krever at ts kommer å hjelper. Hun er utslitt. Når hun stiller opp og hjelper får hun beskjed om at det er en selvfølge og at hun bør komme oftere. Herregud jeg vil da bo i mitt hus så lenge jeg kan også, men forstår jo at på ett eller annet tidspunkt må vi skjønne at vi er for gamle til at det går. 

Håper virkelig ikke jeg blir en sånn en som ts sin onkel. Jeg skriver "håper" for vi vet ikke hvordan vi blir når vi blir gamle og syke. Hva vi sier og mener og gjør. For han er helt klart syk og det går utover familien.

Anonymkode: 95c40...176

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Leser du innlegg før du svarer? Blir så irritert på svar som dette. For den store taperen her  er jo vi pårørende.  Han vil ikke bruke penger! Han krever at ts kommer å hjelper. Hun er utslitt. Når hun stiller opp og hjelper får hun beskjed om at det er en selvfølge og at hun bør komme oftere. Herregud jeg vil da bo i mitt hus så lenge jeg kan også, men forstår jo at på ett eller annet tidspunkt må vi skjønne at vi er for gamle til at det går. 

Håper virkelig ikke jeg blir en sånn en som ts sin onkel. Jeg skriver "håper" for vi vet ikke hvordan vi blir når vi blir gamle og syke. Hva vi sier og mener og gjør. For han er helt klart syk og det går utover familien.

Anonymkode: 95c40...176

Trappeheis får en fra hjelpemiddel sentralen

Anonymkode: fc2d0...981

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Trappeheis får en fra hjelpemiddel sentralen

Anonymkode: fc2d0...981

Man får ikke det alltid. Det kommer helt an på om det er egna eller ei for trappeheis og om kommunen mener det er det riktige tiltaket. De kan fint mene at den riktige løsningen er å bygge om, bytte bolig eller andre ting og beboeren kan jo nekte de ulike forslaga også. 
Kommunen kan ikke bruke penger på alt, de må gjøre vurderinger.

Anonymkode: 49f34...800

[AnonymBruker]

Da prøver man å overta,på en vennlig måte. Snakker pent om fordeler og ulemper over tid. Det er ikke gjort på en dag,det kan ta mnd. 

Du kan ikke tvinge og får hjelpe så godt du kan. Han kan heller ikke nektes å falle ned kjellertrappa og skade seg stygt eller verre. 

Anonymkode: 6cf54...45d

[AnonymBruker]

Du må bare slutte å hjelpe faktisk. Så lenge du fortsetter å hjelpe kommer han aldri til å se hvor avhengig han er av deg. Først når han ikke lenger får hjelp, og innser at han må kontakte noen andre vil du bli fri. 

Anonymkode: 91baf...962

[AnonymBruker]

Har han behov for rampe får han det via hjelpemiidelsentralen. Ergoterapeut hjelper han med søknad og kan evt. anbefale løsninger med tilpasset rampe, det finnes utrolig mange på markedet. Ergoterapeuten ser også på andre praktiske utfordringer som han evt. trenger hjelp med.

Ang. vasking av klær, han har krav på hjelp fra hjemmetjenesten ang. dette. Hjelp han med søknaden.

Ved/oppvarming, forstår godt at han vil fyre med ved. Frivillighetssentralen hjelper han med det. De kan ta inn ved for han. De hjelper også med snømåking.

Ang. plen/hage, la han få ha en naturplen,miljøvennlig det.

Skjønner at dere synes det er mest praktisk at han flytter til leilighet, men ha respekt for hans ønsker og behov. Alt det du nevner, finnes det gode løsninger på, dere kan jo hjelpe han med søknader osv.

 

Anonymkode: 7bd65...9d2

[AnonymBruker]

Slutt å hjelp, bryt kontakten. Han blir ikke å flytte (antagelig ikke økonomisk til å pusse opp heller). Jeg vet av flere slike , jeg blir en slik selv nor jeg blir eldre. Elsker huset mitt på landet, blir ikke å flytte på sykehjem for alt i verden, da dør jeg hær. Er i 50 årene med grei helse så forhåpentligvis blir det å gå greit enda en stund. Men ja, planlegger for alderdommen. Har pusset opp de viktigste rommene, bygget ekstra soverom på grunnplan, har varmepumpe, lett tilgjengelig inngang. Er begynt å bygge ut gang osv, da bygger jeg så bred som at en rullestol skal kunne brukes i tilfelle. Men mitt hjem? Blir jeg aldri å forlate i live.

Anonymkode: af508...a61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Slutt å hjelp, bryt kontakten. Han blir ikke å flytte (antagelig ikke økonomisk til å pusse opp heller). Jeg vet av flere slike , jeg blir en slik selv nor jeg blir eldre. Elsker huset mitt på landet, blir ikke å flytte på sykehjem for alt i verden, da dør jeg hær. Er i 50 årene med grei helse så forhåpentligvis blir det å gå greit enda en stund. Men ja, planlegger for alderdommen. Har pusset opp de viktigste rommene, bygget ekstra soverom på grunnplan, har varmepumpe, lett tilgjengelig inngang. Er begynt å bygge ut gang osv, da bygger jeg så bred som at en rullestol skal kunne brukes i tilfelle. Men mitt hjem? Blir jeg aldri å forlate i live.

Anonymkode: af508...a61

Uffda,  mener du seriøst at man bør bryte kontakten med en slektning som er hjelpetrengende?Det er ikke alle som er eldre og har behov for hjelp. Selv fikk jeg slag når jeg var 30 år, kjempeglad for at kommunen kunne stille opp med hjelpemidler slik at jeg fortsatt kunne bo hjemme.
Sykehjemmet var også godt å ha, i den perioden hvor jeg var for dårlig til å bo hjemme.
Dagens samfunn synes mer og mer kynisk, ser problemer ,ikke løsninger.
 

Anonymkode: 7bd65...9d2

[AnonymBruker]

Her ville jeg rett og slett arrangert en «intervensjon» hjemme hos ham, hvor dere slektninger stiller opp og får han til å forstå at å bruke så mye tid i helgene på ham fordi han er sta og gnien (altså, det må dere jo omformulere), ikke er aktuelt. Vær positive og prøv å få ham til å forstå, snarere enn at han kommer i forsvarsposisjon. Men stå på deres.

Han har to valgmuligheter: 

Si dere kan hjelpe ham med å finne leilighet, hjelpe med flytting/ordne flyttebyrå og bistå med innredning i det nye hjemmet.

Alternativt:

Si dere kan hjelpe med å søke alle mulige off. hjelpeordninger og alle mulige hjelpemidler der han bor nå, prøve å finne frivillige osv., men at han må belage seg på å også måtte betale for noe av hjelpen.

Det er viktig at han forstår dere mener alvor her, og at han forstår han ikke kan sutre seg eller kjefte seg til mer hjelp i det daglige fra dere. Blir han sur får han jo bare bli det da. Ikke still opp på helgetjeneste mer, forhåpentligvis skjønner han etterhvert at han må velge ett av alternativene.

Anonymkode: f60ca...705

[AnonymBruker]

Ondskapsfullt å la være å hjelpe. Det er passiv aggressiv tvang og da kan dere få et uhyggelig utfall som dere vil angre på. 

Anonymkode: 6cf54...45d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ondskapsfullt å la være å hjelpe. Det er passiv aggressiv tvang og da kan dere få et uhyggelig utfall som dere vil angre på. 

Anonymkode: 6cf54...45d

Det er ikke passiv aggressivt å sette grenser, men grensene må kommuniseres. 
Du kan si at etter denne gangen kan du ikke hjelpe mer. Om han vil bo der videre må han finne hjelp et annet sted.

 

Anonymkode: 98bd9...779

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jobber i kommunen selv og treffer ofte på disse. Min erfaring er at de ikke flytter uansett. Uansett hvor tøft det blir, uansett hvor lite hjelp. Noen ressurssterke familier klarer å få plass til de på omsorgsbolig, noen flytter motvillig, andre takker nei til plassen og nekter. 
 

Ta kontakt med kommunen og si at dere ikke kommer til å stille opp like mye fremover, og at det må gjøres en kartlegging over hva han mestrer selv og hva han trenger hjelp til. Kanskje han kan få noe mer hjelp av hjemmesykepleie/renhold. 
 
Ellers må dere bare tåle at han velger dette livet for seg selv. Mange av disse einstøingene er etter min erfaring lykkeligere enn man skulle tro, de trives alene selv om de ikke klarer seg så godt.  

Anonymkode: da62c...78d

Ressurssterke familier får plassert de i omsorgsboliger? Du verden..det høres ikke ressurssterkt ut for meg. Familie som er ressurssterke, tar fatt i problemet vedkommende har og hjelper slik at vedkommende får den hjelpen han trenger, noe kommunen er forpliktet til å gi. Skulle tro en kommuneansatt visste det.
Ingen pårørende er pålagt å stille opp som hjelpesentral for den som er syk. En del kommuner tjener godt på  den evt. dårlige samvittigheten til pårørende.
Forstår godt at folk ønsker å bo hjemme, så lenge som det finnes muligheter for det. Muligheten finnes der, så lenge det finnes hjemmesykepleie,hjemmehjelp,frivillighetssentral mm.

Anonymkode: 7bd65...9d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Da prøver man å overta,på en vennlig måte. Snakker pent om fordeler og ulemper over tid. Det er ikke gjort på en dag,det kan ta mnd. 

Du kan ikke tvinge og får hjelpe så godt du kan. Han kan heller ikke nektes å falle ned kjellertrappa og skade seg stygt eller verre. 

Anonymkode: 6cf54...45d

For gamle einstøinger og grinebitere er det langt mer effektivt å bli skikkelig sint og streng. Gi ham en god dose voksenkjeft, slå i bordet og be ham ta seg sammen. 

Anonymkode: 41112...360