Klarte du å fortsette å bo i boligen etter at partner var død?

[AnonymBruker]

Jeg følte jeg bodde i et gravkammer, var engstelig og hadde katten i sengen og lyset på når jeg skulle sove, de første 4-6 ukene etter kjærestens død.

Flyttet ut 2,5 mnd etterpå og angrer på det i ettertid, fordi jeg tror at hvis jeg hadde flyttet inn til en god venn etter dødsfallet, for så å flytte inn i boligen vår igjen etter noen måneder, hadde jeg muligens klart å bo der.

Hvordan klarte du å fortsette å bo i boligen etter partners død?

Anonymkode: b3eae...508

[AnonymBruker]

Jeg synes det går greit, men det verste er å måtte ligge på soverommet og i dobbeltsenga uten at han er der. Det er ikke så lenge siden han døde, så klærne hans er der fortsatt også.

De andre rommene er enklere, men savner han bl.a. ved kjøkkenbordet. Det hender jeg tenner lys på plassen hans der, - finner litt trøst i det ❤️ Vondt å komme hjem til tomt hus, men det som er godt er på en måte alt som er der som han likte og var glad i. 

Ei,(som aldri har mistet noen nære), sa at nå kunne jeg gjøre om på alt og få det på min måte. Jeg vil mye heller ha det slik som det er, - har ikke behov for å endre på noe! 

Anonymkode: 9ff3f...4b0

[enkefru]

Ja, men jeg ble ikke lenge boende der. Mest fordi huset var et stort (og vårt felles) prosjekt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes det går greit, men det verste er å måtte ligge på soverommet og i dobbeltsenga uten at han er der. Det er ikke så lenge siden han døde, så klærne hans er der fortsatt også.

De andre rommene er enklere, men savner han bl.a. ved kjøkkenbordet. Det hender jeg tenner lys på plassen hans der, - finner litt trøst i det ❤️ Vondt å komme hjem til tomt hus, men det som er godt er på en måte alt som er der som han likte og var glad i. 

Ei,(som aldri har mistet noen nære), sa at nå kunne jeg gjøre om på alt og få det på min måte. Jeg vil mye heller ha det slik som det er, - har ikke behov for å endre på noe! 

Anonymkode: 

Å sove i sengen uten han har gått greit etter de første månedene, men det jeg savner er å sitte i sofaen ved siden av ham og se film og  å prate/diskutere med han.

Vi elsket film begge to og var ofte på kino, og da tok han alltid hånden min og flettet fingrene våre.

Kommer aldri til å klare å gå på kino mer 😔

Anonymkode: b3eae...508

[Anonymruker]

AnonymBruker skrev (På 2.6.2025 den 22.19):

Jeg følte jeg bodde i et gravkammer, var engstelig og hadde katten i sengen og lyset på når jeg skulle sove, de første 4-6 ukene etter kjærestens død.

Flyttet ut 2,5 mnd etterpå og angrer på det i ettertid, fordi jeg tror at hvis jeg hadde flyttet inn til en god venn etter dødsfallet, for så å flytte inn i boligen vår igjen etter noen måneder, hadde jeg muligens klart å bo der.

Hvordan klarte du å fortsette å bo i boligen etter partners død?

Anonymkode: b3eae...508

Først og fremst det du beskriver høres helt naturlig ut. Når man mister noen så nært, blir hjemmet plutselig fylt av både minner og stillhet på en måte som nesten ikke går an å forklare. Det er ikke bare en bolig lenger, det føles som et rom for tap. Jeg tror mange trenger avstand for å klare å puste litt igjen. Det å flytte ut midlertidig, eller få en pause, kan være det man trenger og det at du angrer litt nå betyr ikke at det var feil da. Du gjorde det du trengte for å overleve. Selv om noen klarer å bli boende, så gjør det ikke dem sterkere enn deg. Vi takler sorg ulikt. Noen trenger å holde fast ved det kjente, andre må bort for å orke å komme tilbake. Og begge deler er helt greit. ❤️