Kan ikke være meg selv rundt svigermor

[AnonymBruker]

Har en svigermor, som er veldig snill og omtenksom når man snakker med henne. Problemet er at jeg føler hun er veldig ordentlig og skikkelig, på grensen til at det nærmest er falskt. 
 

Jeg er fra en familie med humor og selvironi, og syns jo det er hyggelig å kunne le noen ganger. Men i samboers familie kan man ikke dra en spøk, alt av samtaler må være veldig ordentlig. 
 

Hun ler aldri heller, og smiler kun ett veldig stramt smil. Om hun prøver å le er det kun ett kort «he-he». 
 

Vi har vært sammen flere år men hun bare er slik, og jeg kjenner noen ganger at det blir ubehagelig å være på besøk tilfelle jeg sier noe også blir det bare en klein stillhet. I tillegg er min familie stikk motsatt, så er litt redd når de skal møtes. Råd?

Anonymkode: d8e14...d95

[AnonymBruker]

Noen har man bare dårlig kjemi med. 

Oppfør deg høflig, snakk om været, gå hjem tidlig. 

Anonymkode: 46e04...95a

[AnonymBruker]

Dette hadde bare trigget meg til å være enda mer meg selv. Jeg hadde ikke klart å dy meg fra å dra noen teite vitser osv. Drit i hva hun tenker. Det er hun som kaster bort livet sitt med å skulle være så fisefin og ordentlig. Gjesp!

Anonymkode: e21b8...812

[Egenskap]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har en svigermor, som er veldig snill og omtenksom når man snakker med henne. Problemet er at jeg føler hun er veldig ordentlig og skikkelig, på grensen til at det nærmest er falskt. 
 

Jeg er fra en familie med humor og selvironi, og syns jo det er hyggelig å kunne le noen ganger. Men i samboers familie kan man ikke dra en spøk, alt av samtaler må være veldig ordentlig. 
 

Hun ler aldri heller, og smiler kun ett veldig stramt smil. Om hun prøver å le er det kun ett kort «he-he». 
 

Vi har vært sammen flere år men hun bare er slik, og jeg kjenner noen ganger at det blir ubehagelig å være på besøk tilfelle jeg sier noe også blir det bare en klein stillhet. I tillegg er min familie stikk motsatt, så er litt redd når de skal møtes. Råd?

Anonymkode: d8e14...d95

Det finnes ikke råd, siden man ikke kan forandre mennesker. Spørsmålet er hvordan partneren din og hans mor snakker sammen. For sønnen bør vel være et speilbilde til moren? eller faren?

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte. Min svigermor kan oppfattes nedlatende selv om hun ikke er det. Hun ler når hun blir usikker om noen er uenig med henne. Jeg blir generelt sliten av å være der på besøk. Er også nervøs for treff av våre familier, for de er ekstremt forskjellige. 

Jeg løser det ved å la de andre prate mest, og forholder meg mer passiv enn jeg vanligvis er med min egen familie. Er høflig og snill, unngår diskusjoner på eget initiativ. Tenker at det går bra for noen timer. Og at man er bare forskjellige som personer. Har ingen mistanker om at hun ikke liker meg, hun er bare litt spesiell 😅 Så tar jeg bare takhøyde for det.

Anonymkode: d8729...5ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en svigermor, som er veldig snill og omtenksom når man snakker med henne. Problemet er at jeg føler hun er veldig ordentlig og skikkelig, på grensen til at det nærmest er falskt. 
 

Jeg er fra en familie med humor og selvironi, og syns jo det er hyggelig å kunne le noen ganger. Men i samboers familie kan man ikke dra en spøk, alt av samtaler må være veldig ordentlig. 
 

Hun ler aldri heller, og smiler kun ett veldig stramt smil. Om hun prøver å le er det kun ett kort «he-he». 
 

Vi har vært sammen flere år men hun bare er slik, og jeg kjenner noen ganger at det blir ubehagelig å være på besøk tilfelle jeg sier noe også blir det bare en klein stillhet. I tillegg er min familie stikk motsatt, så er litt redd når de skal møtes. Råd?

Anonymkode: d8e14...d95

Det må være slitsomt.. Og ikke vær flau for din familie, bør heller være flau over de, så oppstrammet og kjedelig.. jeez!

Anonymkode: ba5b8...78e

[AnonymBruker]

Prøv å få til noen personlige samtaler med henne. De fleste som er slik er ofte usikker, og den usikkerheten forsvinner når man oppnår personlig relasjon. 

Ikke bestandig riktig nok, men svært ofte. Jeg skulle gjerne kunne være meg selv med min egen mor, men hun liker meg dessverre ikke. Det har alltid vært slik, så er ikke til å løse på nevnte måte. Jeg har imidlertid løst slikt med mange. Blant annet min venninnes tilsynelatende svært snobbete og korrekte mor. Hun har ikke så stor personlig trygghet, og derfor klamret hun seg liksom i å opptre kjølig og ordentlig. Vi brøt isen ved hjelp av hennes hund, som hun er svært glad i. Etter dette har tonen vært mye mer avslappet. 

Anonymkode: 5d1ee...f51