Når ett barn forpester miljøet i klassen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg vil ikle være den ekskluderende personen som setter unger mot hverandre. Men vi har ett barn som ødelegger hele miljøet i mitt barns klasse. Vi har merket en svært negativ utvikling i både arbeidsro og klassemiljø etter at dette barnet begynte for snart ett år siden. Barnet er flyttet fra en annen skole i kommunen. Mitt barn klager over uro og bråk i klasserommet, etter at dette barnet begynte. Det er også mye utagerende adferd, vedkommende hopper på andre barn drar dem i nakken, tar kvelertak og er veldig voldsom. Hen kaller det lekeslåssing, enkelte av guttene henger seg på, og ballen med uro og bråk ruller.

 

Vi har tatt det videre med både kontaktlærer og skolens ledelse. Mitt barn har hatt individuell oppfølgingsplan pga mistrivsel i klasserommet pga uroen denne ungen har skapt. Men ingen av tiltakene hjelper og uroen bare forplanter seg videre. Det hjelper heller ikke at lærere er sykemeldt, i permisjon eller av andre grunner ikke på jobb. Mange av timene blir det satt inn ufaglærte ringevikarer som har friår etter vgs og da det er det virkelig ille. 
 

Hva gjør vi nå? Jeg vet ikke om å bytte skole er løsningen. Barnet har mange gode venner i klassen og nærmiljøet, men føler seg utrygg pga denne eleven. 

Anonymkode: 03257...74c

Før ble slike barn sendt på spesialskole det gjøres ikke lengre. Nå skal alt og alle integreres. Hvem betaler så prisen for denne integreringen? 
Forslår at du finner en privatskole til ditt barn og flyter hen dit. Denne typen uro klarer ingen å få bukt på.

Anonymkode: 99c9f...5c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hadde ungen min oppført seg drit på skolen så hadde jeg fysisk satt meg i klasserommet og passet på barnet om ingenting annent virket. Eller holdt ungen min hjemme. Diagnoser eller ei - nulltoleranse!

Anonymkode: 7947f...ee5

Jeg har flere ganger sagt dette da jeg ville passe på eget barn mtp mobbing, men selv om jeg er utdannet Barne og ungdomsarbeider og har tatt store deler av allmennlærerutdanning og i tillegg jobber jeg i dag som assistent 1-1 på skole, så fikk jeg ikke lov!

Anonymkode: 8a20d...5f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Og hvis du har en sånn unge, hvorfor lar du hen ødelegge for alle andre i klassen?! Hva er rettferdigheten i at ditt barn skal få lov til å forpeste skoledagen til en hel klasse? Hvorfor søker du ikke hjelp? Hvorfor lar du barnet ditt bli sånn?! 
 

Og dere skoleledere der ute, hvorfor i alle dager har dere ikke en assistent som forfølger dette barnet fra a til å?! Dette er ikke trygt for oss andre! 
 

Skriver dette i sinne og frustrasjon! Jeg synes det er ugreit at barn som egentlig ikke hører hjemme i vanlige klasserom skal få holde på slik! Ja til egne skoler/avdelinger for disse barna! 

Anonymkode: 03257...74c

Svaret er jo at 1 av 10 barn har voldelige foreldre. Og enda flere har udugelige men velmenende foreldre.

Barn er ikke «problembarn». Barn har problematiske voksne i livet som modellerer eller eskalerer uønsket adferd. Inntil den dagen vi som samfunn tar innover oss at vi har problematiske voksne - foreldre, lærere, besteforeldre, fosterforeldre etc - så vil dette problemet ikke forsvinne. Det samfunnet burde gjort når det dukker opp slike tilfeller er å rulle inn foreldrene til langsiktig, obligatorisk oppfølging, kursing etc.

Lokalskolen her hadde «sinnemestring for foresatte» på programmet forrige måned. Hvorfor? Fordi skolen sliter med vold blant barna og innser at denne adferden med 100% sikkerhet stammer fra barnas foreldre. Å irettesette barn som erfarer mor eller far (eller som oftest begge) gjøre dette mot dem selv er poengløst. 

Anonymkode: 6691f...640

[AnonymBruker]

frivis skrev (4 timer siden):

Det er jo nettopp derfor jeg mener det er best at dem bytter skole. Hvorfor holde dem på en skole dem ikke liker å være på? Det går ut over de som ikke har gjort en flue fortred. De barna som er rolige og respekterer arbeidsro, de fortjener ikke å ha urokråker rundt seg. Og ikke fortjener urokråkene å være på skoler de ikke fungerer på.

Men problemet er at det finnes ikke alternativer i de fleste tilfellene. 

Anonymkode: 441b8...877

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nope. De voksne er et begrep som rommer mer enn bare foreldrene. Det er alle i ABUP, BV, PPT, skolen, også. At de er mer opptatte av å finne diagnoser og mindre opptatt av å finne hva barnet faktisk trenger gjør at mange faller i mellom sprekkene. Det finnes ikke onde eller slemme barn, men det finnes dem som ikke får det de trenger for å utvikle seg på en positiv måte.

Jeg vet mer om hva jeg snakker om enn dere tror, både som forelder og som fagarbeider ansatt i skolen. Det er VI som svikter barna, det fungerer ikke å presse alle inn i denne formløse A4 formen. One size fits none. Vi trenger skoler med spesialkunnskap som kan hjelpe barnet frem, ikke det opplegget vi har nå for det gavner ingen.

Anonymkode: 8a20d...5f8

Da er jeg med og her har du noen poeng. Tror jeg misforstod litt hva du mente i den første posten.

Men ja, det svikter nok en god del på hjelpetiltak til disse barnene.

Anonymkode: 441b8...877

[Pilleville]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Før ble slike barn sendt på spesialskole det gjøres ikke lengre. Nå skal alt og alle integreres. Hvem betaler så prisen for denne integreringen? 
Forslår at du finner en privatskole til ditt barn og flyter hen dit. Denne typen uro klarer ingen å få bukt på.

Anonymkode: 99c9f...5c9

FrP vil ha tilbake spesialskolene

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

Der mistet du på en måte respekten med en gang. Selvsagt er det tøft å stå i at en 10åring forsøker å ta livet sitt, men det hjelper jo ikke alle de 25 andre elevene som går på skolen hver dag og skal lære pensumet.

Anonymkode: 7335c...a94

Ja jeg skjønner hva du mener og jeg beklager formuleringen. Det er jo ikke sånn at jeg overhode ikke kjenner på at det må være frustrerende for de andre barna og foreldrene. Jeg har selvsagt god forståelse for det. Men det er likevel et godt stykke fra å oppleve ens egen 10 åring faktisk gjøre et forsøk på å ende sitt eget liv, fordi det ikke fikser skolen hverken faglig eller, og kanskje viktigst, sosialt. 

Anonymkode: 441b8...877

[AnonymBruker]

Pilleville skrev (7 minutter siden):

FrP vil ha tilbake spesialskolene

Hva som er best og verst her, er nesten umulig å svare på. 
Men vi som har levd en stund, og som husker en del, har fått med oss at det partiet sine forslag og løsninger i valgkamp ikke er annet enn snikksnakk. 
 

Anonymkode: 99c9f...5c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vettu hva.. det er faktisk ikke alle foreldrene som bryr seg. De fleste ja, men alle? nope.. 

 

Det er forskjell på en "klovn" og en som ødelegger for en hel klasse. En "klovn" er som regel ikke slem med de andre.

 

Der mistet du på en måte respekten med en gang. Selvsagt er det tøft å stå i at en 10åring forsøker å ta livet sitt, men det hjelper jo ikke alle de 25 andre elevene som går på skolen hver dag og skal lære pensumet. Om man har en elleve som hater skolen så inderlig at det ikke ønsker å leve lenger, da tenker jeg det er greit å la det barnet få slippe å være der. ( Jeg har selv en ungdom som har slitt mye med selv mordstanker og selvmordsforsøk - så jeg vet selv hvor tøft det er å stå i, men jeg har da fortsatt sympati for elever som opplever å bli plaget hver eneste dag på skolen allikevel ikke mitt barn som plager de andre). 

Det er i mange tilfeller ikke snakk om å få en skoletime forstyrret. Det er snakk om å bli terrorisert gjennom skoledagene - nesten hver eneste dag. Slag når man mist venter det, klyping, stygge ord, (OG selvsagt at han ødelegger undervisningen for alle andre, men det er bagatell i forhold til at man er konstant i kriseberedskap med tanke på uprovosert vold ..). 

Og jo. De foreldrene som lar barnet sitt ødelegge for andre, de finne faktisk. Noen klarer ikke å se at det er ens eget barn som er problemet, men som legger all skyld på alle andre, og at det er alle andre sin feil at barnet gjør som det gjør. 

Anonymkode: 7335c...a94

Jeg vil også legge til at for mitt barn var det aldri snakk om noe slikt. Aldri vold eller stygge ord eller noe som helst "slemt" mot medelevene. Det gikk utelukkende på uro i timene...stikke av, ødelegge inventar når mattestykket ble feil enda en gang... osv...  Men aldri en eneste voldshendelse mot medelever. Hadde det vært snakk om det så hadde jeg selvsagt hatt langt mer sympati med de barna og foreldrene det gikk utover. 

Men likevel så beklager jeg formuleringen. Det er ikke sånn at jeg ikke bryr meg og ser at det er vanskelig for de. Men å få skoletimer ødelagt er likevel tross alt på et annet nivå enn å være usikker på hvor lenge barnet ditt kommer til å orke å leve. Skoletimer kan man ta igjen. 

Anonymkode: 441b8...877

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Slike barn trenger lærere med en kompetanse de dessverre ikke har. Og barn med denne typen adferdsvansker opplever ofte utestengelse og mobbing fra de andre barna. Noe som øker problemene. Veldig mange skylder på foreldrene, noe som også bidrar til å forverre situasjonen. Det finnes ingen reelle alternativer. Systemet er som det er. Å komme inn til bup er en kamp. Eventuell diagnose kan ta år. 

Anonymkode: fe550...15b

Jeg tror ikke BUP er løsningen her. Her må barnet enten på spesialskole eller rett og slett fotfølges av en assistent fra hen går inn skoleporten til hen går ut. Det er helt bak mål at slike unger får bære blant vanlige barn. Jeg hører DAGLIG om voldsepisoder der dette barnet rett og slett hopper på andre unger i lek, i friminuttet eller til og med i klasserommet. Innimellom kan det være i en lek, at hen blir gira og hopper på andre. Hen blir lett sinna og irritert. Andre ganger har barnet sparket lærere og andre ansatte uprovosert mens de har undervist andre. Her snakker vi om å komme løpende å sparke en lærer i ryggen mens hun står med ryggen til og skriver på tavla. En annen gang hadde hen sparka en gravid lærer i magen, bevisst og skreket «håper barnet ditt dør». Det er helt vilt. I starten trodde jeg ikke på barnet mitt, trodde dette var overdrivelser og oppspinn, men alle disse episodene har jeg fått bekreftet av flere kilder, andre elever og foreldre i klassen og innimellom skoleledelsen selv. De har riktignok taushetsplikt, men vi har innimellom fått bekrefta voldsepisoder i klasserommet av lærerne. De er jo forpliktet til å ta kontakt når andre unger blir skadet 

Anonymkode: 03257...74c

[Chiubi]

Hva hadde du gjort om det var ditt barn som var "drittungen"?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg er kongen. Det er tydelig at du ikke er lærer, legg deg.

Anonymkode: ddaec...843

Dette er normalen i dagens klasser.

Anonymkode: 13a72...61d

[AnonymBruker]

Chiubi skrev (1 minutt siden):

Hva hadde du gjort om det var ditt barn som var "drittungen"?

Første steg er sjekke for diagnoser. Event medisinering, tiltak, tilrettelegging og den mølla der. Så hadde jeg sagt til både barnet og skolen at jeg gledelig sitter der hele dagen for å holde ungen min i sjakk. 

Anonymkode: 8a20d...5f8

[AnonymBruker]

Chiubi skrev (2 minutter siden):

Hva hadde du gjort om det var ditt barn som var "drittungen"?

Bare for å understreke at jeg ikke tuller:

Når minste gikk i 3 klasse fikk han det for seg at han ikke ville gjøre skolearbeid på skolen. Det ble bare tull og styr og han var i grunnen på god veg til å bli "den ungen". Lærer tok kontakt og vi avtalte at hun skulle sende meg alt de skulle ha gjort på skolen den dagen. Lillegutt fikk værsågod gjøre ALT skolearbeid hjemme sammen med meg OG SÅ fikk han gleden av å gjøre leksene etterpå. Det tok ca ei uke, kanskje mindre, men han tok poenget. 

Anonymkode: 8a20d...5f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg vil også legge til at for mitt barn var det aldri snakk om noe slikt. Aldri vold eller stygge ord eller noe som helst "slemt" mot medelevene. Det gikk utelukkende på uro i timene...stikke av, ødelegge inventar når mattestykket ble feil enda en gang... osv...  Men aldri en eneste voldshendelse mot medelever. Hadde det vært snakk om det så hadde jeg selvsagt hatt langt mer sympati med de barna og foreldrene det gikk utover. 

Men likevel så beklager jeg formuleringen. Det er ikke sånn at jeg ikke bryr meg og ser at det er vanskelig for de. Men å få skoletimer ødelagt er likevel tross alt på et annet nivå enn å være usikker på hvor lenge barnet ditt kommer til å orke å leve. Skoletimer kan man ta igjen. 

Anonymkode: 441b8...877

Jeg tenker så lenge det ikke er snakk om vold mot elever og lærere, så bør det være greit. Kunne ungen din ha jobbet på grupperom i mindre gruppe eller alene? Sånn at hen ikke forstyrret undervisningen til de andre. Å få en eller annen skoletime ødelagt kan man leve med, men å få SAMTLIGE skoletimer ødelagt, få skoletur sabotert på det nivået at lærere ikke tørr å ta med elevene på tur i fremtiden er MYE verre. Og faktisk brudd på opplæringsloven til de 27 andre i den klassen. Hvis barnet ditt har det så ille at hen vil ta livet av seg så bør du kontakte fastlege, privat psykolog ASAP.

 

Anonymkode: 03257...74c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har flere ganger sagt dette da jeg ville passe på eget barn mtp mobbing, men selv om jeg er utdannet Barne og ungdomsarbeider og har tatt store deler av allmennlærerutdanning og i tillegg jobber jeg i dag som assistent 1-1 på skole, så fikk jeg ikke lov!

Anonymkode: 8a20d...5f8

Selvsagt ikke. Da får du også innsikt i en hel del ting som du ikke har noe med som forelder. Du trenger ikke vite om at foreldrene til Saga skilles, at Kristian skal i samtale med barnevernet, at Ståle har timer hos BUP, at Kristine har dysleksi. 

Men at skolen skulle hatt mer ressurser med variert og riktig kompetanse er det ingen tvil om. 

Anonymkode: 07117...c82

[AnonymBruker]

Chiubi skrev (5 minutter siden):

Hva hadde du gjort om det var ditt barn som var "drittungen"?

1) Kreve hjelp i form av en assistent som hjalp barnet eller spesialskole ASAP. Eventuelt selv vært i klasserommet til dette var på plass, dette kan ordnes gjennom velferdspermisjon. Hvis skoleledelse, helsesøster og lærere i samråd skriver om at dette må til for å ivareta tryggheten til de ansatte og de andre elevene. En av mine kollegaer har dette for å ivareta sitt barn på skolen. 
 

2) Fått skolen til å skrive en henvisning til BUP, PPT og fastlege. Banket på alle dører frem til barnet fikk hjelp. 
 

3) Vært sammen med barnet mitt i alle situasjoner der det utgjorde en fare for seg selv og andre.

 

Min fetter som vokste opp sammen med meg hadde ADHD og kunne fort ende opp som den ene i klassen til mitt barn. Men der var foreldre så på, de var med på vær fotballkamp, hver fritidsklubb og til og med på leirskolen for å ivareta og veilede fetteren min. De hadde tett dialog med klassestyrer og fulgte barnet sitt tett opp. Han måtte f.eks møte opp på døra til lærere og elever han hadde vært ugrei mot for å be om unnskyldning. Men dette skjedde omtrent ALDRI. Min fetter har også fått tilrettelagt skoledag, han var med vaktmester, hjelpelærer og hadde en del andre oppgaver som fungerte bra for han. 

 

 

Anonymkode: 03257...74c

[Pilleville]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hva som er best og verst her, er nesten umulig å svare på. 
Men vi som har levd en stund, og som husker en del, har fått med oss at det partiet sine forslag og løsninger i valgkamp ikke er annet enn snikksnakk. 
 

Anonymkode: 99c9f...5c9

Slett ikkje snikksnakk. Men de må få nok stemmer til å kunne bestemme

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Som forelder til et sånt barn, vil jeg gjerne svare på denne.

Mitt barn går nå på videregående og har klart seg bra, så vi kom heldig ut av det på mange måter. Men barne- og ungdomsskolen var knallhard. De andre barna i klassen kom hjem og fortalte om et barn i klassen som lagde bråk, uro og forstyrret undervisningen. Mitt barn kom hjem og fortalte at skolen var så forferdelig at hen ville dø.. Og gjorde dessverre også et forsøk. Det gjør at jeg har begrense medfølelse for de som tross alt bare har fått en skoletime forstyrret. Det å oppleve en 10 åring gjøre et selvmordsførsk er nok en tøffere opplevelse. Men som sagt så har det gått bra, så vi lar akkurat det ligge.

Til det første: Det er vel ingen foreldre som lar barnet sitt få lov til å ødelegge for andre, og gir de lov til å forpeste et klassemiljø. Men det er jo ikke sånn at oppførselen til et barn som hater skolen dypt og intenst, styres av hva foreldrene gir lov til å ikke. Det er ikke sånn at mitt barn forstyrret andre, fordi jeg ikke kom på at jeg kunne jo bare si at "det får du ikke lov til".  Det handler ikke om å la barnet bli sånn og holde på sånn. For vår del brukte vi så mye tid og krefter for å prøve å unngå at det ble sånn, at jeg skjønner i ettertid ikke hvordan vi orket. 

Når det gjelder det med hjelp: Vi søkte så mye hjelp vi bare klarte. Årevis med runder hos BUP og utredninger osv...  De var veldig fokusert på diagnoser som kunne forklare problemene. Men hadde mindre å stille opp med for å faktisk løse problemene. 

Skolen hadde assisten til barnet vårt. Veldig hyggelige ungdommer, typisk som har friår mellom vgs og studier og jobber litt på SFO. Dessverre uten kompetanse til å følge opp barn som sliter og er på randen til å avslutte sitt eget liv i en alder av 10 år. Fare for andre? Nei, mitt barn var et uromoment for andre, men var aldri til fare for andre enn seg selv. 

Til det siste avsnittet ditt: Først der er vi enige om noe. Slike barn har selvsagt ingenting i et vanlig klasserom å gjøre. Etter mange års søknad og avslag, fikk vi til slutt plass på en skole som kunne tilpasse et godt og alternativ opplegg. Det snudde alt og var det som skulle til for vår del. Og ja, det hadde vært bedre for alle om det fantes flere slike tilbud til de barna som rett og slett blir ødelagt av å stadig mislykkes i forsøket på å prøve å passe inn i klasserommet. 

Anonymkode: 441b8...877

Det er selvsagt veldig trist at ditt barn har det så vondt at hen vil ende sitt liv i en alder av 10 år. Men ser du en sammenheng mellom den destruktive adferden på skolen og at hen ikke vil leve mer? 
 

Men når det er sagt. Alle mennesker som oppfører seg dårlig mot andre, utagerende, voldelige og trakasserende har det ikke bra. Men gir det dem ett frikort for å ødelegge for andre? Hva gjør vi med voksne som ikke fungerer i samfunnet og er utagerende mot andre? Lar vi dem vandre fritt og herje i gatene, slå og sparke tilfeldige? Eller er de på institusjon der de får behandling? Hva er best? 
 

Og til info, mitt barn gråter seg i søvn ofte fordi hen er redd for volden i klasserommet, utagering uten forvarsel og utryggheten det skaper. Og nei, jeg kan ikke fortelle hen at «du kan si ifra til lærer, hun ordner det». For utfordringen er at læreren ikke er sterk nok til å beskytte elevene mot vold fra denne ungen. Dette har læreren bekrefta fordi mitt barn har blitt holdt/kvelt og lugga, da har ikke lærer greid å stoppe/dra vekk voldsutøveren. Læreren har ikke vært sterk nok. Læreren har beklaget og bekreftet dette i telefonsamtale. Mitt barn har også vært vitne til at voldsutøveren har skadet lærere såpass at de har måtte gå på legevakta, for å så bli «borte» fra jobb. «Lærer y» ble borte etter at voldsutøveren klikka. 
 

Ditt barn har det vondt, men hva med de andre elevene, lærerne og resten av skolen? Skal de bare ta en for laget da? 
 

 

Anonymkode: 03257...74c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Selvsagt ikke. Da får du også innsikt i en hel del ting som du ikke har noe med som forelder. Du trenger ikke vite om at foreldrene til Saga skilles, at Kristian skal i samtale med barnevernet, at Ståle har timer hos BUP, at Kristine har dysleksi. 

Men at skolen skulle hatt mer ressurser med variert og riktig kompetanse er det ingen tvil om. 

Anonymkode: 07117...c82

Med den kompetansen jeg har, og den jobben jeg gjør på annen skole så kunne jeg fint ha underskrevet en taushetsavtale med mitt eget barns skole lik den jeg har signert hos nåværende arbeidssted.

Jeg kan fint skille privatliv med arbeidsliv, foreldrene til Saga hadde ikke trengt å bekymre seg, men det hadde nok vært utrolig kleint for barnet mitt om mamma var der hele skoledagen og fikk med seg alt som skjer i løpet av skoledagen. Eldste som da ble mobbet nærmest ihjel hadde nok sett anderledes på å ha meg der enn han minste som har hatt "klovneepisoder". Forskjellige barn, forskjellige behov, men jeg hadde stilt opp hadde skolen latt meg.

Anonymkode: 8a20d...5f8