Gå til innhold

Jeg er svigerdatter fra helvette og trenger hjelp


Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Sender du med matpakke når barn dine skal være med andre barn hjem også?

Anonymkode: dc5de...1bd

  • Liker 3
Skrevet

Synes det er kontrollerende å sende med mat. Du signaliserer tydelig at at det ikke er lov med annen mat enn det du velger. Spis som dere ønsker ellers. Men la bestemor få lov å velge måltidene når hun er med de. De tar ikke skade av dette en gang i blant.

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Herregud så folk overdriver. Ja, ikke bra av svigermor å kaste maten. Men er ingenting i veien å spise usunn mat fra tid til annen når majoriteten av kostholdet er sunt. Akkurat sånn som dette holdt mom bestemor på når jeg var liten, usunt og kos dere men også vanlig god middag, og helt normalt kosthold hjemme. Fikk absolutt ikke noe anstrengt forhold til mat eller spiseforstyrrelser. Folk blir så jævlig overbeskyttende at de overreagerer noe ekstremt! Ro ned...

Anonymkode: 6fbda...87f

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg tenker jeg bare du må ta en chillpill og roe litt ned. De dør ikke av litt usunt kosthold innimellom. Og jeg nekter å tro at besteforeldrene serverer de kun godteri, boller og brus ei uke i strekk. 

Jeg er enig i at det er ekstremt og sært å kaste matpakka du hadde sendt med. Men jeg hadde aldri funnet på å diktere hva de skulle spise når ungene var med besteforeldrene jeg da..

Anonymkode: c59af...16d

Kaste sunn mat som ungwne liker for å så gi dem drittmat? Og så be ungene skjule ting fra foreldrene??? Mangel på et snev av respekt og være et drittmenneske kaller jeg det! 

  • Liker 5
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Hvor mange dager i året må du bo sammen med svigermor? Her må du og mannen sette ei grense. Hva er ok? Det er ikke bra å bo så tett sammen. Mannen må sette klare grenser for når og hvor lenge.

Anonymkode: 8a513...439

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet (endret)

Ja, du høres slitsom og i overkant ut. Én ting er i eget hjem, det tenker jeg er helt greit. En annen ting er i andres hjem. Nei, jeg synes ikke du kan forvente at skal kunne kontrollere hva som blir servert hjemme hos besteforeldre. Og jeg er litt enig jeg da, litt ekstra kos hører besteforeldre til.

Så ja, jeg forstår besteforeldrene godt her. Helt ærlig synes jeg litt synd på svigermor. Det virker som det eneste du gjør er å kritisere. Vær heller glad for at de gidder å stille opp.

Endret av SPOCA
  • Liker 2
Skrevet (endret)

Æsj, for et ekkelt menneske. Jeg skjønner meg ikke på slike folk for å være ærlig! Har de blitt underkua hele liver for å føleat de trenger å holde på slik??? Og så det derre tåpelige argumentet med "det skjer jo bare en gsng iblant". Faktisk NEI. Min egen svigers fikk brus kun når de skulle "kose seg" hjemme, og som voksen så er hunn fullstendig avhengig, for hun forbinder brus med kos og drikker omtrent bare brus, hele tiden. 

All drittmat barn ikke smaker på er mat de heller ikke kommer til å savne. Mine egne barn ELSKER frukt, smoothie-is og massevis av ren mat. De spør ikke om godteri, for annet enn mørk sjokolade så har jeg aldri gitt dem noe "syntetisk" godteri. Det de derimot spør om noen ganger nå er potetgull som ble gitt dem i BARNEHAGEN. Potetgull er ingen nødvendig part av deres kosthold, og de savnet det aldri før. Den eldre generasjonen har godteridilla og faktisk har noe å lære om kosthold.

Personlig hadde jeg noen måneder der svigermor ikke fikk sett barnebarna pga hun var så overkjørende. Nå skjønner hun i større grad at barna lider ingen nød uten godteri - de får et variert, sunt, og ikke minst SMAKFULT kosthold hjemme.

Endret av katties
  • Liker 3
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Både min og mannens foreldre bor langt unna (øst og vest). Vi har ofte besøk av dem, kanskje 5-6 ganger i året hver. Og da gjerne en uke i slengen (spreke pensjonister).
 

Har vært slik siden eldste ble født for snart 5 år siden, men nå begynner jeg å bli så sliten av dette kjøret fra besteforeldre konstant.

Men problemet er vel at jeg føler svigermor overkjører meg konstant når dem er her- eller vi er der. Og det blir bare verre og verre om vi tar opp ting. Nå kjenner jeg det begynner å vokse et sinne i meg mot henne- og vet selv at dette ikke er bra!!

For det første har jeg tidligere slitt med spiseforstyrrelse, overvekt og depresjon. Jeg fikk helt fantastisk hjelp hvor jeg fikk MYE kunnskap om ernæring og hva dette kunne gjøre for kropp og helse. Dette endra livet mitt totalt, og det endte med at jeg tok utdanning innen ernæring. Dette har kanskje, på godt og vondt, gjort at jeg er opptatt av dette og ønsker gi barna sunn, næringsrik og variert mat. Ungene får godteri, kjeks, kake, sjokolade osv. Men vi lager alt selv og tilpasser produktene. Og er vi i selskap eller andre ting, får dem såklart spise det som serveres.

men svigermor sliter med å akseptere dette og synes forferdelig synd på ungene som ikke får spise «ordentlig mat». Jo eldre ungene har blitt, jo mer driter hun i oss foreldrene og jo mer frie tøyler tar hun seg. I helga var en på besøk og ville ha barna en dag alene. Vi smurte med matpakke, la med kjeks og «godis» (ungene elsker rosiner, mørk sjokolade, nøtter pg fruktk). Sendte også med både kjeks og drikke for å kose seg.

men da de kommer hjem kan eldste fortelle at bestemor kasta maten og barna fikk beskjed om å IKKE si noe og at de bare hadde spist is, bolle, fått «så mye brus de ville» og en stor pose smågodt. Jada, jeg vinkla det inn på at det var fint at de fikk være en dag med besteforeldre og så heldige vi var som hadde dem på besøk i helga.

spurte videre svigermor om dette var sant, og svaret var ja. Spurte om ungene hadde fått noe ordentlig mat ila dagen, og jada! De hadde fått bolle, brus, godteri, is og hadde ikke lyst på mat. og dette er hva de har fått servert mellom 10 og 18!! 
 

Og hendelser som dette dukker stadig opp, og jeg blir så sykt forbanna. De må gjerne kose seg, men sliter med å akseptere at barna ikke får tilbud om ordentlig mat! Mat som metter og gir stabilt blodsukker. 
 

Jeg er så sint at jeg klarer snart ikke se svigermor mer! Mannen har prøvd å snakke med henne, for han synes også hun er veldig ekstrem og alltid prøver flytte grensene våre (uansett hva det gjelder. Mat, leker, utstyr osv). Han mener nå at jeg må ta denne kampen med henne, for hun lytter ikke til han!

Asså hjelp! Jeg trenger hjelp til å roe meg mot henne. Tror det er følelsen av alltid å bli overkjørt, ikke nødvendigvis at ungene alltid får 5 nye leker (selv om huset flyter og ting blir gitt bort uten å være lekt med) eller bare boller og brus. 
 

jeg trenger råd eller teknikk. Klarer ikke råd om å «overse for freden».da smeller det for meg.

Anonymkode: 93a29...f41

Vi er ikke sære, har ikke noe imot snacks hos besteforeldre. Men, reagerte kraftig da jeg fikk vite om en svær godteskuff som barna fikk forsyne seg av døgnet rundt. De spiste ikke noe annet enn godis og fikk servert Pepsi max hos bestemor hele døgnet. De var der ofte og jeg syns ikke det var greit. Forsto jo da hvorfor jeg alltid fikk igjen utslitte barn med sinneutbrudd. Fikk også vite at barn på 4 fikk være oppe til 22 på kvelden. 

Vi stoppet å bruke henne som barnepike, hun fikk beskjed om at hun kan treffe barna hos oss eller at vi er med på besøk. Dette likte hun så dårlig at vi ikke hørte noe fra de på lenge. 

I den perioden det var stille fikk vi høre om heftig, høylytt krangel mellom besteforeldre som barna hadde vært vitne til. At barna har vært med på jobb, der bestemor ofte møter på rusmisbrukere og spor etter de. Hun sa det var ofte det luktet hasj eller fant sprøyter osv. Så vi har vært tydelig på at om hun må jobbe så må hun takke nei som barnepike. Hun var veldig til og fra med den jobben, kjente ikke rutinene hennes i det hele tatt så det var umulig for oss å vite. Ble kjent med det i ettertid.

Her ble det for mange grenser som ble tråkket over. Foreslo å sende med mat om hun syns det kostet å ha de på besøk, foreslo å sende med penger til å kjøpe litt mat. Alt ble avslått. Forsøkte å korte ned besøkene, men  hun fikk alltid tråkket over våre grenser. Så det ble full stopp. 

Vi hadde lang tid i forveien hatt avtale om å låne hytten deres både for ferietur og at mannen skulle fikse noe for de, så de slapp en rørlegger regning. Vinn-vinn ikke sant. Da nøkler skulle hentes så svarte hun ikke på tlf, alt i alt endte hun opp med å late som ingenting og vi måtte finne annen løsning på veldig kort varsel. Etter det sluttet hun å ta tlf fra oss. Sendte sms og spurte om hun ville ha besøk av oss, ikke svar. Spurte om de ville komme i barnebursdag, ikke svar. Spurte om de ville komme på middag, ikke svar. Flere ring, ikke svar. Faktisk tok det 5 mnd før hun tok kontakt.

Da jeg sa at slik ustabil kontakt ikke er godtatt så ble jeg truet og siden det har hun vært ute av vårt liv.

Samtidig flyr hun rundt å prater om at hun ikke skjønner hvorfor hun ikke får treffe barnebarn og at alle er slemme mot henne. 

 

Så det jeg vil si er at man bør gi og ta litt, finne felles løsninger. Om det ikke går så stopper man alt helt. 

Anonymkode: 7f683...415

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
katties skrev (4 minutter siden):

Æsj, for et ekkelt menneske. Jeg skjønner meg ikke på slike folk for å være ærlig! Har de blitt underkua hele liver for å føleat de trenger å holde på slik??? Og så det derre tåpelige argumentet med "det skjer jo bare en gsng iblant". Faktisk NEI. Min egen svigers fikk brus kun når de skulle "kose seg" hjemme, og som voksen så er hunn fullstendig avhengig, for hun forbinder brus med kos og drikker omtrent bare brus, hele tiden. 

All drittmat barn ikke smaker på er mat de heller ikke kommer til å savne. Mine egne barn ELSKER frukt, smoothie-is og massevis av ren mat. De spør ikke om godteri, for annet enn mørk sjokolade så har jeg aldri gitt dem noe "syntetisk" godteri. Det de derimot spør om noen ganger nå er potetgull som ble gitt dem i BARNEHAGEN. Potetgull er ingen nødvendig part av deres kosthold, og de savnet det aldri før. Den eldre generasjonen har godteridilla og faktisk har noe å lære om kosthold.

Hvis man lager potetgull selv da? 

Anonymkode: 7f683...415

AnonymBruker
Skrevet
katties skrev (3 minutter siden):

Æsj, for et ekkelt menneske. Jeg skjønner meg ikke på slike folk for å være ærlig! Har de blitt underkua hele liver for å føleat de trenger å holde på slik??? Og så det derre tåpelige argumentet med "det skjer jo bare en gsng iblant". Faktisk NEI. Min egen svigers fikk brus kun når de skulle "kose seg" hjemme, og som voksen så er hunn fullstendig avhengig, for hun forbinder brus med kos og drikker omtrent bare brus, hele tiden. 

All drittmat barn ikke smaker på er mat de heller ikke kommer til å savne. Mine egne barn ELSKER frukt, smoothie-is og massevis av ren mat. De spør ikke om godteri, for annet enn mørk sjokolade så har jeg aldri gitt dem noe "syntetisk" godteri. Det de derimot spør om noen ganger nå er potetgull som ble gitt dem i BARNEHAGEN. Potetgull er ingen nødvendig part av deres kosthold, og de savnet det aldri før. Den eldre generasjonen har godteridilla og faktisk har noe å lære om kosthold.

Åherregud 😂 selvsagt spør barna om KUN det de kjenner til. Hvorfor har du så ekstreme kontrollbehov? Hvorfor klarer ikke foreldre å begrense fremfor å si at visse ting er forbudt? Er for meg en sarlig gåte.

Anonymkode: 6fbda...87f

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Sender du med matpakke når barn dine skal være med andre barn hjem også?

Anonymkode: dc5de...1bd

Det er vel ikke vanlig at femåringer kun får boller, is, brus og godter når de er med hverandre hjem? Her er det vanlig at de får middag eller skiver. Har fått is også noen ganger, men ikke fri flyt av sukker. Hvis det da ikke er bursdagsselskap.

Det er jo litt spesielt om noen har et sånt kosthold til hverdags? Er det vanlig der dere bor?

Anonymkode: fd977...875

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Svigers var på besøk hos oss. De skulle ut, men visste ikke hvor. Visste ikke om de skulle i skogen, til byen eller barnehage å leke. Derfor sendte jeg med mat. Og jeg spurte først, og fikk til svar «det kan du sikkert gjøre». 
 

De har også bekreftet at det barna fortalte var sant, mens svigermor sto å lo og synes det var sååå gøy at yngste hadde spist smågodt til det nesten spydde og var kjempekvalm. Jeg klarer ikke forstå at dette er gøy eller noe å le av?

Selv opplevde jeg lignende som barn. Faren min ga oss bare brus, godteri, is og vi fikk spise så mye Nugatti vi ville og fri tilgang på saft og alt. Null kontroll. 

Husker alltid hvor sårende det var som barn, når alle alltid kommenterte hvor jævlige barn vi var og hvor feite vi var. Da jeg ble eldre og fikk mer ansvar selv, slet jeg med å finne «riktig» mat. Jeg visste ikke - og kunne ikke. Og da utvikla spiseforstyrrelsen seg. Jeg visste omtrent ikke at man kunne lage mat fra bunnen. Trodde alt måtte kjøpes og at jeg måtte telle kalorier på baksiden av pakningene.

Som jeg skriver: barna får! Tror egentlig vi har ganske greit forhold. Barna får kjeks, is, kake osv. MEN de får være med på kjøkkenet og lage dette selv! De får smake på råvarer, de får lage og de får spise. De får både fett og sukker. 
vi er derimot opptatt av at barna får ordentlig og næringsrik mat som metter også. Ikke bare godteri og kake. Og de lærer seg og lage det- samtidig som vi får mye kvalitetstid sammen.
 

Igjen: vi har mye besøk! I fjor talte jeg rundt 100 dager med besøk totalt ( overnattinger hos oss). Og når vi i tillegg skal besøke familie, blir det mer. 
 

Svigermor er generelt veldig glad i godteri og søtsaker. Hun er ganske overvektig. Hun tømmer fort en pose potetgull i løpet av en kveld ++. Har tenkt på at det kanskje kan være en trigger for henne å komme til oss også. De spiser bare hel og halvfabrikata. Jeg synes derfor det kan være vanskelig å snakke med henne om dette, for jeg vil ikke si noe som ødelegger henne. Det er vanskelig balansegang! 
 

Ts

Anonymkode: 93a29...f41

  • Liker 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Åherregud 😂 selvsagt spør barna om KUN det de kjenner til. Hvorfor har du så ekstreme kontrollbehov? Hvorfor klarer ikke foreldre å begrense fremfor å si at visse ting er forbudt? Er for meg en sarlig gåte.

Anonymkode: 6fbda...87f

Kaller du det ekstremt kontrollbehov når barna har lært seg å spise mat av gode, sunne og næringsrike råvarer?

Hva kaller du foreldre til barn som IKKE vet hva det er? Men bare etterspør TORO, hermetikk og ferdigmiddag fra frysedisken?

ts

Anonymkode: 93a29...f41

  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Både min og mannens foreldre bor langt unna (øst og vest). Vi har ofte besøk av dem, kanskje 5-6 ganger i året hver. Og da gjerne en uke i slengen (spreke pensjonister).
 

Har vært slik siden eldste ble født for snart 5 år siden, men nå begynner jeg å bli så sliten av dette kjøret fra besteforeldre konstant.

Men problemet er vel at jeg føler svigermor overkjører meg konstant når dem er her- eller vi er der. Og det blir bare verre og verre om vi tar opp ting. Nå kjenner jeg det begynner å vokse et sinne i meg mot henne- og vet selv at dette ikke er bra!!

For det første har jeg tidligere slitt med spiseforstyrrelse, overvekt og depresjon. Jeg fikk helt fantastisk hjelp hvor jeg fikk MYE kunnskap om ernæring og hva dette kunne gjøre for kropp og helse. Dette endra livet mitt totalt, og det endte med at jeg tok utdanning innen ernæring. Dette har kanskje, på godt og vondt, gjort at jeg er opptatt av dette og ønsker gi barna sunn, næringsrik og variert mat. Ungene får godteri, kjeks, kake, sjokolade osv. Men vi lager alt selv og tilpasser produktene. Og er vi i selskap eller andre ting, får dem såklart spise det som serveres.

men svigermor sliter med å akseptere dette og synes forferdelig synd på ungene som ikke får spise «ordentlig mat». Jo eldre ungene har blitt, jo mer driter hun i oss foreldrene og jo mer frie tøyler tar hun seg. I helga var en på besøk og ville ha barna en dag alene. Vi smurte med matpakke, la med kjeks og «godis» (ungene elsker rosiner, mørk sjokolade, nøtter pg fruktk). Sendte også med både kjeks og drikke for å kose seg.

men da de kommer hjem kan eldste fortelle at bestemor kasta maten og barna fikk beskjed om å IKKE si noe og at de bare hadde spist is, bolle, fått «så mye brus de ville» og en stor pose smågodt. Jada, jeg vinkla det inn på at det var fint at de fikk være en dag med besteforeldre og så heldige vi var som hadde dem på besøk i helga.

spurte videre svigermor om dette var sant, og svaret var ja. Spurte om ungene hadde fått noe ordentlig mat ila dagen, og jada! De hadde fått bolle, brus, godteri, is og hadde ikke lyst på mat. og dette er hva de har fått servert mellom 10 og 18!! 
 

Og hendelser som dette dukker stadig opp, og jeg blir så sykt forbanna. De må gjerne kose seg, men sliter med å akseptere at barna ikke får tilbud om ordentlig mat! Mat som metter og gir stabilt blodsukker. 
 

Jeg er så sint at jeg klarer snart ikke se svigermor mer! Mannen har prøvd å snakke med henne, for han synes også hun er veldig ekstrem og alltid prøver flytte grensene våre (uansett hva det gjelder. Mat, leker, utstyr osv). Han mener nå at jeg må ta denne kampen med henne, for hun lytter ikke til han!

Asså hjelp! Jeg trenger hjelp til å roe meg mot henne. Tror det er følelsen av alltid å bli overkjørt, ikke nødvendigvis at ungene alltid får 5 nye leker (selv om huset flyter og ting blir gitt bort uten å være lekt med) eller bare boller og brus. 
 

jeg trenger råd eller teknikk. Klarer ikke råd om å «overse for freden».da smeller det for meg.

Anonymkode: 93a29...f41

Vil bare si at jeg er 100% enig med deg, jeg har ikke barn (heldigvis må jeg nesten si) for her i hjemmet spiser vi whole food plantbased. Men veldig variert, er svært opptatt av ernæring selv og hatt litt samme historie som deg. Slitt med spiseforstyrelser var veldig nærme alvorlig anoreksi men etter jeg og samboer ble veganere og faktisk tenkte på hva vi putter i oss. Er jeg nå på en sunn vekt med med en del muskler (trener en del styrke nå, så bygd kroppen sikkelig etter den spiseforstyrrelsen..) Men poenget er, om vi ville hatt barn så tror jeg alle rundt oss hadde prøvd alt de kunne for å ødelegge kostholdet til familien vår.. 

I svarene du får her virker det som folk er helt uvitende eller litt som en saueflokk dessverre, da alle tar dette med hva vi putter inn i kroppen vår som noe som ikke faktisk er det viktigste vi gjør for helsen vår..

 

Håper du og mannen forsetter med å gi barna deres et kosthold som er av mat, ikke godterimat som jeg føler alle spiser.. 

Anonymkode: e5743...3b4

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Svigers var på besøk hos oss. De skulle ut, men visste ikke hvor. Visste ikke om de skulle i skogen, til byen eller barnehage å leke. Derfor sendte jeg med mat. Og jeg spurte først, og fikk til svar «det kan du sikkert gjøre». 
 

De har også bekreftet at det barna fortalte var sant, mens svigermor sto å lo og synes det var sååå gøy at yngste hadde spist smågodt til det nesten spydde og var kjempekvalm. Jeg klarer ikke forstå at dette er gøy eller noe å le av?

Selv opplevde jeg lignende som barn. Faren min ga oss bare brus, godteri, is og vi fikk spise så mye Nugatti vi ville og fri tilgang på saft og alt. Null kontroll. 

Husker alltid hvor sårende det var som barn, når alle alltid kommenterte hvor jævlige barn vi var og hvor feite vi var. Da jeg ble eldre og fikk mer ansvar selv, slet jeg med å finne «riktig» mat. Jeg visste ikke - og kunne ikke. Og da utvikla spiseforstyrrelsen seg. Jeg visste omtrent ikke at man kunne lage mat fra bunnen. Trodde alt måtte kjøpes og at jeg måtte telle kalorier på baksiden av pakningene.

Som jeg skriver: barna får! Tror egentlig vi har ganske greit forhold. Barna får kjeks, is, kake osv. MEN de får være med på kjøkkenet og lage dette selv! De får smake på råvarer, de får lage og de får spise. De får både fett og sukker. 
vi er derimot opptatt av at barna får ordentlig og næringsrik mat som metter også. Ikke bare godteri og kake. Og de lærer seg og lage det- samtidig som vi får mye kvalitetstid sammen.
 

Igjen: vi har mye besøk! I fjor talte jeg rundt 100 dager med besøk totalt ( overnattinger hos oss). Og når vi i tillegg skal besøke familie, blir det mer. 
 

Svigermor er generelt veldig glad i godteri og søtsaker. Hun er ganske overvektig. Hun tømmer fort en pose potetgull i løpet av en kveld ++. Har tenkt på at det kanskje kan være en trigger for henne å komme til oss også. De spiser bare hel og halvfabrikata. Jeg synes derfor det kan være vanskelig å snakke med henne om dette, for jeg vil ikke si noe som ødelegger henne. Det er vanskelig balansegang! 
 

Ts

Anonymkode: 93a29...f41

Imponerende hvordan du klarer å gjøre hjemmelagde rundstykker til et moralsk overtak. Barna får kake, sier du – men bare etter et pedagogisk ritual med råvarer og livsmestring? Det høres mer ut som et ernæringsprosjekt med barndom på si.

At svigermor lo av litt smågodt virker mer menneskelig enn ditt behov for total kontroll forklart som ‘omsorg’. Kanskje problemet ikke er søtsaker – men at du ikke tåler at andre viser kjærlighet på en annen måte enn deg.

Hvis du virkelig hadde det greit med mat og grenser, hadde du ikke trengt å skrive et helt innlegg for å forsvare dem...

Anonymkode: 6fbda...87f

  • Nyttig 4
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Svigers var på besøk hos oss. De skulle ut, men visste ikke hvor. Visste ikke om de skulle i skogen, til byen eller barnehage å leke. Derfor sendte jeg med mat. Og jeg spurte først, og fikk til svar «det kan du sikkert gjøre». 
 

De har også bekreftet at det barna fortalte var sant, mens svigermor sto å lo og synes det var sååå gøy at yngste hadde spist smågodt til det nesten spydde og var kjempekvalm. Jeg klarer ikke forstå at dette er gøy eller noe å le av?

Selv opplevde jeg lignende som barn. Faren min ga oss bare brus, godteri, is og vi fikk spise så mye Nugatti vi ville og fri tilgang på saft og alt. Null kontroll. 

Husker alltid hvor sårende det var som barn, når alle alltid kommenterte hvor jævlige barn vi var og hvor feite vi var. Da jeg ble eldre og fikk mer ansvar selv, slet jeg med å finne «riktig» mat. Jeg visste ikke - og kunne ikke. Og da utvikla spiseforstyrrelsen seg. Jeg visste omtrent ikke at man kunne lage mat fra bunnen. Trodde alt måtte kjøpes og at jeg måtte telle kalorier på baksiden av pakningene.

Som jeg skriver: barna får! Tror egentlig vi har ganske greit forhold. Barna får kjeks, is, kake osv. MEN de får være med på kjøkkenet og lage dette selv! De får smake på råvarer, de får lage og de får spise. De får både fett og sukker. 
vi er derimot opptatt av at barna får ordentlig og næringsrik mat som metter også. Ikke bare godteri og kake. Og de lærer seg og lage det- samtidig som vi får mye kvalitetstid sammen.
 

Igjen: vi har mye besøk! I fjor talte jeg rundt 100 dager med besøk totalt ( overnattinger hos oss). Og når vi i tillegg skal besøke familie, blir det mer. 
 

Svigermor er generelt veldig glad i godteri og søtsaker. Hun er ganske overvektig. Hun tømmer fort en pose potetgull i løpet av en kveld ++. Har tenkt på at det kanskje kan være en trigger for henne å komme til oss også. De spiser bare hel og halvfabrikata. Jeg synes derfor det kan være vanskelig å snakke med henne om dette, for jeg vil ikke si noe som ødelegger henne. Det er vanskelig balansegang! 
 

Ts

Anonymkode: 93a29...f41

Ikke la de reise alene, det er da å skade barna om hun ler av barn som blir dårlig. Her er det ingen grunn til å ha tillit og man sender ikke barna alene med noen man ikke har tillit til. 

Anonymkode: 7f683...415

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Imponerende hvordan du klarer å gjøre hjemmelagde rundstykker til et moralsk overtak. Barna får kake, sier du – men bare etter et pedagogisk ritual med råvarer og livsmestring? Det høres mer ut som et ernæringsprosjekt med barndom på si.

At svigermor lo av litt smågodt virker mer menneskelig enn ditt behov for total kontroll forklart som ‘omsorg’. Kanskje problemet ikke er søtsaker – men at du ikke tåler at andre viser kjærlighet på en annen måte enn deg.

Hvis du virkelig hadde det greit med mat og grenser, hadde du ikke trengt å skrive et helt innlegg for å forsvare dem...

Anonymkode: 6fbda...87f

Å gi små barn sukker er ikke kjærlighet. Ærlig talt. Da vet man ikke hva kjærlighet er. Det er jo en helt forskrudd tankegang. 

Anonymkode: 53d7c...050

  • Nyttig 7
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Imponerende hvordan du klarer å gjøre hjemmelagde rundstykker til et moralsk overtak. Barna får kake, sier du – men bare etter et pedagogisk ritual med råvarer og livsmestring? Det høres mer ut som et ernæringsprosjekt med barndom på si.

At svigermor lo av litt smågodt virker mer menneskelig enn ditt behov for total kontroll forklart som ‘omsorg’. Kanskje problemet ikke er søtsaker – men at du ikke tåler at andre viser kjærlighet på en annen måte enn deg.

Hvis du virkelig hadde det greit med mat og grenser, hadde du ikke trengt å skrive et helt innlegg for å forsvare dem...

Anonymkode: 6fbda...87f

Ler du om barn blir syke og spyr av ting de har spist? I så fall er det noe galt med deg. 

Det er verken omsorg eller kjærlighet i det. For en oppvekst du må ha hatt om du tror det. 

Anonymkode: 7f683...415

  • Hjerte 1
  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Imponerende hvordan du klarer å gjøre hjemmelagde rundstykker til et moralsk overtak. Barna får kake, sier du – men bare etter et pedagogisk ritual med råvarer og livsmestring? Det høres mer ut som et ernæringsprosjekt med barndom på si.

At svigermor lo av litt smågodt virker mer menneskelig enn ditt behov for total kontroll forklart som ‘omsorg’. Kanskje problemet ikke er søtsaker – men at du ikke tåler at andre viser kjærlighet på en annen måte enn deg.

Hvis du virkelig hadde det greit med mat og grenser, hadde du ikke trengt å skrive et helt innlegg for å forsvare dem...

Anonymkode: 6fbda...87f

Er ikke ts og følger ingen diett. Men det er jo ikke kjærlighet å gi barn så mye snop at de blir kvalme... 

Anonymkode: fd977...875

  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Åherregud 😂 selvsagt spør barna om KUN det de kjenner til. Hvorfor har du så ekstreme kontrollbehov? Hvorfor klarer ikke foreldre å begrense fremfor å si at visse ting er forbudt? Er for meg en sarlig gåte.

Anonymkode: 6fbda...87f

Ja, nettopp: spør om det de kjenner til, MEN de spør også om andre ting i butikken, og har faktisk en god sans for hva som ER lov, og får en god del ulike ting derfra som de da selv har funnet.

Ingenting er "forbudt" for det har vi faktisk ikke trengt å gjøre engang da veldig mye er lov, men ikke i svære mengder.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...