Når «ungdommen» ikke ønsker høyere utdanning

[AnonymBruker]

Nå som fagskole skal få mer kred, så ville jeg oppmuntret ham til å endre vei. Han kan jobbe mye og samtidig begynne "på ny" på vgs. Han slipper unna alle fellesfagene og kan fokusere på gode karakterer på den yrkesfaglige biten. Da kan han jobbe som fagarbeider noen år, før han finner ut at han vil gå videre med det han kan og lære enda mer. 

Anonymkode: 00631...f26

[Hmmmmmm]

Jeg har en datter som er ferdig nå på vgs selv. Hun ønsker også friår. Har gode karakterer, men ønsker å jobbe. Det spiller ingen rolle for meg. Er jo ikke mitt liv. 

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt! Men det finnes veldig mange muligheter og alternativer iløpet livet og. 

Selv droppet jeg ut, har ikke vgs engang, men har idag god jobb og tjener 750' i året. Mannen tjener nesten det dobbelte, og har heller ingen utdanning. Så hvis "å lykkes" måles i årslønn, så føler jeg jo vi har klart det. Jeg er attraktiv på arbeidsmarkedet med en spennende bakgrunn, så jeg har blitt headhuntet til de siste jobbene mine.

Så: pust med magen! Det kommer til å gå veldig bra!

Anonymkode: 0838a...380

[AnonymBruker]

Det kommer til å gå helt fint! 😊
Finnes ingen fasit på hvordan man skal gjøre det og er en grunn til at folk velger ulike retninger. Å ta et år eller flere med jobbing betyr heller ikke at man aldri går tilbake til skolebenken eller fortsetter på noe videre, det er bare det som er rett der og da. Hadde definitivt ønsket at han skulle hatt litt mer enn en helgejobb og setter feks en fast del til sparing osv så han har litt mer å rutte med etterhvert også. 

Jeg tok 1,5 friår/pauseår etter videregående, visste ikke helt hva jeg ønsket og var sliten av skole. Jobbet to deltidsjobber, bodde hjemme og sparte penger og reiste litt smått. Så tok jeg et halvår i Australia med en venninne før jeg tok bachelor og mastergraden i England. Var så klar for å studere og supermotivert da jeg først begynte på skolen igjen, og veldig glad jeg fikk litt pause rett etter vgs. Og glad jeg ikke hoppet på noe «bare fordi». 

Anonymkode: 436f2...056

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Men er du uenig i at mange drives av et ytre press på å fremstå som vellykket, og vellykkethet har fått likhetstegn med høy utdanning og feit jobb? Jeg er ganske sikker på at det er veldig mange som vil trives bedre i en jobb med mindre status, men lar seg drive videre av en forestilling om at vellykkethet og anseelsen fra omverdenen stiger i takt med utdannelsesnivå og stilling.

At de som har "et godt hode" og ønsker å bruke dette til noe annet enn å bli håndverker er jo selvsagt 100% positivt. Da drives man gjerne av et genuint ønske om å bruke sine egne evner på en måte som er tilfredsstillende for seg selv. 

Det jeg vil til livs er statusjaget. Og at ambisjoner automatisk representerer noe bra. Veldig mange drives av ambisjoner kun for å oppnå status og anseelse. Det er feil motivasjon for å ønske seg til topps. De beste lederne er de som drives av genuine interesser og ikke status, makt og penger. 

 

Anonymkode: 522de...4e7

Jeg personlig fikk mer og mer den «karriere og status» opp i vranga dess mer arbeidserfaring man fikk.

Arbeidsgivere tenker KUN på seg selv, og alle inkludert arbeidsgiverne er noens «profittjegere».

På vegne av noen langt høyere i systemet.

Profitten kan være økonomisk - eller immateriell. 
 

Jeg valgte jobber med noe jeg opplevde meningsfylt for meg og - men summa summarum så bruker vi fryktelig mye tid på å tjene penger for/øke immaterielle verdier for er styre/ledelse/eier. 
 

Og dette er tid vi kunne brukt på familie, barn, egne prosjekter osv. 

 

Så…..status og karriere er stort sett mye bullshit. 
 

Så ja. Dessverre skrudde min bullshitradar seg på sterkt alt for tidlig 😅 

Var ganske ofte jeg tenkte - særlig etter jeg fikk barn: «Er dette det vi skal bruke store deler av livet på frem til vi dør».

Ikke i form av å jobbe, men innholdet. Hvem er det egentlig vi skaper hvilke verdier for? 
 

Så ja, jeg kunne aldri trivdes i klassiske moneymaking businesses. Gir meg 0 motivasjon. 

[umAxa]

AnonymBruker skrev (På 2.6.2025 den 22.04):

Er det håp for ungdom i dag uten utdanning. Han sier han skal begynne igjen da, men ja

Ja, og avhengig av personlighet og en dose flaks så kommer man langt i livet. Man bør selvsagt øke sine sjanser der man kan.

Premissen er at mye av typisk høy utdanning i dag har en reel sjanse til å bli utfaset av AI. Det er bedre å lære fremtidens verktøy, enn å lære utdaterte verktøy.  En som forstår og kan bruke AI, er i all praksis en som kan jobbe 10 høytutdannede stillinger samtidig - ved hjelp av AI.

Videre handler mye om livet om tre ting: Møte opp, ta avgjørelser, og mennesker - som omhandler karaktertrekkene til "ungdommen".

Er han/hun flink til å formidle tanker, ideer, snakke og gjøre seg forstått?

Er han pålitelig og dukker opp når det er avtalt?

Tar han avgjørelser, eller vegrer han?

Disse "myke" skillsene er undervurderte og lett og glemme i systemet vi har idag - og i et arbeidsmarked og samfunn som opereres av mennesker, så vil man bli husket, vurdert og headhuntet etter disse egenskapene i like stor grad som hva slags papirer man går ut av skolen med.
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.6.2025 den 22.04):

Kan noen fortelle meg at jeg ikke skal legge for mye energi i dette.

Sønnen (19år) ferdig med vgs nå. Ikke søkt seg til høyere utdanning. Har aldri vært så motivert for skole egentlig. Kommet seg sånn haltende igjennom disse 3 åra. 
Som den ene gutten i en søskenflokk vil han altså ta hvileår. Han vil jobbe (har helgejobb).

Full av liv og sykt mange gode egenskaper.

Vi har aldri presset han, og han har sagt siden vg2 at han skal ha seg ett hvileår. Jeg er ikke så sikker på at han hadde kommet inn på noe høgskole heller med de karakterene.

MEN DET STRESSER MEG.

Jeg har selv over gjennomsnittet høy utdanning., og ønsker det samme for min sønn. Jeg har en idé om at det er ett MUST for å lykkes. (Ikke bli lykkelig) 

Jeg vil gjerne ta feil og trenger at noen forteller meg at dette går fint 😂😂

Er det håp for ungdom i dag uten utdanning. Han sier han skal begynne igjen da, men ja🙈

 

Anonymkode: ee17e...8bf

Tror dessverre tror mange foreldre at studie er veien , ellers blir man en taper.

Mine barn har gått yrkesskole. De var IKKE motivert for 3 år med teori for deretter 3 nye år. Sannsynligheten for at ville falt fra eller fått elendig vitnemål var overhengende.

Min sønn gikk elektro. Begynte å jobbe på anlegg. Dvs. en uke på jobb, en uke fri. Og de bor på hotell i praksis+kostpenger.

Han stortrives i et internasjonalt miljø. Jobber over hele Norge og startlønnen som 20 åring var 580.000. Kjøpte seg leilighet som 21 åring. Er så utrolig glad for at han kom seg opp og frem med sin skoletretthet og dysleksi.

Man pleide å si at med studie har man alle muligheter . Det er motsatt når fylket sponser X år med videregående utdanning.

Dvs at etter 2 år på videregående får lærlingebedriften 150.000 av fylket i pr.år i de 2 årene de er lærlinger. Når fagbrevet er i boks er de 20 år, med påbygg på 1 år har de studiekompetanse og kan gå den veien om de vil senere i livet. Litt mer voksne , litt mer motivert..

Utfordringen til dem med studie er at de brenner opp 3 år, bytter til 2 år på yrkesfag. Dvs er årene som fylket forplikter seg til å støttw er brukt opp. Når de søker lærlingjobb i bedrift får ikke bedriften noenting. De må da konkurrere med ungdommer som kan tilby bedriften 300.000 i støtte.

Det finnes muligheter for de som går fra russebuss til yrkesfag men da helst i større hel/halv statlige bedrifter.

 

Anonymkode: 1041a...111

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.6.2025 den 22.04):

Kan noen fortelle meg at jeg ikke skal legge for mye energi i dette.

Sønnen (19år) ferdig med vgs nå. Ikke søkt seg til høyere utdanning. Har aldri vært så motivert for skole egentlig. Kommet seg sånn haltende igjennom disse 3 åra. 
Som den ene gutten i en søskenflokk vil han altså ta hvileår. Han vil jobbe (har helgejobb).

Full av liv og sykt mange gode egenskaper.

Vi har aldri presset han, og han har sagt siden vg2 at han skal ha seg ett hvileår. Jeg er ikke så sikker på at han hadde kommet inn på noe høgskole heller med de karakterene.

MEN DET STRESSER MEG.

Jeg har selv over gjennomsnittet høy utdanning., og ønsker det samme for min sønn. Jeg har en idé om at det er ett MUST for å lykkes. (Ikke bli lykkelig) 

Jeg vil gjerne ta feil og trenger at noen forteller meg at dette går fint 😂😂

Er det håp for ungdom i dag uten utdanning. Han sier han skal begynne igjen da, men ja🙈

 

Anonymkode: ee17e...8bf

la han ta ett friår å jobbe i 17 eleven eller noe.  Vår demotiverte sønn gjorde det, og var rask igang med studier året etter, for dette ønsket han ikke å gjøre i 40 år fremover.  Nå master i økonomi og god jobb. 

Anonymkode: ed1be...9ea

[AnonymBruker]

Men i alle dager, jeg syns et pauseår er superfornuftig. 19 år er ingenting, la han få finne ut av ting i sitt tempo. Selv begynte jeg å studere etter 5 pauseår, da jeg var 23. Syns fortsatt jeg var veldig ung da jeg startet studiene. Har master og godt betalt jobb i dag. Er veldig glad jeg ikke startet på noe rett etter vgs, jeg var umoden og hadde garantert valgt feil i fht evner og hva som ville fungere for meg i det lange løp. 

Anonymkode: 51c5e...51d

[AnonymBruker]

Tenker så flott at han kom seg gjennom videregående. La han jobbe om det er det han vil, men jeg hadde satt krav om at han måtte gjøre noe☺️

Anonymkode: acb0f...44d

[HufsaSlufsa]

Det er mangel på folk som tar yrkesfag. "Alle" skal ta høyere utdanning, og da får samfunnet for få elektrikere, tømrere, helsefagarbeidere osv. Jeg tror man gjør det lurt i å ta et fagbrev fremfor å ta en høyere utdanning. 

Det er mange som har tatt høyere utdanning, men det er ikke jobb til de når de skal ut i arbeidslivet.

Jeg studerte ingeniørfag på høyskolen, men jobber idag med idrett, bassengdrift og renhold. Stortrives i jobben min. Var helt bortkastet for meg å opparbeide meg gjeld og "sløse" bort tre år på høyskolen.

[AnonymBruker]

Jeg har selv lang utdanning (PhD), veldig gode karakterer fra vgs etc. 

Ser at våre barn ikke er som meg eller mannen min (han er overlege, mao samme type - seilt gjennom utdanningssystemet), og det er ok. Vår eldste er 16, går studiespes, går greit nok, men innsatsen er ikke super. Har et barn med diagnose som jeg helt ærlig ikke tror vil komme inn i et normalt arbeidsliv, og et tredje barn som også er ufokusert og klarer seg helt greit, men ikke mer. 
Men vet du? Det er ok. Kanskje er det barnet med diagnose som gjør at jeg tenker sånn - men ok er bra nok, det. Det er haugevis av studier man kan komme inn på med elendige karakterer, så lenge man har vitnemål. Noen kommer seg når de finner ut hva du vil og får motivasjon. Noen må bare bli mer modne først. 
Vil anbefale å ikke stresse så mye med dette. MEN hvis han tenker å bo hjemme, er det på tide å stille krav: 

1) Må jobbe. Ikke bare helgejobb. 

2) Må betale for seg, både en form for husleie, betale for mat, dekke egne utgifter som klær, frisør aktiviteter etc 

3) Må bidra med husarbeid. Vaske egne klær, vaske hus, lage mat etc. Ikke noe hotell!!! Hvis han skulle ha lav inntekt/ikke jobb og hadde problemer med å betale for mat/husleie, hadde jeg krevd at han skulle gjøre absolutt alt husarbeid. 
Mao: Møte noen krav, se at med voksenlivet så følger det ansvar. 

Anonymkode: e7040...5dc

[Anciol]

Har en guttunge på 17 snart 18 som er lei av skolen, så han skal ut i lære som maskinoperatør, så han kan kjøre dumpere, gravemaskiner etc:)  Støtter han 100% ikke alle passer inn i a4 livet som innebefatter høyere utdannelse!

[AnonymBruker]

Jeg har syvårig utdanning og ønsker barna mine til fagbrev. Hvorfor kaste bort masse år, uten inntekt, uten å få spare penger osv. Fagbrev kan de evnt bygge på skulle de ville det. Men jeg ønsker dem i en enklere jobb en min, med flere år til p hente inn ok lønn. 

 

Hvorfor er høyere utdanning veien til lykke? Gjorde ikke meg lykkelig i det hele tatt.

Anonymkode: 39bb7...474

[AnonymBruker]

Hvis han er interessert i et yrkesfag trenger han ikke starte på nytt. Ta kontakt med det opplæringskontoret som jobber med det aktuelle faget, sjekk om det finnes ledige læreplasser. Han har rett på 1 såkalt rekvalifisering, så en lærebedrift vil få tilskudd fra fylket. 

Jeg jobber med dette, og hvert år har vi flere kandidater som kommer fra 3 år på studiespes, men som har funnet ut at studier ikke er noe de ønsker. De får lengre læretid, 3,5 år, og må ta en 5timers teorieksamen i løpet av læretiden. Trenger ikke mer skolegang.

Anonymkode: f7eee...149

[AnonymBruker]

Hvorfor tror automatisk alle at en litt umotivert russ blir lykkelig av å ta et fagbrev. Det at du ikke vet hva du vil som 18-åring betyr ikke at du er så fryktelig egnet som elektriker eller snekker.

Anonymkode: 95397...e4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.6.2025 den 22.04):

Kan noen fortelle meg at jeg ikke skal legge for mye energi i dette.

Sønnen (19år) ferdig med vgs nå. Ikke søkt seg til høyere utdanning. Har aldri vært så motivert for skole egentlig. Kommet seg sånn haltende igjennom disse 3 åra. 
Som den ene gutten i en søskenflokk vil han altså ta hvileår. Han vil jobbe (har helgejobb).

Full av liv og sykt mange gode egenskaper.

Vi har aldri presset han, og han har sagt siden vg2 at han skal ha seg ett hvileår. Jeg er ikke så sikker på at han hadde kommet inn på noe høgskole heller med de karakterene.

MEN DET STRESSER MEG.

Jeg har selv over gjennomsnittet høy utdanning., og ønsker det samme for min sønn. Jeg har en idé om at det er ett MUST for å lykkes. (Ikke bli lykkelig) 

Jeg vil gjerne ta feil og trenger at noen forteller meg at dette går fint 😂😂

Er det håp for ungdom i dag uten utdanning. Han sier han skal begynne igjen da, men ja🙈

 

Anonymkode: ee17e...8bf

Det er vel helt normalt å ta et friår hvor en jobber, går på folkehøgskole, reiser eller er i forsvaret. Mange 18-19 åringer er drittlei skolen og trenger en pause for å innhente seg litt og finne ut hva de faktisk ønsker å studere. 

 

Anonymkode: dc41b...c93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.6.2025 den 23.21):

Hvorfor tror automatisk alle at en litt umotivert russ blir lykkelig av å ta et fagbrev. Det at du ikke vet hva du vil som 18-åring betyr ikke at du er så fryktelig egnet som elektriker eller snekker.

Anonymkode: 95397...e4d

Det er fagbrev i svært mange fag. 

Anonymkode: 6932e...dc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.6.2025 den 20.35):

Hvis han er interessert i et yrkesfag trenger han ikke starte på nytt. Ta kontakt med det opplæringskontoret som jobber med det aktuelle faget, sjekk om det finnes ledige læreplasser. Han har rett på 1 såkalt rekvalifisering, så en lærebedrift vil få tilskudd fra fylket. 

Jeg jobber med dette, og hvert år har vi flere kandidater som kommer fra 3 år på studiespes, men som har funnet ut at studier ikke er noe de ønsker. De får lengre læretid, 3,5 år, og må ta en 5timers teorieksamen i løpet av læretiden. Trenger ikke mer skolegang.

Anonymkode: f7eee...149

Løsningen finnes men bedriftene får lavere støtte for disse enn for de som har gått "riktig" linje på vgs og mange bedrifter velger den lærlingen som koster minst i lønnsutgifter.  

Anonymkode: d3148...7d9

[AnonymBruker]

Her bør du ha is i magen, og ikke la egne bekymringer gå ut over han. Folk er forskjellige. Han har en plan, og det er helt supert. Etter så mange år på skolebenken er det ikke så dumt med en pause. Da får man også tid på å modne, og tenke gjennom hva man ønsker å gjøre videre/ med livet sitt. 
 

Det er tøffe karakterkrav til høyere studier, og kravene ved høyskoler og universiteter er svært høye. Mange sitter igjen med svært mye studielån. Så får de kanskje ikke jobb innen det de har utdannet seg innen en gang. Noen sliter med å finne rett studie, og prøver mange forskjellige studier. Med enda større studielån som resultat. Yrkesfag er også en vei å gå. Vi tenger alltid elektrikere, rørleggere osv. Om han skulle ønske dette senere, slipper han å ta teorifagene han allerede har tatt ved studiespesialiserende. 
 

Skolen er hard og tøff i dag. Mange faller ut underveis. Det blir for tøft. Noe som igjen kan føre til dårlig selvbilde/ selvtillit og psykiske problemer. 
 

Privatskoler er ofte bedre på å lære bort, og man får mer konstruktive tilbakemeldinger. Men dette koster riktignok en del. Det er også mulig å ta opp fag, men dette må han eventuelt velge selv. 
 

Men noe en bør huske på er at en mister retten til å komme inn på studier med førstegangsvitnemål om man tar et friår. Da havner man i den ordinære kvoten, hvor folk har alderspoeng, poeng fra militæret, folkehøyskole osv. Altså at poengkravene er enda høyere. Han skal ikke i militæret? Hva med et år på folkehøyskole da? Da får han i hvertfall noen poeng for det, og kan sikkert jobbe noe ved siden av. Men hvis han overhodet ikke har planer om studier i fremtiden spiller jo ikke dette noen rolle. 

Anonymkode: 5b257...ecf