Å være «bonusmor»

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan kvinner klarer å normalisere det å ta seg av en annen kvinnes barn? Eksen til mannen sine barn. Ta vare på hennes barn og kjenne at det er ok? 
Er det ikke i vår natur å avvise avkom som ikke er vårt eget?  Og hvordan kjenner menn på dette? Tenker på innlegget til henne som har en mann som har trukket seg vekk fra stebarnet. Er ikke dette egentlig litt normalt?? 
 

Anonymkode: bccbe...244

[AnonymBruker]

Det er ikke i min natur.

Anonymkode: a6746...87e

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke hatt noe problem å være stemor hvis det skulle falt seg sånn. På samme måte som at jeg leder en av et av mine barns fritidsaktiviteter og viser omsorg der til barn som ikke er mine. Jeg hadde også sagt ja til å bli fostermor hvis det dukket opp et barn som trengte det (men jeg oppsøker ikke rollen, selv om jeg i mange år tenkte at jeg skulle det). 

Jeg elsker unger. Og for å få det gøye og fine så må man klare å stå i det kjipe også. 

Anonymkode: 52c1b...0e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan kvinner klarer å normalisere det å ta seg av en annen kvinnes barn? Eksen til mannen sine barn. Ta vare på hennes barn og kjenne at det er ok? 
Er det ikke i vår natur å avvise avkom som ikke er vårt eget?  Og hvordan kjenner menn på dette? Tenker på innlegget til henne som har en mann som har trukket seg vekk fra stebarnet. Er ikke dette egentlig litt normalt?? 
 

Anonymkode: bccbe...244

Like gjerne som menn tar seg av andres avkom. Noen fikser det kjempefint, jeg kjenner mange bonusforeldre og ting går på skinner. 

Samtidig er det mange som ikke fikser det, enten det går på selv selv, barna, faren eller moren. Og de leser man om på KG.

Jeg har tatt vare på barna som har en annen mor enn meg. Og jeg har full respekt for barna, vi har et godt forhold etter 15 år i samme hus. Moren til barna har aldri blandet seg og faren tar 100 % ansvar for sine egne unger. Jeg bare er der jeg. 

Så jeg ser på det som helt greit hvis man ønsker å trekke seg tilbake nå og da. Men da tenker jeg det bare er å forklare at akkurat nå trenger jeg tid for meg selv. Og de skal både barn og far akseptere. 

Og kjærligheten jeg har til mine barn, kan heller ikke sammenlignes med det jeg føler for bonusbarna. Men jeg alltid behandlet bonusbarna som om de var mine egne, da i forhold til å snakke med dem, være med på ferier og være et godt forbilde de alltid kan komme til. Og sånn funker det hos oss. 

Selvsagt er jeg glad i bonusbarna og ønsker dem alt godt. Og tanken på at en annen dame er mor til disse, er en tanke jeg aldri har tenkt eller dvelt ved. Og tanken på at en annen dame har vært en fantastisk bonusmamma for mine to, er bare behagelig å tenke på. 

"Andres avkom" er altså noe jeg ikke kjenner på. Jeg har de to biologiske barna jeg ønsket meg og elsker faren til bonusbarna. Barna hans var med i pakka og det funker supert for oss i hvert fall.

Anonymkode: b4442...bbc

[AnonymBruker]

Jeg tenker at man bare har å være en allright, inkluderende og omsorgsfull voksen dersom man velger å gå inn i et forhold til et menneske med barn. At jeg evt misliker biologisk mor skal selvsagt ikke gå ut over barna hennes. Men jeg synes heller ikke bonusforeldre og biologiske foreldre skal ha like roller. Jeg synes det er naturlig at biologiske foreldre tar hovedansvaret for egne barn og at bonus har en mer støttende birolle. Jeg synes oppriktig synd på barn som opplever at egne biologiske foreldre sidestiller dem med stesøken/bonusbarn. 

Anonymkode: e9ff9...cda

[HSV50]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan kvinner klarer å normalisere det å ta seg av en annen kvinnes barn? Eksen til mannen sine barn. Ta vare på hennes barn og kjenne at det er ok? 
Er det ikke i vår natur å avvise avkom som ikke er vårt eget?  Og hvordan kjenner menn på dette? Tenker på innlegget til henne som har en mann som har trukket seg vekk fra stebarnet. Er ikke dette egentlig litt normalt?? 
 

Anonymkode: bccbe...244

Atte hæh? I min verden klarer man helt fint å bli oppriktig glad i mennesker som ikke er kjøtt og blod. F.eks. er det slik man får en partner man kan lage man deler gener med. Og finner man en partner som har barn fra før så må man enten ta hen med barn, eller ikke i det hele tatt. Jeg har bonusbarn og bonusbarnebarn og jeg trekker meg ikke unna. Jeg forsøker selvfølgelig ikke å erstatte barnas mor, men om barna ikke hadde hatt noen mor (f.eks. om moren var død) hadde det kostet meg null kalorier å gått inn i morsrollen. Fordi blod er ikke nødvendigvis tykkere enn vann. Barn man ikke føder selv, har ikke vokst i magen, men i hjertet.
 

I mitt hode er man ganske følelsesmessig avstumpet om man kan ha tatt tett kontakt med et barn og ikke bli glad i det. 
 

Og det finnes ganske mange eksmempler fra dyreverden også, f.eks. katter, som tar til seg unger som trenger en ny mor. Så nei. Det ligger ikke i menneskets natur, eller dyrs, og avvise «avkom» som ikke er vårt. 

[HSV50]

Jeg synes eksen min er en dust og hans nye kone er koko, men mine barns stesøsken er hjertelig velkomne i mitt hjem, det er virkelig ikke deres feil at deres mor er ravende gal. De er gode venner med mine barn, og behandles på samme måte som jeg behandler alle vennene til ungene mine. Å mislike barn fordi man misliker foreldrene er low life. 
 

Ellers har man den rollen i bonusbarnet sitt liv som det er naturlig ut fra situasjonen. Jeg har et  bonusbarn med en mor som er ganske sjalu og har derfor en litt mer tilbaketrukket rolle der, for å ikke skape konflikt. Så har jeg et bonusbarn som med en mor som synes det er fint at (det voksne) barnet har en ok bonusmor, og det har jeg en mer aktiv rolle. Mine (voksne) barn har et dårlig forhold til egen far, og har et veldig nært forhold til min mann, han er på mange vis en reservefar. Jeg har et venninne hvor barnets far er død, og der er er bonusfar fremdeles til stede i barnets liv, flere år etter at han og venninna mi gikk fra hverandre. Fordi han er glad i barnet og var far for barnet i mange år. 

[AnonymBruker]

"avvise avkom" - det er faktisk ekte personer du snakker om disse barna. Som må vokse opp med "den onde stemoren"
Når man velger mannen/kvinnen så velger man også å ha med barna dems på lasset. Ønsker man ikke det så velger man en uten barn. 

Anonymkode: 36fd6...eb8

[AnonymBruker]

Dere er så humane, alle sammen. Er det ingen kvinner som kjenner at de ikke vil ha noe med eventuelle bonusbarn å gjøre? Altså som i å f.eks. velge bort en mann på grunn av barna? 

Anonymkode: bccbe...244

[AnonymBruker]

En bekjent ønsker ikke egne barn, men tar seg av samboers barn som han har med en to-tre dysfunksjonelle kvinner. Hun blir litt oppgitt over mannen av og til, men kan ikke forlate ham for han er ikke i stand til å ta seg av egne barn alene. Hun må bli ellers er  alternativet barnevernet. For meg er hele situasjonen ubegripelig, men hun er ung og ressurssterk og det virker som dette er hennes livsprosjekt.

Anonymkode: a711f...90e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

En bekjent ønsker ikke egne barn, men tar seg av samboers barn som han har med en to-tre dysfunksjonelle kvinner. Hun blir litt oppgitt over mannen av og til, men kan ikke forlate ham for han er ikke i stand til å ta seg av egne barn alene. Hun må bli ellers er  alternativet barnevernet. For meg er hele situasjonen ubegripelig, men hun er ung og ressurssterk og det virker som dette er hennes livsprosjekt.

Anonymkode: a711f...90e

Wow! Ja. Det høres ut som hun er dedikert til dette. Kudos til henne, vi finner alle vår vei. Kanskje lettere når hun ikke har barn selv? Noe endrer seg når vi får egne barn.

Anonymkode: bccbe...244

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde ikke hatt noe problem å være stemor hvis det skulle falt seg sånn. På samme måte som at jeg leder en av et av mine barns fritidsaktiviteter og viser omsorg der til barn som ikke er mine. Jeg hadde også sagt ja til å bli fostermor hvis det dukket opp et barn som trengte det (men jeg oppsøker ikke rollen, selv om jeg i mange år tenkte at jeg skulle det). 

Jeg elsker unger. Og for å få det gøye og fine så må man klare å stå i det kjipe også. 

Anonymkode: 52c1b...0e5

Problemet er ofte, snakker av solid erfaring, at mor ser på stemor som en «trussel», i stedet for en ekstra omsorgsperson i barnas liv. Misunnelse, og det jeg tenker er en frykt for at ungene skal bli «for glad i» stemor. 
For min del har det vært «mine barn», sitat mor, når det har passet henne, og «du har ansvar for barna, i og med du er gift med far», når det passer henne. I praksis; jeg baker, jeg kler på barna for eks avslutninger, (-det er jo mitt ansvar, fordi de bor hos oss), men jeg blir igjen hjemme, da det ikke er mine barn. Jeg lager absolutt alle barnebursdager, for alle fem (ste og felles)! Det er slitsomt for mor, og de er bor hos oss… 

Ser, og hører mødre snakker på samme måte, i bhg jeg jobber, og jeg har venninner i samme situasjon, så det er ikke unikt.

Jeg mener mange av konfliktene mellom ste- og mor kunne vært unngått hvis mor hadde sett på oss som en ekstra omsorgsperson, ikke en trussel for sin egen rolle. Jeg vet utmerket godt hvor mange svangerskap jeg har hatt (-litt flåsete sagt), men kunne fått lov til å være tilstede i barnas liv, ikke bare som en «tjenestepike». På meg virker det som fedre ofte er rausere med stefedre, og at det dermed er mindre konflikter.

Ikke alle stemødre er som i eventyrene.. selv om det selvsagt er noen av de også.
-og det er selvsagt to sider, alle gjør feil, regel og unntak osv. Dette er kun mitt inntrykk, ut fra det jeg har opplevd, sett og hørt.

Anonymkode: 41110...6fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Dere er så humane, alle sammen. Er det ingen kvinner som kjenner at de ikke vil ha noe med eventuelle bonusbarn å gjøre? Altså som i å f.eks. velge bort en mann på grunn av barna? 

Anonymkode: bccbe...244

Nei 

Anonymkode: deaa8...9f2

[Egenskap]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan kvinner klarer å normalisere det å ta seg av en annen kvinnes barn? Eksen til mannen sine barn. Ta vare på hennes barn og kjenne at det er ok? 
Er det ikke i vår natur å avvise avkom som ikke er vårt eget?  Og hvordan kjenner menn på dette? Tenker på innlegget til henne som har en mann som har trukket seg vekk fra stebarnet. Er ikke dette egentlig litt normalt?? 
 

Anonymkode: bccbe...244

Det er også litt med på hvilken måte barna er oppdratt, møter du rare ting i fra barna, så er det rødt lys. 

Det virker for meg som at de som har barn og på ny involverer seg til ei kvinne som ikke har barn fra før ikke ser det selv. Fordi i fremtiden vil bursdager etc bli prioritert foran deg, egentlig blir du i andre rekke i mange ting. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei 

Anonymkode: deaa8...9f2

Det tror jeg faktisk ikke noe på. Men tror ikke mange rør å røre i og kjenne på disse følelsene. 100% sikkert.

Anonymkode: bccbe...244

[AnonymBruker]

Egenskap skrev (1 minutt siden):

Det er også litt med på hvilken måte barna er oppdratt, møter du rare ting i fra barna, så er det rødt lys. 

Det virker for meg som at de som har barn og på ny involverer seg til ei kvinne som ikke har barn fra før ikke ser det selv. Fordi i fremtiden vil bursdager etc bli prioritert foran deg, egentlig blir du i andre rekke i mange ting. 

 

Enig med deg i det.

Anonymkode: bccbe...244

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det tror jeg faktisk ikke noe på. Men tror ikke mange rør å røre i og kjenne på disse følelsene. 100% sikkert.

Anonymkode: bccbe...244

Hva du tror bryr meg midt bak

Anonymkode: deaa8...9f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva du tror bryr meg midt bak

Anonymkode: deaa8...9f2

Hehe. Så amper. Det er så rart. Som om du tar innlegget mitt personlig. Er det fordi du har delt omsorg of en stemor du ikke liker å forholde deg til?

Anonymkode: bccbe...244

[AnonymBruker]

Som ung stemor er dette unaturlig. So gammel stemor går det fint 45+. Dere unge:hold dere borte fra menn med barn! 

Anonymkode: 0067a...cdc

[AnonymBruker]

Har selv 2 bonusbarn. Jeg kan med hånden på ❤️ si jeg elsker de. Og det sier jeg til de og. Men no har jeg kjent de i 20år og de var ganske små når jeg møtte mannen min. Her i huset er det ingen forskjell på barna. Og har heller aldri vært det. 

Anonymkode: 1656c...f5e