Bonusmor og en mann som forakter eksen sin

[AnonymBruker]

Apropos bonusmor. Mannen min forakter eksen sin. Hun har misbrukt han psykisk i åresvis, og det siste halve året mens de holdt på å gå fra hverandre og fremdeles levde og de bodde sammen, ble han voldtatt jevnlig med trusselen om at han ikke ville få samvær med ungene sine hvis han ikke gav etter. 
 

denne historien er veldig tøff. Vondt for mannen min, det har satt dype spor. Også i meg! Og jeg hører og har hørt mye om denne kvinnen. Jeg har prøvd å strekke ut ei hånd, trodde i min naivitet at hun og jeg skulle samarbeide fint om barna sammen med far. At jeg kunne være en brobygger, hehe…men hun er utrolig bitter og snakker mye stygt om oss til barna.

dette påvirker forholdet mitt til barna, og nå når de er hos oss, kjennes det som å ha eksen til mannen der, nesten. 
 

noen som kan kjenne seg igjen eller kaste lys på dette?

Anonymkode: cc72b...eb4

[AnonymBruker]

Det der beskriver nøyaktig mitt liv, barnemor er bitter fortsatt etter 5 år. Min samboer hater henne, men etter mange timer med psykolog så klarer han å holde kontakten kun til det nødvendige om barna. 
Hun snakker stygt om meg og min samboer i bygda, snakker stygt til barna om oss. 
Det er vondt å oppleve så mye mobbing når man aldri har gjort noe galt. 
Men vet du hva jeg gjør? 
Når jeg er på offentlige arrangementer som for eks 17 mai, så går jeg mer rak rygg og smiler og sier til henne Gratulere med dagen. jeg hilser selv om hun viser meg ryggen. 
Når jeg tydelig ser at hun står med andre og slenger dritt om meg så går jeg forbi og smiler og sier hei.

Dette har gjort at folk som hun har slengt dritt til om meg har kommet til meg og fortalt alt hun har sagt. De sier også at de ser jeg er en høflig og imøtekommende menneske mens hun snur ryggen til og gir meg stygge blikk.

Så en anbefaling er å bare ignorere det og gå med hodet hevet…. Det er den største hevnen, at hun ser at det hun gjør ikke påvirker deg. 
Ikke ta med det negative fra eksen i ditt hus, tro meg det vil ødelegge for deg og alle som bor i det huset. 
Prøv å se på barna som at de er kun din samboer som du elsker sin, at de har hans gode egenskaper. 
Viktig også at når du føler du trenger litt avstand og tid for deg selv at du sier ifra til han. Han må også finne på ting alene med sine barn.

Det er tøft og krevende å være steforeldre og enda tøffere når den andre foreldre saboterer og prøver å vende ungene mot deg. Men aldri gi dem grunn til å tro at det moren sier er sant, de vil jo skjønne at det ikke stemmer når de ikke opplever noe dårlig side ved deg. 

Det er også viktig at din samboer forteller barna at du også bestemmer i huset slik at du ikke blir en ond stemor fordi du også er med på å bestemme om regler i huset på lik linje som far. 
Og ja det kommer til å stikke litt når dem sier: Du er ikke moren min eller roper at de vil til mor.

Ikke ta det personlig for det er kun en test for å se om det gir dem viljen sin. 
 

Si ifra hvis du trenger noen å prate med, vi er i samme båt🙂

Anonymkode: 66085...5df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Apropos bonusmor. Mannen min forakter eksen sin. Hun har misbrukt han psykisk i åresvis, og det siste halve året mens de holdt på å gå fra hverandre og fremdeles levde og de bodde sammen, ble han voldtatt jevnlig med trusselen om at han ikke ville få samvær med ungene sine hvis han ikke gav etter. 
 

denne historien er veldig tøff. Vondt for mannen min, det har satt dype spor. Også i meg! Og jeg hører og har hørt mye om denne kvinnen. Jeg har prøvd å strekke ut ei hånd, trodde i min naivitet at hun og jeg skulle samarbeide fint om barna sammen med far. At jeg kunne være en brobygger, hehe…men hun er utrolig bitter og snakker mye stygt om oss til barna.

dette påvirker forholdet mitt til barna, og nå når de er hos oss, kjennes det som å ha eksen til mannen der, nesten. 
 

noen som kan kjenne seg igjen eller kaste lys på dette?

Anonymkode: cc72b...eb4

Her er det far som over flere år har ødelagt relasjon mellom meg og barnet. Så vet hvordan slike mennesker kan være, har ingen erfaring med løsninger desverre. 

Eneste rådet jeg har fått, som jeg forholder meg til er å være sterk, trygg og gi masse omsorg. En dag ser barnet det kanskje selv at mamma ikke er så ille som pappa sier. 

Anonymkode: 0d775...235

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Her er det far som over flere år har ødelagt relasjon mellom meg og barnet. Så vet hvordan slike mennesker kan være, har ingen erfaring med løsninger desverre. 

Eneste rådet jeg har fått, som jeg forholder meg til er å være sterk, trygg og gi masse omsorg. En dag ser barnet det kanskje selv at mamma ikke er så ille som pappa sier. 

Anonymkode: 0d775...235

Dette. Vi må bare gjøre det vi er gode på, og det er å gi god, trygg omsorg. Og håper på det beste. Men det er så tøft. Barna er så farget av mor, og selv om de er trygge hos oss, har de skepsis i seg, og stadig kritiske spørsmål og sååå mange «mamma sier at det er sånn og sånn eller at dere gjør eller sier sånn og sånn».

Anonymkode: cc72b...eb4