Samboer er alkoholiker- jeg klarer ikke mer

[AnonymBruker]

Samboeren er alkoholiker.

Han klarer jobben sin, men ingenting utover dette. Sitter foran tv resten av tiden, og drikker enormt mye i "skjul" på soverommet sitt. Vi har seperat soverom av flere grunner. 

Kort fortalt: Han har i over tre år skjult alkohol for meg, lovet å søke hjelp, lovet å dra til lege og ta diverse prøver, lovet  å la meg hjelpe og si når ting er vanskelig.. Men lyger hele tiden. Unnskylder seg, og så er det på igjen..

Flere ganger det siste året har han løyet om hvor han er, og så har han tatt inn på hotell for å drikke. Forrige uke gjemte han en vindunk (fire liter) i boden. Han drakk hele opp på en dag. Lovet å ikke kjøpe noe neste dag, og snakke med en lege. Neste dag etter han hadde vært på handletur fant jeg en uåpnet konjakkflaske i bosspannet som han hadde gjemt der. 

Vi har hatt samtaler, jeg har ringt hjelpe/rådgivingstelefon mange ganger. Jeg har tenkt at jeg får holde ut ett års tid til fordi jeg har vært så dum å kjøpe hus med han. Vi får ikke solgt nå, nabohuset har vært til salgs i lang tid.. Så min plan har vært å holde ut ett års tid til, og håpe på at markedet endrer seg. 

Men jeg er så dårlig av dette, jeg kjenner på angst, søvnløse netter, år av mitt liv har gått, og jeg blir bare løyet til hele tiden. Jeg forstår at det er en sykdom, men jeg blir ødelagt av dette.. Vi har null sex eller nærhet. Ikke vil jeg det heller. Har ingen romantiske følelser for han lenger.

Nå har han har i en måneds tid nå hatt smerter der som leveren ligger. Han skal utredes neste uke. 

Hva hvis han er syk? blir jeg da bundet til han fordi det er feigt å gå fra en som er syk? Ikke at jeg kan gå umiddelbart uansett.

Alle rundt vil evt. synes jeg er en drittsekk, for det er ingen som vet om misbruket hans. Jeg er selvsagt livredd for at han er syk fordi jeg er glad i han som medmenneske. Men også redd for meg selv og min fremtid og psyke nå. Hva tenker dere?

Anonymkode: 719f3...e9a

[Macro]

Det er både lov og riktig å sette seg selv først i dette tilfellet tenker jeg. Hvorfor skal du ta i mot stempelet som drittsekk? Du trenger ikke spre sannheten til hele bygda, men tenker du har fullt lov til å være ærlig med de nærmeste.

Jeg hadde startet salgsprosessen og avsluttet forholdet. Personlig hadde jeg heller tapt penger enn egen psykiske helse.

[AnonymBruker]

Du skal selvsagt passe på deg selv og gå. Ditt viktigste ansvar som et voksent menneske er å ta vare på deg selv. Det er kun DU som har ansvar for at DU er trygg (og, helst, tilfreds med livet), og det er ingen andre som kommer til å gjøre dette for deg. Det spiller ingen rolle om han er syk, han er ikke barnet ditt, han er et voksent menneske som velger å drikke. Det er valget han har tatt. Det er ikke "feigt" å gå, det er det eneste fornuftige du kan gjøre. 

Ingen er verdt å ødelegge livet sitt for, spesielt ikke en løgnaktig alkis som ikke engang gidder å behandle deg med et minimum av respekt. 

Vanlige, fornuftige mennesker forstår at forhold iblant bare ryker, men hvis noen mot formodning skulle blande seg i dette og kritisere deg, og hvis du av en eller annen grunn skulle føle deg forpliktet til å forsvare dine egne handlinger, er det bare å fortelle de om misbruket hans. Du skylder han ingen lojalitet. 

Anonymkode: 5973f...8fc

[AnonymBruker]

Nei, her syns jeg du bare skal sette i gang en prosess for salg og komme deg vekk. Greit at alkoholisme er en sykdom, men den oppførselen hans ødelegger jo din psykiske helse også. Kom deg vekk, ingen er tjent med at dere begge går til grunne. Du har prøvd å hjelpe ham så lenge, uten noe resultat, da kan man gå med god samvittighet.

Anonymkode: 2d813...81e

[AnonymBruker]

Takk for svar ❤️ Ja, det er riktig å gå. Jeg føler bare sånn på at jeg har kommet i en enda vanskeligere situasjon nå hvis det viser seg at han har pådratt seg selv alvorlig sykdom. Noe jeg lenge har tenkt at han kom til å gjøre dersom han ikke tok tak.. Og så skal jeg evt. med en gang sette i gang salgsprosess. Det føles jo på en måte feil, og jeg angrer på at jeg har tenkt at jeg skal holde ut ett år til...

Samtidig kan jeg ikke være med i en sykdomsprosess, og bli mer psyk selv med en det ikke er noe fremtid med. For noe drit. 

Anonymkode: 719f3...e9a

[Macro]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar ❤️ Ja, det er riktig å gå. Jeg føler bare sånn på at jeg har kommet i en enda vanskeligere situasjon nå hvis det viser seg at han har pådratt seg selv alvorlig sykdom. Noe jeg lenge har tenkt at han kom til å gjøre dersom han ikke tok tak.. Og så skal jeg evt. med en gang sette i gang salgsprosess. Det føles jo på en måte feil, og jeg angrer på at jeg har tenkt at jeg skal holde ut ett år til...

Samtidig kan jeg ikke være med i en sykdomsprosess, og bli mer psyk selv med en det ikke er noe fremtid med. For noe drit. 

Anonymkode: 719f3...e9a

Hussalg og brudd krever energi. Energi du får mindre og mindre av jo lenger du befinner deg i situasjonen og forholdet.

Endret 3. juni av Macro
Skrivefeil

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Samboeren er alkoholiker.

Han klarer jobben sin, men ingenting utover dette. Sitter foran tv resten av tiden, og drikker enormt mye i "skjul" på soverommet sitt. Vi har seperat soverom av flere grunner. 

Kort fortalt: Han har i over tre år skjult alkohol for meg, lovet å søke hjelp, lovet å dra til lege og ta diverse prøver, lovet  å la meg hjelpe og si når ting er vanskelig.. Men lyger hele tiden. Unnskylder seg, og så er det på igjen..

Flere ganger det siste året har han løyet om hvor han er, og så har han tatt inn på hotell for å drikke. Forrige uke gjemte han en vindunk (fire liter) i boden. Han drakk hele opp på en dag. Lovet å ikke kjøpe noe neste dag, og snakke med en lege. Neste dag etter han hadde vært på handletur fant jeg en uåpnet konjakkflaske i bosspannet som han hadde gjemt der. 

Vi har hatt samtaler, jeg har ringt hjelpe/rådgivingstelefon mange ganger. Jeg har tenkt at jeg får holde ut ett års tid til fordi jeg har vært så dum å kjøpe hus med han. Vi får ikke solgt nå, nabohuset har vært til salgs i lang tid.. Så min plan har vært å holde ut ett års tid til, og håpe på at markedet endrer seg. 

Men jeg er så dårlig av dette, jeg kjenner på angst, søvnløse netter, år av mitt liv har gått, og jeg blir bare løyet til hele tiden. Jeg forstår at det er en sykdom, men jeg blir ødelagt av dette.. Vi har null sex eller nærhet. Ikke vil jeg det heller. Har ingen romantiske følelser for han lenger.

Nå har han har i en måneds tid nå hatt smerter der som leveren ligger. Han skal utredes neste uke. 

Hva hvis han er syk? blir jeg da bundet til han fordi det er feigt å gå fra en som er syk? Ikke at jeg kan gå umiddelbart uansett.

Alle rundt vil evt. synes jeg er en drittsekk, for det er ingen som vet om misbruket hans. Jeg er selvsagt livredd for at han er syk fordi jeg er glad i han som medmenneske. Men også redd for meg selv og min fremtid og psyke nå. Hva tenker dere?

Anonymkode: 719f3...e9a

Min søster er alkoholiker, endelig blitt oppdaget hos legen også så hun er fratatt førerkortet. For meg ble det enden på all kontakt. Hun har løyet, lurt, trakassert og vært så ufin i altfor mange år. 

Jeg har lånt penger til henne i mange år, da jeg stoppet med det så droppet hun kontakt en stund. Har lyttet, gitt råd og vært der for henne til langt over egne grenser. 

Har snakket med henne mange ganger om alkoholforbruk og virkningen av det. Ørene har vært lukket for det også løyet om å ha sluttet. 

Vel, hun ble ikke invitert i større selskap, vet ikke hva andre i familien tenker om det. Men det handler ikke om de. 

Anonymkode: 3b3ee...0ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg har tenkt at jeg får holde ut ett års tid til fordi jeg har vært så dum å kjøpe hus med han. Vi får ikke solgt nå, nabohuset har vært til salgs i lang tid..

Anonymkode: 719f3...e9a

Kan han kjøpe deg ut så du kan starte på nytt et annet sted?

Anonymkode: 5453f...744

[katties]

Nei, du kan absolutt gå. Vil noen vite hvorfor du gikk fra noen som er blitt syk så sier du at det er et problem du har kjempet mot i flere år uten at samboer har tatt ordentlig ansvar, du får nå egne helseproblemer pga dette. Du skal ikke måtte ødelegge eget liv fordi noen andre må reddes og ikke har giddet å ta helsa si seriøst. Drit i hva andre mener - de får tilby han hjelp selv da, for du har allerede prøvd.

Endret 4. juni av katties

[AnonymBruker]

Har du sendt bekymringsmelding til legen hans? 

Vi fikk veldig fin hjelp av lege og arbeidsgiver når det gjaldt min far og han fikk komme tilbake til jobben når han var ferdig på avrusningen.

Anonymkode: 8ceae...2e3

[AnonymBruker]

Jeg er selv alkoholiker, men tørrlagt da. Av egen erfaring med både meg selv og «sånne som meg» så er det lite du får gjort. Om han ikke søker hjelp nå så vil det bare bli verre. Tro meg. Dette blir bare verre og verre for deg også dessverre. Jeg er redd det beste vil være om du rett og slett starter prosessen med å selge. Ønsker deg lykke til ❤️

Anonymkode: 39c4c...e05

[AnonymBruker]

Gå.

Han må ønske å bli alkoholfri. Og blir han nå syk pga forbruket så er det ikke din jobb å være krykken hans.

Du må leve ditt liv. Du har bare denne ene sjansen så hvorfor kaste det livet bort på å være ulykkelig?

Ville avsluttet og kontaktet megler. Kan en av dere kjøpe den andre ut?

Om ikke så flytter en av dere ut til salget er gjennomført.

Gå. Livet er for kort til å være ulykkelig.

Anonymkode: 76111...711

[AnonymBruker]

Han blir nok aldri nykter med deg, men det kan hende han klarer å bli nykter uten deg. Noen trenger å miste alt, for å forstå alvoret. 

Anonymkode: 44706...006

[AnonymBruker]

Jeg ville snakket med ham her og nå, i dag. Og så kontaktet megler i morgen. 

Det er bare å sette i gang med hussalget.

Som andre har sagt, om andre personer skulle kommentere at du ev. går fra en syk mann, så vær ærlig! Jeg ville sagt at "ja, det er trist at det blir slutt, men etter flere år hvor han har nektet å ta tak i eget alvorlige alkoholmisbruk, sin alkoholisme, så hadde jeg nå - før han fikk disse lever/galleproblemene - nok og fant ut at jeg ikke kan redde ham, jeg må redde meg selv nå. Å leve med en så alkoholisert mann gjør pårørende syke også, og nå må jeg komme meg bort for å ta vare på egen helse. Jeg ønsker ham alt godt videre i livet, at han blir ærlig om sin alkoholisme og at han blir villig til å ta imot profesjonell hjelp for å bli varig rusfri. Men jeg kan ikke leve med ham i den reisen hans, for jeg har allerede gitt ham flere år hvor jeg var villig til det, men hvor han bare ble verre og løgnene flere. Jeg håper inderlig at han kommer seg ut av sin rusavhengighet, for bak rusen er det en mann som en gang var en god mann som fortjener å få komme frem igjen."

❤️

Anonymkode: 44fe3...5d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Samboeren er alkoholiker.

Han klarer jobben sin, men ingenting utover dette. Sitter foran tv resten av tiden, og drikker enormt mye i "skjul" på soverommet sitt. Vi har seperat soverom av flere grunner. 

Kort fortalt: Han har i over tre år skjult alkohol for meg, lovet å søke hjelp, lovet å dra til lege og ta diverse prøver, lovet  å la meg hjelpe og si når ting er vanskelig.. Men lyger hele tiden. Unnskylder seg, og så er det på igjen..

Flere ganger det siste året har han løyet om hvor han er, og så har han tatt inn på hotell for å drikke. Forrige uke gjemte han en vindunk (fire liter) i boden. Han drakk hele opp på en dag. Lovet å ikke kjøpe noe neste dag, og snakke med en lege. Neste dag etter han hadde vært på handletur fant jeg en uåpnet konjakkflaske i bosspannet som han hadde gjemt der. 

Vi har hatt samtaler, jeg har ringt hjelpe/rådgivingstelefon mange ganger. Jeg har tenkt at jeg får holde ut ett års tid til fordi jeg har vært så dum å kjøpe hus med han. Vi får ikke solgt nå, nabohuset har vært til salgs i lang tid.. Så min plan har vært å holde ut ett års tid til, og håpe på at markedet endrer seg. 

Men jeg er så dårlig av dette, jeg kjenner på angst, søvnløse netter, år av mitt liv har gått, og jeg blir bare løyet til hele tiden. Jeg forstår at det er en sykdom, men jeg blir ødelagt av dette.. Vi har null sex eller nærhet. Ikke vil jeg det heller. Har ingen romantiske følelser for han lenger.

Nå har han har i en måneds tid nå hatt smerter der som leveren ligger. Han skal utredes neste uke. 

Hva hvis han er syk? blir jeg da bundet til han fordi det er feigt å gå fra en som er syk? Ikke at jeg kan gå umiddelbart uansett.

Alle rundt vil evt. synes jeg er en drittsekk, for det er ingen som vet om misbruket hans. Jeg er selvsagt livredd for at han er syk fordi jeg er glad i han som medmenneske. Men også redd for meg selv og min fremtid og psyke nå. Hva tenker dere?

Anonymkode: 719f3...e9a

Er du du sammen med en alkoholiker??? Serr?? Da burde du forlangt avrusning ELLER SÅ DRAR DU

Anonymkode: ab3fe...4c8

[AnonymBruker]

Husk ditt stress gir høyt kortisolnivå=fare for kreft, masse hårtap, diabetes...    

Anonymkode: ab3fe...4c8

[AnonymBruker]

Noen ganger må man tenke på seg selv først. 

Det er bare å dra og heller støtte han på avstand. 

Anonymkode: e5463...f3d

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Samboeren er alkoholiker.

Han klarer jobben sin, men ingenting utover dette. Sitter foran tv resten av tiden, og drikker enormt mye i "skjul" på soverommet sitt. Vi har seperat soverom av flere grunner. 

Kort fortalt: Han har i over tre år skjult alkohol for meg, lovet å søke hjelp, lovet å dra til lege og ta diverse prøver, lovet  å la meg hjelpe og si når ting er vanskelig.. Men lyger hele tiden. Unnskylder seg, og så er det på igjen..

Flere ganger det siste året har han løyet om hvor han er, og så har han tatt inn på hotell for å drikke. Forrige uke gjemte han en vindunk (fire liter) i boden. Han drakk hele opp på en dag. Lovet å ikke kjøpe noe neste dag, og snakke med en lege. Neste dag etter han hadde vært på handletur fant jeg en uåpnet konjakkflaske i bosspannet som han hadde gjemt der. 

Vi har hatt samtaler, jeg har ringt hjelpe/rådgivingstelefon mange ganger. Jeg har tenkt at jeg får holde ut ett års tid til fordi jeg har vært så dum å kjøpe hus med han. Vi får ikke solgt nå, nabohuset har vært til salgs i lang tid.. Så min plan har vært å holde ut ett års tid til, og håpe på at markedet endrer seg. 

Men jeg er så dårlig av dette, jeg kjenner på angst, søvnløse netter, år av mitt liv har gått, og jeg blir bare løyet til hele tiden. Jeg forstår at det er en sykdom, men jeg blir ødelagt av dette.. Vi har null sex eller nærhet. Ikke vil jeg det heller. Har ingen romantiske følelser for han lenger.

Nå har han har i en måneds tid nå hatt smerter der som leveren ligger. Han skal utredes neste uke. 

Hva hvis han er syk? blir jeg da bundet til han fordi det er feigt å gå fra en som er syk? Ikke at jeg kan gå umiddelbart uansett.

Alle rundt vil evt. synes jeg er en drittsekk, for det er ingen som vet om misbruket hans. Jeg er selvsagt livredd for at han er syk fordi jeg er glad i han som medmenneske. Men også redd for meg selv og min fremtid og psyke nå. Hva tenker dere?

Anonymkode: 719f3...e9a

Du må jo tenke på deg selv her. Javel han er syk, men han drar jo deg ned i dragsuget. Er ikke bra for deg å bli i dette forholdet iallefall. Så får andre bare tenke sitt. De har ikke den fjerneste anelse om hva du går igjennom. Evt hadde jeg fortalt det til de om de begynte å bitche om det

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Gå.

Han må ønske å bli alkoholfri. Og blir han nå syk pga forbruket så er det ikke din jobb å være krykken hans.

Du må leve ditt liv. Du har bare denne ene sjansen så hvorfor kaste det livet bort på å være ulykkelig?

Ville avsluttet og kontaktet megler. Kan en av dere kjøpe den andre ut?

Om ikke så flytter en av dere ut til salget er gjennomført.

Gå. Livet er for kort til å være ulykkelig.

Anonymkode: 76111...711

Enig.

Og kanskje det at han får problemer med leveren forhåpentligvis blir en oppvekker for han. Man får håpe det

[Majer]

Sikker på at han ikke har udiagnostisert adhd el? Pappa sluttet å drikke da jeg fortalte han at han mest sannsynlig selvmedisinerer