Hva gjør man når 3 åringen ikke slutter å slå?

[AnonymBruker]

Hva gjør man når en på litt over 3 år slår foreldrene sine, ikke andre, bruker knyttneven i ansiktet eller biter igjennom hvis man fjerner ansiktet?

Avledning fungerer ikke, å holde fast blir fort veldig hard etterom barnet kjemper i mot, "trusler" om å fra ta goder eller å bare gi streng og tydelig beskjed fungerer absolitt ikke. Eneste som fungerer er å fysisk fjerne seg, låse seg inne på badet. Men da blir ungen hysterisk, er et barn som fotfølger mor og blir engstelig om det blir "forlatt". Alltid vært slik. Barnet kan fint bite igjennom huden og det er jo direkte farlig og gjør kjempe vondt. 

Dette er ikke i raserianfall, men når det er misfornøyd med beskjeder som gis eks at det er leggetid eller at mor ikke er klar for å fortelle eventyr i det sekundet øynene åpnes om morgenen (samsover).

Er dette en fase?

Anonymkode: f01a7...a23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva gjør man når en på litt over 3 år slår foreldrene sine, ikke andre, bruker knyttneven i ansiktet eller biter igjennom hvis man fjerner ansiktet?

Avledning fungerer ikke, å holde fast blir fort veldig hard etterom barnet kjemper i mot, "trusler" om å fra ta goder eller å bare gi streng og tydelig beskjed fungerer absolitt ikke. Eneste som fungerer er å fysisk fjerne seg, låse seg inne på badet. Men da blir ungen hysterisk, er et barn som fotfølger mor og blir engstelig om det blir "forlatt". Alltid vært slik. Barnet kan fint bite igjennom huden og det er jo direkte farlig og gjør kjempe vondt. 

Dette er ikke i raserianfall, men når det er misfornøyd med beskjeder som gis eks at det er leggetid eller at mor ikke er klar for å fortelle eventyr i det sekundet øynene åpnes om morgenen (samsover).

Er dette en fase?

Anonymkode: f01a7...a23

Du må snakke om hva barnet egentlig føler. Sinne er en sekundærfølelse. Du må få tak i primærfølelsen.

Feks barnet føler seg avvist. Slaget er et symptom på den sårede følelsen, særlig om barnet slår mye ved leggetid, så er det fordi tilknytningen skal til å brytes. For mange barn er dette vanskelig og vondt.

Du MÅ adressere primærfølelsen! Når du låser deg inne på barnet sier du til barnet at dets følelser er for mye for deg, at du ikke håndterer følelsene. Etter hvert kan barnet begynne å stenge inne alle vonde følelser, fordi de store følelsene er så skumle at mamma gjemmer seg på badet.
 

"Ble du lei deg for at mamma ikke kunne lese eventyr for deg? Det skjønner jeg at du ble, for det er så koselig, ikke sant? Mhm. Det er det. Mamma er litt for trøtt nå, men vi leser etterpå. Men vet du, vi SLÅR ikke for at vi blir lei oss."

Det er vanlig at de slår mye ved 2-2,5 års alder. Om de slår ved 3 år er det gjerne ofte fordi de ikke har lært seg å sette ord på følelsene fortsatt, og at man har omsorgspersoner som ikke takler slåingen særlig godt. 

Vis barnet at du ikke er redd for de store følelsene til barnet. Stå i stormen, ellers vil barnet kapsle seg inn.

 

Anonymkode: ffea6...701

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja barnet forstår mye, men er engstelig for å sove alene, har alltid krevd mye fysisk kontakt og tilstedeværelse.

Anonymkode: f01a7...a23

Da får du si til barnet at dersom han ikke slutter å bite/slå så får han heller ikke sove sammen med deg. 

Ikke skjønner jeg poenget med å la en treåring sove i samme seng som meg heller, men det er opp til deg. At han er engstelig for å sove alene er jo noe dere som foreldre må trene på sammen med barnet, for å gjøre han trygg. 

Anonymkode: fc042...2af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da får du si til barnet at dersom han ikke slutter å bite/slå så får han heller ikke sove sammen med deg. 

Ikke skjønner jeg poenget med å la en treåring sove i samme seng som meg heller, men det er opp til deg. At han er engstelig for å sove alene er jo noe dere som foreldre må trene på sammen med barnet, for å gjøre han trygg. 

Anonymkode: fc042...2af

Slutt å henge dere opp i samsovingen!
Og å true med at han ikke får sove med henne: hvordan skal TS gjennomføre dette i praksis mener du? 

Slåing er et symptom. I den alderen er det manglende ord på følelser. TS må lære barnet å sette ord på følelsene fremfor å slå. Akkurat nå lærer hun barnet kun "de store skumle ekle følelsene du føler i kroppen din er så store ekle skumle at til og med mamma blir redd". 

Anonymkode: ffea6...701

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har prøvd, men barnet sitter absolutt ikke stille der!

Anonymkode: f01a7...a23

det trenger ikke sitte stille, det skal bare være "på timeout".. Sett det tilbake og still klokka på nytt. 

Anonymkode: 2736c...401

[Perle]

Nei, det er ikke en fase. Dette er leit tilfelle av "forståsegihjelpåungenogreddforikkeåværepolitiskkorrektogderforikketørrevisebarnetnormalefølelsersomsinneogkonsekvenser".

Det er jo helt UAKSEPTABLET å bli slått av sitt eget barn. At barnet i det hele tatt tør å gjøre dette vitner jo om en total mangel på respekt. 

Det ikke slemt å irettesette barn, eller vise at man blir sint. Det er slemt å la være. -Hvem vil leke med lille Per som slår og biter?! 

 

Endret 3. juni av Perle

[AnonymBruker]

Perle skrev (4 minutter siden):

Nei, det er ikke en fase. Dette er leit tilfelle av "forståsegihjelpåungenogreddforikkeåværepolitiskkorrektogderforikketørrevisebarnetnormalefølelsersomsinneogkonsekvenser".

Det er jo helt UAKSEPTABLET å bli slått av sitt eget barn. At barnet i det hele tatt tør å gjøre dette vitner jo om en total mangel på respekt. 

Det ikke slemt å irettesette barn, eller vise at man blir sint. Det er slemt å la være. -Hvem vil leke med lille Per som slår og biter?! 

 

Er så enig! Det er akkurat det. Forstå seg ihjel på barnet, såpass mye at barnet sikkert selv blir forvirret av det. Barn trenger klare og tydelige grenser. Man kan snakke til ungen, tydelig, og la det få konsekvenser at han biter eller slår. Vil man ikke at barnet skal lære seg hvordan den virkelige verden fungerer? Det er ingen andre som kommer til å gidde å forstå seg ihjel på ungen din i fremtiden. 

Anonymkode: fc042...2af

[kikio]

Dette høres ikke normalt ut. Det høres ut som et barn som har fått lov til å oppføre seg dårlig over lengre tid uten at det får noen konsekvenser. Du sier jo selv at det alltid har vært slik. På tide å stramme opp oppdragelsen? 

Barnet høres bortskjemt ut. 

Slåing og biting hadde vært totalt uaktuelt her hjemme, og det hadde jeg gitt tydelige signaler om. 

[AnonymBruker]

kikio skrev (2 minutter siden):

Dette høres ikke normalt ut. Det høres ut som et barn som har fått lov til å oppføre seg dårlig over lengre tid uten at det får noen konsekvenser. Du sier jo selv at det alltid har vært slik. På tide å stramme opp oppdragelsen? 

Barnet høres bortskjemt ut. 

Slåing og biting hadde vært totalt uaktuelt her hjemme, og det hadde jeg gitt tydelige signaler om. 

Barnet har ikke alltid bitt, mente at det er av den sensitive typen som trenger mye trygghet, helt siden fødselen. 

Det oppfører seg bra ellers, i barnehagen, med andre besøkende og på besøk. Det er en kjent sak at barn tar ut mes der de er tryggest, ofte mor som får det.

Barnet har dog alltid vært veldig "tøysete", har trengt mye veiledning og kalre og tydelige grenser, eks kastet mat da det var et år, kastet ting for gøy i gulvet da det var to år, har masse meninger om påkledning siden det var 1,5 år osv.

Anonymkode: f01a7...a23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Du må snakke om hva barnet egentlig føler. Sinne er en sekundærfølelse. Du må få tak i primærfølelsen.

Feks barnet føler seg avvist. Slaget er et symptom på den sårede følelsen, særlig om barnet slår mye ved leggetid, så er det fordi tilknytningen skal til å brytes. For mange barn er dette vanskelig og vondt.

Du MÅ adressere primærfølelsen! Når du låser deg inne på barnet sier du til barnet at dets følelser er for mye for deg, at du ikke håndterer følelsene. Etter hvert kan barnet begynne å stenge inne alle vonde følelser, fordi de store følelsene er så skumle at mamma gjemmer seg på badet.
 

"Ble du lei deg for at mamma ikke kunne lese eventyr for deg? Det skjønner jeg at du ble, for det er så koselig, ikke sant? Mhm. Det er det. Mamma er litt for trøtt nå, men vi leser etterpå. Men vet du, vi SLÅR ikke for at vi blir lei oss."

Det er vanlig at de slår mye ved 2-2,5 års alder. Om de slår ved 3 år er det gjerne ofte fordi de ikke har lært seg å sette ord på følelsene fortsatt, og at man har omsorgspersoner som ikke takler slåingen særlig godt. 

Vis barnet at du ikke er redd for de store følelsene til barnet. Stå i stormen, ellers vil barnet kapsle seg inn.

 

Anonymkode: ffea6...701

Jeg skjønner at dette er det riktige etter boken, men man kan faktisk ikke la barnet bite en til blods, og å holde fast skaper io en form for fysisk maktkamp, så hva gjør man egentlig når oppskriftene i bøkene ikke fungerer?

Anonymkode: f01a7...a23

[AnonymBruker]

kikio skrev (3 minutter siden):

Dette høres ikke normalt ut. Det høres ut som et barn som har fått lov til å oppføre seg dårlig over lengre tid uten at det får noen konsekvenser. Du sier jo selv at det alltid har vært slik. På tide å stramme opp oppdragelsen? 

Barnet høres bortskjemt ut. 

Slåing og biting hadde vært totalt uaktuelt her hjemme, og det hadde jeg gitt tydelige signaler om. 

Dette! Barna tester jo foreldre hele tiden, starter i det små og ser an reaksjonen. Jeg har vært streng med barnet mitt på små ting som f. eks. hvis han kaller søsteren dum, da sier jeg at sånne ord trenger han ikke å bruke om søsteren sin. Så har jeg et søskenbarn som lar ungen sin slippe unna med alt og jeg frykter innlegget mitt blir sensurert hvis jeg gjenskaper setningene som kommer ut av den fire år gamle jenta sin munn. Biting og slåing er uakseptabelt og må slås ned på med en gang (dog ikke ved å bite tilbake, som noen har foreslått…). Hvis man lar det eskalere så får man en hard kamp foran seg, men det går ikke over av seg selv, den kampen må man bare ta

Anonymkode: f457d...261

[kikio]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Barnet har ikke alltid bitt, mente at det er av den sensitive typen som trenger mye trygghet, helt siden fødselen. 

Det oppfører seg bra ellers, i barnehagen, med andre besøkende og på besøk. Det er en kjent sak at barn tar ut mes der de er tryggest, ofte mor som får det.

Barnet har dog alltid vært veldig "tøysete", har trengt mye veiledning og kalre og tydelige grenser, eks kastet mat da det var et år, kastet ting for gøy i gulvet da det var to år, har masse meninger om påkledning siden det var 1,5 år osv.

Anonymkode: f01a7...a23

Men hva har du gjort de situasjonene du nevner? Når f.eks barnet som 2-åring kaster maten i gulvet. Da er det jo såpass stort at det skjønner at det ikke er lov. Hva gjør du da? Får det konsekvenser?

[AnonymBruker]

kikio skrev (29 minutter siden):

Men hva har du gjort de situasjonene du nevner? Når f.eks barnet som 2-åring kaster maten i gulvet. Da er det jo såpass stort at det skjønner at det ikke er lov. Hva gjør du da? Får det konsekvenser?

Selvfølgelig! Da er det ferdig å spise og vi tar bort maten. Det fortsatte allikevel i 1,5 år med dette. 

Alle barn er ikke like!

Anonymkode: f01a7...a23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Dette! Barna tester jo foreldre hele tiden, starter i det små og ser an reaksjonen. Jeg har vært streng med barnet mitt på små ting som f. eks. hvis han kaller søsteren dum, da sier jeg at sånne ord trenger han ikke å bruke om søsteren sin. Så har jeg et søskenbarn som lar ungen sin slippe unna med alt og jeg frykter innlegget mitt blir sensurert hvis jeg gjenskaper setningene som kommer ut av den fire år gamle jenta sin munn. Biting og slåing er uakseptabelt og må slås ned på med en gang (dog ikke ved å bite tilbake, som noen har foreslått…). Hvis man lar det eskalere så får man en hard kamp foran seg, men det går ikke over av seg selv, den kampen må man bare ta

Anonymkode: f457d...261

Spørsmålet er hvordan ta den kampen når "alt" er prøvd og i genting fungerer?

Anonymkode: f01a7...a23

[AnonymBruker]

Snakk og styr gir jo barnet det han er ute etter, oppmerksomhet. 

Så biter barnet gir du ingenting tilbake, bare reis deg stille opp og gå. Advar gjerne på forhånd, men ikke gi oppmerksomhet for bitingen. Er barnet avhengig av deg og blir lei seg når du går, supert da virker det.

Gjorde det samme og barnet prøvde bare å bite noen få ganger til, så gadd det ikke mer.

Anonymkode: 5ebd2...af6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva gjør man når en på litt over 3 år slår foreldrene sine, ikke andre, bruker knyttneven i ansiktet eller biter igjennom hvis man fjerner ansiktet?

Avledning fungerer ikke, å holde fast blir fort veldig hard etterom barnet kjemper i mot, "trusler" om å fra ta goder eller å bare gi streng og tydelig beskjed fungerer absolitt ikke. Eneste som fungerer er å fysisk fjerne seg, låse seg inne på badet. Men da blir ungen hysterisk, er et barn som fotfølger mor og blir engstelig om det blir "forlatt". Alltid vært slik. Barnet kan fint bite igjennom huden og det er jo direkte farlig og gjør kjempe vondt. 

Dette er ikke i raserianfall, men når det er misfornøyd med beskjeder som gis eks at det er leggetid eller at mor ikke er klar for å fortelle eventyr i det sekundet øynene åpnes om morgenen (samsover).

Er dette en fase?

Anonymkode: f01a7...a23

Hvorfor blir det for hardt å holde fast? Må jo holde fast og bestemt fast til barnet roer seg. Hvis barnet prøver å bite, vri hånden slik at barnet biter seg selv. Da er det bare å forklare at det er vondt å bli bitt. Låse seg selv inne på et annet rom løser ingen ting; skaper bare frykt å utrygghet.

Anonymkode: 97ce6...23d

[AnonymBruker]

De som svarer her har vanlige barn og tror at barna deres oppfører seg bedre enn ditt pga deres fantastiske oppdragelse. 

Jeg, derimot, kjenner meg veldig igjen. Heldigvis er barnehagen og PPT enige om at dette ikke har med oppdragelse å gjøre, og vi antar at det blir en ADHD-diagnose etterhvert. Har fått tildelt ressurs i barnehagen via PPT. Vi sliter fortsatt (5-åring her) med det du beskriver i HI. Jeg har vært skikkelig streng og bestemt mang en gang, uten hell. Det som fungerer best her er å være veldig mild og "smiske" med barnet når man ber det om å gjøre eller ikke gjøre noe. Hvis du skal være streng, vær det i få ord, bare 1-2 ord. Mitt barn responderer bedre på det enn at jeg er streng over flere minutter. 

Anonymkode: 85a26...b2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

De som svarer her har vanlige barn og tror at barna deres oppfører seg bedre enn ditt pga deres fantastiske oppdragelse. 

Jeg, derimot, kjenner meg veldig igjen. Heldigvis er barnehagen og PPT enige om at dette ikke har med oppdragelse å gjøre, og vi antar at det blir en ADHD-diagnose etterhvert. Har fått tildelt ressurs i barnehagen via PPT. Vi sliter fortsatt (5-åring her) med det du beskriver i HI. Jeg har vært skikkelig streng og bestemt mang en gang, uten hell. Det som fungerer best her er å være veldig mild og "smiske" med barnet når man ber det om å gjøre eller ikke gjøre noe. Hvis du skal være streng, vær det i få ord, bare 1-2 ord. Mitt barn responderer bedre på det enn at jeg er streng over flere minutter. 

Anonymkode: 85a26...b2f

Alt er lite menneske gjør trenger ikke å være en diagnose fra alfabetet vårt...er så lei av å høre dette

Anonymkode: 1b020...84e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg vet at du synes det. Men jeg vet at deres bomullsgenerasjon avler kun drittunger, så kanskje man heller skulle sett seg liiiitt tilbake i tid likevel? Mulig det kunne hatt noe for seg. 

Og nei, ikke at man skal være voldelig mot barnet. At du og jeg har ulike oppfatninger av hva det er får så være. 

Anonymkode: fc042...2af

Jeg har ingen drittunger. Jeg har en 3-åring og 7-åring som er høflige, velregulerte og kan sette ord på følelsene sine. Eldste barnet derimot, han gjorde jeg som med TS, jeg trodde jeg måtte gjemme meg fra en pitteliten 3-åring. Barnet lærte at det måtte være redd for sine egne følelser, at følelser er store, skumle, så skumle at til og med mamma blir redd. Dette barnet bruker humor hver gang noe er vanskelig og klarer ikke å ha kontakt med seg selv emosjonelt. Jeg så ikke at dette var en 3-åring som trengte min veiledning.

Så med de to andre satte jeg ord på hva de følte da de slo, hva de gikk gjennom, det gikk raskt over til primærfølelsen og emosjonelle utbrudd uten slag. De opplevde anerkjennelse og klarte å regulere seg raskere. Ingen av dem har slått mer enn 2-3 ganger i ren frustrasjon.

Anonymkode: ffea6...701

[AnonymBruker]

Perle skrev (8 timer siden):

Nei, det er ikke en fase. Dette er leit tilfelle av "forståsegihjelpåungenogreddforikkeåværepolitiskkorrektogderforikketørrevisebarnetnormalefølelsersomsinneogkonsekvenser".

Det er jo helt UAKSEPTABLET å bli slått av sitt eget barn. At barnet i det hele tatt tør å gjøre dette vitner jo om en total mangel på respekt. 

Det ikke slemt å irettesette barn, eller vise at man blir sint. Det er slemt å la være. -Hvem vil leke med lille Per som slår og biter?! 

 

Mangel på respekt? GAH. Hvorfor ramler det inn så mange folk i disse trådene som kan NULL om barns utvikling?!

å slå i 2-3 års alder handler om manglende språk på emosjoner. Det er en emosjonell respons, et symptom på en følelse de ikke håndterer.

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Barnet har ikke alltid bitt, mente at det er av den sensitive typen som trenger mye trygghet, helt siden fødselen. 

Det oppfører seg bra ellers, i barnehagen, med andre besøkende og på besøk. Det er en kjent sak at barn tar ut mes der de er tryggest, ofte mor som får det.

Barnet har dog alltid vært veldig "tøysete", har trengt mye veiledning og kalre og tydelige grenser, eks kastet mat da det var et år, kastet ting for gøy i gulvet da det var to år, har masse meninger om påkledning siden det var 1,5 år osv.

Anonymkode: f01a7...a23

Kaste mat da det var et år og kastet ting i gulvet når to, kaller du det tøysete? Dette er normal utforskende utvikling. 
 

Jeg tror du prater for mye til barnet ditt. Bruker for mange ord. Intellektualiserer og tror barnet er mer modent enn det er. Regner med barnet har et godt språk? Noe som gjør at man gjerne får manglende emosjonell støtte, fordi foreldrene antar at barnet forstår mer enn det gjør.

Og når begynte det å slå? Er du gravid? Har det blitt storesøsken? Har dere flyttet?

Anonymkode: ffea6...701